Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor fort tar hunden din slalomen?


icebluelagoon

Recommended Posts

Høres tidkrevende ut og jeg er inne i en utålmodig periode eller noe...

Nææ! Utålmodig periode? Du? ;)

Jeg og Likka begynte å shape inn slalom i går, og hun skjønte det overasskende fort! Ja, altså, hun beveget seg ikke fort men hun skjønte ihvertfall hva hun skulle gjøre. Men det er selvsagt laaangt fram igjen til en perfekt slalom.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi brukte ikke så lang tid på at han skulle skjønne hva han skulle gjøre, men det tok ei stund før han skjønte at han skulle gå fort :P Andrew som var agilityinstruktør på leiren viste meg hvordan jeg skulle få opp farta hans, og den kom på andre repetisjonen! ;)

Nå tar han slalomen nesten selvstenig, men stopper og snur hvis jeg ikke følger med :P

Målte på forrige trening, og da lå den på 3,24 B) Det er normal fart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du brukt 2x2 metoden eller freeshapet helt? Eller har du brukt en blanding?

Jag började med 2x2, men kom egentligen ingen stans med den. Hade inte bra nog utrustning. Till slut tröttnade jag på att vänta på att 2x2-slalomen skulle finnas till salu igen, så jag fri-shejpade slalomen när jag fick möjlighet att träna på en riktig slalom under några dagar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag började med 2x2, men kom egentligen ingen stans med den. Hade inte bra nog utrustning. Till slut tröttnade jag på att vänta på att 2x2-slalomen skulle finnas till salu igen, så jag fri-shejpade slalomen när jag fick möjlighet att träna på en riktig slalom under några dagar.

Jeg ser at hunden din jobber konstant og like ivrig!

Det gjør ikke min hund!

Han gidder ikke å jobbe for noen som helst slags belønning(tro meg, jeg har prøvd det meste) og det blir litt vanskelig når ikke forsterkningskvaliteten er god nok!

Er ingen mester i klikkertrening i det hele tatt, men lærer stadig!

Må nok trene mye lettere og belønne oftere, han synes rett og slett ikke at trening er noe gøy idet hele tatt nå! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å trene AG med Rambo i går, deriblandt slalom. Vi har ikke kommet så langt at han gjør det helt av seg selv, men han er ganske så rask når jeg leder han med leken. Jeg skal trene han en gang i uken fram til september for å se om jeg kan melde han på konkuransen som er da, og jeg håper jeg har klart å få slalomen helt perfekt til da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å trene AG med Rambo i går, deriblandt slalom. Vi har ikke kommet så langt at han gjør det helt av seg selv, men han er ganske så rask når jeg leder han med leken. Jeg skal trene han en gang i uken fram til september for å se om jeg kan melde han på konkuransen som er da, og jeg håper jeg har klart å få slalomen helt perfekt til da ;)

Trur du virkelig at du klarer å få hunden helt sikker på alle hindrene på 3 mnd?

Det er litt vel optmistisk vel?? :P

Jeg har trent agility med Kite i 2 år nå og er fremdeles ikke helt fornøyd(skal ha en pålitelig og sikker hund) men nå er jeg ganske nøye da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur du virkelig at du klarer å få hunden helt sikker på alle hindrene på 3 mnd?

Det er litt vel optmistisk vel?? :P

Jeg har trent agility med Kite i 2 år nå og er fremdeles ikke helt fornøyd(skal ha en pålitelig og sikker hund) men nå er jeg ganske nøye da :P

Hehe, nei, det tror jeg ikke, den konkuransen i september blir kun for treningens skyld ;) Dessuten så er Rambo sinnsykt selvsikker, og eneste tingen han var usikker på på slutten av treningen i går var vippen og den ringen han skal hoppe igjennom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur du virkelig at du klarer å få hunden helt sikker på alle hindrene på 3 mnd?

Det er litt vel optmistisk vel?? :P

Jeg har trent agility med Kite i 2 år nå og er fremdeles ikke helt fornøyd(skal ha en pålitelig og sikker hund) men nå er jeg ganske nøye da :P

Du har da vel ikke trent i 2 år du :P Hehe, til høsten har du trent 1 år :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du begynte jo på nybegynnerkurs, da jeg fikk Blondie - som startet 1.september 2005 :P

Når det gjelder å konkurrere tidlig ser jeg igen grunn til å ikke gjøre det om hunden kan alle hinderene såpass at du klarer å få hunden rundt banen. Man må se ann individet rett og slett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder konkuranse:

Jeg skal debutere nå i August etter ca 6 mnd trening. 1-2 ganger i uka, med opphold noen ganger og 2 kurs ( går 3 kurs nå ). Tella har blitt sikker på de fleste hindrene, så det som må terpes er raskere og sikkrere slalom, felt også vil jeg ha bedre fart( men den har kommet på de siste treningene). Ellers er det jo kombinasjoner og slikt vi trenger mer trening på..

Vi skal debuttere nå for treningens skyld, så jeg ser ikke noe problem å konkurere etter 3 mnd trening for å se hvor du ligger hen, det tror jeg egentlig kan være veldig nyttig for videre trening og konkuranser, i hvertfall slik jeg har tenkt til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer i hvertfall ikke til å konkurerre med en gang!

Hva er grunnen? Man trenger jo ikke haste seg opp i klasse 3, det finnes nok av tid!

Dessuten er det ikke veldig billig å konkurrere, jeg har i hvertfall ikke råd til å betale 100-200 kr. "for treningens skyld".. Nei da holder det i hvertfall med treningskonkurranse..

Det er i hvertfall min mening, ikke meningen å tråkke noen på tærne :)

EDIT: gikk litt fort i svingene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg komemr i hvertfall ikke til å konkurerre med en gang!

Hva er grunnen? Man trenger jo ikke haste seg opp i klasse 3, det finnes nok av tid!

Dessuten er det ikke veldig billig å konkurrere, jeg har i hvertfall ikke råd til å betale 100-200 kr. "for treningens skyld".. Nei da holder det i hvertfall med treningskonkurranse..

Det er i hvertfall min mening, ikke meningen å trokke noen på tærne :)

Nå er det ikke avgiften som er dyr, men det å dra(altså bensin, parkering, bom osv). Jeg konkurrerer ikke bare for å konkurrere. Jeg drar så mye som jeg gjør fordi det er hyggelig, sosialt og man lærer utrolig mye av å se på andre.

Det er ikke snakk om å komme seg opp i klasse 3 eller ikke, det er snakk om konkurransetrening for fører og hund. Er man bare med på treningskonkurranser blir det noe helt annet for begge å konkurrere offesielt. Det er flere folk, flere hunder, ukjent plass, ukjente hinder og ikke minst har man mer nerver på normale konkurranser enn treningskonkurranser(jeg har dessverre ingen nerver, om noen har litt til overs tar jeg gjerne imot)

Om man har to ekvipasjer der den ene begynner å konkurrere når hunden er 2 år, mens den andre venter til hunden er 4 år. De får championatet likt ved 6 års alder. Men den som har konkurrert i 4 år er bedre rustet enn den som bare har konkurrert i 2 år - selv om de har oppnådd det samme. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt uenig Martine..For noen hunder kan det godt funke sånn ja, men for andre kan det "hjemsøke" dem resten av agilitykarrieren. Jeg kommer ikke til å starte å konkurere med min neste hund, før den har god hoppteknikk, er 100% sikker på hinderne, har selvstendige felt og har lært handlingssystemet mitt..I tilegg, vil jeg at alt skal gjennomføres i max fart.

Det du risikerer hvis du starter før hunden har sikre felt, er at felt trenger den ikke å ta i konkuranser..Selv om felt blir terpet masse på etterpå, har hunden allerede erfaring at "nå er det konkuranse, nå trenger jeg ikke å ta felt" Har sett mange eks på dette, f.eks. en ekvipasje på Oslo hundeshow som hunden hadde perfekte felt på oppvarmingshinderne, kom på banen og hoppet over samtlige felt..Hvis det har gått så langt, har du et STORT problem..Jeg kan også skrive under på hvor drittkjedlig det er å ta nesten ett års konkuransefri for å trene inn sikre felt..

Hvis du starter før hunden har ordentlig hoppteknikk, risikerer du at den river mye, og lærer seg at det "ikke gjør noe særlig".

Også, sist men ikke minst, en hund som mange ganger går agility i ett rolig tempo, kan lære at "agility går vi sakte" eller "på konkuranser går vi sakte". Det er det siste jeg vil lære hunden min hvertfall :P

I tilegg kan det være lurt å vente til hunden faktisk er moden for det stresset en agilitykonkuranse medfører, og at den kan takle store forstyrrelser..F.eks. ikke komme med en hannhund på 18 måneder som bare bryr seg om damer for øyeblikket, og får andre erfaringer enn det vi ønsker, nemlig ikke å være 100% fokusert på fører, for ikke å snakke om å stikke ut av ringen o.l..

Og vente til hunden er 4 år, er ganske ekstremt da, men f.eks. Petter Nordlien gjorde dette med sin Berner Sennen (hvis det ikke var enda senere), og den går vanvittig bra :P

Også helt til slutt, dette kommer også selvsagt på hvordan ambisjoner du har da :) Hvis du gjør det mest for å aktivisere hunden, gjør jo ikke de overnevnte problemene så mye kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig :P Som jeg skrev tidligere, man må se ann individet. Men å si bastant at man ikke burde konkurrere etter så så lang tid er bare tull. Dette med konkurranseproblemer går litt på eieren også. Om man ser i konkurranser på for eksempel felt, gjør svært få det samme de gjør på trening. Men det er noen som faktisk forlanger enn dekk/stå/sitt ved felt osv. Det jeg prøver å si er at om man konkurrerer som man trener er det ikke noe problem(stort sett). Det gjelder å faktisk ta konkurranser som trening og ikke alltid gå for å vinne.

Tren som du konkurrerer, konkurrer som du trener :) Men det er vanskelig.

Jeg kommer ikke til å konkurrere med Emil før i 2007, han er ikke moden nok i hodet rett og slett. Som tidligere skrevet, man må se ann individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer i hvertfall ikke til å konkurerre med en gang!

Hva er grunnen? Man trenger jo ikke haste seg opp i klasse 3, det finnes nok av tid!

Dessuten er det ikke veldig billig å konkurrere, jeg har i hvertfall ikke råd til å betale 100-200 kr. "for treningens skyld".. Nei da holder det i hvertfall med treningskonkurranse..

Det er i hvertfall min mening, ikke meningen å tråkke noen på tærne :icon_redface:

EDIT: gikk litt fort i svingene :P

Konkuransen jeg skal være med på er gratis for de under 16år :P Så jeg bruker ikke penger på det.

Når man vil debutere er opp til hver enkelt og de forskjellige invidene. Men jeg skal ikke starte sikkelig før neste år. Da har vi trent i ca 1år, så da tror jeg vi er ganske godt rustet.. Men vi får se hvordan det går, kan hende hun trenger lenger eller kortere tid på seg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er én ting jeg alltid har lurt på...Jeg ser at maaange med veldig raske hunder ber hunden om å stå/sitte/ligge leenge på feltet før den får fortsette...Dette har de trent inn fra dag én, og det er jo vel og bra. Men man taper jo SINNSYKT med tid når hunden regelrett stopper HELT opp på feltet og venter til fører når den igjen.

Jaja jeg vet at farten kan trenes inn når hunden kan hinderet 100% (når kan den hinderet 100% egentlig? Jeg vil si aldri!) men hvordan skal hunden vite at "NÅ kan jeg spurte over felt bare jeg har en labb oppå....!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er én ting jeg alltid har lurt på...Jeg ser at maaange med veldig raske hunder ber hunden om å stå/sitte/ligge leenge på feltet før den får fortsette...Dette har de trent inn fra dag én, og det er jo vel og bra. Men man taper jo SINNSYKT med tid når hunden regelrett stopper HELT opp på feltet og venter til fører når den igjen.

Jaja jeg vet at farten kan trenes inn når hunden kan hinderet 100% (når kan den hinderet 100% egentlig? Jeg vil si aldri!) men hvordan skal hunden vite at "NÅ kan jeg spurte over felt bare jeg har en labb oppå....!"

Idealet er en hund som styrter over felthinderne, bråstopper på felthinderet i stå/sitt/dekk (eventuelt toucher bakken med snuten) for så å vente på startsignal fra fører. Dette er den eneste sikre måten å lære inn raske (og hunder av en viss størrelse) felt. Det er ingen som har funnet en treningsmetode som gjør at alle hunder kan lære 100% sikre løpende felt. Det er kun en hund med 100% sikre løpende felt som er i verdensklasse, det er pyreeneisk gjeterhund. Dette er den eneste av hundene sine føreren har klart å lære løpende felt...Det er en del andre hunder som har løpende felt også, men disse får som regel feltfeil innimellom, og fører må "hjelpe" hunden ved å bremse selv, sperre for hunden osv.

Angående stoppfelt, etterhvert som hunden skjønner hva den skal gjøre på feltet, får den startsignalet i samme øyeblikk den treffer bakken. Da går det så raskt som mulig, og gir svært sikre felt. Det at noen lar hunden stå lenge på felthinderne har jeg kun sett folk i klasse 1 som gjør, eventuelt folk i høyere klasser som allerede har fått endel feil. Detter er jo fordi hunden ikke skal vite at den skal løpe videre med en gang hele tiden, da kan den begynne å jukse og starte før signalet gis..

Folk som har raske hunder er avhengige av sikre felt, vet ikke om du har sett raske hunder som ikke har det, de flyr over samtlige felt og får 10-15 feil hver gang..Da blir de slått av de hundene som går så sakte at de automatisk får med seg feltene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal se om jeg får målt Tella senere, målte feil første gang..

Jeg har trent slalom veldig lite egentlig. Kun i noen kombinasjoner og noen få ganger på kurs ellers. Også har jeg trent litt hos Lise.. Men nå som vi har fått slalom så blir det nok mer trening.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...