Gå til innhold
Hundesonen.no

Spilleavhengighet


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg synes det har vært så mye i media om dagen om akkurat dette i det siste,og jeg har tenkt litt på det.

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

Man blir avhengig av røyk fordi det inneholder nikotin, man kan bli avhengig av Alkohol fordi alkoholen stimulerer(?), man kan bli avhengig av narkotika fordi det inneholder avhengighetsskapende kjemikalier.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er syk om man er spilleavhenhgig. Det er en psykisk sykdom. Folk med spilleavhengighet kommer inn i en ond sirkel der de må vinne tilbake det de har tapt. Dette går framfor å betale faste utgifter, og folk spiller seg fra gård og grund. Personer med spillavhengighet blir så fokusert på spilling at de ikke enser/bryr seg om hva som skjer rundt dem.

*Spel kan skapa beroende på samma sätt som alkohol och droger.

*Spel används som ångestdämpande sysselsättning men skapar istället mer ångest.

*Den spelberoende får abstinens när han inte får spela. (http://www.slutaspela.nu/information_fakta.shtml)

Ellers så er det masse informasjon om spillavhengighet på nettet.

Informasjon hentet fra http://spilleavhengighet.org/master.php?ht...org/sykdom.htm

Sykdommen

Spilleavhengighet omfatter mange elementer. Det er en sykdom, det er en avhengighet, det er spill, det er penger, og det er politikk. Her er en del fakta om fenomenet.

Spilleavhengighet

(også kjent som ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemene ICD og DSM er tilstanden klassifisert som en sykdom. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som rusmiddelmisbruk.

Et typisk trekk ved spilleavhengighet er personen spiller bort mer enn han eller hun har råd til å tape, noe som kan få store følger også for familien. Det er svært vanlig at personen forsøker å rette opp skaden ved å spille mer, i en irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemene blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinne enda mer, ettersom den blir tatt som et bevis på vinnerlykke.

I senere år har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forbindelse med spillegalskap. Omlag 80 % av de som søker behandling i Norge oppgir automatene som hovedårsak til at de har mistet kontrollen. Årsakene til dette ser ut til å være tilgjengelighet, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og mulighet for høye premier. Spill på internett har også blitt tatt opp i denne forbindelse; også der er tilgjengelighet en viktig faktor.

Sykdommen Spilleavhengighet

(Diagnosis of pathological gambling)

"Pathological gambling" står under kapittel 5, "Mental and behavioural disorders".

Slik systemet i ICD 10 er, består definisjonen egentlig av tre ledd: Først beskrives den store diagnosegruppa som Pathological gambling finnes under (F60-69). Deretter beskrives underkategorien (F63). Innenfor disse gruppene finner en til slutt definisjonen av F63.0, Pathological gambling.

Rusmiddeldiagnosene, inkludert rusavhengighet, er plassert under "Mental and behavioural disorders due to psychoactive substance abuse" (F10-F19). Pathological gambling er derimot plassert under "Disorders of adult personality behaviour" (F60-F69). Om denne gruppa står det generelt: "This block includes a variety of conditions and behaviour patterns of clinical significance which tend to be persistent and appear to be the expression of the individual's characteristic lifestyle and mode of relating to himself or herself and others. Some of these conditions and patterns of behaviour emerge early in the course of individual development, as a result of both constitutional factors and social experience, while others are acquired later in life".

Pathological gambling er under gruppa "Habit and impulse disorders" (F63). Generelt heter det om denne gruppa at "This category includes certain disorders of behaviour that are not classifiable under other categories. They are characterized by repeated acts that have no clear rational motivation, cannot be controlled, and generally harm the patient's own interests and those of other people. The patient reports that the behaviour is not understood and they are grouped together because of the broad descriptive similarities, not because they are known to share any other important features."

Definisjonen av Pathological gambling (F63.0) lyder slik:

"The disorder consists of frequent, repeated episodes of gambling that dominate the patient's life to the detriment of social, occupational, material, and family values and commitments."

Pathological gambling excludes

- excessive gambling by manic patients (F30.-)

- gambling and betting NOS (Z72.6)

- gambling in dissocial personality (F60,2)

Her henvises bl.a. til Z72.6, som ikke er en diagnose. Z-serien er "Factors influencing health status and contact with health services". "Gambling and betting" er under "Problems related to lifestyle" (Z72). Forkortelsen NOS betyr "Not Otherwise Specified".

Fire andre diagnoser er i samme kategori, F63, og derfor sideordnet med pathological gambling. Det er bl.a. Pathological fire-setting (pyromania) og Pathological stealing (kleptomania).

Eksterne linker

...

Kilder og referanser

- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

- ICD 10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, WHO 1992)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har katchina fått sagt det meste! (Flott innlegg :P )

Jeg tror nok ikke du kan nok om det Ulvinne, når du snakker om det på den måten, og kaller et idioti. Det er en ordentlig diagnose over en alvorlig psykisk sykdom! Vi kan bare litt for lite om det enda. Psykisk sykdom er like alvorlig som mange fysiske lidelser, og skal taes like seriøst. Selv en del leger kan alt for lite om det, i forhold til "vanlige" sykdommer.

Spilleavhengihet, er jo også en blanding av mange andre følelser og diagnoser også. Nå de vinner får de en følelse av kontroll og mestring, i en hverdag de kanskje ikke føler å mestre så mye annet. Når det går keis, prøver de å ordne opp med å spille tilbake de pengene. De blir hjelpeløst avhengie.

De som har spilleavhengihet kan også pådra seg depresjoner også. Det er ikke noen form for idioti og dårlig viljestyrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en person vinner penger produseres det et hormon(husker ikke navnet). Når denne personen vinner mer og mer vil h*a tilslutt bli avhengig av dette hormonet, og vil få abstineser når h*n slutter å vinne og produere hormonet slik som en som en som slutter å røyke vil få. (husker ikke helt detaljene og biologinotatene ligger på skolen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Hvis det er som Nina sier at man faktisk blir avhengig av et stoff kroppen produserer, og ikke bare "et sterkt ønske" om og vinne, så trekker jeg tilbake uttalelsen om idioti. Det var litt det jeg lurte på, er det noe kjemisk de blir avhengig av? Og det har dere forsåvidt svart på.

Jeg kan ikke mye om trenings"narkomane", eller spiseforstyrrelser så det vet jeg ikke om jeg skal kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

En kjapp søk på google feks bør gi svar på det.

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Hva er din definisjon på sykdom da?

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Man er psyk. Jeg har aldri vært i situasjonen selv, men jeg har levd sammen med en som har vært det over lengre tid. Det har ikke særlig mye med viljestyrke å gjøre når man først har havnet i uføret (annet enn viljen til å innse og klare å ta mot hjelp), selvom jeg vil tro enkelte er mer disponert enn andre til å havne der.

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

De som virkelig er spilleavhengige får du aldri til å innrømme noe som helst og i hvert fall ikke bruke en diagnose som unnskyldning.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Tankeflukt, endorfin/adrenalinrush etc, du finner sikkert mengder om dette på feks google. Blir som en annerledes form for selvskading for en del mennesker, noen kutter for å flykte/endre fokus, andre spiller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Nja..

Vet ikke helt om jeg er enig med massene på dette tema.

At det for de som har blitt "hektet" er like ille som å slutte å røyke - ja, det tror jeg - jeg tror faktisk det er værre. Alt som har vært skrevet over om spilleavhengighet - ja, det tror jeg også, og jeg tror det er værre enn det meste - for det har en ekstra faktor, nemlig etterhvert økonomisk avhengighet av å vinne, ergo spille mer. (I forhold til feks treningsnarkomane, risikosøkende adrenalin-avhengige osv)

Samtidig mener jeg det blir feil å si at det ikke har noe med idioti å gjøre. Jeg kunne vært enig om det var snakk om noen som ble spilleavhengig for noen år siden. Men å si at når folk IDAG eller i morgen blir spilleavhengig, at det da ikke har noe med idioti å gjøre, synes jeg er å være vel snill med folk flest. For i dag kan ingen påstå at de ikke vet at spill er avhengighetsskapende. Ingen kan si at de ikke vet at automater faktisk er farlige. Såfremt man legger lovverket til grunn, så er det snakk om myndige personer også, og da mener jeg det blir som røyking - ikke ei sjel som begynner å røyke idag kan gå til sak mot tobakksindustrien om de senere får alvorlige lidelser av røyking, for det er alment kjent at røyk er farlig og avhengighetsskapende. Når folk idag begynner med å si at "jeg tar bare noen få røyk i helgene" eller lignende, så vet de at muligheten for å bli hekta er veldig stor, og at det beviste valget de tar påfører dem stor risiko av avhengighet. Jeg mener det samme gjelder spilleavhengighet - alle vet idag hvor lett det går galt, og hvor "farlig" det er, så bruker man vettet litt, holder man seg heller helt unna. Kynisk? Ja, kanskje - men jeg er av den mening at voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

Er med på tankegangen din om at folk først og fremst må ta ansvar selv for sine liv og handlinger. Selv har jeg minimalt med sympati for diverse basehoppere og fjellklatrere som til stadighet må reddes ut fra fjellvegger - bare for at de skal få seg et "kick".

Når det er sagt synes jeg samtidig det er ytterst tvilsomt å skulle tjene penger bevisst på andres ulykke - og det er vel liten tvil om at det spekuleres i avhengighet i ymse produkter og maskiner. Nikotinet i tobakken, pengeautomatenes glorete utseende og innebygde tilfeldighet - som gir spenning og (falskt) håp. Alle spillesidene på nettet som lokker med pengelån osv.

Er prinsipielt mot forbudslinjer. Samtidig synes jeg det er adskillig mer alvorlig at folk med viten og vilje skor seg på andres ulykke - enn at mennesker er svake sjeler (det har vi alltid vært og det vil vi alltid være, det er ikke noen "trend").

Har selv snev av "addictive personality", som det heter - jeg har tendenser til å bli litt vel glad i ting som ikke tjener livet mitt på noen måte. Heldigvi er jeg også utstyrt med med store doser forsiktighet, og klarer å styre ting sånn noenlunde - finner det likevel vanskelig å dømme andre ut fra mitt eget ståsted.

Jeg VET hvor lett man kan bli dratt inn i ting, selv uten et eneste risikosøkende fiber i kroppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at folk tror at de klarer å styre det. At det går greit å spille et par ganger i uka, eller bare 500,- i måneden. Men så senker de gradvis grensene for seg selv, og havner på kjøret. Akkurat som folk som bare festrøyker i helgene, plutselig skal de bare ha en liten en hver dag, og så begynner de å kjøpe røyk selv.

Jeg tror ikke det hjelper at man vet at det er ulovlig og at det er farlig - enkelte av oss er bare mer utsatte for slike ting. Jeg er f.eks selv avhengig av Internett og kan fint sitte i 4-5 timer fordi tida bare flyyyr avgårde. Heldigvis har jeg en mor som blir hoppende gæren på meg, så det er regulert til en viss grad. MEN i motsetning til en som er spillegal koster det meg ikke masse penger å væer avhengig av nettet! Og siden vi har ADSL hjemme, er det heller ingen som tjener noe ekstra penger på at jeg har en "sykdom" eller avhengighet.

Når man er ordentlig avhengig så klarer man ikke å styre det selv. Man får vel det berømte "suget" etter røyken, spilleautomaten, bare 5 minutter på Internett.. Og så baller det på seg. Uten hjelp er det veldig vanskelig å kontrollere det selv!

Spesielt for spilegale. De blir jo variabelt forsterket av automatene (de er så psykisk lagt opp at jeg blir rasende bare ved tanken, egentlig), og de 200,- de vinner etter å ha brukt opp kanskje 500,- er så forsterkende at de fortsetter å trykke og trykke og trykke og trykke helt til pengene er borte.. Og da putter de gjerne på mer for å vinne tilbake, eller oppleve gleden ved å vinne litt penger igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...