Gå til innhold
Hundesonen.no

Nár bör valper leveres ?


Guest Peersen

Recommended Posts

Guest Peersen

En liten tanke, om nár oppdrettere leverer sine valper.

Noen leverer ved 8 uker ( som jeg synes er best, nár kjöperne er vante hunde eiere )

Andre vil helst levere ved 10 - 12 ukers alder.

Hadde värt moro og höre andres meninger om dette.

Selv vil jeg gjerne ha valpen sá tidlig som mulig, og har fátt mine sloughi - saluki valper 7-8 uker gamle.

Valpene preges enormt under tiden etter 7 uker , og da vil jeg gjerne ha dem hos meg.

Klart vi har en fordel med og ha en liten flokk hos oss, og valpene gár liksom fra en flokk til en annen.

Jeg ville faktisk ikke ta en valp,om den var mer enn 8 uker, om jeg kunne velge. Men klart, jeg har tatt rescue salukier helt opp til 6 ár, om de har behövd várt hjem.

Dette en annen sak :-)

Hva mener dere om dette, og ná snakker jeg kanskje mest om grupp 10 hunde :-) som har en litt spesiell psyke.

Hilsen Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste erfaring jeg har med dette er med min hund, og han er ikke en mynde, men uansett..

Jeg foretrekker nok rundt åtte-ukers alderen, jeg føler at overgangen vil bli lettere for valpen etter som sånn som du sa, så preges valpen veldig mye i denne alderen.

Hundene var absolutt nydelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vakker vofs! Og så heldige dere er som bor iSpania! Ja, ja, det er ikke så værst her heller, nå da! Jeg har alltid trodd at det var lurt at hvalpene ble preget av moren sin til de var ca ti uker. Både for hvalpene sin skyld og for tispas. Det samme gjelder for kattunger! Det er noe med psyken til hvalpen som kan gå litt galt, hvis de blir separert for tidlig. Det er en del hundeverden ting som tispa skal lære barna sine. Dette er sånn jeg alltid har sett på det og som vi praktiserte det da vi hadde kull, men kanskje man vet noe nå som vi ikke visste da. Hva vet jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid ment at 8 uker er en fin alder å få valpen på. 7 uker synes jeg er for tidlig, da det skjer mye den 8.uka.

Men etter å ha hatt ett kull selv, og ble sittende med den ene valpen til den ble 12 uker, vil jeg si at det i hvert fall ikke er noen ulempe om valpen blir litt lenger hos oppdretter.

Nå var det riktignok bare en valp igjen, og en veldig dyktig hundemor, men denne valpen fikk med seg en del positive ting som de andre ikke fikk... Hun lærte en hel del de 4 ukene hun ble igjen hos mor, som ny eier fikk god utbytte av.

Men som kjøper går man jo også glipp av 4 viktige uker i sosialiseringen av valpen, så jeg ville sett veldig an både oppdretter og valpemor. Viktig at valpen opplever litt annet enn bare hjemmet denne tiden.

-Men dette var altså ikke valper av mynderasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge oppdretter er seriøs og sosialiserer valpene godt ville jeg helst ventet til tidligst 10 uker. Jeg hentet Ero ved 8 uker og ser ikke noe ulempe med det, men hvis jeg hadde visst det jeg vet nå da så ville jeg ventet lengre. Men det er smak og behag

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ann på hvor engasjert og flink oppdretteren er og hvor god mor valpemoren er, men jeg ville nok helst ha ventet til 10 uker.Så lenge oppdretter er flink til å ta med valpene ut (eller ev lar valpekjøper komme og ta de med) og moren fortsatt er blid så må jo det bare være positivt? De lærer utrolig mye de to siste ukene som valpemor og søsknene er suverene til å lære de.At valpen ikke blir like knyttet til det menneske de flytter til kan jeg si av erfaring at bare er tull. Jeg har hatt 5 hunder hvorav tre er omplasseringshunder og jeg merker overhodet ingen forskjell hverken i hvordan jeg har følt for de eller hvordan de har vært knyttet til meg. :) mammadalten her har jeg hatt i 9 mnd og han var 14 mnd når han kom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...