hopping og biting

[CWL]

Hunden min har en uvane med å hoppe og bite meg i klærne. Vi har jobbet mye med dette ( trodde det var en valpeting) Og har stort sett fått dette under kontroll. Men av og til tar han helt av. Det kan gå dager mellom disse anfallene (som jeg kaller dem) og jeg begynner å lure på om dette kommer av stress. I går gikk vi i skogen og kom plutselig på en elg. Elgen sprang til skogs og jeg skulle til å fortsette men da ble han helt vill og begynnte å hoppe og bite. Han begynnte også sånn for noen dager siden da han hadde badet i elva for første gang i år. Jeg har funnet ut at det nytter ikke å kjefte eller snakke til han. Det som fungerer best er bare å snu ryggen til å dra han med meg. Er det noen som har noen forslag til hvordan jeg best kan håndtere disse anfallene, takker for alle tips? Han er 1 år for de som lurer.

[ida]

Dette høres kjent ut! Syns du skal fortsette å overse atferden sånn som du gjør, jeg. Du kan også tråkke på båndet og "fryse" situasjonen, slik at han ikke når opp til å få bite, og det skjer ingen ting annet heller ffør han er rolig.

I tillegg ville jeg fjerne alt som kan trigge atferden. (Elger er kanskje litt vanskelige å kontrollere ). Ikke kaste ball, heller ikke i vannet, ikke leke eller hisse ham opp på noen måte. Trene mye selvtillitt med lydighetsmomenter og hverdagsferdigheter. Trene mye ro! Introdusere ball og sånt forsiktig som forsterker, f.eks når atferden er eliminert (om noen måneder, kanskje), men rett i lomma med den etter et kast, eller hvis han ikke takler det. Vi hadde en superstressa hund og har jobbet mye med dette. Det er tidkrevende, men det vil gå bra, hvis man bare er konsekvent.

Du har helt rett i at en stressa hund er det ikke noe vits i å korrigere verbalt. Den hører deg ikke uansett. I beste (verste) fall hører den noe sånt som "Heia, heia!" Det samme gjelder fysisk avstraffelse. Det er jeg imot uansett, men det har iallfall ikke noe for seg i denne sammehengen! Fjerning av forsterkere ( det ligger jo forsterkere i muligheten til å bite, derfor tråkking på båndet) er tydelig nok! Lykke til!

[CWL]

tusen takk for utfyllende svar. Jeg skal prøve å holde han unna situasjoner som trigger stress. Jeg føler meg litt dum som ikke har oppfattet dette som stress tidligere. Jeg har oppfattet det som en rampete valp og har sikker gjort situasjonen værre med å prøve å korrigere, selv om jeg i det siste har forstått at det beste er å overse. Skal også prøve å stå på båndet som du foreslo.

[Mirai]

Hvor gammel er han? Det hørtes nemlig veldig kjent ut. Var en tid da jeg hadde lyst til å omplassere hunden, orket rett og slett ikke mer! Ikke morro med 50 kg valp som hopper oppetter armen på deg og napper der den får tak.. Vet som sagt ikke alderen på din, men det kan hende at det går over av seg selv. Men ikke regn med det, dumt hvis det ikke gjør det.

Ida kom med gode råd. Ta fra hunden muligheten. Prøv å unngå de tingene som kan øke stressnivået til farlige høyder (om det er leke med ball, løpe og herje og sånt). Jeg har aldri lekt noe særlig med Mona før nå i det siste, nå kan jeg faktisk løpe uten at hun blir for heit av det Fremgang. Men hun er jo tispe, og det virket som om det var løpetida som gjorde utslag her. Kombinasjon av løpetid+alder kanskje!

Et godt tips er å tråkke på båndet slik at hunden ikke får sjans til å hoppe. Det er en treningssak, faktisk. Du kommer ikke til å være rask nok i begynnelsen, men ikke gi opp. Du får inn teknikken etter hvert!

Lykke til! Og husk at du IKKE er alene!

[Mud]

Det er stress ja, parret med en liten dose sosial kamp Jeg har hatt det samme problemet på min lille blomst..han var helt i hundre når jeg fikk han og vanskelig (umulig) å kontrollere når han fikk disse anfallene..og de kom flere ganger daglig..

Jeg har ikke gjort som Ida, jeg har fortsatt å leke med han og herje med han, men jeg har trent på av-knappen.Dvs jeg har avbrutt leken og tråkket på båndet (ev bundet han i et tre) med en gang han går over i "IPO" modus og ikke minst: lært meg de små signalene de tross alt gir før det bikker og avbrutt innen den tid.I tillegg har jeg lært inn en "bombesikker" KUTT komando som betyr at han skal slippe øyeblikkelig "(må ikke forveksles med Takk som betyr å bytte) i tillegg til at vi har en håndsignal som betyr "legg deg og stress ned".

Nå har vi kommet så lang at jeg bruker slik herjing som belønning fordi jeg vet at jeg kan styre han uansett hvor stresset han er. Det ser unektelig litt voldsomt ut for de som ikke kjenner oss; en stor Groenendael som knurrer og "biter" og "river" i armene mine

Hvis du ikke skal ha en konkuransehund og trenger stress til arbeidet så er det kanskje lurest å gøre som Ida forelso, spesiellt hvis du ikke har erfaring med stress fra før eller har noen som kan veilede deg.Jeg overtok en gang 6 år gammel groenendael som hadde den atferden enda og jeg ble aldri kvitt det så det er ikke noe som går vekk ved alderen.Det må kontrolleres eller elimineres hvis ikke kan hunden til slutt bli litt farlig.

[ida]

Hei IW. Han er ett år. Les trådstart :lærer: skikkelig! He he.

Kom på en liten historie. I går kveld var 11åringen med på tur og hun vil gjerne trave og galloppere på sin usynlige hest hele tiden. For et halvt år siden hadde det vært umulig, men nå tok hun bare båndet, så gallopperte hund og barn over fotballbanen sammen. Den stolte mor kom etter med klump i halsen. Da de stoppet, satte Fibi seg på hennes venstre side og ventet på godbiten som hun var sikker på at hun fortjente. Og den kom!

For andre kan dette høres ut som en hverdagslig sak, men for oss har det vært en masse frustrasjoner og barnetårer (det er skummelt med sånn hopping og biting når du er liten!) og ikke minst ødelagte klær og blåmerker! Det eneste som har hjulpet, har vært tålmodig og systematisk fravær av forsterkere (som vi har kontroll på, da) over langt tid!

[akela]

Stress er da ikke noe galt! Stress er overalt, og du klarer ikke å unngå det til evig tid... <_<

Problemet blir hunder som ikke har lært å håndtere stresset sitt, og eiere som ikke helt klarer å håndtere hunder som "må ha ut" stresset sitt.

Jeg har, i motsetning til Ida, liten tro på det å "overse" det hunden gjør. Er det en større hund, så vil ren fysisk kraft og tyngde på hunden gjøre at han får en "reaksjon" - i form av at du ikke reelt klarer å overse det, men vil få kroppen din dratt litt i, og kanskje også si noe eller fekte eller whatever! En liten hund, ja, men alt som er litt større... vel, de er sterke! Og da får de sin lille reaksjon ufrivillig fra deg. Kanskje er det nok?

Dessuten... vil dette hjelpe over tid? Hvis hunden fortsetter adferden, etter å ha blitt "oversett", mer enn si noen uker, så virker det ikke. Da blir det ikke trening - men bare en strategi for å "holde ut adferden" hans fra din side. Virker det, ja jøss - ikke noe er bedre enn det!! Men ikke fortsett i måneder. Du skal dessuten AVLÆRE en reaksjon det virker som om hunden din har "trent på" lenge...

Det er EGENTLIG en "rampete valp", ja... fordi endel av valpetiden dreier seg om å få lært å roe seg, lært å dempe egen opphisselse. Jeg ser selv hvordan den eldre hunden her stoppet den yngste da denne var valp og unghund, når yngstemann "tok av". Stoppet det - men mildt og bestemt, gjennom å holde fast og si fra at "dette er ikke lov".

Patricia McConnell, amerikansk hundetrener med myk filosofi, skriver i sin gode bok "The Other End of The Leash" at en god del av "problemhundene" rett og slett er hunder som blir frustrert når de ikke får ting som de vil, og at de rett og slett er UHØFLIGE - de "bobler over", klarer ikke å beherske seg eller dempe seg, og tåler ikke motgang.

Din hund blir giret av situasjoner der han VIL noe, eller der han blir opphisset: Han vil avgårde etter elgen, eller blir veldig opphisset av hele episoden, og blir vill. Og det med badingen, der virker det som han ble "vill" på egenhånd? Ja, men det er litt det samme - han TILLATER seg å herje med deg. Han begynner å bli lovlig "for gammel" å regnes som valp nå. I hundeverdenen ville dette gått gradvis, en voksen hund ville - etter det jeg har sett på mine hunder sammen - ta litt av gangen, tillate litt mindre etterhvert som månedene går.

Se i en valpekasse, hvordan valpene herjer med hverandre - det er ikke bare fred og fordragelighet der; så akkurat tre valper fra samme kull møte hverandre igjen for første gang etter at de fikk nye hjem - og to av dem slåss realt, de var ordentlig hissige. Og hva skjer? Jo, de voksne hundene som stod rundt bjeffet, og da dempet valpene seg. Det er endel av oppdragelsen; å lære at man må dempe seg, selv når man er glad eller stresset eller opphisset eller forbannet. Noen hunder blir jo da aldri helt oppdratt....

Men jeg mener man må kunne styre slike situasjoner, uansett stresspåvirkning - det er også en form for lederskap. Og lederskap, eller det å ha en hund som er trygg OG lydig i forhold til eier, det begynner det å bli på høy tid for for en et år gammel hund. Hører han ikke på deg i bånd, så vil han ikke høre på deg løs - og hva hvis han lar disse "anfallene" gå ut over noen andre? Dra i klærne til barn dere måtte møte, eller hva det måtte være? Lydighet, lydighet, lydighet; folk med lydige hunder HAR sjelden disse problemene, for å si det litt vemmelig...

Derfor er Idas forslag om trening som DU behersker hunden i bra... fordi slike indirekte virkemidler vil hjernevaske hunden, forhåpentligvis, til at du bestemmer det morsomme. Og også det mindre morsomme... Nei, kjefting virker neppe - for kjefting er ikke særlig pedagogisk. Du må LÆRE ham til at han SKAL høre på deg, og at det er bra! Og det gjør du ved å forebygge og forutse - ikke korrigere etter at situasjonen har oppstått. Du kan ikke si "nei, ikke stress, fy", men du kan lære inn alternativ adferd, som hunden etterhvert SKAL høre på. For eksempel...

Pass deg imidlertid for å gå i "lokke-fella"... hvis du bruker ball som forsterker. Det skal være en belønning, og noe du bruker i en innlæringsfase - skrekkeksemplet mitt er den lokale dobermannen her, som ikke hører på eier med mindre den SER at han har tennisballen med seg! DA er den lydig, men hvis han har glemt tennisballen hører hunden ikke...

Egentlig er et godt kurs det aller beste... sommeren kommer, og det er sikkert ting å være med på både her og der? Ikke nødvendigvis et vanlig "dressurkurs", men noe litt annet? For det er en helhet i dette.

[CWL]

Takk igjen for svar alle sammen Glad vi ikke er alene om dette. Jeg har i det siste begynt å overse og han roer seg som regel i løpet av sekunder. Så tror jeg skal fortsette med det en stund å se hvordan det går. Det virker som om vi er på rett vei. Han er veldig lydig i alle andre situasjoner og er egentlig en veldig rolig hund. Skal se om vi kommer oss tilbake på kurs igjen også.

[Wheaten terrier]

Vil trening på apportering også virke stressende på hunden når den er i den fasen?

[Mirai]

Jeg har, i motsetning til Ida, liten tro på det å "overse" det hunden gjør. Er det en større hund, så vil ren fysisk kraft og tyngde på hunden gjøre at han får en "reaksjon" - i form av at du ikke reelt klarer å overse det, men vil få kroppen din dratt litt i, og kanskje også si noe eller fekte eller whatever! En liten hund, ja, men alt som er litt større... vel, de er sterke! Og da får de sin lille reaksjon ufrivillig fra deg. Kanskje er det nok?

Må bare kommentere akkurat dette Jeg har tatt den overse-teknikken, og det har funket. Selvfølgelig rakk hun å lage bevegelse i meg eller sette meg ut av balanse i et par sekunder til jeg fikk vridd foten over båndet og holdt det fast, men hun skjønte etter hvert at det ikke var vits. Det var en måte å tvangsroe henne på. Hun klarte heller ikke roe seg selv da hun var liten. Men nå gå det som sagt kjempebra. Og etter hva jeg har forstått er kanskje den hunden til CWL litt mindre enn Mona

[CWL]

etter hva jeg har forstått er kanskje den hunden til CWL litt mindre enn Mona

Ja, han er en god del mindre en Mona Skal ikke så mye til for å være mindre en henne.

[akela]

Virker noe, så er det jo greit - og det skrev jeg også: Hvis det virker innen en viss TID. For jeg har sett altfor mange som fortsetter å tro at de trener med "å overse" og lignende teknikker, og så fortsetter bare hunden adferden i mange måneder. Da er det ikke trening, ikke sant?

Hvis det er en hund på et år, og som har holdt på med dette lenge, så bør man iallfall prøve noe nytt og virkelig ta i et tak - for helt ærlig; det er uakseptabel adferd for en hund å ta ut stress og påkjenninger på eier. Jeg så en gang en hund gå på den andre hunden som familien eide, i frustrasjon over at erkefienden gikk forbi "utenfor rekkevidde" - det var lite pent.

Det er noe med hva man velger når... å overse en viss adferd når hunder er unge, eller man er i en rehabiliteringsperiode med en omplasseringshund med gemyttproblemer kan være en ting. Å ha en sunn unghund som man ikke kan si "det holder" til, det er ikke mitt valg. For det henger sammen med en helhetlig lydighet mange ganger.

Jeg bruker lite det å overse, men jeg gjør heller slik som blant annet Eva Bodfäldt anbefaler - å holde hunden fast, uten sinne eller noe, men bare ta tak og bestemme at "nå står vi stille", og når valpen gjør det (for dette er fin valpetrening), så gir man litt etter (ettergift), og roer situasjonen. Har det på eldstehunden, sammen med et stille ord "roooolig", og da roer hun seg tvert - det er innlært og nå positivt. Fint i mange situasjoner.

[CWL]

Jeg skjønner hva du mener akela. Er også enig i at de er uakseptabel adferd. Når jeg sier at jeg skal overse mener jeg ikke at jeg skal la han holde på i all evighet med dette. Det jeg har merket i det siste er om jeg snur ryggen til han å fortsetter å gå (overse) virker det som om han stopper opp å tenker seg om. I det øyeblikket han stopper opp har jeg mulighet til å få kontakt med "beistet" og kan da komandere han i sitt eller ligg, rose han og så kan vi fortsette med det vi holdt på med. Om jeg ikke får kontakt har jeg begynnt å stoppe situasjonen med å stå på båndet, eventult holde han fast. Det virker som om disse anfallene som kunne ta minutter, nå er over på sekunder så jeg tror vi er på rett vei. Jeg er også enig i at stress er over alt, men har bestemt meg for å prøve å ta ting veldig rolig i en periode.

[Mirai]

Akela: Enig i det du skriver, det er uakseptabelt. Bare lurer litt på om vi egentlig mener det samme, men snakker rundt hverandre til en viss grad. Det jeg mener med overse er å f.eks tråkke på båndet og holde det fast, men da har man kanskje gått over til å faktisk gjøre noe - ikke bare stå der (for det ER faktisk umulig med en stor hund, vondt er det også).

Ikke at noen har foreslått det, men det funker ikke å ta hunden. Det har jeg nemlig prøvd. Kanskje jeg gjorde det feil, men jeg gidder ikke fly rundt og teste det for å lære meg det.

[Guest Vicky]

Jeg er veldig enig med det Akela skriver. Og når hunden er et år er den ikke lenger en liten valp. Det er flere måter å gjøre det på, og for noen er det å overse. Men man kan jo ikke overse i all evighet uten resultat. Hva med å alltid ha en leke klar i lommen, og dra frem så hunden heller kan tygge på den? Altså ikke gire den opp, men rett og slett gi den leka så den heller kan tygge den i stykker enn deg

[akela]

Dette viser bare hvor tullete nettet er... og hvor lite som kommer frem! Altså... hvis du, CWL, gjør som du beskriver - går litt vekk, ser at du når inn, og så går inn med kommando - så "overser" du jo egentlig ikke, du gjør noe aktivt og ber om en alternativ adferd! Og DET blir noe annet

Greia blir da å være obs på om hunden da gradvis kommer over til å ha kontakt med deg raskere og raskere, da er du jo på rette vei og styrer det.

Nei, IW, å "ta" hunden er heller ikke noe. HELT enig i det. Men man kan forebygge mye, og man kan også jobbe med å lære hunden å beherske seg OGSÅ i stressede situasjoner, uten å prøve å overse eller håpe det går over av seg selv. Og det på snilt vis...

Nærmest trene på hva man ønsker, og kontrollere det. Og så kan man, som sagt, også gå inn og styre situasjonen gjennom å "bestemme over" hunden fysisk - som kan gjøres veldig mildt, men bestemt, særlig hvis man er så lur at man starter når den er bare lille valpen...

Men det høres jo uansett som om det går rette veien!

Har sett nok hunder som hopper og napper i både eier og andre... og det er ikke noe særlig ålreit. Det gikk jo en gigadebatt på Canis om en boxer som bedrev dette med "mor", og var egentlig ganske stor, såvidt jeg husker...

[CWL]

Dette viser bare hvor tullete nettet er... og hvor lite som kommer frem! Altså... hvis du, CWL, gjør som du beskriver - går litt vekk, ser at du når inn, og så går inn med kommando - så "overser" du jo egentlig ikke, du gjør noe aktivt og ber om en alternativ adferd! Og DET blir noe annet

Ja, det er vell egentlig ikke å overse Tror IW har rett at vi kanskje snakker litt rundt hverandre. Jeg er veldig enig i at å ta hunden i en slik situasjon ikke er noe lurt.