Gå til innhold
Hundesonen.no

Spilleavhengighet


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg synes det har vært så mye i media om dagen om akkurat dette i det siste,og jeg har tenkt litt på det.

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

Man blir avhengig av røyk fordi det inneholder nikotin, man kan bli avhengig av Alkohol fordi alkoholen stimulerer(?), man kan bli avhengig av narkotika fordi det inneholder avhengighetsskapende kjemikalier.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er syk om man er spilleavhenhgig. Det er en psykisk sykdom. Folk med spilleavhengighet kommer inn i en ond sirkel der de må vinne tilbake det de har tapt. Dette går framfor å betale faste utgifter, og folk spiller seg fra gård og grund. Personer med spillavhengighet blir så fokusert på spilling at de ikke enser/bryr seg om hva som skjer rundt dem.

*Spel kan skapa beroende på samma sätt som alkohol och droger.

*Spel används som ångestdämpande sysselsättning men skapar istället mer ångest.

*Den spelberoende får abstinens när han inte får spela. (http://www.slutaspela.nu/information_fakta.shtml)

Ellers så er det masse informasjon om spillavhengighet på nettet.

Informasjon hentet fra http://spilleavhengighet.org/master.php?ht...org/sykdom.htm

Sykdommen

Spilleavhengighet omfatter mange elementer. Det er en sykdom, det er en avhengighet, det er spill, det er penger, og det er politikk. Her er en del fakta om fenomenet.

Spilleavhengighet

(også kjent som ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemene ICD og DSM er tilstanden klassifisert som en sykdom. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som rusmiddelmisbruk.

Et typisk trekk ved spilleavhengighet er personen spiller bort mer enn han eller hun har råd til å tape, noe som kan få store følger også for familien. Det er svært vanlig at personen forsøker å rette opp skaden ved å spille mer, i en irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemene blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinne enda mer, ettersom den blir tatt som et bevis på vinnerlykke.

I senere år har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forbindelse med spillegalskap. Omlag 80 % av de som søker behandling i Norge oppgir automatene som hovedårsak til at de har mistet kontrollen. Årsakene til dette ser ut til å være tilgjengelighet, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og mulighet for høye premier. Spill på internett har også blitt tatt opp i denne forbindelse; også der er tilgjengelighet en viktig faktor.

Sykdommen Spilleavhengighet

(Diagnosis of pathological gambling)

"Pathological gambling" står under kapittel 5, "Mental and behavioural disorders".

Slik systemet i ICD 10 er, består definisjonen egentlig av tre ledd: Først beskrives den store diagnosegruppa som Pathological gambling finnes under (F60-69). Deretter beskrives underkategorien (F63). Innenfor disse gruppene finner en til slutt definisjonen av F63.0, Pathological gambling.

Rusmiddeldiagnosene, inkludert rusavhengighet, er plassert under "Mental and behavioural disorders due to psychoactive substance abuse" (F10-F19). Pathological gambling er derimot plassert under "Disorders of adult personality behaviour" (F60-F69). Om denne gruppa står det generelt: "This block includes a variety of conditions and behaviour patterns of clinical significance which tend to be persistent and appear to be the expression of the individual's characteristic lifestyle and mode of relating to himself or herself and others. Some of these conditions and patterns of behaviour emerge early in the course of individual development, as a result of both constitutional factors and social experience, while others are acquired later in life".

Pathological gambling er under gruppa "Habit and impulse disorders" (F63). Generelt heter det om denne gruppa at "This category includes certain disorders of behaviour that are not classifiable under other categories. They are characterized by repeated acts that have no clear rational motivation, cannot be controlled, and generally harm the patient's own interests and those of other people. The patient reports that the behaviour is not understood and they are grouped together because of the broad descriptive similarities, not because they are known to share any other important features."

Definisjonen av Pathological gambling (F63.0) lyder slik:

"The disorder consists of frequent, repeated episodes of gambling that dominate the patient's life to the detriment of social, occupational, material, and family values and commitments."

Pathological gambling excludes

- excessive gambling by manic patients (F30.-)

- gambling and betting NOS (Z72.6)

- gambling in dissocial personality (F60,2)

Her henvises bl.a. til Z72.6, som ikke er en diagnose. Z-serien er "Factors influencing health status and contact with health services". "Gambling and betting" er under "Problems related to lifestyle" (Z72). Forkortelsen NOS betyr "Not Otherwise Specified".

Fire andre diagnoser er i samme kategori, F63, og derfor sideordnet med pathological gambling. Det er bl.a. Pathological fire-setting (pyromania) og Pathological stealing (kleptomania).

Eksterne linker

...

Kilder og referanser

- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

- ICD 10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, WHO 1992)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har katchina fått sagt det meste! (Flott innlegg :P )

Jeg tror nok ikke du kan nok om det Ulvinne, når du snakker om det på den måten, og kaller et idioti. Det er en ordentlig diagnose over en alvorlig psykisk sykdom! Vi kan bare litt for lite om det enda. Psykisk sykdom er like alvorlig som mange fysiske lidelser, og skal taes like seriøst. Selv en del leger kan alt for lite om det, i forhold til "vanlige" sykdommer.

Spilleavhengihet, er jo også en blanding av mange andre følelser og diagnoser også. Nå de vinner får de en følelse av kontroll og mestring, i en hverdag de kanskje ikke føler å mestre så mye annet. Når det går keis, prøver de å ordne opp med å spille tilbake de pengene. De blir hjelpeløst avhengie.

De som har spilleavhengihet kan også pådra seg depresjoner også. Det er ikke noen form for idioti og dårlig viljestyrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en person vinner penger produseres det et hormon(husker ikke navnet). Når denne personen vinner mer og mer vil h*a tilslutt bli avhengig av dette hormonet, og vil få abstineser når h*n slutter å vinne og produere hormonet slik som en som en som slutter å røyke vil få. (husker ikke helt detaljene og biologinotatene ligger på skolen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Hvis det er som Nina sier at man faktisk blir avhengig av et stoff kroppen produserer, og ikke bare "et sterkt ønske" om og vinne, så trekker jeg tilbake uttalelsen om idioti. Det var litt det jeg lurte på, er det noe kjemisk de blir avhengig av? Og det har dere forsåvidt svart på.

Jeg kan ikke mye om trenings"narkomane", eller spiseforstyrrelser så det vet jeg ikke om jeg skal kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

En kjapp søk på google feks bør gi svar på det.

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Hva er din definisjon på sykdom da?

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Man er psyk. Jeg har aldri vært i situasjonen selv, men jeg har levd sammen med en som har vært det over lengre tid. Det har ikke særlig mye med viljestyrke å gjøre når man først har havnet i uføret (annet enn viljen til å innse og klare å ta mot hjelp), selvom jeg vil tro enkelte er mer disponert enn andre til å havne der.

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

De som virkelig er spilleavhengige får du aldri til å innrømme noe som helst og i hvert fall ikke bruke en diagnose som unnskyldning.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Tankeflukt, endorfin/adrenalinrush etc, du finner sikkert mengder om dette på feks google. Blir som en annerledes form for selvskading for en del mennesker, noen kutter for å flykte/endre fokus, andre spiller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Nja..

Vet ikke helt om jeg er enig med massene på dette tema.

At det for de som har blitt "hektet" er like ille som å slutte å røyke - ja, det tror jeg - jeg tror faktisk det er værre. Alt som har vært skrevet over om spilleavhengighet - ja, det tror jeg også, og jeg tror det er værre enn det meste - for det har en ekstra faktor, nemlig etterhvert økonomisk avhengighet av å vinne, ergo spille mer. (I forhold til feks treningsnarkomane, risikosøkende adrenalin-avhengige osv)

Samtidig mener jeg det blir feil å si at det ikke har noe med idioti å gjøre. Jeg kunne vært enig om det var snakk om noen som ble spilleavhengig for noen år siden. Men å si at når folk IDAG eller i morgen blir spilleavhengig, at det da ikke har noe med idioti å gjøre, synes jeg er å være vel snill med folk flest. For i dag kan ingen påstå at de ikke vet at spill er avhengighetsskapende. Ingen kan si at de ikke vet at automater faktisk er farlige. Såfremt man legger lovverket til grunn, så er det snakk om myndige personer også, og da mener jeg det blir som røyking - ikke ei sjel som begynner å røyke idag kan gå til sak mot tobakksindustrien om de senere får alvorlige lidelser av røyking, for det er alment kjent at røyk er farlig og avhengighetsskapende. Når folk idag begynner med å si at "jeg tar bare noen få røyk i helgene" eller lignende, så vet de at muligheten for å bli hekta er veldig stor, og at det beviste valget de tar påfører dem stor risiko av avhengighet. Jeg mener det samme gjelder spilleavhengighet - alle vet idag hvor lett det går galt, og hvor "farlig" det er, så bruker man vettet litt, holder man seg heller helt unna. Kynisk? Ja, kanskje - men jeg er av den mening at voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

Er med på tankegangen din om at folk først og fremst må ta ansvar selv for sine liv og handlinger. Selv har jeg minimalt med sympati for diverse basehoppere og fjellklatrere som til stadighet må reddes ut fra fjellvegger - bare for at de skal få seg et "kick".

Når det er sagt synes jeg samtidig det er ytterst tvilsomt å skulle tjene penger bevisst på andres ulykke - og det er vel liten tvil om at det spekuleres i avhengighet i ymse produkter og maskiner. Nikotinet i tobakken, pengeautomatenes glorete utseende og innebygde tilfeldighet - som gir spenning og (falskt) håp. Alle spillesidene på nettet som lokker med pengelån osv.

Er prinsipielt mot forbudslinjer. Samtidig synes jeg det er adskillig mer alvorlig at folk med viten og vilje skor seg på andres ulykke - enn at mennesker er svake sjeler (det har vi alltid vært og det vil vi alltid være, det er ikke noen "trend").

Har selv snev av "addictive personality", som det heter - jeg har tendenser til å bli litt vel glad i ting som ikke tjener livet mitt på noen måte. Heldigvi er jeg også utstyrt med med store doser forsiktighet, og klarer å styre ting sånn noenlunde - finner det likevel vanskelig å dømme andre ut fra mitt eget ståsted.

Jeg VET hvor lett man kan bli dratt inn i ting, selv uten et eneste risikosøkende fiber i kroppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at folk tror at de klarer å styre det. At det går greit å spille et par ganger i uka, eller bare 500,- i måneden. Men så senker de gradvis grensene for seg selv, og havner på kjøret. Akkurat som folk som bare festrøyker i helgene, plutselig skal de bare ha en liten en hver dag, og så begynner de å kjøpe røyk selv.

Jeg tror ikke det hjelper at man vet at det er ulovlig og at det er farlig - enkelte av oss er bare mer utsatte for slike ting. Jeg er f.eks selv avhengig av Internett og kan fint sitte i 4-5 timer fordi tida bare flyyyr avgårde. Heldigvis har jeg en mor som blir hoppende gæren på meg, så det er regulert til en viss grad. MEN i motsetning til en som er spillegal koster det meg ikke masse penger å væer avhengig av nettet! Og siden vi har ADSL hjemme, er det heller ingen som tjener noe ekstra penger på at jeg har en "sykdom" eller avhengighet.

Når man er ordentlig avhengig så klarer man ikke å styre det selv. Man får vel det berømte "suget" etter røyken, spilleautomaten, bare 5 minutter på Internett.. Og så baller det på seg. Uten hjelp er det veldig vanskelig å kontrollere det selv!

Spesielt for spilegale. De blir jo variabelt forsterket av automatene (de er så psykisk lagt opp at jeg blir rasende bare ved tanken, egentlig), og de 200,- de vinner etter å ha brukt opp kanskje 500,- er så forsterkende at de fortsetter å trykke og trykke og trykke og trykke helt til pengene er borte.. Og da putter de gjerne på mer for å vinne tilbake, eller oppleve gleden ved å vinne litt penger igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...