Gå til innhold
Hundesonen.no

snegler


Kristina

Recommended Posts

Slik?

(Hentet fra denne siden)

Her står det også litt.

HAH! Da var det en naturfilm jeg faktisk HAR gått glipp av. Husker hvor "traumatisk" det var med disse hingstene som hele tiden ble vist på nrk barnetv (tja, kanskje litt overdrevet, men det var mye av det... hehe.)

Oj! kama sutra for snegler!

Men er det bare tull at de er tvekjønnede da? Hvordan ser man hvem som er mannen i forholdet?

er de trofaste dyr?

Tja, nå sto det jo også i den andre linken MJ fant frem at selv om noen av dem er tvekjønnet, så finner de seg en å parre seg med til tross for dette (altså, istedenfor å parre seg med seg selv.. hmmm, tenk om onani kunne ført til barn som det da nærmest kan sees som på sneglen, hihi.. hmm, blir jeg sensurert nå?)

Og to er jo mye mer spennende enn bare seg selv da, det kan jeg forstå.

Trofaste går det vel neppe an å kalle dem. Monogame ville kanskje vært en bedre formulering (utro høres så jæ... ut.. ), men det er de neppe. De finner vel en ny for hver gang de skal reprodusere seg...

;)

men hvor er ringeklokka da?

På toppen av spiralen vel.... duh... B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ta av en snegle huset sitt? Tror jeg husker at jeg lærte det da noen prøvde å få meg til å fiske.

Men sneglen overlevde sikkert ikke, ihvertfall ikke etter den fikk noen badeturer og ble spist av fisk.

Dyregal som jeg var da jeg var liten, så hadde jeg faktisk blandt annet snegler som "kjeledyr" (rekka med spesielle kjæledyr jeg fant i naturen er laaaang). Jeg oppbevarte de i store bokser med luftehull. Jeg gav de ferskt gress hver dag samt sprayet litt vann oppi kassa sånn at det var litt fuktig der. De hadde det fint i kassene helt til de en natt fikk opp lokket og rømte. Kunne se spor etter de føre alle veier. Etter dette, så fikk jeg ikke lov til å ha snegler mer. En morosom ting med snegler er at hvis man tar lommelykt og lyser på huset, så kanman se at hjertet banker.. ;)

(foreldrene mine ble tilslutt lei av alle de rare kjæledyrene mine og jeg fikk endelig et ordentlig ett, en hund! )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dyregal som jeg var da jeg var liten, så hadde jeg faktisk blandt annet snegler som "kjeledyr" (rekka med spesielle kjæledyr jeg fant i naturen er laaaang). Jeg oppbevarte de i store bokser med luftehull. Jeg gav de ferskt gress hver dag samt sprayet litt vann oppi kassa sånn at det var litt fuktig der. De hadde det fint i kassene helt til de en natt fikk opp lokket og rømte. Kunne se spor etter de føre alle veier. Etter dette, så fikk jeg ikke lov til å ha snegler mer. En morosom ting med snegler er at hvis man tar lommelykt og lyser på huset, så kanman se at hjertet banker.. ;)

(foreldrene mine ble tilslutt lei av alle de rare kjæledyrene mine og jeg fikk endelig et ordentlig ett, en hund! )

Hehe, fikk de opp lokket??? Hmmm, hvordan klarte de det? Gikk de sammen og telte til tre.... "kom igjen gutter!! På tre!"? Eller kanskje du glemte å legge lokket skikkelig på?

Stakkars snegler, sperret inne i huset ditt langt vekk fra den deilige esken.. hehe... Fant du ingen igjen altså?

Men en genial overgang til å få hund da, jeg klarte det ikke på den måten gitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, fikk de opp lokket??? Hmmm, hvordan klarte de det? Gikk de sammen og telte til tre.... "kom igjen gutter! På tre!"? Eller kanskje du glemte å legge lokket skikkelig på?

Stakkars snegler, sperret inne i huset ditt langt vekk fra den deilige esken.. hehe... Fant du ingen igjen altså?

Men en genial overgang til å få hund da, jeg klarte det ikke på den måten gitt!

Satte nok ikke lokket på ordentlig,men var den gangen overbevist om at de hadde klart å få det oppe helt selv.. :rolleyes: Klarte å spore opp noen av de, men ikke alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en sånn naturfilm om flatmark en gang. Som bor i vannet. Det er kanskje ikke sneiler da, men synes de minner mer om det enn mark. Var ganske liten da jeg så den filmen, men jeg husker den ennå. (Silje har alltid blitt fasinert av merkelige ting.).

De var tvekjønna. Og når de skulle parre seg hadde de en sånn peniskamp. De dreiv å fekta med penisene sine. Veit ikke helt hvordan de klarte å kåre en vinner, men den som vant fikk i hvertfall æren av å "være gutten".. hehe.

Hadde sneiler i en boks sjøl når jeg var liten, men var ikke videre smart siden jeg ikke hadde på lokk på boksen. Dagen etter vard e borte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...