Dingo - Schæferhund.

[MarieR]

Nok en gang ikke min hund, og jeg fikk heller aldri gleden av å møte han. Men av det jeg hørte om han, og hvordan han aldri kunne la lille Evita i fred, og var like innpåsliten selv etter 7-8 år med avvisningene hennes syntes jeg han fortjente en plass her.

Sønnen til kjeresten til pappa, som altså eide dingo, oppdaget i går morrest at Dingo hadde hovnet opp på låret. Klumpen var stor som en fotball, og hadde tilsynelatende kommet i løpet av natten. I Løpet av dagen kom de seg til veterinæren. Dingo var nermest oppspist av kreft Avliving var eneste utvei for han.

pappa fortalte meg at Dingo hadde blitt dårlig i går på dagen, og mens jeg sto å ventet på min tur til å gå appellmerke ringte han til Marit, og jeg ba han høre hvordan det gikk med Dingo. Han kom tilbake og jeg spurte om han måtte avlives. Nei sa han. Men da jeg kom ut fra appellmerket sa han at Dingo var blitt avlivd, men han ville ikke fortelle meg det før jeg gikk i ringen.

Stakkars Evita har alltid hatt han rundt seg, og i morrest hadde hun gått rundt og lett etter han.

Hvil i fred Dingo, jeg trur du levde opp til navnet ditt på flere måter. Og Jeg er sikker på at Ask med glede tar over jobben som innpåsliten hannhund til Evita.