Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring av hunder


Recommended Posts

Jeg har ennå ikke forsikret Gizmo (valp på snart 5 mnd) dette fordi jeg har vært veldig i tvil på om det egentlig er noe vits. Man må jo betale en god del i året og egenandelen er jo faktisk på 1000 kr. Regner liksom litt med at det ikke skal skje så alt for mye "gale" med Gizmo. Men uannsett så har vi alltid råd til å betale for eventuelle uforutsette hendelser.

Forsikrer dere hundene deres og hva er deres tanker rundt dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke forsikret nei, vet ikke om det kommer til å skje heller. La oss si at det koster opptil 3000 kroner i året for forsikring, etter fire år, så har du betalt 12 000 kr, så blir hunden syk og trenger en operasjon på opptill 10 000 kroner, da har du jo faktisk betalt mer enn du trengte. Men så klart, forsikring er lurt å ha, men tror nok ikke det vil skje med min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke forsikring på min forrige, og fikk angre stygt på det. Det værste er vel ikke om det skulle komme en engangs sum på 15 000, men når du gjennom seks måneder får regninger på 5/6000 hver mnd, så er det fryktelig godt å ha forsikringen. Å ha innstillingen: Det skjer nok ikke neo med min hund, er fryktelig naivt i mine øyne. Alle hunder kan bli akutt syke, alle hunder kan brekke et bein og alle hunder kan få langvarige sykdommer som gir store veterinærutgifter. Og i tillegg er det fryktelig godt å ha livsforsikring om det værste skulle skje.

Det kan da ikke være særlig hyggelig å måtte avlive en hund som har gode prognoser til å bli frisk, fordi du ikke har råd til å betale forsikringen på rundt 1000 kroner i året? Nei, jeg kommer nok aldri til å ha uforsikrede hunder igjen.

P.S Den løsningen mange velger med å sette inn f.eks hundre kroner på en sperret konto hver mnd istedet for å betale forsikringen, er jo også en god løsning, men du vil jo da ikke få noe igjen om hunden dør, eller om den blir syk tidlig i livet- altså før du har satt inn noe særlig med penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan bli akutt syke, alle hunder kan brekke et bein og alle hunder kan få langvarige sykdommer som gir store veterinærutgifter. Og i tillegg er det fryktelig godt å ha livsforsikring om det værste skulle skje.

Det kan da ikke være særlig hyggelig å måtte avlive en hund som har gode prognoser til å bli frisk, fordi du ikke har råd til å betale forsikringen på rundt 1000 kroner i året? Nei, jeg kommer nok aldri til å ha uforsikrede hunder igjen.

Det er ikke det at jeg ikke har råd til å forsikre hunden min, det er vel mer snakk om det "lønner" seg i det lange løp. Egenandelen er på 1000 kr i tillegg. Er jo ikke så ofte det koster over 1000 kroner hos vetrinæren på en normalt frisk hund. Men selvfølgelig kan uforutsette ting skje, men vi vil nok alltid ha råd til å betale dyrlegeregningen om uhellet først er ute. Med mindre det koster flere hundre tusen da, men forsikringsselskapet har vel en makssum for hva også de dekker. Livsforsikring er jeg ikke så opptatt av, en ny hund skal vi alltids klare å skaffe penger til. Håper jeg ikke høres kynisk ut, Gizmo vil alltid få den nødvendige behandlingen han trenger :D

Ellers så hadde det vært interesant å høre hvor mye dere betaler i året, hvor høy egenandel det er og evt. hva maksprisen på det forsikringen dekker er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde forsikring på den gamle hunden vår frem til hun var ti år. Da gikk det ikke an å ha forsikring på henne lenger. To mndr etter at forsikringen gikk ut ble hunden alvrlig syk (typisk) og måtte gjennom en svært omfattende og kostbar operasjon.

På den nåværende hunden min hadde jeg forsikring til hun var ca ett år og vi hadde i løpet av den tiden aldri noen dyrlegebesøk som overskred egenandelen. Jeg regnet litt på det og kom frem til at forsikring vil koste meg over dobbelt så mye som hvis hunden skulle gjennomgått en til to større operasjoner eller lignende i løpet av livet. I og med at forsikring ikke kan tegnes etter at hunden er blitt gammel og lettere utsatt for sykdom så synes jeg ikke det er nødvendig for min del å betale i dyre dommer for ingenting.

Det finnes nok rimeligere forsikringsavtaler enn det jeg hadde, og vet man litt om hundens helsebilde og om den er spesielt utsatt for f.eks. trafikk eller lignende så kan det jo være veldig lurt å tegne forsikring i enkelte tilfeller. Men det kan lønne seg å regne på det først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du kjøper forsikring kjøper du deg forutsigbarhet, på samme måte som du kjøper deg forutsigbarhet om du velger fast rente. Det koster selvsagt, men de verste økonomiske svingningene dempes.

Man kan selvsagt være heldig og unngå skader på bikkja sånn at det blir billigere å ikke forsikre, men så kan man også oppleve det motsatte, og det vet man jo ikke før man har regnet sammen kostnadene over hele bikkja sitt livsløp. Altså forsikringsselskapenes forretningsidé...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er forsikret for 30.000, bruksverdi- og veterinærutgiftsforsikring. Det er en selvfølge for en avlshund, og hvilken som helst hund egentlig :D Ulykker, operasjoner osv kan skje enhver hund. (Den prisen er kanskje ikke en selvfølge da men.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort meg samme tanker som trådstarter, men jeg lurer litt på å forsikre Poppy det første året mens hun er mest truende til å spise alt mulig rart og vi ikke har helt kontroll på henne ennå.

Jeg får 10-12 tusen igjen på skatten i år, som jeg har tenkt å sette til side som Poppy's veterinærkonto (takk til Skandiabanken som gjør det lettere å sette penger til side uten at de blir brukt!) . I tillegg skal vi årlig sette inn de 2000 forsikringsselskapene krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har både veterinær- og livsforsikring på mine hunder, aller mest fordi at det å ha forsikring i seg selv ser ut til å være god nok forsikring (litt overtro her ja, men det ser ikke ut til at det skjer noe med med hunder som er forsikra.. hehe)

Det er nok ikke operasjonene som er vanskeligst å få betalt, det er nesten verre med "små-saker" som tar lang tid å behandle, eller som trenger mye behandling over en periode. Det er lettere å evt få et lån på 20.000kr, enn 3-4.000kr i mnd i f.eks 4 mnd. Noe så enkelt som en oppflisa klo kan bli dyrt om det setter seg betennelse i den, og man ikke blir kvitt betennelsen fort nok (i ett tilfelle jeg har sett, endte det opp med tåamputasjon, da får man en operasjon etter at man har prøvd å behandle en stund). Noe så simpelt som blodøre (blodansamling i øre), ble veldig dyrt for en, fordi h*n ikke fiksa bandasjeskift sånn at bandasjen ble sittende selv, og derfor måtte til veterinær annenhver dag i lang tid for å få hjelp..

Syns ikke forsikring er så dyrt at jeg bør velge det bort, jeg har livsforsikring på 8.000kr og veterinærforsikring opp til 30.000kr på hannen min, og det koster meg nesten 1.000 kr i året. Egenandelen er riktignok 1.200 kr + 20% (om jeg ikke husker helt feil), men ved f.eks. sånn som denne tåamputasjonen eller blodøre, så ville man bare betalt egenandelen en gang for det tilfellet.. Det er ikke egenandel hver gang når det er samme skade/sykdom som behandes, sant..

Jeg har også sett litt for mange tilfeller hvor folk har måtte velge mellom videre behandling og avlivning, hvor de har valgt det siste av økonomiske årsaker, og vil helst slippe å havne i en sånn situasjon selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har forsikret vår(både veterinærforsikring og livsforsikring). Men har bare 500 i egenandel, og det er ikke så ille. Vi har brukt forsikringa allerede to ganger, da rex hadde kennelhoste, og vi måtte til veterin'ren sent en søndagskveld(da blir det en litt stor sum), og vi tjente jo 1000 kr da. Også da vi måtte kastrere rex pga kryptorkisme.

Man tenker jo ofte på at det ikke skjer akkurat din hund, men en dag kan det skje, og man kan få en del utgifter. Og småting som krever en del behandlinger kan jo bli dyrt i lengden.

Syns det er kjekt med forsikring, men håper jo på at jeg ikke får bruk for den no mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikret hundene men det er forde at vi rett og slett er udugelige når det gjelder å spare penger(det er ikke lett når en bare har en fast inntekt å legge av penger) så da fant vi ut at det er bedre å bare forsikre hundene siden vi fikk det ganske rimelig alikavell. betaler vell rundt 8-900,- pr hund sånn ca i året og det kan vi leve med. Har jo bare hatt bruk for forsikringen 1 gang da og det var når Tinka trengte keisersnitt til å få ut en liten valp som var enebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i et forsikringsselskap - og det eneste produktet selskapet ikke tjener noe penger på (går ca i null) er hundeforsikring - det sier vel sitt om hvor ofte forsikringene må brukes - og hvor dyrt det ofte blir!

Selv har jeg pelsen forsikret i Gjensidige, vet.utgifter oppad til kr 30 000,-, og livsforsikring på kr 2 000,-. Veterinær dekning er selvfølgelig viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er forsikret lengre og det er mange grunner til det.

Den mest åpenbare er at hundeforsikring er blitt avsindig dyrt, vilkårene elendige, og egenandelene skyhøye. Med flere hunder i hus er vi selvassurandører og det lønner seg stort. I gjennomsnitt har vi utgifter til veterinær på +/- 2500 kroner i året (i tillegg til vaksiner, attester etc), på våre 4 hunder så ville vi uansett måtte betale godt over 4000 kroner i året i premier, og kanskje bare fått tilbake en snau tusenlapp i dekning når noe skjer.... (mao så tjener jeg i snitt over 5000 kroner i året på å IKKE ha forsikring...)

Min erfaring er at vilkårene er blitt så dårlige de siste 10 årene og at selskapene tar så mange forbehold, aldersbegrensninger etc at man må ha "flaks" (hell i uhellet ihvertfall :icon_redface: ) om man skulle slumpe til å få en skade som faktisk blir dekket av forsikringen!

Dessuten mener jeg bestemt at det faktum at så mange forsikrer hundene sine skaper et unormalt høyt prisnivå hos veterinærene, det er ikke så vanskelig å legge til en 0 på fakturaen når man vet at det ikke er hundeeier selv som tar støyten... - en liste over priser på de svenske "djursjukhusene" i siste nummer av Hundsport viser med all ønskelig tydelighet hvor vi er på vei også i Norge. (Det er ikke lenge siden jeg leste at man her hjemme betalte over 3000 kroner for å få trukket et par melketenner på en valp i tannfellinga!)

For et par år siden ble den ene hunden min huggormbitt på en tur i grannelandet, og det var så vidt vi slapp forbi resepsjonisten der uten å oppgi polisenummer :lol:. I tillegg ville de selvsagt ha hunden innlagt til observasjon over natten, ta blodprøver og ekg (flere ganger i døgnet) - og sende meg hjem til vertsskapet med hunden liggende der (de kaller det "observasjon", men i praksis betyr det bare at hunden blir lagt i et bur alene i dyresykehusets kennel, og tittet inn til noen ganger i løpet av natta) - jeg foretrekker å passe mine syke dyr selv når premissene er slik!

Forøvrig mener jeg at dyrehospitalenes/veterinærenes gode økonomi gir dem ressurser til å drive allverdens utredninger som ikke nødvendigvis er til dyras beste, man har utstyr som en vanlig norsk barneavdeling på et universitetssykehus bare kan drømme om, og hundeeier føler seg gjerne presset til å la hunden gjennomgå allverdens utredninger og behandling som "er mulig", selv om man egentlig mener at det er til dyrets beste å få slippe...

Nei, jeg har aldri avlivet et dyr fordi jeg ikke har hatt råd til å behandle det, men jeg vurderer alltid kost/nytte-effekten før jeg lar veterinæren sette i gang behandling... Dersom jeg ikke føler det er verdt det, så er det fordi resultatet ikke står i forhold til kostnadene...

Og ja, jeg er forberedt på en stor utgift hvis og når den måtte komme... Men jeg anbefaler alltid valpekjøperne våre å ha den nye hunden forsikret det første året, da vet man om man har en kostbar "ulykkesfugl" mellom hendene (du vet, typen som ramler ut av bilen på vei hjem fra oppdretteren og knekker foten når den blir overkjørt av naboen som sliter med lommeparkeringen :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er forsikret lengre og det er mange grunner til det.

Den mest åpenbare er at hundeforsikring er blitt avsindig dyrt, vilkårene elendige, og egenandelene skyhøye. Med flere hunder i hus er vi selvassurandører og det lønner seg stort. I gjennomsnitt har vi utgifter til veterinær på +/- 2500 kroner i året (i tillegg til vaksiner, attester etc), på våre 4 hunder så ville vi uansett måtte betale godt over 4000 kroner i året i premier, og kanskje bare fått tilbake en snau tusenlapp i dekning når noe skjer.... (mao så tjener jeg i snitt over 5000 kroner i året på å IKKE ha forsikring (...)

Her er jeg helt enig. Nå har jeg jo bare en hund, men likevel "tjener" jeg å å ikke forsikre henne. Har jo også merket meg at hundeeiere svært sjeldent får dekket eventuelle skader på hundene sine fordi de har glemt å lese det med liten skrift i avtalen <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh.........

Jeg er litt på det hakket at forsikring er bra å ha for da skjer det som regel ikke noe med hunden. Overtroisk - ja, men erfaringen tilsier at sånn er det faktisk - har det skjedd noe med våre hunder så har det vært de som ikke har vært forsikret.

Ergo - nå er alt forsikret.

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Vi bruker Agria - og vi har livsforsikring på kr 10000,- Agria Elite tilleggsforsikring - maksimal vetr. forsikring kr 30000,- og agria avl tilleggsforsikring.

Som eneste selskap gir Agria veterinærforsikring også utover fyllte 10 år, med kr 10000,-

Avlsbiten dekker keisersnitt, behandling av svake valper - valpene er forsikret gjennom mors forsikring sålenge de er i oppdretters varetekt.

I tillegg har denne biten en forsikring for skjulte feil - dvs. feil som ikke antas å være av arvelig karakter, men som må ha vært der når valpen ble levert - f.eks. levershunt, hull i hjerte, voksende hjerte osv. vannhode - denne forsikringen gjelder i 5 år og svarer til salgsprisen per valp. Valpene må da leveres med veterinærattest som sier at de på leveringstidspunktet var sunne og friske.

Vi har pr. dags dato fire hunder forsikret i Agria - for dette betaler vi drøyt 3500,- pr. år - totalt. Jeg synes det er en billig invistering i forhold til utgiftene ved en ulykke eller skade.

På ti år blir det 35000 for fire hunder - og det skal ikke rare ulykken til på EN hund for å komme opp i det beløpet nå til dags.

Man må gjerne si at veterinærer er umoralske og dyre - men det får vi ikke gjort noe med -sånn er det bare.

Vårt lille beinbrudd i vinter ble dyrt nok - han var ikke forsikret på daværende tidspunkt - og det ble fort penger av det.......... Nå er han forsikret han med - og spør du meg så er 850 kroner i året vel verdt invisteringen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Nå er han forsikret han med - og spør du meg så er 850 kroner i året vel verdt invisteringen..

Du er heldig, du. Min vil koste 2000 i året å forsikre for liv (10 000) + vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Vi bruker Agria - og vi har livsforsikring på kr 10000,- Agria Elite tilleggsforsikring - maksimal vetr. forsikring kr 30000,- og agria avl tilleggsforsikring.

Avlsbiten dekker keisersnitt, behandling av svake valper - valpene er forsikret gjennom mors forsikring sålenge de er i oppdretters varetekt.

I tillegg har denne biten en forsikring for skjulte feil - dvs. feil som ikke antas å være av arvelig karakter, men som må ha vært der når valpen ble levert - f.eks. levershunt, hull i hjerte, voksende hjerte osv. vannhode - denne forsikringen gjelder i 5 år og svarer til salgsprisen per valp. Valpene må da leveres med veterinærattest som sier at de på leveringstidspunktet var sunne og friske.

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden :icon_redface:! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden :icon_redface:! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

Fins mange å snakke med i Agria. Bare ta kontakt med en av fritisombudene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden ;)! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

OK - nå skal jeg være ærlig - hehe, jeg aner ikke hva avlsforsikringen koster pr. år - men jeg VET at hund som har veterinæforsikring maksimal eller optimal kan tegne tilleggsforsikringen som heter avl. Denne forsikringen kan også tegnes for en begrenset periode - dvs. du kan tegne forsikring når du vet du skal pare og så lar du den vare til valpene er levert - da er tispa beskyttet og valpene er beskyttet i fem år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i agria er avls tillegget på 75 kr pr år ;)

jeg har begge pelsene mine i agria, betaler 2530 for toya og ruby til sammen, og da er det vet utgifter på 30 000 i året pr pels, og liv på begge to på det jeg kjøpte dem for ( 9000 på Ruby og 6000 på Toya)

syntes ikke det er så galt at det gjør noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...