Gå til innhold
Hundesonen.no

snegler


Kristina

Recommended Posts

Hmmm, har du vært ute og kost deg med noe alkoholholdig nå eller??? Hehe... det var litt sånn "hva er meningen med livet" stemning over spørsmålet ditt.

Du sier at du fant det ut? Hva da, blir de født med eller uten hus? Jeg ville antar at huset vokser med sneglen, eller kanskje de bytter hus etterhvert?

Byttemarked på sneglehus liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen alkohol nei :P

Ja vipsen, all ære til deg.

Alle snegler med skall blir født med skallet. De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget skallet blir dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på sneglens kropp som vokser seg større og større ettersom sneglen vokser.

Men liksom, sitter huset fast på noen måte? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen alkohol nei :P

Ja vipsen, all ære til deg.

Men liksom, sitter huset fast på noen måte? :)

Hehehehe... :P sjeldent jeg "møter" andre som kommer med like merkelige spørsmål som meg selv, hihi...

Altså, huset må jo sitte fast på en eller annen måte. Et ganske lite sted liksom, slik at de fremdeles kan "vrenge" seg ut av huset når de skal gå og "vrenge" seg inn igjen når de skal sove (eh... hvis snegler sover dah... gjør de det?). Ellers må de jo ha en enorm sugekraft som holder på huset. Altså, hvis man løfter snegler forsiktig etter huset, så faller jo ikke sneglen "av" heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tror huset sitter fast, langt inne i spiralen.

Hmm, det kan jo ikke være for langt inne heller.. Sneglen skal jo "vrikke" seg ut som sagt, og da har h*n jo halen ute bak liksom.. eh, forresten, er snegler tvekjønnet? Eller eh... parrer de seg??? :) Det må iaf være en naturfilm jeg IKKE har fått med meg, hehehehe :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det kan jo ikke være for langt inne heller.. Sneglen skal jo "vrikke" seg ut som sagt, og da har h*n jo halen ute bak liksom.. eh, forresten, er snegler tvekjønnet? Eller eh... parrer de seg??? :) Det må iaf være en naturfilm jeg IKKE har fått med meg, hehehehe :P:P

Ja, jeg skjønner heller ikke hvordan huset kan sitte fast ;)

snegler er tvekjønna ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner heller ikke hvordan huset kan sitte fast :)

snegler er tvekjønna ja :P

Når man ser på en snegle så sitter den litt mer bak enn midten, og ser ut som den slimete ryggen går opp, så kanskje den har en utvekst på ryggen som sitter fast inne i huset? hehe :P (bare en tanke). Og at bakparten, og fronten kan trekke seg sammen og så komme inn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på en snegle så sitter den litt mer bak enn midten, og ser ut som den slimete ryggen går opp, så kanskje den har en utvekst på ryggen som sitter fast inne i huset? hehe :) (bare en tanke). Og at bakparten, og fronten kan trekke seg sammen og så komme inn?

Jaa! Æsj, det var egentlig en litt ekkel tanke.

Hvertfall, hvis man moser en snegle, så er det liksom most snegle inne i sneglehuset også, så det er i hvertfall ikke tomt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser på en snegle så sitter den litt mer bak enn midten, og ser ut som den slimete ryggen går opp, så kanskje den har en utvekst på ryggen som sitter fast inne i huset? hehe :) (bare en tanke). Og at bakparten, og fronten kan trekke seg sammen og så komme inn?

Hehe, JAAA, det er det seff. Kanskje de har en oppskrift for oss som vil trimme magemusklene.. skal jo litt til for at de kan trekke bak og front inn på den måten (jada, jeg er klar over at det ikke blir helt å sammenligne med et menneske. Men tanken er morsom da...)

Jaa! Æsj, det var egentlig en litt ekkel tanke.

Hvertfall, hvis man moser en snegle, så er det liksom most snegle inne i sneglehuset også, så det er i hvertfall ikke tomt!

Å fy, så morbid vi begynner å bli!! :P:P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ta av en snegle huset sitt? Tror jeg husker at jeg lærte det da noen prøvde å få meg til å fiske.

Men sneglen overlevde sikkert ikke, ihvertfall ikke etter den fikk noen badeturer og ble spist av fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ta av en snegle huset sitt? Tror jeg husker at jeg lærte det da noen prøvde å få meg til å fiske.

Men sneglen overlevde sikkert ikke, ihvertfall ikke etter den fikk noen badeturer og ble spist av fisk.

Hehe, nei, nå gjorde du det litt vanskelig her. Først blir den tatt ut av huset sitt og SÅ blir den badet og SPIST! Ekke greit å si hva som tok livet av den rakkeren gitt!

:):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde snegler byttet hus etter hvert som de vokste akkurat som eremittkrepsen :) I alle fall det jeg har hørt..Hvordan kan liksom huset til sneglene vokse, når huset er så hardt og ikke inneholder noen form for nerver, og levende organismer?

Litt artig tema dette her da.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er nok et svar vi har ventet på :)

Alle snegler med skall blir født med skallet. De aller fleste snegler legger egg, og det er inni egget skallet blir dannet. Når sneglen kommer ut av egget, sitter det et lite skall på sneglens kropp som vokser seg større og større ettersom sneglen vokser. Skallet vokser fortere i varme og fuktige perioder, og seinere når været er kjølig og tørt. Når det er kaldt, eller ved langvarig tørke, vokser ikke skallet i det hele tatt. Skallet vokser ved at spesielle celler i en hudfold skiller ut byggematerialer som skallet lages av. Når sneglen blir kjønnsmoden, slutter skallet og sneglen å vokse.

Skallet skal beskytte sneglene mot rovdyr. For noen sjøsnegler skal skallet også beskytte mot bølgeslag, og for snegler som lever på land, beskytter skallet mot uttørking. Sneglene er de eneste dyra i dyreriket som har et hardt, spiralformet skall som dyret kan trekke seg inn i. Hos enkelte arter i sjø og ferskvann har skallet mistet spiralformen og blitt kjegle- eller lueformet. Noen andre sjø- og landsnegler har fått så lite skall at det sitter som en hatt på toppen av kroppen til sneglen. Andre snegletyper er helt fri for skall.

jeg fant noe gøy:

Det er ikke tilfeldig hvilken vei et sneglehus dreier seg rundt samtidig som sneglen vokser. Snegler klarer nemlig bare å pare seg med snegler med sneglehus som roterer samme vei som deres eget.

For den japanske sneglen Euhadra kan akkurat det by på problemer. Blant disse sneglene er det nemlig en god del som blir født med et sneglehus som snurrer i motsatt retning av det som er vanlig. Nylig har japanske forskere funnet ut at bare små forandringer i et enkelt gen må til for at sneglehuset skifter rotasjonsretning.

Blant snegler i Norge er det veldig sjelden at det fødes sneglebarn med sneglehus som er speilvendt, men det kan skje. Følg derfor med neste gang du ser mengder med sneglehus. Hvilken vei roterer de? Finner du et som er speilvendt?

Hentet fra: http://www.nysgjerrigper.no/Artikler/2005/...l/1113420439.46

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette sto på den andre siden jeg nevnte ovenfor:

Pomatias elegans and other Prosobranchs have seperated sexes but most snails are hermaphroditic(having both male and female

reproductive organs).

Although this means that in theory they can mate with themselves,they hardly do this in nature.As long as there are other snails

around,they will always mate with another individual.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen er tvekjønnet. Men er jo så utrolig mange forskjellige sneglearter, så er nok noen av typene som er tvekjønnet og lager barn med seg selv, også er det di typene som er Mann og kvinne (hihi), og får mest moro ut av det, haha...

Men værre me di (av enkjønnedetypen) som blir født med speilvendt sneglehus da, som sto i den ene linken jeg la til ;) For di må jo finne en til som er speilvendt. Så der må di nok stå på, og gå litt raskere frem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha! utrolig morsom tråd! ;)

men lurer på en ting om snegler! hvis man tar opp en snegle fra vannet, så trekker den seg inn i skallet! og i "åpningen" av huset er det da er hard skorpe! hva er det??

hvis noen skjønte hva jeg mente da! ;)

snegler er facinerende skapninger altså! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha! utrolig morsom tråd! ;)

men lurer på en ting om snegler! hvis man tar opp en snegle fra vannet, så trekker den seg inn i skallet! og i "åpningen" av huset er det da er hard skorpe! hva er det??

hvis noen skjønte hva jeg mente da! ;)

snegler er facinerende skapninger altså! ;)

Det er døra vell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...