Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden klarer ikke tisse


Recommended Posts

Skrevet

Hunden til moren min klarer ikke tisse og er tydelig plaget, skal til dyrlegen i morgen tidlig.

Lurer på om noen har noen tips eller råd for at han skal få det litt bedre i ventetiden?

Er det f.eks lurt å hoppe over kveldsmaten? tenker at full mage vil være med å presse på blæren og at han vil få mer smerter.

Skrevet

Hunden til moren min klarer ikke tisse og er tydelig plaget, skal til dyrlegen i morgen tidlig.

Lurer på om noen har noen tips eller råd for at han skal få det litt bedre i ventetiden?

Er det f.eks lurt å hoppe over kveldsmaten? tenker at full mage vil være med å presse på blæren og at han vil få mer smerter.

Eneste erfaringen jeg har med det, er en hund som fikk nyrestein som "satte seg fast" og førte til at hunden ikke fikk tisse. Meget smertefult for hunden, og veterinær dagen etter hadde vært uholdbart... :icon_redface:

Skrevet

Fulle tarmer vil legge et økt prss på urinblæren, ville derfor ikke gitt så mye mat...Men hvor lenge er det siden hunden har tisset? Er det veldig lenge siden ville jeg kontaktet vakthavende dyrlege og fått hunden katerisert. En urinblære kan jo faktisk sprekke, og faktisk kollapse om den plutselig tømmes etter å ha vært veldig full over lang tid.

Håper det ordner seg for hunden din :icon_redface:

Skrevet

Det er visst ikke akutt nok. Oppdaget dette ca kl 19, vet han tisset i 14 tiden i dag og min søster merket ikke noe på han når hun hadde han ute på tur i ettermiddag, men hun så heller ikke etter om det kom noe ut når han løftet foten. Han er fæl til å bade og badet også i ettermiddag så kanskje det har forverret det?. Dette kom ganske plutselig må jeg si.

Kommer ikke til å gi han kvelds, vil ikke det skal presse på blæren.

Skrevet

ok, har han tisset i formiddag så skal det vel gå greit å holde seg til i morgen (tidlig?) Men du kan jo prøve å rasjonere vannet hans litt, dumt om han skal drikke seg til et stort ubehag. Du får jo se ann formen hans, blir han dårligere utover kvelden/natten ville jeg ikke nølt med å kontakte vetrinæren.

Hvordan viser han at han er dårlig, eller plages av manglende tissing?

Skrevet

Han er ikke interresert i å leke med min hund, noe han alltid er interresert i. Han sutrer ikke eller noe sånt(han tåler ikke mye smerte til vanlig), men han er litt annerledes enn hva han pleier å være, roligere og litt deppa på en måte. Vanskelig å forklare men det er småting jeg merker det på. Han står også lenge i tissestilling(som en valp) når jeg har han ute og det kommer bare en og annen dråpe på 3 min. Må også nevnes at han har klart å skrape/kuttet av litt hud på den store tredeputen på ene labben, så det er mulig han depper litt for det også(håper jeg)

Skrevet

Nå har vi vært hos dyrlegen og gutten hadde urinstein ja. Var veldig uvanlig at en så ung hund fikk det. Først fikk han bedøvelse for å se om vi kunne få tatt en urinprøve, men ingenting kom ut. Steinen var ganske langt ute og måtte knuses opp og spyles ut. Heldigvis hadde han ikke flere steiner i blæren.

Nå er det antibiotika, smertestillende, spesialfor og masse vann. Det var heldigvis ikke komt så langt at det var fare for forgiftelse ennå.

Skrevet

Nå har vi vært hos dyrlegen og gutten hadde urinstein ja. Var veldig uvanlig at en så ung hund fikk det. Først fikk han bedøvelse for å se om vi kunne få tatt en urinprøve, men ingenting kom ut. Steinen var ganske langt ute og måtte knuses opp og spyles ut. Heldigvis hadde han ikke flere steiner i blæren.

Nå er det antibiotika, smertestillende, spesialfor og masse vann. Det var heldigvis ikke komt så langt at det var fare for forgiftelse ennå.

Huff da. Men bra dere oppdaget det så tidlig, og at det gikk bra til slutt :icon_redface:

Skrevet

Min første hund Pia ble akutt syk en torsdagkveld for noen år siden. Hun ville tisse,men fikk det ikke til.Styrte og herja hele natt til fredagen og hadde det tydeligvis vondt. Hos dyrlegen fredags morgen,ble hun dopet ned og operert.De åpnet henne opp og lukket henne igjen med en gang. Hun hadde blærekreft med spredning til det meste av organener. Hun ble bare 1 1/2 år...

Bra de fant ut hva som feilte hunden til moren din. Med medisin blir han nok fort frisk igjen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...