Skuddredd

[Margrete]

Nå har det dukket opp igjen, skuddredslen til Zizco. Slitsomt og veldig frustrende. Jeg har ellers hatt god kontroll på han og klart å få han i dekk når han prøver å stikke unna. I dag klarte jeg ikke det og han stakk hjem. Vi har en trafikert vei han må over, så dere kan jo tenke dere redslen og ikke minst lettelsen av å finne han på trappen. Nå trenger jeg litt flere innfallsvinkler for å få han tilbake til sitt normale jeg. Hans normale jeg er en hund som ikke løper hjem, og som takler vanlig bybråk. At han skvetter til, eller går litt i seg selv, er helt i orden så lenge jeg klarer å hente han tilbake via lek og morro.

Jeg har gjort dette: Første gangen dette dukket opp, var jeg dum og forsterket det hele med å støtte han via et blikk. Andre gang det dukket opp latet jeg som ingenting og overså han, men la han i dekk og kalte han inn til meg uten å se på han. Dette fungerte i en lang periode. I vinter etter nyttårsaften, så lot jeg som ingenting, og han var tilbake til normalen i slutten av februar.

Av en eller annen grunn er han igjen livredd for lyd. I dag gikk vi til bhg med min datter etter ca 10 min ser jeg at han kryper sammen, halen mellom bena og han viser med hele seg at han er redd. Vi var rett ved ag. banen så jeg tenkte for meg selv, avledning er lurt. Nå har det seg slik at ag. banen setter igang et stress i han som er litt vel høyt. Hvilket jeg tenkte i ettertid ikke var så lurt. Etter å ha gått ut av banen tar det et minutt før han tverrsnur og løper hjem. Jeg løper etter, og finner han som sagt på trappen. Jeg må få levert min datter og velger å kjøre til parken, for å gå siste biten. Jeg har nemlig en ide om at han ihvertfall ikke skal slippe unna. Han kan få lov å være redd, men han må gå i bånd. Etter å ha fått levert, så finner Faro en tennisball og jeg begynner å kaste ball med han, hvorpå jeg ser at Z kvikner til og jeg tør å slippe han. Deretter gikk det en vei og det var oppover. Jeg ser jo at dette kan være løsningen. Men er igjen redd for at ballen blir sett på som en belønning...

Kan noen være så snill å gi meg litt tilbakemeldinger på om jeg gjør ting rett eller galt, og eventuelt litt tips.

Til informasjon, skal jeg til Terje Østlie for å teste han, men dropper skrammel og skudd, siden jeg vet hvordan han alt reagerer på det. Kanskje det ligger noe i andre reaksjonsmønstre som jeg kan hjelpe han med, slik at ikke verden blir så skummel.

På forhånd takk for svar.

Margrete

[Yngvil]

Så kipt at han er tilbake i redselen sin igjen. Vanskelige greier det der.

Jeg tror ikke du kan belønne ham til å bli reddere. Slik jeg tenker frykt, er at det er en reaksjon som ikke kan læres med operant betinging slik vi tenker på det vanligvis. Det kan forsterkes, men jeg ser ikke på det som belønning. Du kan i teorien belønne adferden hunden viser når den er redd, men ikke redselen i seg selv. Du kan altså få ham til å krype, men ved generalisering så vil man fjerne redselen selv med massiv belønning fordi hunden desensitivseres for det skummle. Hunden vil altså da krype, uten å være redd, for å oppnå belønning, og akkurat der tror jeg at du vil avsløre ham på flekken

Forsterker man redselen vil jeg betegne det som å fortelle hunden med hele sitt kroppsspråk at hunden har rett i at det er skummelt fordi man selv viser frykt/engstelse. Man belønner altså ikke, men man forsterker frykten ved å reagere på samme måte som hunden.

Zizco er jo ekstremt skuddredd og jeg tror det vil være et langt lerret å bleke å få fjernet de verste reaksjonene hans, men dersom jeg forstår deg riktig så har du ikke selv registrert noe som han har grunn til å bli redd for. Uansett ser jeg ikke hvordan han kan bli særlig verre uten at han ikke lenger har et godt hundeliv, så jeg ville kjørt ball og lek for å få løst ham opp og få ham på andre tanker.

[Guest Belgerpia]

Nå har det dukket opp igjen, skuddredslen til Zizco. Slitsomt og veldig frustrende. Jeg har ellers hatt god kontroll på han og klart å få han i dekk når han prøver å stikke unna. I dag klarte jeg ikke det og han stakk hjem. Vi har en trafikert vei han må over, så dere kan jo tenke dere redslen og ikke minst lettelsen av å finne han på trappen. Nå trenger jeg litt flere innfallsvinkler for å få han tilbake til sitt normale jeg. Hans normale jeg er en hund som ikke løper hjem, og som takler vanlig bybråk. At han skvetter til, eller går litt i seg selv, er helt i orden så lenge jeg klarer å hente han tilbake via lek og morro.

Jeg har gjort dette: Første gangen dette dukket opp, var jeg dum og forsterket det hele med å støtte han via et blikk. Andre gang det dukket opp latet jeg som ingenting og overså han, men la han i dekk og kalte han inn til meg uten å se på han. Dette fungerte i en lang periode. I vinter etter nyttårsaften, så lot jeg som ingenting, og han var tilbake til normalen i slutten av februar.

Av en eller annen grunn er han igjen livredd for lyd. I dag gikk vi til bhg med min datter etter ca 10 min ser jeg at han kryper sammen, halen mellom bena og han viser med hele seg at han er redd. Vi var rett ved ag. banen så jeg tenkte for meg selv, avledning er lurt. Nå har det seg slik at ag. banen setter igang et stress i han som er litt vel høyt. Hvilket jeg tenkte i ettertid ikke var så lurt. Etter å ha gått ut av banen tar det et minutt før han tverrsnur og løper hjem. Jeg løper etter, og finner han som sagt på trappen. Jeg må få levert min datter og velger å kjøre til parken, for å gå siste biten. Jeg har nemlig en ide om at han ihvertfall ikke skal slippe unna. Han kan få lov å være redd, men han må gå i bånd. Etter å ha fått levert, så finner Faro en tennisball og jeg begynner å kaste ball med han, hvorpå jeg ser at Z kvikner til og jeg tør å slippe han. Deretter gikk det en vei og det var oppover. Jeg ser jo at dette kan være løsningen. Men er igjen redd for at ballen blir sett på som en belønning...

Kan noen være så snill å gi meg litt tilbakemeldinger på om jeg gjør ting rett eller galt, og eventuelt litt tips.

Til informasjon, skal jeg til Terje Østlie for å teste han, men dropper skrammel og skudd, siden jeg vet hvordan han alt reagerer på det. Kanskje det ligger noe i andre reaksjonsmønstre som jeg kan hjelpe han med, slik at ikke verden blir så skummel.

På forhånd takk for svar.

Margrete

Har du vurdert å ta en tur til veterinæren å sjekke ørene?

Siden han bare er var på lyder og skudd i perioder så kan det jo være at han f.eks. har kronisk ørebetennesle eller noe sånt.

Synes jo det høres rart ut, men om hunden er så redd at han stikker hjem så bør du ha han i bånd på steder det kan komme lyd og slutte å stresse med dette...

Aksepter at han er sånn liksom - din hund er ikke bare berørt - han er redd, og da er det etter min mening urettferdig ovenfor hunden å presse han når han er redd. La han være - ikke true han til å funke når det smeller. Hadde han bare vært berørt hadde det stilt seg annerledes - da kunne du trent liksom..

Men som sagt - sjekk øra

[Margrete]

Har du vurdert å ta en tur til veterinæren å sjekke ørene?

Siden han bare er var på lyder og skudd i perioder så kan det jo være at han f.eks. har kronisk ørebetennesle eller noe sånt.

Det har jeg jammen ikke tenkt på. Det skal gjøres! Redigert: Nå har jeg sjekket ørene hans under veiledning av vet. pr telefon. Ikke er de røde, ikke er det vondt lukt, ikke er det mye voks, ikke rister han på hodet, klør seg i ørene så ørebet. er herved utelukket. Samt at han ville ha hørt dårligere om det hadde vært en ørebetennelse. Da sparte jeg de pengene.

Synes jo det høres rart ut, men om hunden er så redd at han stikker hjem så bør du ha han i bånd på steder det kan komme lyd og slutte å stresse med dette...

Aksepter at han er sånn liksom - din hund er ikke bare berørt - han er redd, og da er det etter min mening urettferdig ovenfor hunden å presse han når han er redd. La han være - ikke true han til å funke når det smeller. Hadde han bare vært berørt hadde det stilt seg annerledes - da kunne du trent liksom..

Men som sagt - sjekk øra

Ja du kan så si... Jeg er helt enig med deg i at det er dårlig gjort å presse han. Derfor er jeg i tvil om det var det rette å gjøre når han første hadde stukket hjem. Neste gang lufter jeg han ferdig i hagen Angående det du sier om å holde han i bånd på steder det kan komme smell, så gjør jeg jo det i de periodene han er slik, aller helst går jeg et annet sted. Problemet er jo at jeg aldri vet når han blir redd. Han kan fungere fin fint i perioder rundt marskiner som bråker, mens i andre perioder så er han livredd.

Jeg har akseptert at han er redd, jeg bare ønsker råd om hvordan takle dette på best mulig måte for han, slik at vi i perioder klarer oss fint både under trening og under konkuranse. At han aldri blir helt fin har jeg akseptert fult ut.

Margrete

[Yngvil]

Synes jo det høres rart ut, men om hunden er så redd at han stikker hjem så bør du ha han i bånd på steder det kan komme lyd og slutte å stresse med dette...

Aksepter at han er sånn liksom - din hund er ikke bare berørt - han er redd, og da er det etter min mening urettferdig ovenfor hunden å presse han når han er redd. La han være - ikke true han til å funke når det smeller. Hadde han bare vært berørt hadde det stilt seg annerledes - da kunne du trent liksom..

Men som sagt - sjekk øra

Leser jeg deg dithen at om man har en hund som er skuddredd, så skal man bare kaste innhåndkle, gå med bikkja i bånd og flytte inn på Finnskogen?

[Guest Belgerpia]

Leser jeg deg dithen at om man har en hund som er skuddredd, så skal man bare kaste innhåndkle, gå med bikkja i bånd og flytte inn på Finnskogen?

Nei, men de lærde er ikke i tvil om at en skuddredd hund ALDRI kan trenes til å tåle skudd - så istedet for å bli frenetisk opptatt med ball og aktiviteter så kan man kanskje begynne å puste med magen og akseptere at hunden bare er sånn - da blir livet lettere for både hund og eier.

Jeg har levd i 10 år jeg med en hund som var så var på lyder at hun løp å gjemte seg når man knakk en sjokoladeplate - hørte hun skudd ble hun som en statue og trodde hun døde - jeg aksepterte at det var sånn og det funka fint - hun reagerte alltid på skudd, men istedet for å søke vekk fra meg fordi jeg ble frenetisk opptatt med noe - så begynte hun å søke til meg fordi jeg ikke reagerte på lyden selv...

Altså - det går fint an å leve ett avslappet forhold til en hund som er skuddredd ..... og noen ganger så må vi bare akseptere at sånn er det

[Margrete]

Nei, men de lærde er ikke i tvil om at en skuddredd hund ALDRI kan trenes til å tåle skudd - så istedet for å bli frenetisk opptatt med ball og aktiviteter så kan man kanskje begynne å puste med magen og akseptere at hunden bare er sånn - da blir livet lettere for både hund og eier.

Jeg har levd i 10 år jeg med en hund som var så var på lyder at hun løp å gjemte seg når man knakk en sjokoladeplate - hørte hun skudd ble hun som en statue og trodde hun døde - jeg aksepterte at det var sånn og det funka fint - hun reagerte alltid på skudd, men istedet for å søke vekk fra meg fordi jeg ble frenetisk opptatt med noe - så begynte hun å søke til meg fordi jeg ikke reagerte på lyden selv...

Supert at det funket for din hund! Greia med et forum er at man ikke alltid får med seg helheten. Han søker VEKK fra meg, når jeg er passiv. Er jeg aktiv holder han seg TIL meg. + at om du leste skikkelig, så ser du at det var min andre hund som fant en ball. Han og jeg lekte sammen, når da Z fant ut at han ville være med, så lot jeg han få lov til det. Ang ag banen så hadde det kanskje vært greit å sett hvordan jeg oppførte meg der. At han reagerer som han gjør på den banen "glemte" jeg og burde aldri ha gjort det.

Ja jeg aksepterer det, men blir det sånn hele veien, så kan jeg hilse deg å si at jeg har hverken energi eller lyst til å ha han i hus. Ergo så får han heller leve trygt og godt i hundehimmelen.

Det er en kjennsgjerning at alle hunder reagerer forskjellig, om han søker vekk fra meg kan ha mange årsaker. Jeg har jo -tidligere- vist at jeg ikke er "trygg" selv. Via blikk kontakt, løpe med han inn igjen osv. Nå handler det om å overse tullballet. Desverre kan jeg ikke det når han velger å søke dekning på E18.

Forøvrig er jeg interisert i en diskusjon som ligger litt høyere enn "husk å ikke bry deg" diskusjon. Jeg vet det, har prøvd det og kommet frem til at det funker delvis. Jeg er mest interisert i hvordan få han til å fungere igjen. Ikke hva jeg burde ha gjort. Her er det ikke snakk om å være på stedet hvil, her er det snakk om å komme videre og være litt kreativ på den måten.

[akela]

Skal du til Terje Østlie, så kan du jo rett og slett ringe ham på forhånd og spørre om han kan hjelpe deg konkret med dette problemet - hvordan du bør trene.

Det finnes vel ulike skoler, fra Rugaas til det mer tradisjonelle, brukshundfolkets, og jeg lurer kanskje på om det sistnevnte kan være noe for deg:

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, men tipper at du ikke tror du kan "kurere" skuddredselen hans, men rett og slett holde den under kontroll? Jeg har ikke erfart dette selv, ikke med en hund som høres så ekstremt berørt ut - men jeg har kjent to hunder som begge har vært slik. Den ene gikk det dårlig med, den fortsatte å beinfly strake veien hjem, midt i veien og på kryss og tvers, men det var en sta eier som ikke ville helt ta konsekvensen.

Den andre strøk på to k-tester, den stakk på skramlet til og med - altså FØR skuddet, og ville ikke tilbake til eier, bare peste og så helt pisseredd ut. Trist å se. Men de trente målrettet, og fikk den såpass at den fungerer i brukskonkurranser - som er med "innlagt skudd" og med godkjent test, var det vel. Altså gikk de fra å ha en hund som stakk FRA dem når det smalt, til en hund som klarte å henge med der og lystre hundefører, til og med klare å ligge i en fellesdekk når det smalt - altså være "på nett". Dermed ble den også da bedre i hverdagen, den ble ikke BRA, men den fungerte - HOS dem.

Hvorfor noen hunder stikker, mens andre tyr til eier, er ikke godt å si. Har man flaks, får man en som fryser til, eller piler til eier. Andre løper som en skremt krøtter helt i hytt og pine - og det husker jeg fra min ene bekjente som litt av en greie, særlig når smell etterhvert inkluderte ALT.

Har du sjekket med oppdretter om søskens belastbarhet i forhold til tester og slikt? Eller finnes det en konkret erfaring/negativ opplevelse, tror du? Det kan også være viktig for TØ å få vite; arv er en ting, en konkret erfaring kan kanskje? være lettere å gjøre noe med.

Uansett er det greit å møte noen som har sett sitt av hund før, kjenner rasen godt, og som kan observere dere sammen. Det kan være små nyanser i det du gjør, som kan gjøre stor forskjell - det har jeg selv fått høre av ham!

Lykke til.

[Margrete]

Skal du til Terje Østlie, så kan du jo rett og slett ringe ham på forhånd og spørre om han kan hjelpe deg konkret med dette problemet - hvordan du bør trene.

Det finnes vel ulike skoler, fra Rugaas til det mer tradisjonelle, brukshundfolkets, og jeg lurer kanskje på om det sistnevnte kan være noe for deg:

Jeg skjønner ikke helt hvor du vil, men tipper at du ikke tror du kan "kurere" skuddredselen hans, men rett og slett holde den under kontroll? Jeg har ikke erfart dette selv, ikke med en hund som høres så ekstremt berørt ut - men jeg har kjent to hunder som begge har vært slik. Den ene gikk det dårlig med, den fortsatte å beinfly strake veien hjem, midt i veien og på kryss og tvers, men det var en sta eier som ikke ville helt ta konsekvensen.

Den andre strøk på to k-tester, den stakk på skramlet til og med - altså FØR skuddet, og ville ikke tilbake til eier, bare peste og så helt pisseredd ut. Trist å se. Men de trente målrettet, og fikk den såpass at den fungerer i brukskonkurranser - som er med "innlagt skudd" og med godkjent test, var det vel. Altså gikk de fra å ha en hund som stakk FRA dem når det smalt, til en hund som klarte å henge med der og lystre hundefører, til og med klare å ligge i en fellesdekk når det smalt - altså være "på nett". Dermed ble den også da bedre i hverdagen, den ble ikke BRA, men den fungerte - HOS dem.

Hvorfor noen hunder stikker, mens andre tyr til eier, er ikke godt å si. Har man flaks, får man en som fryser til, eller piler til eier. Andre løper som en skremt krøtter helt i hytt og pine - og det husker jeg fra min ene bekjente som litt av en greie, særlig når smell etterhvert inkluderte ALT.

Har du sjekket med oppdretter om søskens belastbarhet i forhold til tester og slikt? Eller finnes det en konkret erfaring/negativ opplevelse, tror du? Det kan også være viktig for TØ å få vite; arv er en ting, en konkret erfaring kan kanskje? være lettere å gjøre noe med.

Uansett er det greit å møte noen som har sett sitt av hund før, kjenner rasen godt, og som kan observere dere sammen. Det kan være små nyanser i det du gjør, som kan gjøre stor forskjell - det har jeg selv fått høre av ham!

Lykke til.

Jeg tar den telefonen til T.Ø. i morgen den dag. Kanskje det er fullstendig unødvendig å kjøre han igjennom en hel test. Jeg tenkte kanskje det var en ide å se oss sammen i situasjoner som var litt uvanlige.

Jeg er nok ingen TR tilhenger, heller nok mer til brukshundfolket

Du har forstått meg helt rett; jeg ønsker en hund som kan fungere. Jeg er å sta, og håper inderlig vel at jeg faktisk får en hund av den typen du nevnte sist. En hund som fungerer hos meg.

Det er nok en miks av både arv og miljø dette. Faren er så vidt meg bekjent noe skuddberørt, men overhodet ikke så ille som Z. Søsteren (det var kun to i kullet) aner jeg ikke noe om, hun har ikke tatt noen test. Det jeg vet om henne er at hun er en meget god gjeterhund. Flere fra samme far har gått fint igjennom FA, mens andre igjen har slitt veldig med skudd. Miljømessig fikk han en del dårlige erfaringer det første året, via raketter skutt opp rett ved siden av han, kraftig torden, mm.

Som du sier, det er de små nyansene jeg er ute etter å finne. Slik at jeg er mer bevist på mine handlinger.

Tusen takk for svar.

Margrete

Edit: Noen lurte på forkortelsene våre. Så da velger jeg å oversette her, kanskje det er flere som lurer: T.R - Turid Rugaas. T.Ø - Terje Østlie. De fleste vet vel hva FA er, men oversetter fordet. FA - Funksjonsanalyse. K-Test - karaktertest.

[Margrete]

En liten oppdatering fra i dag, for de av dere som måtte være interiserte. Ut på tur og aldri sur er det noe som heter. Slik gikk det å Jeg ville ikke ta noen sjangser så jeg satt på han en langline. Første han gjør er å barske seg veldig når han tisset. Brummet og sparket. Resten av turen furtet han nok mest for at han måtte gå i langline. Han var veldig mye høyrere i holdningen og barsket seg veldig ved hvert tre som måtte markeres. I dag også dunket det i maskiner, men han reagerte heller lite på det i dag. Litt bevegelse på ørene og det var det. Altså bare berørt og ikke redd.

Jeg må si han overrasket stort. Jeg hadde regnet med at han kom til å være en "pingle" i dag å, siden vi var rett ved en skytebane i går kveld. Der fikk jeg ikke trent han, men jeg fikk han i noe som kan minne om lek, så sant jeg var aktiv. Ble jeg passiv slapp han leken og bare sto der. Helt i orden, jeg fikk han i lek

Selv om dagen i dag gikk veldig mye bedre enn i går, skal jeg alikevel oppsøkte Terje Østlie. Skuddredslen kommer garantet tilbake, så jeg kan likesågodt ta fatt i det først som sist.

Margrete

[ingar]

Nå har det dukket opp igjen, skuddredslen til Zizco. Slitsomt og veldig frustrende. Jeg har ellers hatt god kontroll på han og klart å få han i dekk når han prøver å stikke unna. I dag klarte jeg ikke det og han stakk hjem. Vi har en trafikert vei han må over, så dere kan jo tenke dere redslen og ikke minst lettelsen av å finne han på trappen. Nå trenger jeg litt flere innfallsvinkler for å få han tilbake til sitt normale jeg. Hans normale jeg er en hund som ikke løper hjem, og som takler vanlig bybråk. At han skvetter til, eller går litt i seg selv, er helt i orden så lenge jeg klarer å hente han tilbake via lek og morro.

Jeg har gjort dette: Første gangen dette dukket opp, var jeg dum og forsterket det hele med å støtte han via et blikk. Andre gang det dukket opp latet jeg som ingenting og overså han, men la han i dekk og kalte han inn til meg uten å se på han. Dette fungerte i en lang periode. I vinter etter nyttårsaften, så lot jeg som ingenting, og han var tilbake til normalen i slutten av februar.

Av en eller annen grunn er han igjen livredd for lyd. I dag gikk vi til bhg med min datter etter ca 10 min ser jeg at han kryper sammen, halen mellom bena og han viser med hele seg at han er redd. Vi var rett ved ag. banen så jeg tenkte for meg selv, avledning er lurt. Nå har det seg slik at ag. banen setter igang et stress i han som er litt vel høyt. Hvilket jeg tenkte i ettertid ikke var så lurt. Etter å ha gått ut av banen tar det et minutt før han tverrsnur og løper hjem. Jeg løper etter, og finner han som sagt på trappen. Jeg må få levert min datter og velger å kjøre til parken, for å gå siste biten. Jeg har nemlig en ide om at han ihvertfall ikke skal slippe unna. Han kan få lov å være redd, men han må gå i bånd. Etter å ha fått levert, så finner Faro en tennisball og jeg begynner å kaste ball med han, hvorpå jeg ser at Z kvikner til og jeg tør å slippe han. Deretter gikk det en vei og det var oppover. Jeg ser jo at dette kan være løsningen. Men er igjen redd for at ballen blir sett på som en belønning...

Kan noen være så snill å gi meg litt tilbakemeldinger på om jeg gjør ting rett eller galt, og eventuelt litt tips.

Til informasjon, skal jeg til Terje Østlie for å teste han, men dropper skrammel og skudd, siden jeg vet hvordan han alt reagerer på det. Kanskje det ligger noe i andre reaksjonsmønstre som jeg kan hjelpe han med, slik at ikke verden blir så skummel.

På forhånd takk for svar.

Margrete

Vi har to typer skuddreddhet. Den som er lært og den som er medfødt. Kikki, som døde i fjor høst, var fobisk angående skudd, altså medfødt og det fikk jeg aldri bort. Det var lyden i seg selv som var "triggeren" og ikke miljøet. Men vi lære oss til å takle det i hverdagen. Birk, som ikke er fobisk på skudd, men han lærte å bli redd ved å observere Kikki. Så lenge hun levde, reagerte også han på skudd. Nå er hun borte og Birk er ikke lengre skuddredd. Slike Cder med lyder på bør man være varsom med å bruke når man ikke vet om hunden er fobisk eller bare redd for skudd. Det og nok utgangapunktet ditt også. Du må finne ut hva slag det er og starte derfra. det kan selvfølgelig være grader av fobier og grader av skuddreddhet og kombinasjoner av dette. Som det er blitt sagt her av andre.. dette er ikke enkelt å handtere

[akela]

Apropos det Ingar skriver, det er ganske pussig å se hva og hvordan de reagerer.

Nå er det jo ikke slik at det er enten-eller; altså skuddredd eller ikke - det er flere grader, fra de som ikke enser et skudd (helt skuddfaste), til de som stopper, men fås i lek igjen (også skuddfast erklært i tester), til de som blir berørt (som takler det, men ikke går i lek igjen, eller som fikserer på skuddet og skal dit) og enda helt til de som klapper helt sammen.

Jeg har en som som unghund stoppet opp, tittet og gikk greit å få i lek igjen, og som med alderen er blitt fullstendig "pansret". Men hjalp det, når den yngre hunden viste seg å ha lavere terskel? Nei, han er så selvstendig at han ikke enser den eldre hundens reaksjon.

Bekjente har tre generasjoner, der den eldste blir berørt særlig nå hun er eldre, mens barn og barnebarn er helt uaffisert. Men jakt er noe annet, der er alle like uberørte - i DEN situasjonen.

Med den yngste jeg nå har, som viste seg å ha lav terskel og er skuddberørt, var jeg uheldig og luftet ham i det fyrverkeri gikk av hos naboen altfor tidlig etter avtalen vår. Det gjorde inntrykk, og halen var lav på fyrverkeri og skudd etter det. Men for hvert nytt år som gikk, ble han tøffere - så nå skal han "ta" fyrverkeriet og går MOT det og gneller og skjeller med halen rett til værs, og ikke noe bust. Så han er blitt bedre. Men terskelen hans er for lav, det ser jeg.

Gamlerasene ble aldri testet for skudd, ingen mentaltester inngikk i deres avlsprogram. Men likevel har alle vært fullstendig skuddfaste, vi tenkte aldri på nyttårsaften! Hvor tar de det fra, tenkte jeg ofte - nå i ettertid, hvor vi er så opptatt med å gjøre alt etter boka og "riktig".... Eller var det rasen eller linjene? Ikke vet jeg... men det er fascinerende, iallfall så lenge man ikke har problemer selv

Lykke til, håper du får hjelp hos rette vedkommende. Men tenk litt på det Belgerpia skrev også, det er ørsmå nyanser i det vi gjør som kan gjøre forskjell.

[Argyr]

Apropos skuddfasthet.

Hva er den nøyaktige definisjonen? Eller, hvordan skal egentlig hunden reagere?

Og er det rom for variasjon etter rasetypiske trekk?

Er det å være skuddredd, eller "berørt" som dere sier, om en hund skal bort og finne ut hva som lagde lyden, eventuelt "skjeller den ut"? Og hva med hunder som helst skal mistro fremmede, er det "galt" om de reagerer når noen de ikke kjenner står ved siden av dem og plutselig lager et voldsomt smell?

Eller blir det sånn at man da sier at bestemte raser ikke er skuddfaste, om de har rasetypisk temperement?

Vet ikke hvordan disse testene utføres, men såvidt jeg forstår er det både på avstand og nærme, mens hunden er passiv, og under lek? Utdyp gjerne dette også.

[akela]

Dra og delta som tilskuer på noen FAer en gang, veldig interessant - og da vil du se at dette holder veldig godt vann. Iallfall skuddelen.

Hvilke hunder har som "rasetypisk trekk" at de skal være skuddredde? De bør i så fall ikke selges i et sivilisert samfunn, der det smeller i eninga... Det har vært brukt som motargument mot skuddfasthet som krav i en gjeterhundrase at "dette er gjeterhunder, de bor i øde strøk", men det hjelper jo ikke - når hundene selges til storbyer og andre steder det definitivt ikke er øde...

Skytter står skjult for hunden, som ikke skal merke at det er "noen" der ute.

Det man ser etter, er hundens reaksjon: Først i lek, som engasjerer den - noen fortsetter å leke drakamp, andre slipper og titter. Det er også tillatt, så lenge man får dem tilbake i lek igjen. Så gjentas det i passivitet, det smeller, hunden bys så opp i lek.

Skuddtesten skjer i alle prøver mot slutten, når hunden er en smule påkjent. Dette har man også en grunn for, det er jo for å se den ekte reaksjonen at man tester - siden dette er ment som et avlsverktøy, ikke sant, og skuddberørthet er ganske nedarvbart.

Etter å ha vært figurant og gått med som tilskuer på atskillige og ulike tester, så er min erfaring at det er UTROLIG tydelig hvilke hunder som er påkjent - eller ikke. Om en hund kryper sammen i redsel, stikker av, eller om den bjeffer og skal "ta" skytteren eller "må" bort og undersøke, så er det alle samme side av saken - hunden er påkjent, den klarer ikke å "slippe" skuddet og konsentrere seg om noe morsomt nær den, og da er den berørt - den klarer rett og slett ikke å jobbe.

Det som kan være et problem, er hunderaser med liten lekelyst. Men jeg tror likevel at det blir mer enn tydelig nok. Det som også er en utfordring, er å finne folk som "kan" nok om ulike raser til at de leser alle hunder - jeg fikk en hund av rar rase testet hos noen som var mest vant til normalen, som bedømte ham HELT annerledes enn da jeg tok ham med til Forsvarets hundeskole, der "schäferfar" som testet leste ham dønn korrekt... dreven som han var.

[Argyr]

Hvilke hunder har som "rasetypisk trekk" at de skal være skuddredde?

Jeg vet ikke om noen, og om du leser litt nøyere hva jeg skrev, forstår du at det var nettopp det jeg lurte på - om det finnes raser som dømmes skuddredde, om de følger standarden.

Skytter står skjult for hunden, som ikke skal merke at det er "noen" der ute.

Det man ser etter, er hundens reaksjon: Først i lek, som engasjerer den - noen fortsetter å leke drakamp, andre slipper og titter. Det er også tillatt, så lenge man får dem tilbake i lek igjen. Så gjentas det i passivitet, det smeller, hunden bys så opp i lek.

Om en hund kryper sammen i redsel, stikker av, eller om den bjeffer og skal "ta" skytteren eller "må" bort og undersøke, så er det alle samme side av saken - hunden er påkjent, den klarer ikke å "slippe" skuddet og konsentrere seg om noe morsomt nær den, og da er den berørt - den klarer rett og slett ikke å jobbe.

Så det er greit å bjeffe, og ville bort til lyden, så lenge man klarer å få den til å ombestemme seg, og leke istedet?

Det som kan være et problem, er hunderaser med liten lekelyst. Men jeg tror likevel at det blir mer enn tydelig nok. Det som også er en utfordring, er å finne folk som "kan" nok om ulike raser til at de leser alle hunder - jeg fikk en hund av rar rase testet hos noen som var mest vant til normalen, som bedømte ham HELT annerledes enn da jeg tok ham med til Forsvarets hundeskole, der "schäferfar" som testet leste ham dønn korrekt... dreven som han var.

Ja, jeg tenker litt på vokterhunder med det meste av sin opprinnelige bruksverdi i behold. Når de først har fått for seg at en oppgave skal gjøres, er det vanskelig å distrahere dem, og lekelysten er ikke på topp fra før av. Da er det jo opp til mennesket å fortelle at faren slett ikke er noen fare. Har du da en hund som ikke stoler på eiers beslutninger, får man vel en skuddredd (berørt er vel mer korrekt) hund? Samtidig skal de vel ikke automatisk gå inn i full voktermodus på fremmede steder...

Dette må nok sees for å få svar på, tror jeg.

[akela]

Det finnes vel endel filmsnutter ute på nettet også, vet bare ikke om det er i skuddsituasjonen, da man da prøver å unngå forstyrrelser. Kanskje noen har tips til deg?

Uansett er det UTROLIG interessant å følge slike tester....!

Som sagt vet jeg at ridgebackenklubben i Norge har stått på for å forsøke å få til MH-testing, som er en veldig bra mentalkartlegging. Det er jo noen snåle hunder ganske så urhundete. Kanskje det står noe mer på klubbens hjemmesider eller så?

[Petra]

Apropos skuddfasthet.

Hva er den nøyaktige definisjonen? Eller, hvordan skal egentlig hunden reagere?

Og er det rom for variasjon etter rasetypiske trekk?

Akkurat dette satt jeg og lurte på også... Vil en jakttrent retriever kunne bedømmes som ikke skuddfast om den reagerer som en jaktretriever? Jeg mener, i dette miljøet er man (så vidt jeg har skjønt) veldig opptatt av at man ikke skal trene drakamp med en apportør, for det ødelegger det myke bittet. Hundene har derfor kanskje ikke lært at det er gøy å kampe. I tillegg betyr et skudd for dem at det er vilt i nærheten som skal hentes inn. Hvis man kjører en slik hund gjennom skuddelen av en FA, vil ikke hunden assosiere skuddet med jakt og bli så fokusert på dette at den overser totalt det eieren/andre måtte ha av lekesaker? Og kan den da feilaktig regnes som skuddredd fordi den ikke leker?

[akela]

Men når skuddet går, så skal jaktretrieveren fremdeles være under kontroll, right? Den skal ikke bare kaste seg automatisk avgårde når det smeller, som en annen bislettløper?

Jeg har vel såpass tro at hunder som er normalt balanserte, slik man vel gjerne vil ha dem, klarer å se forskjell på situasjonen - og ikke "ta av" på skudd uansett. Hunder som jazzer seg hemningsløst opp, er jo ikke helt avbalanserte - enten av legning eller feiltrent?

Jeg har sett enkelte IPO-hunder som har vært litt for ustyrlige etter min smak, "ta av" på skuddet - fordi de assosierte det med smellene fra softstocken til figuranten i gruppe C. Skudd brukes vel også i motprøven på schäfer. Så ja, hvis det er det ENESTE smellet de er vant til å høre, så kan et smell i skogen kanskje få dem overfokusert dit. Eller hvis de er trent på en måte som drar dem opp til et nivå der de bare "klarer å tenke på en ting". Mens de gode hundene godt vet forskjellen, skulle jeg tippe - eller de har lekelysten inne.

Jeg kjenner ikke jaktretrievere. Men lekelysten er da ikke borte, for det om det ikke er drakamp som fremelskes? Man kan jo leke "mini-jaktlek" etter filla, altså at de må løpe litt etter den - det er mange måter å ha "drakamp" på. Og det er jo ikke leken som bedømmes, men at hunden klarer å fokusere på noe annet. Er det en hund med lav lek, så har de jo allerede bedømt det tidligere i testen, dommerne - og tar det med seg inn i sin vurdering.

Men jeg har sett en rottweiler stryke på grunn av skuddet, fordi han var skyddstrent og "SKULLE" bort til figurant. Men slik jeg ser det... så var han helt ustyrlig, han klarte ikke å koble om, selv om eier tok kontakt. Og er det noe ønskelig da?

Men i Sverige MH-tester de jo retrieverne, og det er vel NOEN jaktutgaver der borte også? Uansett tror jeg dette blir veldig hypotetisk, annet enn i tvilstilfellene. For en skuddfast og god hund vil vel skinne gjennom, uansett.

[jaktlykke]

akela:

Hvordan vil du lese denne hunden da - er den berørt eller skuddredd?

MH - skudd

[akela]

Det er jo en hund som er sånn passe leklysten, som ikke fortsetter etter skuddet, og som søker vekk fra retningen det virker som skuddet falt i - og tilbake mot flokken som antagelig stod der filmeren stod, for å finne støtte der?

Og som eier mister kontrollen over, og som søker vekk fra henne - så hun må gå etter den. Og som det virker som "leter" etter et alternativ, den går vekk fra skuddretningen (forutsatt at den ser i skuddretningen, ut fra videoen å dømme). Sånn gåing og tråkking kan også være en måte å "trøste seg" på gjennom å gjøre noe annet, det vil du ha sett på en rekke andre momenter kanskje forutgående.

Det kan også virke som en ikke så altfor eierorientert hund?

Samtidig så kommer den jo raskt over det, og går inn i lek satt inn i samme situasjon på ny, før den gjentar adferden sin med å gå vekk - men også etterhvert virker som den prøver å markere? Så ikke om det var hannhund? For tissing er jo også en måte å "mote" seg opp på, for noen hannhunder - da er de litt ferdige, sparker og pisser litt, og manner seg opp...

Liker ikke sånne "teste"-spørsmål <_< , fordi man ikke ser hunden gjennom alle de forutgående momentene som bygger opp mot dette, alder etc.... men nei, det så ikke veldig bra ut, men heller ikke så veldig galt - ut fra et hverdagslivssynspunkt.

Men det er jo den gode gamle: Skuddberørthet/redsel er ganske nedarvbart, og det som moren/faren har som bare er "lett" berørthet, som holdes i sjakk av egenskaper som nysgjerrighet, selvstendighet etc, kan slå helt ille ut dersom de får avkom som er veikere på de sidene.

Les det Belgerpia skriver i "valg av brukshund"-tråden ganske langt mot slutten, om skarphet og lekelyst og det. Husker et par eiere som har ment at deres hund - terver - ville gå gjennom med glans, og så strøk de i FA på skuddet, fordi lekelysten og nysgjerrigheten som holdt hundene deres oppe i normalt hverdagsliv og kanskje også i trening, ikke holdt etter de forutgående belastningene som er en del av sammenhengen.

[akela]

Berørt vil jeg vel uansett si den er.

Gikk en gang en FA-løype, uoffisiell, med en bekjent med en gjeterhundblanding. Den hadde i all sin tid før dette virket som en trygg, fin hund - og vi uerfarne som gikk der og tittet, skjønte ikke helt hvorfor testleder avbrøt. "Den avreagerer ikke", var hans beskjed, og eier nikket enig - hun var en trygg eier, som hunden støttet seg til i et og alt, men egentlig var den ganske frynsete i nervene. Men det var faktisk ikke lett for oss ikke så testerfarne å se! Vi så det når vi fikk det påpekt, men det var en interessant erfaring.

[Margrete]

Da er det gjort, jeg har bestilt test hos Terje Østlie. Pratet lenge med han i går og han var ikke positiv overhodet. Han sa at han trodde nok hunden kunne fungere som en vanlig hund, men ikke i konkuranse, men han ville nå se hunden først. Nå har jeg kikket litt på hva en funksjonsanalyse består av og har kommet frem til han nok kommer til å stå på minst halvparten... og det er jo bedre enn ingenting? Tirsdag kl 11 er dagen.

1. Tilgjengelighet: Her vil han bare være glad for at noen vil snakke med han, dog må de ta kontakt med han først.

2. Lekelyst: Han har en enorm leke lyst, så denne kommer nok til å gå bra.

3. Flokkdrift: Litt skeptisk.

4. Sosial kamp: Så absolutt

5. Sosial dominans: Så absolutt

6. Jaktlyst: Så absolutt

7. Byttegripende: Så absolutt

8. Forsvarslyst: Ja det tror jeg jammen meg han kommer til å gjøre.

9. Funksjonsutvikling: Nu vel... dette aner jeg ikke noe om hvordan fungerer.

10. Terskelverdi flukt/angrep: Her også, skeptisk

11. Avreaksjon: Veldig usikker

12. Konsentrasjon: Kommer ann på miljøet, men tipper han går inn i arbeidsmodus ja.

13. Koordinering: Usikker

14. Temperament: Vet ikke helt hvordan denne ser ut, men tipper han reagerer

15. Mot: Her vet jeg at han trenger litt støtte fra meg. Ikke mye, men at jeg står der og er med han. Men å løse det selvstendig tror jeg ikke.

16. Skarphet: Han kommer nok til å boffe og være agresiv, men er jeg med han så vil jeg tro han løser dette på en grei måte, abslutt ikke til toppkarakter.

17. Skuddfasthet: Stryker glatt, men så lå jeg her å tenkte i går kveld. Han klarer seg fint kun på et skudd. KOmmer det flere i serie, det er først da han takker for seg.

Men vi får se. Jeg går nå utifra hans vanlige miljø, men der oppe kan det nok hende at vi ser hans virklige jeg. I går kveld var jeg svært så negativ, men etter å ha sovet på det i natt, ser jeg litt lysere på fremtiden. Om jeg kommer så høyt som ambisjonene mine er, tror jeg neppe. At jeg skal klare championater og gjeterhundprøve er jeg faktisk ikke i tvil om. Så for å være dønn ærlig, så kommer jeg nok ikke til å gi han opp... (kopierer denne og limer den inn i ett word program, så jeg kan se på det, når det er som mørkest)

Om noen har en ypperlig plass til han i romjulen og til over nyttår, så si gjerne i fra, jeg betaler

Til slutt:

Akela skrev:

Lykke til, håper du får hjelp hos rette vedkommende. Men tenk litt på det Belgerpia skrev også, det er ørsmå nyanser i det vi gjør som kan gjøre forskjell.

Jeg har aldri vært i tvil om noe annet. Derfor søker jeg hjelp nå, for å finne ut av de ørsmå nyansene, kanskje jeg får gjort noe med de.

Takk til de som har engasjert seg i tråden Det har vært nyttig lesing.

Margrete

[jaktlykke]

Liker ikke sånne "teste"-spørsmål <_< , fordi man ikke ser hunden gjennom alle de forutgående momentene som bygger opp mot dette, alder etc.... men nei, det så ikke veldig bra ut, men heller ikke så veldig galt - ut fra et hverdagslivssynspunkt.

Hunden er min og ja det er en hannhund - 13 mnd. på det tidspunktet. Og bak steinen pissa han på lekene som lå der - stemmer det.

Resten av testen var helt OK - avstandslek og drakamp interesserer ham midt i ryggen. Men skrammelet gikk han rett bort og undersøkte og spøkelsene gikk han uoppfordret bort og slikket hånda på når de snudde ryggen til.

Vanligvis driter han i støy og høye lyder og han har blitt tatt tidlig med på "bråk" siden dette er en ettersøkshund.

Klart det er vanskelig å si noe om dette er ille eller ei så lenge man ikke har sett resten av testen og kjenner bikkja. Jeg vil også si at han er berørt av skuddene, men ikke så voldsomt heller. I en reell jakt-/ettersøkssituasjon hvor vi skyter dyr tror jeg det vil stille seg annerledes. Da er settingen noe helt annet og "belønningen" ligger der framme hvor skuddet gikk.

[Margrete]

Ja, da har vi tatt testen, og det viste seg at det mer trøkk i han enn vi først trodde. Testen finner dere på min side, under Zizco. Også viser det seg at jeg har skyld i mye av problemene selv (hardt å innrømme). Så nå skal vi bygge selvtillit og jeg skal slutte å ha så mye kontroll. Pluss at jeg i stedet for å mase og kjefte ha han i bånd når jeg vet at jeg må kontrolere han mye. Så her er det nå mest jobbing med meg og ikke så mye kjefting og kontroll på han.

Skuddet reagerte han kraftig på, men det var også det eneste. Sosiale delen bryr jeg meg heller ikke om, kjære han har jo lært at man skal ikke hilse på kreti og pleti. Den lille haren var min feil. Jeg skulle kontrolere, så først når Terje snakket meget hardt til meg, løsnet alt. Turde jo ikke si ett kvekk uten at han sa i fra etterpå. Sinna mann var han, men også en meget trivlig sinna mann.

Vi er meget fornøyde og Terje var overasket, siden han var litt forutinntatt.

Noen små nyanser var det ikke, men noen kjempedigre synbare feil

Margrete

[akela]

Kult å lese. Det er DET som er en av de store fordelene med TØ... det at han sier fra, veldig rett frem og strengt, til eiere som roter det til - så HUNDEN får en sjanse. Ganske forfriskende, ikke alltid like behagelig, men bedre på mange vis enn de evig smilende "åååååå, så braaaaa det går"-folkene eller de som pakker det inn det ene ordet i tjue.

Det var jo en bra test også, og nå har du fått tips om skuddet også - og det du gjør i ANDRE situasjoner, vil jo virke inn der også, ekte kjedereaksjon <_< Som det engang ble sagt; alt har en sammenheng med alt!

Så det blir artig å høre hvordan det går, også i forhold til dette med hvordan du kan la ham "vokse" videre. Lykke til, fin hjemmeside forresten