Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden finne veien hjem....


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Tenk deg at du har gått deg bort, og ikke vet hvor du skal. Du har hunden foran deg i strikk. pg han trekker mot den samme plassen hele tiden. Du kan verken snu eller noe, hunden SKAL rett frem. Ville du ha latt hunden få prøve og finne veien hjem?

Hvorfor?

Hvorfor ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg at du har gått deg bort, og ikke vet hvor du skal. Du har hunden foran deg i strikk. pg han trekker mot den samme plassen hele tiden. Du kan verken snu eller noe, hunden SKAL rett frem. Ville du ha latt hunden få prøve og finne veien hjem?

Hvorfor?

Hvorfor ikke?

Hmmmm... Er redd vi skulle være veeeeldig lenge hjemmefra før min hund tenkte tanken om å dra hjem frivillig, så er vel sikker på at han i første omgang ville ført meg lenger vekk enn jeg allerede var... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok redd jeg hadde fått meg en fryktelig lang gåtur hvis jeg skulle fulgt etter Pondus...Han elsker jo å være ute, og hvis han hadde fått lede meg, så hadde vi nok gått lenger og lenger unna hjemmet vårt.

Med Kara hadde det antakelig gått bedre. Hun er skikkelig hjemmekjær så sjansen hadde vært større med henne. Hadde det i tillegg vært guffent vær ute så hadde vi nok funnet veien hjem ganske så kjapt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg at du har gått deg bort, og ikke vet hvor du skal. Du har hunden foran deg i strikk. pg han trekker mot den samme plassen hele tiden. Du kan verken snu eller noe, hunden SKAL rett frem. Ville du ha latt hunden få prøve og finne veien hjem?

Hvorfor?

Hvorfor ikke?

Har faktisk opplevd akkurat den situasjonen. Hadde akkurat flyttet til et nytt sted, og på tur i skogen utenom vanlige "folke" stier, begynte det å mørkne på kvelden, og jeg hadde ingen ide om veien hjem. Dvs. jeg visste jo retningen, men den veien var det et stup på flere hundre meter. Så jeg labbet avgårde i den retningen hunden gikk, og fant omsider en traktorvei, som førte oss hjem. Dog tror jeg at det var litt flaks, og om jeg skulle be hundene finne veien hjem, bør jeg nok vente til de er sultne :P Ellers kan det nok bli en laaaaang dag i skogen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm..veldig vanskelig å si..trur ikke jeg ville gjort det med Ask..han kunne gjerne bodd midt inni skauen :P

Men jeg gjorde nesten dette med en hund på pensjonatet jeg hadde arbeidsuke. Jeg trudde jeg visste hvor stien gikk, men plutselig var vi på en helt ukjent plass. Hunden som var ei tispe, og blanding mellom BC og elghund, var litt av en energibombe, trakk i båndet så jeg trudde hånda skulle falle av. Etter en stund med leting og fjamsing bare lot jeg båndet henge så fritt som mulig, og fulgte hunden der den gikk. Den hadde heller aldri vært der opp før, så det var jo mer flaks :P Uansett, hunden "førte meg" til et myrområde. De store telefonledningene gikk tvers over myren, og da husket jeg at de ledningene førte helt ned til pensjonatet. Så vi fant frem :P Men om det var hundens bragd, er kanskje tvilsomt..men det var jo hun som førte veien akkurat da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde blitt spennende å se hvor vi hadde dukket opp hvis Ero skulle lede vei. For det første så har vi sikkert gått rundt hver en busk som er å gå rundt på vår vei. Det har blitt mye sikk sakk gåing, og jeg tviler på at vi har kommet oss hjem den dagen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå går jeg meg ikke bort. Den eneste skogen jeg går i hvor stisystemet er forvirrende, er Estenstadmarka, men der er jeg såpass kjent at jeg ikke går meg bort. I fremmede skoger går jeg sjelden alene - og uansett så veit jeg omtrent hvor jeg skal gå for å komme tilbake igjen. Og på fremmede steder tviler jeg på at Tinka ville gått tilbake til utgangspunktet (hytte, parkeringsplass hva som helst) fordi hun på en måte ikke har noen hjemfølelse der. Hun vil mye heller gå på tur sammen med meg enn å dra for å komme tilbake til en hytte hvor hun bare må ligge i bur liksom.

Så jeg tviler på at jeg hadde fulgt etter henne om hun hadde dratt og dratt i en retning, siden det mest sannsynlig bare hadde vært et dødt dyr, noe mat eller et eller annet dyr sitt spor hun hadde funnet. Og jeg har nok stedssans og logikk til å enten komme meg hjem av meg selv eller la være å rote meg bort enda verre (i en eventuell leteaksjon er det lurt om personen man leter etter er så nærme utgangspunktet som mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det KAAAAn være (kaaanskje) at hvis jeg hadde sagt "søk" så hadde Pito trodd at det var en slags spor situasjon og begynt å søke etter de nyeste sporene mine og gått den veien vi kom fra (forhåpentligvis den riktige veien) siden nu er vant med å gå mine spor når vi trener søk noen ganger. Hun vet at det ligger godis i enden av spret. men det er vel heller usannsynlig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi bare hadde Solo, gikk jeg mye med henne i skogen på jakt etter turorienteringsposter. Dette var ganske nytt for meg og svært ofte stemte ikke kartet med terrenget i det hele tatt. Merkelig :P !

En ettermiddag hadde jeg rota oss skikkelig bort. Det regnet og begynte å bli mørkt og litt skummelt oppe i lyngen. Til slutt så jeg litt sånn med gråt i stemmen til Solo: "Nå vil jeg hjem". Så fulgte jeg etter henne gjennom litt mose og kratt og etter to minutter var vi nede på blåløypa! :P Jeg vet jo ikke sikkert om hun skjønte hva jeg sa, men det var så trygt og godt å ha henne der, at jeg velger å tro at hun gjorde det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille basenji viser oss veien hjem hun - med årene er det blitt en slags kommando. Alltid når vi var på tur og snudde nesa hjemover, sa vi "nå går vi hjem" og man kunne ikke unngå å se at hun alltid visste hvor vi skulle gå. Så nå stoler jeg på henne 99 % (den siste usikkerhet skyldes at er det skogsfugl i nærheten ville vi nok få en liten ekstra runde for å sjekke ut det..).

Vi bruker henne rett som det er, i de dype skoger er det ikke alltid at kart og terreng overensstemmer så godt, eller det er for få kjennetegn i landskapet til at man vet helt sikkert hvor man er på kartet. Da har vi 2 valg - enten gå på kompasset eller si til basenjien "nå går vi hjem" og la henne vise vei, vi pleier å velge det siste - da er man garantert å gå den korteste veien.

Det som imidlertid er litt spesielt med basenjien, er at hun tilbakesporer ikke nødvendigvis - hun tar snarveier også - og de kan være litt slitsomme for oss 2 beinte. Tett kratt og lavt hengende grener plager ikke den lille, så rett som det er ender man opp krabbende på alle 4 etter henne gjennom alverdens buskas - men hun tar aldri feil! Og så har hun en ulempe til, hun krysser ikke myrer eller våte partier hvis hun kan slippe - da legges det inn omveier ja - hva gjør man ikke for å holde føttene tørre? Har hatt flere tilfeller hvor vi har tuslet rundt myrer istedenfor å gå tvers over, men basenjien hater jo våte føtter så da så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Altså...

Jeg gikk en tur på fjellet i dag.

Først satte jeg oss fast på en klippe, der satt vi i en halvtime før vi tok mot til å klatre opp den stupbratte fjellbeggen. Både jeg og hund var nær ved å falle. Hadde det ikke vært for at bikkja var i bånd, så hadde han iallefall stupt nedover...

Men det er en annen historie...

(Js, jeg VET at man aldri skal gå alene på fjellet. Men jeg trudde at hunden var person nummer to jeg? :P)

Så kom vi til toppen av fjellet, og der måtte jeg ta en pause.

Med vann i kneet og verkende føtter+ et svømmebasserng på 50*50 meter i skoa, så var det sannelig ike så lett og gå.

Da startet vi ferden igjen.

Jeg datt tilslutt, og etter det ble alt tåkete.

Etter dette fallet, så visste jeg hverken hvor jeg var(eller, jeg visste at jeg var på fjellet en eller annen plass da) og visste ikke hvor hytta lå. Milo trakk og trakk mot et punkt, og jeg bare lot han trekke meg hvor han ville. Ikke klarte jeg og skifte rettning, ikke klarte jeg og snu.

Det kunne faktisk ha vært en fugl, rådyr eller rev, men gjett hvor vi endte? På den laaange bjørketre aleen til hytta :P

Så ja, jeg har trua på det...

Hilsen Christine som ALDRI skal gå på fjellet alene mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg hadde komt meg hjem ved å følge Balder, spesielt hvis det regner :P

Balder vet hva "gå hjem" betyr, dette er en kommando som blir brukt noen ganger i uken og da skal han finne første og raskeste vei hjem. Har bare øvt på dette noen 100 meter fra huset da, så jeg vet ikke helt om det hadde vært like effektivt hvis vi var en mil hjemmefra. Det er en av de kjekkeste kommandoene han kan og jeg finner han logrende, trippende og tydelig stolt utfor ytterdøren :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler, som flere her er inne på, om å LÆRE hunden hva vi forventer når.

Hvordan skal hunden skjønne forskjell på en vanlig tur, der dere går timesvis i alskens - for den meningsløse - retninger bare for å være ute, og det at den forventes å finne veien hjem?

Derimot, hvis man lærer inn en slags kommando, blir det mer forståelig. Hunder klarer det meste, de! Men de klarer ikke alltid å forstå hva VI mener... siden vi mennesker gjør så mye rart... Jeg har "finne bilen" på min, da kommer vi oss alltid tilbake - hun velger å lete seg tilbake langs sporet vårt i første omgang, men har også bedrevet mer omfattende navigering og likevel kommet riktig ut.

Nå handler det jo om hundens motivasjon også - at den synes det er kjekt å være ute hvis det er tjukt av elgspor og sånn, og ikke fryser... Derimot er den ene hunden her en kløpper til å finne, rettere sagt huske (gjerne i mange år etter at vi har vært der) enhver pølsekiosk i mils omkrets hvis vi tasser i byen - da hender det at jeg lar henne velge retning, og da ender vi ved nærmeste seven eleven.... nær sagt uansett!

DA er hun motivert da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg synes jeg ser uttrykket på gammelkaren her i huset om jeg noen gang hadde sagt "nå skal vi hjem" *flir* da hadde han garantert satt seg bak meg og sett på meg og tenkt "jaja - gå først du"

Her i gården tror jeg at jeg må satse på min egen steds og retningssans - kan ikke forestille meg at noen av dem hadde så mye som forsøkt å finne veien hjem...

MEN som Akela er inne på - ville nok vært annerledes om jeg alltid brukte kommandoen "finne bilen" - eller "skyndte seg hjem" eller noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går meg vill hele tiden. Det kan ha noe med at jeg og Hugo liker å gå utenfor stier, eller at jeg ikke eier retningssans på noen måte.

Som regel så labber vi bare rundt, og plutselig er vi ett kjent sted igjen. Men hvis vi har gått langt, og jeg absolutt ikke aner hvor vi er så pleier jeg å spørre hugo om vi skal gå å finne middag. Kommandoen lyder vel omtrent sånn; "skal vi finne middag nå? gå først du.." og den er ikke lært inn med vill presisjon, men jeg har vel sagt det ofte når vi har snudd på turer og sånt.

Men han labber foran, og vi kommer oss hjem. Det som er morsomt er at selv om det har gått flere timer siden jeg spurte hugo om vi skulle finne middag så setter han seg foran kjøleskapet med en gang vi kommer inn. Det gjør han aldri ellers. Han har da prioriteringer i livet, må vite :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet Christine! Er det sant? Hjelpe meg, hørtes jo ut som rene Lassie-episoden det der! Hoho.. Flaks at det endte godt da! Det betydde vel at du må begynne å stole litt mer på Milo, hihi :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært litt om dette de siste ukene. Jeg og Alex har begynt å utforske noen skogsstier i området, og jeg er ikke bitten kjent. Det går på at jeg har hørt rykter om at det skal gå en sti til en strand gjennom der og sånt. 2-3 ganger den siste tiden har jeg vært stabeist og gått forbi en sti fordi jeg trodde vi skulle lenger fremover, og hver gang har det vist seg at stien han markerte var rett. Jeg tviler på at jeg blindt kunne sagt "finn hjem" uten å lære han kommando, men det er tydeligvis håp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...