Gå til innhold
Hundesonen.no

Gå tur med andre


Mirai

Recommended Posts

Nå mener jeg ikke de som trener på at hunden ikke skal hilse, har aggressive hunder eller av en eller annen grunn ikke ønsker omgang med andre hunder.

Jeg fortalte jo at jeg hadde funnet en GD borti her, og gikk en liten runde med den for etpar måneder siden eller noe. Sa til hun jenta i huset at det bare var å sende meg en mail, og ga mailen til henne munlig. Hun ville gjerne det og virket veldig positiv. Hørte ikke noe mer fra henne, så jeg gikk dit igjen for par uker siden og traff på moren i huset, som sa at det kunne hun gjerne, og at jeg bare skulle si ifra når det passet og sånt. Så denne gangen skrev jeg ned både mailen og hjemmesideadressen min og ga til henne. Har ikke hørt noe mer fra dem.

Egentlig blir jeg litt skuffet, fordi hundene gikk så bra sammen (alltid deilig å se jevnstore hunder sammen, dete er noe helt annet enn med en liten usikker og en stor brautende) og Mona tok det med relativ ro. Så jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tar kontakt/ikke har lyst :P

Er det noen som kan tenke seg noen grunner? Jeg vet lite om dem, men som sagt, hundene gikk jo flott overens. Det er en GD tispe som er 2 mnd yngre enn Mona, ikke aggressiv, og helt normal etter hva jeg kunne se. Og de sa i tillegg de hadde lyst og skulle gi beskjed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje de bare ikke er interesert i å gå på tur...

Kanskje de er late...

Kanskje de er litt skjenert a seg å ikke tørr...

Kanskje de har andre hundevenner de prioriterer...

Kanskje de ikke har tid...

Kanskje de ....

Kanskje de ikke har internett... :P

Kan jo være mange grunner, men litt dårlig gjort er det jo om de syntes det var trivelig og kunne tengt seg å gjøre det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at de har rutiner, som de følger av gammel vane og bare har glemt at de har en løs avtale med deg. Du kan jo lage en avtale om en bestemt dag, neste gang dere møtes...

Uten sammenlikning forøvrig ble jeg kjent med en dame med en valp her i vinter. Hun ville gjerne avtale tur og "lek" hver eneste dag, og det ble etter hvert veldig masete. Hun mente at hunden hadde veldig godt av å leke med hverandre i et eneste kjør. Jeg mener jo at hunden min har aller best av å trene dvs "leke" med meg. Bevare meg vel, litt leking innimellom med en annen hund er jo greit, men jeg må innrømme at jeg ikke orket mer av dette turfølge etter hvert. En dag hadde jeg fjorten ubesvarte anrop fra henne på mobilen. Sånt blir jeg helt svett av!

Når jeg ønsker turfølge, så er det nok mest for å ha noen å skravle med selv! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke så ofte tur sammen med andre med hund, fordi hunden min blir så vanskelig å gå med. og da går all tid på å snakke til hunden etc, istedet for å gå å tusle og snakke med persone jeg går sammen med. Det er bare slitsomt. Så da treffer jeg helst personer ett sted hvor vi slipper å gå så mye. Enten sitte en plass, eller la hundene være løse. Eneste er Buster som går sånn noenlunde an å gå med. Da helst med grime og hele pakka. Men det har tatt lang tid og jeg ser en utvikling. Fra å hoppe frem og tilbake i båndet, hyle, dra og kunn opptatt av han, når vi gikk med Buster, til nå å kunne gå "normalt" ved siden av hverandre. Uansett drar hun mer sammen med andre. Om det er med andre hunder eller kun folk. Derfor er det ikke så ofte jeg går tur med andre.(sånn rusletur på veien)

Men det kan være mange grunner for at de du snakker om IW, ikke vil. Som scorpoen nevnte. Men i mine øyne, hvis hundene går fint sammen, og ibånd, så må det jo være en flott mulighet for å skaffe nye bekjentskaper og sånn. Turene blir jo mer artig sammen med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par som har spurt om å gå på tur, og jeg skal inrømme at jeg ikke har kontaktet de igjen, rett og slett fordi dagene går og man "glemmer" det på en måte.

Men som du sier så er det veldig syn for deg med stor hun og siden de gikk så bra sammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...