Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan smøre i øret?


Recommended Posts

Har fått en krem/salve som skal smøres to ganger i øret til Mona. Hvordan skal jeg få smurt den på når hun ikke vil at jeg tar henne i øret? Jeg får ta på ørene hennes, men hun liker ikke at jeg driver med figrene der inne. Skal ikke ned i øregangen, men mer på veien mot hullet ned. Dust forklaring men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde så vidt mens hun sov her en gang, men det kilte visst :) Tror nok dette er løsningen.. Men hun må uansett vennes til å bli tatt på/i ørene!

hun liker heller ikke at jeg skal se på tennene hennes. Da girer hun seg opp og biter etter meg. Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo prøve "approach and retreat"-metoden. Min valp var veldig redd for hodet sitt når jeg fikk henne, men nå sitter jeg og koser med ørene hennes mens hun ligger i fanget mitt og dupper.

Du begynner med å stryke henne så nærme øret/den plassen du ikke får lov å ta på, som du kommer uten at hun reagerer/blir redd e.l. Så stryker du litt frem og tilbake der. Så stryker du litt nærmere, og tilbake med en gang. Det er liksom "approach and retreat". Du nærmer deg plassen, så fjerner du deg igjen før hun rekker å reagere. Til slutt kommer du så nærme at du kan ta på øret, og etter hvert inni. Hvis du gjør dette riktig, og nok, så kommer hun sansynligvis til å elske det eter hvert :) Samme prinsipp på tennene. Men før du begynner med tennene bør hun være helt trygg på resten av hodet, og rundt munnen. Når jeg skulle begynne med tennene på henne var det ikke noe problem i det hele tatt. Begynte med å løfte såvidt på den ene munnviken, så slippe, da ga jeg også en godbit etterpå. Så gjentok jeg dette noen ganger, med godbit og ros etterpå. Etter hvert kan du kreve mer av henne, og gjerne begynne å pusse tennene hennes. Hvis hun er vant til det, så er det som regel ingen sak når dommeren skal ta en titt! Lykke til, det går nok strålende skal du se :)

Tips: Når du skal begynne å få andre til å sjekke tenner o.l. (forberedelse til utstilling hvis du skal stille henne), så er det flott å ta en tur til dyrlegen på et rolig tidspunkt. Spør noen av medhjelperne der om de har tid et øyeblikk. Disse folkene har som regel mye mer peiling, og kan hjelpe deg mye bedre enn mannen i gata, da de ikke blir redde hvis han skulle finne på å knurre e.l.

PS: Gi meg gjerne tilbakemelding om du velger å bruke min metode, og si fra hvordan det går! Tror nok ikke denne metoden er så vanlig i hundeverdenen, nemlig. Forresten så er det nok mye lettere for deg å få til også, som har litt mer å ta i. Min lille på 1.5 kg blir litt vanskelig å gå så mye frem og tilbake på :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...