Gå til innhold
Hundesonen.no

Lettere med ny valp, etter å ha hatt en?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Til dere som har fått ny hund, etter deres aller første. Syns dere at dere fikk valp nr. 2 bedre til enn førsteganshunden? Altså med den erfaringen du har fått med den første, hjelper det mye på, og gjør deg til en mer "fornuftig", forberedt eier, siden du har gått igjennom det fra før? At det gikk lettere? Eller ble det ganske likt som første gang, siden det var en helt ny valp? (kanskje rase, individ, etc) Hvor godt kom erfaringer fra den første med?

Skrevet

Siden jeg har vokst opp - bokstavelig talt - midt oppi en haug hunder, så vet jeg ikke :-)

Vi fikk det bare inn med oppveksten ellers, jeg luftet hunder fra jeg begynte på skolen, lånte nabohunder, som unge tenåringer heiste jeg og vennene mine med oss to-tre hunder hver på buss og trikk på vei til tur, og ordna verre :)

Det som jeg har erfart i ettertid, er at disse familiehundene våre var GODE hunder, uten særlige problemer. Og fordi de vokste opp i et livlig miljø, midt i byen og var med overalt, så ble de sosialisert så det suste. En "dårlig" hund (det var én som ikke likte barn) røk rett ut, der tok ikke foreldrene våre risken.

Dermed fikk vi solid grunnerfaring på "normalen", dette med å håndtere hunder/dyr uten å tenke over det, som naturlig del av hverdagen. Da det dukket opp en mer problematisk hund hos meg, lærte jeg NYE ting om dét - for eksempel.

Men kanskje litt enklere å sammenligne det med barn nr 1 og 2? Der sies det å være STOR forskjell... Husker venninnen min, som bar rundt på den førstefødte, overvåket ham og styra verre. Da nr 2 kom, var hun atskillig mer avslappet - hun hadde lært mye, inklusive at det vil gjerne gå bra, og at de overlever.

Men så kommer det jo an på, da... hvor opptatt man er av å tilegne seg kunnskap, gå på kurs, lese bøker, lære av andre. Noen fortsetter å gjøre samme feil på hund nr ørten, andre klarer å få til første hunden veldig, veldig bra - dersom de kommer i rette miljøet, og er villig til å lære av andre også.

Skrevet

Takk for fint svar. Ja jeg tror mange har vokst opp med hunder og dermed har det litt gått av seg selv på en måte. kanskje når man er eldre og da har egen hund gjør ting uten å tenke så mye over det, siden hunder har vært en del av livet hele tiden, og så erfart endel.

Men slik som meg. Jeg har aldri hatt hund før. Så og si aldri hatt så mye med dem å gjøre. Helt til nå før jeg fikk den hunden jeg har nå. Så man kan si at det blir som den førstefødte her på en måte. Er jo mye man setter seg inn i, leser om, prøver ut etc. Alt skal jo læres. Og uansett om hvor mye man leser, så er jo det å ha hund selve prøvelsen, da skal alt ut i praksis. Jeg innrømmer at den hunden jeg har nå har vært litt prøving og feiling på. Sånnt blir det jo gjerne med første hund. Netopp fordi du ikke klarer å forberede deg på den måten på forhånd. Alt blir annerledes med hunden i hus. Så jeg har gått å tenkt litt. Hvis jeg nå etterhvert fikk ny valp. Så vet jeg jo allerede de feilene jeg har gjort. Ting jeg skulle ha gjort annerledes etc. Jeg vil tro at dette kommer godt med videre? Men så tenker jeg også at alle valper er forskjellige, og kanskje mer krevende enn den jeg har nå, osv. At det oppstå ting som er helt nytt for meg. Feks. tissetreningen gikk veldig bra på min hund. Mens andre valper har problemer med å lære seg dette.

Noen som har noe erfaring med dette? Valp nr. 2 iforhold til den aller første?

Skrevet

Min første hund fikk jeg som veldig ung. Da hadde vi allerede en aldrende hund i familien. Begge disse to var veldig enkle, greie hunder. Min første hund var riktig nok litt skeptisk til fremmede hunder (lite hunder rundt der jeg vokste opp), men ikke i slik grad eller på noen slik måte at det egentlig utgjorde noe stort problem.

Min neste hund var av samme rase og i nær slekt med min første egne hund. Hun var ca. 3 ganger mer krevende, og jeg gjorde nok en del feil med henne. Hun ble en veldig grei hund med tid og stunder, men du verden for en tålmodighetsprøve den første tida.

Så, nei - jeg tror ikke man er garantert at valpetida med nummer to skal gå glattere.

Skrevet

For min egen del hvertfall, vet jeg at jeg har lært veldig mye om både valpetiden, og hva som er lurt å gjøre da, hva som ikke er lurt osv. Nå snakker jeg ikke om slike induviduelle ting, men litt mer generelle ting som at det kan være lurt å ha valpen mye løs osv. som jeg kommer til å ta med meg videre og "praktisere" på neste hund /valp :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...