Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering vs overstimulering


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Skrevet

Jeg har had med meg leo til byn, på buss, i parken for å møte andre hunder og lignenede steder vor jeg har vært siden han var 9 uker. Når jeg så på han at han ble sliten løftet jeg han opp og bar han et stykke før han forstsate i samme tempo. Han var sliten når han kom hjem etter alle syns, lokte, lyd intrykene. Men jeg tror ikke han har tad skade av det.

Skrevet

Sosialisering er viktig de første ukene etter man har hentet valp, men samtidig har en valp lett for å bli overstimulert.

- Hvordan finner man en grei balansegang?

- Hvor mye tåler en liten valp før det blir for mye?

- Og kan det være skadelig eller uheldig (i det lange løp) for en valp å bli overstimulert, eller er det bare der og da den sliter?

(Jeg har stilt samme spørsmålet på Canis, men siden jeg har inntrykk av at en del sonen-folk ikke henger der, stiller jeg det samme spørsmålet her inne også.)

Godt spørsmål!

-Jeg mener at så lenge valpen klarer å slappe av etter "en lang dag" har den fått nok, og ikke for mye.

Om valpen derimot sliter med å slappe av, spinner rundt og stresser, har det sannsynligvis blitt for mye. Balansegangen er selvfølgelig kjempevanskelig og hårfin :P

-Jeg tror det er veldig forskjell på hva en valp tåler. Både raseforskjeller og individuelle forskjeller. En forsiktig og litt engstelig valp tåler sikkert mindre enn en nysgjerrig og tøffere valp.

-Jeg trente kjempemasse ro med min valp, nettopp for å ikke stresse han. Jeg tror veldig mange problemer ligger i stress (både over- og underaktiviserte utvikler stress) og at det er viktig å finne hundens av- og påknapp så tidlig som mulig.

-Jeg tror og det er uheldig i det lange løp med en hund som utvikler for mye stress og ikke har noen avknapp.

Ønsker til slutt å påpeke at jeg selvfølgelig ønsker noe stress, men at det skal væer kontrollerbart. :P

Skrevet

Vi tok med oss Tussie på tbanen da hun var 10 uker. Vi introduserte nye ting for henne i det tempoet vi trodde hun ville klare uten at hun ble stresset. Vi tok for oss en ny ting av gangen sånn at det ikke ble for mye på en gang.

Ta gjerne med valpen til byen. Dere kan bare sette dere på en benk eller noe og se på alt det rare.

Det er som Molly sier at dersom valpen ikke roer seg etterpå så er den nok overstimulert.

Skrevet

Hvordan får man frem av og på knapp?

Hvordan lærer man hunden å slappe av i alle situasjoner(hvis det trengs)???

Veldig viktig for meg!

Vel, jeg har ikke helt funnet av-knappen i alle situasjoner selv selv om hunden er 2 år, så jeg vet ikke om du skal høre på mine råd, men... :icon_redface:

MEN; setter jeg meg på huk, og tar hunden mellom bena roer han seg samme hvor vi er, og han kan bli der leeeenge. Men i vanskelige situasjoner er han "på" igjen, når jeg reiser meg.

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Jeg tok han også ofte inntil meg, mellom bena, mens jeg satt på huk. Holdt han fast, og strøk han over brystet. Han måtte sitte/ligge der helt til han var rolig før jeg slapp han opp. Dette funker den dag i dag, og det virker ofte som om det er veldig kjærkomment for han, når han er "for høy"...

Skrevet

Alle hunder er forskjellige, så ein må nesten berre sjå individet ann kor mykje den takler.

Men det er veldg viktig at kvalpen blir sosialisert i forskjellige miljø, den viktigste biten er fram til 4 mnd. alder, det er da dei er mest mottaklig for læring.

Skrevet

Men i hvert fall; jeg trente masse ro når han var valp. Han trengte litt hjelp til å finne roen så jeg bandt han mye. Overalt, også inne når han hadde raptuser. Etter noen slike erfaringer, var det nok at jeg tok i båndet (som hang i benet på en ovn jeg har) og han datt i bakken og skjønte at nå var det kun ro som gjaldt.

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

Skrevet

Ha ha. Sånn er Fibi også. Eller, det vil si at når 11- åringen reiser seg for å ta henne i buret (det er gjerne hun som blir mast på), så deiser Fibi ned på siden og "sover". Å så forferdelig rolig jeg er, liksom. Ja ja, hensikten er jo oppnådd, så det blir ros og kos og rolig hund! Dette viser vel bare at rotrening har noe for seg!

:icon_redface: Vi "Lundqvistere" har vel fått rotrening inn med "morsmelka" og da.... :lol:

Skrevet

Jeg mener at det viktigste ikke er hvor mye sosialisering, men hvordan. Det handler ikke bare om å dra hunden med overalt, men om at hunden skal lære seg å slappe av overalt Har du f.eks. med hunden på toget, så er ikke det bare fordi at hunden skal ha vært på et tog, men da skal hunden lære seg å slappe av på toget. Om du har med hunden til byen er det ikke bare for å stresse rundt i byen å handle, men å ta det helt kult, å bare slappe av, uten å gjøre noe stort ut av det, bare ta det som en hverdagslig ting. Ta det med ro, sett deg ned på en benk, bare slapp av.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...