Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere med ny valp, etter å ha hatt en?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har fått ny hund, etter deres aller første. Syns dere at dere fikk valp nr. 2 bedre til enn førsteganshunden? Altså med den erfaringen du har fått med den første, hjelper det mye på, og gjør deg til en mer "fornuftig", forberedt eier, siden du har gått igjennom det fra før? At det gikk lettere? Eller ble det ganske likt som første gang, siden det var en helt ny valp? (kanskje rase, individ, etc) Hvor godt kom erfaringer fra den første med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har vokst opp - bokstavelig talt - midt oppi en haug hunder, så vet jeg ikke :-)

Vi fikk det bare inn med oppveksten ellers, jeg luftet hunder fra jeg begynte på skolen, lånte nabohunder, som unge tenåringer heiste jeg og vennene mine med oss to-tre hunder hver på buss og trikk på vei til tur, og ordna verre :)

Det som jeg har erfart i ettertid, er at disse familiehundene våre var GODE hunder, uten særlige problemer. Og fordi de vokste opp i et livlig miljø, midt i byen og var med overalt, så ble de sosialisert så det suste. En "dårlig" hund (det var én som ikke likte barn) røk rett ut, der tok ikke foreldrene våre risken.

Dermed fikk vi solid grunnerfaring på "normalen", dette med å håndtere hunder/dyr uten å tenke over det, som naturlig del av hverdagen. Da det dukket opp en mer problematisk hund hos meg, lærte jeg NYE ting om dét - for eksempel.

Men kanskje litt enklere å sammenligne det med barn nr 1 og 2? Der sies det å være STOR forskjell... Husker venninnen min, som bar rundt på den førstefødte, overvåket ham og styra verre. Da nr 2 kom, var hun atskillig mer avslappet - hun hadde lært mye, inklusive at det vil gjerne gå bra, og at de overlever.

Men så kommer det jo an på, da... hvor opptatt man er av å tilegne seg kunnskap, gå på kurs, lese bøker, lære av andre. Noen fortsetter å gjøre samme feil på hund nr ørten, andre klarer å få til første hunden veldig, veldig bra - dersom de kommer i rette miljøet, og er villig til å lære av andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar. Ja jeg tror mange har vokst opp med hunder og dermed har det litt gått av seg selv på en måte. kanskje når man er eldre og da har egen hund gjør ting uten å tenke så mye over det, siden hunder har vært en del av livet hele tiden, og så erfart endel.

Men slik som meg. Jeg har aldri hatt hund før. Så og si aldri hatt så mye med dem å gjøre. Helt til nå før jeg fikk den hunden jeg har nå. Så man kan si at det blir som den førstefødte her på en måte. Er jo mye man setter seg inn i, leser om, prøver ut etc. Alt skal jo læres. Og uansett om hvor mye man leser, så er jo det å ha hund selve prøvelsen, da skal alt ut i praksis. Jeg innrømmer at den hunden jeg har nå har vært litt prøving og feiling på. Sånnt blir det jo gjerne med første hund. Netopp fordi du ikke klarer å forberede deg på den måten på forhånd. Alt blir annerledes med hunden i hus. Så jeg har gått å tenkt litt. Hvis jeg nå etterhvert fikk ny valp. Så vet jeg jo allerede de feilene jeg har gjort. Ting jeg skulle ha gjort annerledes etc. Jeg vil tro at dette kommer godt med videre? Men så tenker jeg også at alle valper er forskjellige, og kanskje mer krevende enn den jeg har nå, osv. At det oppstå ting som er helt nytt for meg. Feks. tissetreningen gikk veldig bra på min hund. Mens andre valper har problemer med å lære seg dette.

Noen som har noe erfaring med dette? Valp nr. 2 iforhold til den aller første?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg som veldig ung. Da hadde vi allerede en aldrende hund i familien. Begge disse to var veldig enkle, greie hunder. Min første hund var riktig nok litt skeptisk til fremmede hunder (lite hunder rundt der jeg vokste opp), men ikke i slik grad eller på noen slik måte at det egentlig utgjorde noe stort problem.

Min neste hund var av samme rase og i nær slekt med min første egne hund. Hun var ca. 3 ganger mer krevende, og jeg gjorde nok en del feil med henne. Hun ble en veldig grei hund med tid og stunder, men du verden for en tålmodighetsprøve den første tida.

Så, nei - jeg tror ikke man er garantert at valpetida med nummer to skal gå glattere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del hvertfall, vet jeg at jeg har lært veldig mye om både valpetiden, og hva som er lurt å gjøre da, hva som ikke er lurt osv. Nå snakker jeg ikke om slike induviduelle ting, men litt mer generelle ting som at det kan være lurt å ha valpen mye løs osv. som jeg kommer til å ta med meg videre og "praktisere" på neste hund /valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...