Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering vs overstimulering


Sirup

Recommended Posts

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har had med meg leo til byn, på buss, i parken for å møte andre hunder og lignenede steder vor jeg har vært siden han var 9 uker. Når jeg så på han at han ble sliten løftet jeg han opp og bar han et stykke før han forstsate i samme tempo. Han var sliten når han kom hjem etter alle syns, lokte, lyd intrykene. Men jeg tror ikke han har tad skade av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Godt spørsmål!

-Jeg mener at så lenge valpen klarer å slappe av etter "en lang dag" har den fått nok, og ikke for mye.

Om valpen derimot sliter med å slappe av, spinner rundt og stresser, har det sannsynligvis blitt for mye. Balansegangen er selvfølgelig kjempevanskelig og hårfin :P

-Jeg tror det er veldig forskjell på hva en valp tåler. Både raseforskjeller og individuelle forskjeller. En forsiktig og litt engstelig valp tåler sikkert mindre enn en nysgjerrig og tøffere valp.

-Jeg trente kjempemasse ro med min valp, nettopp for å ikke stresse han. Jeg tror veldig mange problemer ligger i stress (både over- og underaktiviserte utvikler stress) og at det er viktig å finne hundens av- og påknapp så tidlig som mulig.

-Jeg tror og det er uheldig i det lange løp med en hund som utvikler for mye stress og ikke har noen avknapp.

Ønsker til slutt å påpeke at jeg selvfølgelig ønsker noe stress, men at det skal væer kontrollerbart. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok med oss Tussie på tbanen da hun var 10 uker. Vi introduserte nye ting for henne i det tempoet vi trodde hun ville klare uten at hun ble stresset. Vi tok for oss en ny ting av gangen sånn at det ikke ble for mye på en gang.

Ta gjerne med valpen til byen. Dere kan bare sette dere på en benk eller noe og se på alt det rare.

Det er som Molly sier at dersom valpen ikke roer seg etterpå så er den nok overstimulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man frem av og på knapp?

Hvordan lærer man hunden å slappe av i alle situasjoner(hvis det trengs)???

Veldig viktig for meg!

Vel, jeg har ikke helt funnet av-knappen i alle situasjoner selv selv om hunden er 2 år, så jeg vet ikke om du skal høre på mine råd, men... :icon_redface:

MEN; setter jeg meg på huk, og tar hunden mellom bena roer han seg samme hvor vi er, og han kan bli der leeeenge. Men i vanskelige situasjoner er han "på" igjen, når jeg reiser meg.

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Jeg tok han også ofte inntil meg, mellom bena, mens jeg satt på huk. Holdt han fast, og strøk han over brystet. Han måtte sitte/ligge der helt til han var rolig før jeg slapp han opp. Dette funker den dag i dag, og det virker ofte som om det er veldig kjærkomment for han, når han er "for høy"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder er forskjellige, så ein må nesten berre sjå individet ann kor mykje den takler.

Men det er veldg viktig at kvalpen blir sosialisert i forskjellige miljø, den viktigste biten er fram til 4 mnd. alder, det er da dei er mest mottaklig for læring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

:icon_redface: Vi "Lundqvistere" har vel fått rotrening inn med "morsmelka" og da.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det viktigste ikke er hvor mye sosialisering, men hvordan. Det handler ikke bare om å dra hunden med overalt, men om at hunden skal lære seg å slappe av overalt Har du f.eks. med hunden på toget, så er ikke det bare fordi at hunden skal ha vært på et tog, men da skal hunden lære seg å slappe av på toget. Om du har med hunden til byen er det ikke bare for å stresse rundt i byen å handle, men å ta det helt kult, å bare slappe av, uten å gjøre noe stort ut av det, bare ta det som en hverdagslig ting. Ta det med ro, sett deg ned på en benk, bare slapp av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...