Apportering!

[ida]

I går skulle vi ta oss ned fra månen (det er en topp som kalles det på folkemunnet). Det er kjempebratt og stein og barnåler et par hundre meter nedover. Jeg slapp lina og akte på rompa et lite stykke på toppen, for det var litt skummelt. Da mista jeg vannflasken som trillehoppet helt ned i bånn. Jeg ba pent om unnskyldnig til Fibi som måtte hoppe unna for å ikke få flaska i hodet, der hun sto og venta på en avsats langt der nede. Så konsentrerte jeg meg om å finne den letteste løypa ned og glemte hele flaska.

Plutselig ser jeg den røde tornadoen komme spurtende opp til meg med vannflaska i kjeften! Først har hun da vært i bunnen og funnet flaska og så leverer hun perfekt i hånden min, den lille engelen. Da delte vi resten av vannet og gjett hvem som fikk først!

Måtte bare si det. Er det ikke det som er målet med mye av det vi trener på i konstruerte situasjoner? At hunden skal bruke kunnskapen i praktisk hverdag?

Får ikke håpe det bare er meg som blir tussete og stolt av sånne episoder, men at det er flere som har hunder som glimter til sånn innimellom!

[Marianne&Java]

ååh! så flink hun var da! skjønner godt at du ble stolt jeg!