Gå til innhold
Hundesonen.no

Spilleavhengighet


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det har vært så mye i media om dagen om akkurat dette i det siste,og jeg har tenkt litt på det.

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

Man blir avhengig av røyk fordi det inneholder nikotin, man kan bli avhengig av Alkohol fordi alkoholen stimulerer(?), man kan bli avhengig av narkotika fordi det inneholder avhengighetsskapende kjemikalier.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Skrevet

Man er syk om man er spilleavhenhgig. Det er en psykisk sykdom. Folk med spilleavhengighet kommer inn i en ond sirkel der de må vinne tilbake det de har tapt. Dette går framfor å betale faste utgifter, og folk spiller seg fra gård og grund. Personer med spillavhengighet blir så fokusert på spilling at de ikke enser/bryr seg om hva som skjer rundt dem.

*Spel kan skapa beroende på samma sätt som alkohol och droger.

*Spel används som ångestdämpande sysselsättning men skapar istället mer ångest.

*Den spelberoende får abstinens när han inte får spela. (http://www.slutaspela.nu/information_fakta.shtml)

Ellers så er det masse informasjon om spillavhengighet på nettet.

Informasjon hentet fra http://spilleavhengighet.org/master.php?ht...org/sykdom.htm

Sykdommen

Spilleavhengighet omfatter mange elementer. Det er en sykdom, det er en avhengighet, det er spill, det er penger, og det er politikk. Her er en del fakta om fenomenet.

Spilleavhengighet

(også kjent som ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemene ICD og DSM er tilstanden klassifisert som en sykdom. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som rusmiddelmisbruk.

Et typisk trekk ved spilleavhengighet er personen spiller bort mer enn han eller hun har råd til å tape, noe som kan få store følger også for familien. Det er svært vanlig at personen forsøker å rette opp skaden ved å spille mer, i en irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemene blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinne enda mer, ettersom den blir tatt som et bevis på vinnerlykke.

I senere år har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forbindelse med spillegalskap. Omlag 80 % av de som søker behandling i Norge oppgir automatene som hovedårsak til at de har mistet kontrollen. Årsakene til dette ser ut til å være tilgjengelighet, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og mulighet for høye premier. Spill på internett har også blitt tatt opp i denne forbindelse; også der er tilgjengelighet en viktig faktor.

Sykdommen Spilleavhengighet

(Diagnosis of pathological gambling)

"Pathological gambling" står under kapittel 5, "Mental and behavioural disorders".

Slik systemet i ICD 10 er, består definisjonen egentlig av tre ledd: Først beskrives den store diagnosegruppa som Pathological gambling finnes under (F60-69). Deretter beskrives underkategorien (F63). Innenfor disse gruppene finner en til slutt definisjonen av F63.0, Pathological gambling.

Rusmiddeldiagnosene, inkludert rusavhengighet, er plassert under "Mental and behavioural disorders due to psychoactive substance abuse" (F10-F19). Pathological gambling er derimot plassert under "Disorders of adult personality behaviour" (F60-F69). Om denne gruppa står det generelt: "This block includes a variety of conditions and behaviour patterns of clinical significance which tend to be persistent and appear to be the expression of the individual's characteristic lifestyle and mode of relating to himself or herself and others. Some of these conditions and patterns of behaviour emerge early in the course of individual development, as a result of both constitutional factors and social experience, while others are acquired later in life".

Pathological gambling er under gruppa "Habit and impulse disorders" (F63). Generelt heter det om denne gruppa at "This category includes certain disorders of behaviour that are not classifiable under other categories. They are characterized by repeated acts that have no clear rational motivation, cannot be controlled, and generally harm the patient's own interests and those of other people. The patient reports that the behaviour is not understood and they are grouped together because of the broad descriptive similarities, not because they are known to share any other important features."

Definisjonen av Pathological gambling (F63.0) lyder slik:

"The disorder consists of frequent, repeated episodes of gambling that dominate the patient's life to the detriment of social, occupational, material, and family values and commitments."

Pathological gambling excludes

- excessive gambling by manic patients (F30.-)

- gambling and betting NOS (Z72.6)

- gambling in dissocial personality (F60,2)

Her henvises bl.a. til Z72.6, som ikke er en diagnose. Z-serien er "Factors influencing health status and contact with health services". "Gambling and betting" er under "Problems related to lifestyle" (Z72). Forkortelsen NOS betyr "Not Otherwise Specified".

Fire andre diagnoser er i samme kategori, F63, og derfor sideordnet med pathological gambling. Det er bl.a. Pathological fire-setting (pyromania) og Pathological stealing (kleptomania).

Eksterne linker

...

Kilder og referanser

- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

- ICD 10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, WHO 1992)

Skrevet

Nå har katchina fått sagt det meste! (Flott innlegg :P )

Jeg tror nok ikke du kan nok om det Ulvinne, når du snakker om det på den måten, og kaller et idioti. Det er en ordentlig diagnose over en alvorlig psykisk sykdom! Vi kan bare litt for lite om det enda. Psykisk sykdom er like alvorlig som mange fysiske lidelser, og skal taes like seriøst. Selv en del leger kan alt for lite om det, i forhold til "vanlige" sykdommer.

Spilleavhengihet, er jo også en blanding av mange andre følelser og diagnoser også. Nå de vinner får de en følelse av kontroll og mestring, i en hverdag de kanskje ikke føler å mestre så mye annet. Når det går keis, prøver de å ordne opp med å spille tilbake de pengene. De blir hjelpeløst avhengie.

De som har spilleavhengihet kan også pådra seg depresjoner også. Det er ikke noen form for idioti og dårlig viljestyrke!

Skrevet

Når en person vinner penger produseres det et hormon(husker ikke navnet). Når denne personen vinner mer og mer vil h*a tilslutt bli avhengig av dette hormonet, og vil få abstineser når h*n slutter å vinne og produere hormonet slik som en som en som slutter å røyke vil få. (husker ikke helt detaljene og biologinotatene ligger på skolen)

Skrevet

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Skrevet

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Hvis det er som Nina sier at man faktisk blir avhengig av et stoff kroppen produserer, og ikke bare "et sterkt ønske" om og vinne, så trekker jeg tilbake uttalelsen om idioti. Det var litt det jeg lurte på, er det noe kjemisk de blir avhengig av? Og det har dere forsåvidt svart på.

Jeg kan ikke mye om trenings"narkomane", eller spiseforstyrrelser så det vet jeg ikke om jeg skal kommentere.

Skrevet

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

En kjapp søk på google feks bør gi svar på det.

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Hva er din definisjon på sykdom da?

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Man er psyk. Jeg har aldri vært i situasjonen selv, men jeg har levd sammen med en som har vært det over lengre tid. Det har ikke særlig mye med viljestyrke å gjøre når man først har havnet i uføret (annet enn viljen til å innse og klare å ta mot hjelp), selvom jeg vil tro enkelte er mer disponert enn andre til å havne der.

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

De som virkelig er spilleavhengige får du aldri til å innrømme noe som helst og i hvert fall ikke bruke en diagnose som unnskyldning.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Tankeflukt, endorfin/adrenalinrush etc, du finner sikkert mengder om dette på feks google. Blir som en annerledes form for selvskading for en del mennesker, noen kutter for å flykte/endre fokus, andre spiller.

Skrevet

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Skrevet

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Nja..

Vet ikke helt om jeg er enig med massene på dette tema.

At det for de som har blitt "hektet" er like ille som å slutte å røyke - ja, det tror jeg - jeg tror faktisk det er værre. Alt som har vært skrevet over om spilleavhengighet - ja, det tror jeg også, og jeg tror det er værre enn det meste - for det har en ekstra faktor, nemlig etterhvert økonomisk avhengighet av å vinne, ergo spille mer. (I forhold til feks treningsnarkomane, risikosøkende adrenalin-avhengige osv)

Samtidig mener jeg det blir feil å si at det ikke har noe med idioti å gjøre. Jeg kunne vært enig om det var snakk om noen som ble spilleavhengig for noen år siden. Men å si at når folk IDAG eller i morgen blir spilleavhengig, at det da ikke har noe med idioti å gjøre, synes jeg er å være vel snill med folk flest. For i dag kan ingen påstå at de ikke vet at spill er avhengighetsskapende. Ingen kan si at de ikke vet at automater faktisk er farlige. Såfremt man legger lovverket til grunn, så er det snakk om myndige personer også, og da mener jeg det blir som røyking - ikke ei sjel som begynner å røyke idag kan gå til sak mot tobakksindustrien om de senere får alvorlige lidelser av røyking, for det er alment kjent at røyk er farlig og avhengighetsskapende. Når folk idag begynner med å si at "jeg tar bare noen få røyk i helgene" eller lignende, så vet de at muligheten for å bli hekta er veldig stor, og at det beviste valget de tar påfører dem stor risiko av avhengighet. Jeg mener det samme gjelder spilleavhengighet - alle vet idag hvor lett det går galt, og hvor "farlig" det er, så bruker man vettet litt, holder man seg heller helt unna. Kynisk? Ja, kanskje - men jeg er av den mening at voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

mvh

HeliX

Skrevet

voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

Er med på tankegangen din om at folk først og fremst må ta ansvar selv for sine liv og handlinger. Selv har jeg minimalt med sympati for diverse basehoppere og fjellklatrere som til stadighet må reddes ut fra fjellvegger - bare for at de skal få seg et "kick".

Når det er sagt synes jeg samtidig det er ytterst tvilsomt å skulle tjene penger bevisst på andres ulykke - og det er vel liten tvil om at det spekuleres i avhengighet i ymse produkter og maskiner. Nikotinet i tobakken, pengeautomatenes glorete utseende og innebygde tilfeldighet - som gir spenning og (falskt) håp. Alle spillesidene på nettet som lokker med pengelån osv.

Er prinsipielt mot forbudslinjer. Samtidig synes jeg det er adskillig mer alvorlig at folk med viten og vilje skor seg på andres ulykke - enn at mennesker er svake sjeler (det har vi alltid vært og det vil vi alltid være, det er ikke noen "trend").

Har selv snev av "addictive personality", som det heter - jeg har tendenser til å bli litt vel glad i ting som ikke tjener livet mitt på noen måte. Heldigvi er jeg også utstyrt med med store doser forsiktighet, og klarer å styre ting sånn noenlunde - finner det likevel vanskelig å dømme andre ut fra mitt eget ståsted.

Jeg VET hvor lett man kan bli dratt inn i ting, selv uten et eneste risikosøkende fiber i kroppen...

Skrevet

Problemet er vel at folk tror at de klarer å styre det. At det går greit å spille et par ganger i uka, eller bare 500,- i måneden. Men så senker de gradvis grensene for seg selv, og havner på kjøret. Akkurat som folk som bare festrøyker i helgene, plutselig skal de bare ha en liten en hver dag, og så begynner de å kjøpe røyk selv.

Jeg tror ikke det hjelper at man vet at det er ulovlig og at det er farlig - enkelte av oss er bare mer utsatte for slike ting. Jeg er f.eks selv avhengig av Internett og kan fint sitte i 4-5 timer fordi tida bare flyyyr avgårde. Heldigvis har jeg en mor som blir hoppende gæren på meg, så det er regulert til en viss grad. MEN i motsetning til en som er spillegal koster det meg ikke masse penger å væer avhengig av nettet! Og siden vi har ADSL hjemme, er det heller ingen som tjener noe ekstra penger på at jeg har en "sykdom" eller avhengighet.

Når man er ordentlig avhengig så klarer man ikke å styre det selv. Man får vel det berømte "suget" etter røyken, spilleautomaten, bare 5 minutter på Internett.. Og så baller det på seg. Uten hjelp er det veldig vanskelig å kontrollere det selv!

Spesielt for spilegale. De blir jo variabelt forsterket av automatene (de er så psykisk lagt opp at jeg blir rasende bare ved tanken, egentlig), og de 200,- de vinner etter å ha brukt opp kanskje 500,- er så forsterkende at de fortsetter å trykke og trykke og trykke og trykke helt til pengene er borte.. Og da putter de gjerne på mer for å vinne tilbake, eller oppleve gleden ved å vinne litt penger igjen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...