Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere med ny valp, etter å ha hatt en?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Til dere som har fått ny hund, etter deres aller første. Syns dere at dere fikk valp nr. 2 bedre til enn førsteganshunden? Altså med den erfaringen du har fått med den første, hjelper det mye på, og gjør deg til en mer "fornuftig", forberedt eier, siden du har gått igjennom det fra før? At det gikk lettere? Eller ble det ganske likt som første gang, siden det var en helt ny valp? (kanskje rase, individ, etc) Hvor godt kom erfaringer fra den første med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg har vokst opp - bokstavelig talt - midt oppi en haug hunder, så vet jeg ikke :-)

Vi fikk det bare inn med oppveksten ellers, jeg luftet hunder fra jeg begynte på skolen, lånte nabohunder, som unge tenåringer heiste jeg og vennene mine med oss to-tre hunder hver på buss og trikk på vei til tur, og ordna verre :)

Det som jeg har erfart i ettertid, er at disse familiehundene våre var GODE hunder, uten særlige problemer. Og fordi de vokste opp i et livlig miljø, midt i byen og var med overalt, så ble de sosialisert så det suste. En "dårlig" hund (det var én som ikke likte barn) røk rett ut, der tok ikke foreldrene våre risken.

Dermed fikk vi solid grunnerfaring på "normalen", dette med å håndtere hunder/dyr uten å tenke over det, som naturlig del av hverdagen. Da det dukket opp en mer problematisk hund hos meg, lærte jeg NYE ting om dét - for eksempel.

Men kanskje litt enklere å sammenligne det med barn nr 1 og 2? Der sies det å være STOR forskjell... Husker venninnen min, som bar rundt på den førstefødte, overvåket ham og styra verre. Da nr 2 kom, var hun atskillig mer avslappet - hun hadde lært mye, inklusive at det vil gjerne gå bra, og at de overlever.

Men så kommer det jo an på, da... hvor opptatt man er av å tilegne seg kunnskap, gå på kurs, lese bøker, lære av andre. Noen fortsetter å gjøre samme feil på hund nr ørten, andre klarer å få til første hunden veldig, veldig bra - dersom de kommer i rette miljøet, og er villig til å lære av andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fint svar. Ja jeg tror mange har vokst opp med hunder og dermed har det litt gått av seg selv på en måte. kanskje når man er eldre og da har egen hund gjør ting uten å tenke så mye over det, siden hunder har vært en del av livet hele tiden, og så erfart endel.

Men slik som meg. Jeg har aldri hatt hund før. Så og si aldri hatt så mye med dem å gjøre. Helt til nå før jeg fikk den hunden jeg har nå. Så man kan si at det blir som den førstefødte her på en måte. Er jo mye man setter seg inn i, leser om, prøver ut etc. Alt skal jo læres. Og uansett om hvor mye man leser, så er jo det å ha hund selve prøvelsen, da skal alt ut i praksis. Jeg innrømmer at den hunden jeg har nå har vært litt prøving og feiling på. Sånnt blir det jo gjerne med første hund. Netopp fordi du ikke klarer å forberede deg på den måten på forhånd. Alt blir annerledes med hunden i hus. Så jeg har gått å tenkt litt. Hvis jeg nå etterhvert fikk ny valp. Så vet jeg jo allerede de feilene jeg har gjort. Ting jeg skulle ha gjort annerledes etc. Jeg vil tro at dette kommer godt med videre? Men så tenker jeg også at alle valper er forskjellige, og kanskje mer krevende enn den jeg har nå, osv. At det oppstå ting som er helt nytt for meg. Feks. tissetreningen gikk veldig bra på min hund. Mens andre valper har problemer med å lære seg dette.

Noen som har noe erfaring med dette? Valp nr. 2 iforhold til den aller første?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg som veldig ung. Da hadde vi allerede en aldrende hund i familien. Begge disse to var veldig enkle, greie hunder. Min første hund var riktig nok litt skeptisk til fremmede hunder (lite hunder rundt der jeg vokste opp), men ikke i slik grad eller på noen slik måte at det egentlig utgjorde noe stort problem.

Min neste hund var av samme rase og i nær slekt med min første egne hund. Hun var ca. 3 ganger mer krevende, og jeg gjorde nok en del feil med henne. Hun ble en veldig grei hund med tid og stunder, men du verden for en tålmodighetsprøve den første tida.

Så, nei - jeg tror ikke man er garantert at valpetida med nummer to skal gå glattere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min egen del hvertfall, vet jeg at jeg har lært veldig mye om både valpetiden, og hva som er lurt å gjøre da, hva som ikke er lurt osv. Nå snakker jeg ikke om slike induviduelle ting, men litt mer generelle ting som at det kan være lurt å ha valpen mye løs osv. som jeg kommer til å ta med meg videre og "praktisere" på neste hund /valp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...