Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring av hunder


Recommended Posts

Jeg har ennå ikke forsikret Gizmo (valp på snart 5 mnd) dette fordi jeg har vært veldig i tvil på om det egentlig er noe vits. Man må jo betale en god del i året og egenandelen er jo faktisk på 1000 kr. Regner liksom litt med at det ikke skal skje så alt for mye "gale" med Gizmo. Men uannsett så har vi alltid råd til å betale for eventuelle uforutsette hendelser.

Forsikrer dere hundene deres og hva er deres tanker rundt dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er ikke forsikret nei, vet ikke om det kommer til å skje heller. La oss si at det koster opptil 3000 kroner i året for forsikring, etter fire år, så har du betalt 12 000 kr, så blir hunden syk og trenger en operasjon på opptill 10 000 kroner, da har du jo faktisk betalt mer enn du trengte. Men så klart, forsikring er lurt å ha, men tror nok ikke det vil skje med min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke forsikring på min forrige, og fikk angre stygt på det. Det værste er vel ikke om det skulle komme en engangs sum på 15 000, men når du gjennom seks måneder får regninger på 5/6000 hver mnd, så er det fryktelig godt å ha forsikringen. Å ha innstillingen: Det skjer nok ikke neo med min hund, er fryktelig naivt i mine øyne. Alle hunder kan bli akutt syke, alle hunder kan brekke et bein og alle hunder kan få langvarige sykdommer som gir store veterinærutgifter. Og i tillegg er det fryktelig godt å ha livsforsikring om det værste skulle skje.

Det kan da ikke være særlig hyggelig å måtte avlive en hund som har gode prognoser til å bli frisk, fordi du ikke har råd til å betale forsikringen på rundt 1000 kroner i året? Nei, jeg kommer nok aldri til å ha uforsikrede hunder igjen.

P.S Den løsningen mange velger med å sette inn f.eks hundre kroner på en sperret konto hver mnd istedet for å betale forsikringen, er jo også en god løsning, men du vil jo da ikke få noe igjen om hunden dør, eller om den blir syk tidlig i livet- altså før du har satt inn noe særlig med penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan bli akutt syke, alle hunder kan brekke et bein og alle hunder kan få langvarige sykdommer som gir store veterinærutgifter. Og i tillegg er det fryktelig godt å ha livsforsikring om det værste skulle skje.

Det kan da ikke være særlig hyggelig å måtte avlive en hund som har gode prognoser til å bli frisk, fordi du ikke har råd til å betale forsikringen på rundt 1000 kroner i året? Nei, jeg kommer nok aldri til å ha uforsikrede hunder igjen.

Det er ikke det at jeg ikke har råd til å forsikre hunden min, det er vel mer snakk om det "lønner" seg i det lange løp. Egenandelen er på 1000 kr i tillegg. Er jo ikke så ofte det koster over 1000 kroner hos vetrinæren på en normalt frisk hund. Men selvfølgelig kan uforutsette ting skje, men vi vil nok alltid ha råd til å betale dyrlegeregningen om uhellet først er ute. Med mindre det koster flere hundre tusen da, men forsikringsselskapet har vel en makssum for hva også de dekker. Livsforsikring er jeg ikke så opptatt av, en ny hund skal vi alltids klare å skaffe penger til. Håper jeg ikke høres kynisk ut, Gizmo vil alltid få den nødvendige behandlingen han trenger :D

Ellers så hadde det vært interesant å høre hvor mye dere betaler i året, hvor høy egenandel det er og evt. hva maksprisen på det forsikringen dekker er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde forsikring på den gamle hunden vår frem til hun var ti år. Da gikk det ikke an å ha forsikring på henne lenger. To mndr etter at forsikringen gikk ut ble hunden alvrlig syk (typisk) og måtte gjennom en svært omfattende og kostbar operasjon.

På den nåværende hunden min hadde jeg forsikring til hun var ca ett år og vi hadde i løpet av den tiden aldri noen dyrlegebesøk som overskred egenandelen. Jeg regnet litt på det og kom frem til at forsikring vil koste meg over dobbelt så mye som hvis hunden skulle gjennomgått en til to større operasjoner eller lignende i løpet av livet. I og med at forsikring ikke kan tegnes etter at hunden er blitt gammel og lettere utsatt for sykdom så synes jeg ikke det er nødvendig for min del å betale i dyre dommer for ingenting.

Det finnes nok rimeligere forsikringsavtaler enn det jeg hadde, og vet man litt om hundens helsebilde og om den er spesielt utsatt for f.eks. trafikk eller lignende så kan det jo være veldig lurt å tegne forsikring i enkelte tilfeller. Men det kan lønne seg å regne på det først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du kjøper forsikring kjøper du deg forutsigbarhet, på samme måte som du kjøper deg forutsigbarhet om du velger fast rente. Det koster selvsagt, men de verste økonomiske svingningene dempes.

Man kan selvsagt være heldig og unngå skader på bikkja sånn at det blir billigere å ikke forsikre, men så kan man også oppleve det motsatte, og det vet man jo ikke før man har regnet sammen kostnadene over hele bikkja sitt livsløp. Altså forsikringsselskapenes forretningsidé...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lisa er forsikret for 30.000, bruksverdi- og veterinærutgiftsforsikring. Det er en selvfølge for en avlshund, og hvilken som helst hund egentlig :D Ulykker, operasjoner osv kan skje enhver hund. (Den prisen er kanskje ikke en selvfølge da men.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort meg samme tanker som trådstarter, men jeg lurer litt på å forsikre Poppy det første året mens hun er mest truende til å spise alt mulig rart og vi ikke har helt kontroll på henne ennå.

Jeg får 10-12 tusen igjen på skatten i år, som jeg har tenkt å sette til side som Poppy's veterinærkonto (takk til Skandiabanken som gjør det lettere å sette penger til side uten at de blir brukt!) . I tillegg skal vi årlig sette inn de 2000 forsikringsselskapene krever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har både veterinær- og livsforsikring på mine hunder, aller mest fordi at det å ha forsikring i seg selv ser ut til å være god nok forsikring (litt overtro her ja, men det ser ikke ut til at det skjer noe med med hunder som er forsikra.. hehe)

Det er nok ikke operasjonene som er vanskeligst å få betalt, det er nesten verre med "små-saker" som tar lang tid å behandle, eller som trenger mye behandling over en periode. Det er lettere å evt få et lån på 20.000kr, enn 3-4.000kr i mnd i f.eks 4 mnd. Noe så enkelt som en oppflisa klo kan bli dyrt om det setter seg betennelse i den, og man ikke blir kvitt betennelsen fort nok (i ett tilfelle jeg har sett, endte det opp med tåamputasjon, da får man en operasjon etter at man har prøvd å behandle en stund). Noe så simpelt som blodøre (blodansamling i øre), ble veldig dyrt for en, fordi h*n ikke fiksa bandasjeskift sånn at bandasjen ble sittende selv, og derfor måtte til veterinær annenhver dag i lang tid for å få hjelp..

Syns ikke forsikring er så dyrt at jeg bør velge det bort, jeg har livsforsikring på 8.000kr og veterinærforsikring opp til 30.000kr på hannen min, og det koster meg nesten 1.000 kr i året. Egenandelen er riktignok 1.200 kr + 20% (om jeg ikke husker helt feil), men ved f.eks. sånn som denne tåamputasjonen eller blodøre, så ville man bare betalt egenandelen en gang for det tilfellet.. Det er ikke egenandel hver gang når det er samme skade/sykdom som behandes, sant..

Jeg har også sett litt for mange tilfeller hvor folk har måtte velge mellom videre behandling og avlivning, hvor de har valgt det siste av økonomiske årsaker, og vil helst slippe å havne i en sånn situasjon selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi har forsikret vår(både veterinærforsikring og livsforsikring). Men har bare 500 i egenandel, og det er ikke så ille. Vi har brukt forsikringa allerede to ganger, da rex hadde kennelhoste, og vi måtte til veterin'ren sent en søndagskveld(da blir det en litt stor sum), og vi tjente jo 1000 kr da. Også da vi måtte kastrere rex pga kryptorkisme.

Man tenker jo ofte på at det ikke skjer akkurat din hund, men en dag kan det skje, og man kan få en del utgifter. Og småting som krever en del behandlinger kan jo bli dyrt i lengden.

Syns det er kjekt med forsikring, men håper jo på at jeg ikke får bruk for den no mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikret hundene men det er forde at vi rett og slett er udugelige når det gjelder å spare penger(det er ikke lett når en bare har en fast inntekt å legge av penger) så da fant vi ut at det er bedre å bare forsikre hundene siden vi fikk det ganske rimelig alikavell. betaler vell rundt 8-900,- pr hund sånn ca i året og det kan vi leve med. Har jo bare hatt bruk for forsikringen 1 gang da og det var når Tinka trengte keisersnitt til å få ut en liten valp som var enebarn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i et forsikringsselskap - og det eneste produktet selskapet ikke tjener noe penger på (går ca i null) er hundeforsikring - det sier vel sitt om hvor ofte forsikringene må brukes - og hvor dyrt det ofte blir!

Selv har jeg pelsen forsikret i Gjensidige, vet.utgifter oppad til kr 30 000,-, og livsforsikring på kr 2 000,-. Veterinær dekning er selvfølgelig viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er forsikret lengre og det er mange grunner til det.

Den mest åpenbare er at hundeforsikring er blitt avsindig dyrt, vilkårene elendige, og egenandelene skyhøye. Med flere hunder i hus er vi selvassurandører og det lønner seg stort. I gjennomsnitt har vi utgifter til veterinær på +/- 2500 kroner i året (i tillegg til vaksiner, attester etc), på våre 4 hunder så ville vi uansett måtte betale godt over 4000 kroner i året i premier, og kanskje bare fått tilbake en snau tusenlapp i dekning når noe skjer.... (mao så tjener jeg i snitt over 5000 kroner i året på å IKKE ha forsikring...)

Min erfaring er at vilkårene er blitt så dårlige de siste 10 årene og at selskapene tar så mange forbehold, aldersbegrensninger etc at man må ha "flaks" (hell i uhellet ihvertfall :icon_redface: ) om man skulle slumpe til å få en skade som faktisk blir dekket av forsikringen!

Dessuten mener jeg bestemt at det faktum at så mange forsikrer hundene sine skaper et unormalt høyt prisnivå hos veterinærene, det er ikke så vanskelig å legge til en 0 på fakturaen når man vet at det ikke er hundeeier selv som tar støyten... - en liste over priser på de svenske "djursjukhusene" i siste nummer av Hundsport viser med all ønskelig tydelighet hvor vi er på vei også i Norge. (Det er ikke lenge siden jeg leste at man her hjemme betalte over 3000 kroner for å få trukket et par melketenner på en valp i tannfellinga!)

For et par år siden ble den ene hunden min huggormbitt på en tur i grannelandet, og det var så vidt vi slapp forbi resepsjonisten der uten å oppgi polisenummer :lol:. I tillegg ville de selvsagt ha hunden innlagt til observasjon over natten, ta blodprøver og ekg (flere ganger i døgnet) - og sende meg hjem til vertsskapet med hunden liggende der (de kaller det "observasjon", men i praksis betyr det bare at hunden blir lagt i et bur alene i dyresykehusets kennel, og tittet inn til noen ganger i løpet av natta) - jeg foretrekker å passe mine syke dyr selv når premissene er slik!

Forøvrig mener jeg at dyrehospitalenes/veterinærenes gode økonomi gir dem ressurser til å drive allverdens utredninger som ikke nødvendigvis er til dyras beste, man har utstyr som en vanlig norsk barneavdeling på et universitetssykehus bare kan drømme om, og hundeeier føler seg gjerne presset til å la hunden gjennomgå allverdens utredninger og behandling som "er mulig", selv om man egentlig mener at det er til dyrets beste å få slippe...

Nei, jeg har aldri avlivet et dyr fordi jeg ikke har hatt råd til å behandle det, men jeg vurderer alltid kost/nytte-effekten før jeg lar veterinæren sette i gang behandling... Dersom jeg ikke føler det er verdt det, så er det fordi resultatet ikke står i forhold til kostnadene...

Og ja, jeg er forberedt på en stor utgift hvis og når den måtte komme... Men jeg anbefaler alltid valpekjøperne våre å ha den nye hunden forsikret det første året, da vet man om man har en kostbar "ulykkesfugl" mellom hendene (du vet, typen som ramler ut av bilen på vei hjem fra oppdretteren og knekker foten når den blir overkjørt av naboen som sliter med lommeparkeringen :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder er forsikret lengre og det er mange grunner til det.

Den mest åpenbare er at hundeforsikring er blitt avsindig dyrt, vilkårene elendige, og egenandelene skyhøye. Med flere hunder i hus er vi selvassurandører og det lønner seg stort. I gjennomsnitt har vi utgifter til veterinær på +/- 2500 kroner i året (i tillegg til vaksiner, attester etc), på våre 4 hunder så ville vi uansett måtte betale godt over 4000 kroner i året i premier, og kanskje bare fått tilbake en snau tusenlapp i dekning når noe skjer.... (mao så tjener jeg i snitt over 5000 kroner i året på å IKKE ha forsikring (...)

Her er jeg helt enig. Nå har jeg jo bare en hund, men likevel "tjener" jeg å å ikke forsikre henne. Har jo også merket meg at hundeeiere svært sjeldent får dekket eventuelle skader på hundene sine fordi de har glemt å lese det med liten skrift i avtalen <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ehhh.........

Jeg er litt på det hakket at forsikring er bra å ha for da skjer det som regel ikke noe med hunden. Overtroisk - ja, men erfaringen tilsier at sånn er det faktisk - har det skjedd noe med våre hunder så har det vært de som ikke har vært forsikret.

Ergo - nå er alt forsikret.

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Vi bruker Agria - og vi har livsforsikring på kr 10000,- Agria Elite tilleggsforsikring - maksimal vetr. forsikring kr 30000,- og agria avl tilleggsforsikring.

Som eneste selskap gir Agria veterinærforsikring også utover fyllte 10 år, med kr 10000,-

Avlsbiten dekker keisersnitt, behandling av svake valper - valpene er forsikret gjennom mors forsikring sålenge de er i oppdretters varetekt.

I tillegg har denne biten en forsikring for skjulte feil - dvs. feil som ikke antas å være av arvelig karakter, men som må ha vært der når valpen ble levert - f.eks. levershunt, hull i hjerte, voksende hjerte osv. vannhode - denne forsikringen gjelder i 5 år og svarer til salgsprisen per valp. Valpene må da leveres med veterinærattest som sier at de på leveringstidspunktet var sunne og friske.

Vi har pr. dags dato fire hunder forsikret i Agria - for dette betaler vi drøyt 3500,- pr. år - totalt. Jeg synes det er en billig invistering i forhold til utgiftene ved en ulykke eller skade.

På ti år blir det 35000 for fire hunder - og det skal ikke rare ulykken til på EN hund for å komme opp i det beløpet nå til dags.

Man må gjerne si at veterinærer er umoralske og dyre - men det får vi ikke gjort noe med -sånn er det bare.

Vårt lille beinbrudd i vinter ble dyrt nok - han var ikke forsikret på daværende tidspunkt - og det ble fort penger av det.......... Nå er han forsikret han med - og spør du meg så er 850 kroner i året vel verdt invisteringen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Nå er han forsikret han med - og spør du meg så er 850 kroner i året vel verdt invisteringen..

Du er heldig, du. Min vil koste 2000 i året å forsikre for liv (10 000) + vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pris - vel, den dyreste er rottweileren - kr 1353,-

Vi bruker Agria - og vi har livsforsikring på kr 10000,- Agria Elite tilleggsforsikring - maksimal vetr. forsikring kr 30000,- og agria avl tilleggsforsikring.

Avlsbiten dekker keisersnitt, behandling av svake valper - valpene er forsikret gjennom mors forsikring sålenge de er i oppdretters varetekt.

I tillegg har denne biten en forsikring for skjulte feil - dvs. feil som ikke antas å være av arvelig karakter, men som må ha vært der når valpen ble levert - f.eks. levershunt, hull i hjerte, voksende hjerte osv. vannhode - denne forsikringen gjelder i 5 år og svarer til salgsprisen per valp. Valpene må da leveres med veterinærattest som sier at de på leveringstidspunktet var sunne og friske.

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden :icon_redface:! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden :icon_redface:! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

Fins mange å snakke med i Agria. Bare ta kontakt med en av fritisombudene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

He, he - de vilkårene skulle jeg visst om for et år siden ;)! - Hva betaler du i året for avlsforsikringen, og hvilke vilkår gjelder (premie, andre tvungne forsikringer for å få avlsforsikring, forsikringsverdi på tispa (om hun dør under keisersnitt, f eks?) ?)

På forhånd takk,

Lotta

(som ikke ble særlig fristet til å bli agriakunde siden det ikke fantes FOLK å snakke med, bare internettskjema!)

OK - nå skal jeg være ærlig - hehe, jeg aner ikke hva avlsforsikringen koster pr. år - men jeg VET at hund som har veterinæforsikring maksimal eller optimal kan tegne tilleggsforsikringen som heter avl. Denne forsikringen kan også tegnes for en begrenset periode - dvs. du kan tegne forsikring når du vet du skal pare og så lar du den vare til valpene er levert - da er tispa beskyttet og valpene er beskyttet i fem år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i agria er avls tillegget på 75 kr pr år ;)

jeg har begge pelsene mine i agria, betaler 2530 for toya og ruby til sammen, og da er det vet utgifter på 30 000 i året pr pels, og liv på begge to på det jeg kjøpte dem for ( 9000 på Ruby og 6000 på Toya)

syntes ikke det er så galt at det gjør noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...