Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkertrening og halsing.


molly

Recommended Posts

Skrevet

Jeg klikkertrener og jobber for tiden med grunnferdigheter. Jobber litt med det, og litt med det, og har nå kommet dithen at jeg kun har igjen Halsing som jeg ikke har prøvd meg på i hele tatt.

Jeg skjønner at dette er en adferd jeg må ha under full stimuluskontroll etter hvert, så han kun halser på kommando.

Men, dere som har gjort det før meg, hvordan var det under innlæringen?

Min hund er veldig god på å tilby de adferdene han kan godt, og de vi har jobbet med den siste tiden. Han kan og tilby div ting når vi IKKE trener, så jeg er vel litt skeptisk til å i det hele tatt trene på halsing. Liksom ikke en adferd jeg ønsker han skal tilby i tide og utide... :)

Noen som har noen erfaringer å dele med meg?

Jeg har aldri tidligere trent dette med noen hund, så jeg er litt usikker på om det er noe jeg vil han skal kunne...?

Skrevet

Som du vet er jeg meget fersk som klikkerbruker. Nå ja, alt er relativt. Fire ryggeskritt er jo veeeldig bra da. :) Men jeg kan jo litt om andre ting. Så vidt meg bekjent er all atferd som kommer under stimuluskontroll lurt. Da blir det jo du som bestemmer når det skal bjeffes!

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Skrevet

Klikkeren er jo et hjelpemiddel i en innlæringsfase, så dette med å tilby alle sine kunster ser iallfall jeg på som et relativt forbigående fenomen. Vær så snill å arrester meg, hvis jeg er på jordet.

Du kommer antakelig til å oppleve det samme som jeg: rygging (og bukking) var det første han lærte på rene klikkerprinsipper og jeg kan love deg at det ikke er et forbigående fenomen.. :P

Min hund rygget sine første skritt når han var ca 5 mnd, og det er oftest det første han tilbyr når han blir litt frustrert. Nå er han altså 2 år.

Men på den annen side, det er jo ikke en øvelse jeg har full stimuluskontroll på, noe jeg heller ikke ønsker, da jeg synes ryggingen hans er ganske morsom, og den utvikler seg stadig... Jeg har nå fått en snedig rygging fra front og inn i utgangsstilling... :)

Han har skjønt at mor synes han er morsom når han rygger, så det ligger løst hos han...

Skrevet

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :) ?

Skrevet

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :)

Skrevet

He he. Jeg gleder meg! Men jeg tror likevel ikke du har noe å frykte. Prøver han med et bjeff, når det ikke er det du vil ha, så vil han jo ikke bli forsterket på det, så da prøver han kanskje noe annet. Rygge kanskje :P ?

Haha... :rolleyes: Ja, antakelig.

Vi får forsøke... Men nåde deg om jeg får en kjeftesmelle... :)

Jeg lærte Panebass å halse på komando..Desverre syntes han det var den festligste øvelsen så han hadde hals som en defoult atferd. Dvs: det var alltid det han tilbød først når vi skulle ta en økt uten komandoer for å finpusse litt. Måten jeg gjorde det på han var å gire han opp litt og erte han med pipeleke på avstand for så å klikke når han bjeffet, tror det er den enkleste veien å gå. (Shaping blir litt vanskelig føler jeg :P) Men Pan var en bjeffer av natur så det var enkelt å få frem atferden, jeg vet ikke hvordan din hund er der?

Loke velger jeg å drøye med.Mulig jeg lærer han det hvis vi plutselig bestemmer oss for å konkurerer bruks en gang, men jeg tviler egentlig sterkt.Ingen vist i å lære en "lydløs" belger å bråke liksom :P

Nå er det jo ryggingen som er favoritten her, så jeg regner med at det forblir sånn, men det er akkurat det du beskriver jeg frykter... :P

Han er ingen bjeffer av natur, så jeg må nok trigge han jeg og for å få det frem, men det er litt som du sier, ingen vits å lære han å bråke....

Hadde jeg hatt en bjeffer hadde det jo vært supert å få det på stimuluskontroll, men det har jeg altså ikke, og er veldig i tvil om jeg trigger noe med å trene det frem....?

Skrevet

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Skrevet

Det er jo det at det er ganske kult å høre sin egen stemme, ja... Det ligger nok kanskje muligens noen skumle forsterkere og lurer i selve øvelsen... Det tenkte jeg ikke på i farten. Hm

Ja, det er det jeg tenker litt på. Og at det kanskje er det han vil tilby i frustrasjon, feks når vi skal forholde oss helt rolig i en eller annen setting. :P Tror vel kanskje det er en øvelse som lett kan komme i forbindelse med litt for mye stress...? Og da gjerne når det passer dårligst... :)

Tror jeg avventer hele greia. Kan heller trene det inn når han har blitt en rolig, sindig og bedagelig hund (om sånn ca 14 år eller noe... )

Skrevet

Jeg hadde ikke giddet å lære en hund å bjeffe , med mindre du skal konkurere i bruks. Jeg har opplevd flere hunder som gjør akkurat som du sier, tilbyr bjeffing når de blir frustrerte. Fryktelig slitsomt. Man kan sikkert få det under skikkelig stimuluskontroll, men det tar nok endel tid.

Så jeg synes du er lur som avventer :)

Skrevet

Jeg har jo trent inn halsgiving på min hund siden vi konkurrerer i bruks og halsgiving er en av øvelsene der. En ting er jo å få fram halsgivingen på hunden - det kan jo være enkelt eller vanskelig alt etter hvilken hund du har og hva som ligger naturlig i hunden.

Det jeg har gjort, er jo å lage en "setting" for hele øvelsen GI HALS. Ikke bare har jeg lært hunden å halse på kommando, men jeg har også en helt spesiell kroppsholdning når denne øvelsen skal gjennomføres. Jeg stiller meg på en spesiell måte med beina, og holder armene på en spesiell måte. Dette blir på et vis ekstrahjelp for hunden slik at hun vet hvilken øvelse som skal komme når jeg stiller meg slik. Dermed vil hun kanskje også lettere forstå at når jeg IKKE står sånn, så er det heller ikke halsgiving som skal testes ut/utføres :).

Dette fungerer veldig fint for oss. Nå har jeg en hund som er litt vanskelig å få i hals, så dette kan sikkert være svært individuelt - men jeg har liksom TRO på at dette kan fungere også for hunder som lett bjeffer, da man gir flere signaler til hunden enn bare en muntlig kommando (og en dommer kan jo ikke trekke poeng bare fordi man står litt "rart".. hehehe).

Skrevet

for de som da har hunder som bjeffer av natur, hvordan ville dere lært det inn der? Barke klikket og forsterket de gangene hunden bjeffer?

Hadde vært høy å lære inn, men jeg trur man da må ha en hund som tilsynelatende bare bjeffer ut i løse lufta. Om du feks klikker og forsterker når hunden bjeffer fordi det går folk forbi huset etc, så får du vel veldig fort en hund som nesten venter på at det kommer folk.. :D Hørte en gang at etter at de lærte hunden å halse på kommando, så bjeffet den mindre ellers. men det høres jo litt merkelig ut.. :)

Skrevet

Jeg har en hund som har naturlig tiggehals om jeg kan kalle noe for det - helt fra han var liten satt han seg ned og bjeffet om han så/luktet noe han ville ha. Siden jeg skulle trene bruks med ham ville jeg gjerne ta vare på denne halsen før jeg begynte å lære ham å ikke bjeffe hver gang det lå en brødskive på bordet, så jeg forsterket denne, fikk den over på kommando, og begynte så og ta fatt i det å være stille...

Og ja da, hver gang han ville ha meg i gang med trening, kom han og satte seg og nettopp halset... Litt sjarmerende og da. Men etter den ble stabil begynte jeg å belønne den mindre og mindre, og bare når jeg selv ville (altså stimuluskontroll) og nå er det svært sjelden han gjør dette - kun av og til når han blir veldig veldig ivrig.

Nå har jo jeg et lite lydproblem med han i det daglige og, men det tror jeg i grunne jeg ville hatt uansett, da det naturlig er en hund med mye lyd i. (Som valp kunne jeg ikke sette mat i bløt til ham om kvelden, for da snek han seg opp på natten, satte seg ved kjøkkenbenken og bjeffet.... og det var lenge før han hadde fått positiv uttelling på det).

Har en hund til som aldri bjeffer (nesten i vhertfall) og hun skal ikke konkurrere i noe som krever bjeffing, så der kommer jeg ikke til å gjøre noe forsøk på å få det fram. Nyter å ha en stille hund i hvertfall...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...