Gå til innhold
Hundesonen.no

Spilleavhengighet


Ulvinne

Recommended Posts

Jeg synes det har vært så mye i media om dagen om akkurat dette i det siste,og jeg har tenkt litt på det.

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

Man blir avhengig av røyk fordi det inneholder nikotin, man kan bli avhengig av Alkohol fordi alkoholen stimulerer(?), man kan bli avhengig av narkotika fordi det inneholder avhengighetsskapende kjemikalier.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man er syk om man er spilleavhenhgig. Det er en psykisk sykdom. Folk med spilleavhengighet kommer inn i en ond sirkel der de må vinne tilbake det de har tapt. Dette går framfor å betale faste utgifter, og folk spiller seg fra gård og grund. Personer med spillavhengighet blir så fokusert på spilling at de ikke enser/bryr seg om hva som skjer rundt dem.

*Spel kan skapa beroende på samma sätt som alkohol och droger.

*Spel används som ångestdämpande sysselsättning men skapar istället mer ångest.

*Den spelberoende får abstinens när han inte får spela. (http://www.slutaspela.nu/information_fakta.shtml)

Ellers så er det masse informasjon om spillavhengighet på nettet.

Informasjon hentet fra http://spilleavhengighet.org/master.php?ht...org/sykdom.htm

Sykdommen

Spilleavhengighet omfatter mange elementer. Det er en sykdom, det er en avhengighet, det er spill, det er penger, og det er politikk. Her er en del fakta om fenomenet.

Spilleavhengighet

(også kjent som ludomani) er en tilstand hvor en person har blitt avhengig av pengespill, og har mistet kontrollen over sitt forbruk. I diagnosesystemene ICD og DSM er tilstanden klassifisert som en sykdom. Behandlingsmåten har likhetstrekk med annen behandling av avhengighet, som rusmiddelmisbruk.

Et typisk trekk ved spilleavhengighet er personen spiller bort mer enn han eller hun har råd til å tape, noe som kan få store følger også for familien. Det er svært vanlig at personen forsøker å rette opp skaden ved å spille mer, i en irrasjonell tro på at lykken vil snu. Dette resulterer normalt i at problemene blir større. Dersom det skulle ende i en gevinst vil den gjerne bli spilt bort i et forsøk på å vinne enda mer, ettersom den blir tatt som et bevis på vinnerlykke.

I senere år har man i flere land satt søkelys på spilleautomater i forbindelse med spillegalskap. Omlag 80 % av de som søker behandling i Norge oppgir automatene som hovedårsak til at de har mistet kontrollen. Årsakene til dette ser ut til å være tilgjengelighet, rask innsats og rask avklaring, umiddelbar utbetaling ved gevinst og mulighet for høye premier. Spill på internett har også blitt tatt opp i denne forbindelse; også der er tilgjengelighet en viktig faktor.

Sykdommen Spilleavhengighet

(Diagnosis of pathological gambling)

"Pathological gambling" står under kapittel 5, "Mental and behavioural disorders".

Slik systemet i ICD 10 er, består definisjonen egentlig av tre ledd: Først beskrives den store diagnosegruppa som Pathological gambling finnes under (F60-69). Deretter beskrives underkategorien (F63). Innenfor disse gruppene finner en til slutt definisjonen av F63.0, Pathological gambling.

Rusmiddeldiagnosene, inkludert rusavhengighet, er plassert under "Mental and behavioural disorders due to psychoactive substance abuse" (F10-F19). Pathological gambling er derimot plassert under "Disorders of adult personality behaviour" (F60-F69). Om denne gruppa står det generelt: "This block includes a variety of conditions and behaviour patterns of clinical significance which tend to be persistent and appear to be the expression of the individual's characteristic lifestyle and mode of relating to himself or herself and others. Some of these conditions and patterns of behaviour emerge early in the course of individual development, as a result of both constitutional factors and social experience, while others are acquired later in life".

Pathological gambling er under gruppa "Habit and impulse disorders" (F63). Generelt heter det om denne gruppa at "This category includes certain disorders of behaviour that are not classifiable under other categories. They are characterized by repeated acts that have no clear rational motivation, cannot be controlled, and generally harm the patient's own interests and those of other people. The patient reports that the behaviour is not understood and they are grouped together because of the broad descriptive similarities, not because they are known to share any other important features."

Definisjonen av Pathological gambling (F63.0) lyder slik:

"The disorder consists of frequent, repeated episodes of gambling that dominate the patient's life to the detriment of social, occupational, material, and family values and commitments."

Pathological gambling excludes

- excessive gambling by manic patients (F30.-)

- gambling and betting NOS (Z72.6)

- gambling in dissocial personality (F60,2)

Her henvises bl.a. til Z72.6, som ikke er en diagnose. Z-serien er "Factors influencing health status and contact with health services". "Gambling and betting" er under "Problems related to lifestyle" (Z72). Forkortelsen NOS betyr "Not Otherwise Specified".

Fire andre diagnoser er i samme kategori, F63, og derfor sideordnet med pathological gambling. Det er bl.a. Pathological fire-setting (pyromania) og Pathological stealing (kleptomania).

Eksterne linker

...

Kilder og referanser

- Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

- ICD 10 (International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision, WHO 1992)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har katchina fått sagt det meste! (Flott innlegg :P )

Jeg tror nok ikke du kan nok om det Ulvinne, når du snakker om det på den måten, og kaller et idioti. Det er en ordentlig diagnose over en alvorlig psykisk sykdom! Vi kan bare litt for lite om det enda. Psykisk sykdom er like alvorlig som mange fysiske lidelser, og skal taes like seriøst. Selv en del leger kan alt for lite om det, i forhold til "vanlige" sykdommer.

Spilleavhengihet, er jo også en blanding av mange andre følelser og diagnoser også. Nå de vinner får de en følelse av kontroll og mestring, i en hverdag de kanskje ikke føler å mestre så mye annet. Når det går keis, prøver de å ordne opp med å spille tilbake de pengene. De blir hjelpeløst avhengie.

De som har spilleavhengihet kan også pådra seg depresjoner også. Det er ikke noen form for idioti og dårlig viljestyrke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en person vinner penger produseres det et hormon(husker ikke navnet). Når denne personen vinner mer og mer vil h*a tilslutt bli avhengig av dette hormonet, og vil få abstineser når h*n slutter å vinne og produere hormonet slik som en som en som slutter å røyke vil få. (husker ikke helt detaljene og biologinotatene ligger på skolen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De over har jo igrunn skrevet det meste. Tenkte bare å tilføye et spørsmål: om du mener at spilleavhengighet ikke er en sykdom, mener du da at spiseforstyrrelser o.l ikke er sykdommer heller? for en person med bulimi blir "avhengig" av å kaste opp, og en person med treningsavhengighet "må" trene.

Hvis det er som Nina sier at man faktisk blir avhengig av et stoff kroppen produserer, og ikke bare "et sterkt ønske" om og vinne, så trekker jeg tilbake uttalelsen om idioti. Det var litt det jeg lurte på, er det noe kjemisk de blir avhengig av? Og det har dere forsåvidt svart på.

Jeg kan ikke mye om trenings"narkomane", eller spiseforstyrrelser så det vet jeg ikke om jeg skal kommentere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et kjemisk stoff som gjør man avhengig?

En kjapp søk på google feks bør gi svar på det.

Nå er det jo godt mulig at det er adrealinet e.l som gjør det, mn jeg vil kalle det en psykisk avhengighet. Og å kalle det en sykdom? :rolleyes:

Hva er din definisjon på sykdom da?

Er man syk om man har spilleavhengighet eller har man rett og slett årlig viljestyrke?

Man er psyk. Jeg har aldri vært i situasjonen selv, men jeg har levd sammen med en som har vært det over lengre tid. Det har ikke særlig mye med viljestyrke å gjøre når man først har havnet i uføret (annet enn viljen til å innse og klare å ta mot hjelp), selvom jeg vil tro enkelte er mer disponert enn andre til å havne der.

Jeg får intrykk av at disse spilleavhengige bruker dette ordet(diagnosen?) som en unnskyldning for dems egen idioti..

De som virkelig er spilleavhengige får du aldri til å innrømme noe som helst og i hvert fall ikke bruke en diagnose som unnskyldning.

Så hva er det med spilleavhegighet?

Tankeflukt, endorfin/adrenalinrush etc, du finner sikkert mengder om dette på feks google. Blir som en annerledes form for selvskading for en del mennesker, noen kutter for å flykte/endre fokus, andre spiller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke idioti. Når man først er hekta er det veldig, veldig vanskelig å stoppe det. De klarer det ikke. Tror det er minst like ille som å røyke, og jeg har stor sympati for de som er spillegale. Mer enn de som ikke "klarer" å slutte å røyke.

Nja..

Vet ikke helt om jeg er enig med massene på dette tema.

At det for de som har blitt "hektet" er like ille som å slutte å røyke - ja, det tror jeg - jeg tror faktisk det er værre. Alt som har vært skrevet over om spilleavhengighet - ja, det tror jeg også, og jeg tror det er værre enn det meste - for det har en ekstra faktor, nemlig etterhvert økonomisk avhengighet av å vinne, ergo spille mer. (I forhold til feks treningsnarkomane, risikosøkende adrenalin-avhengige osv)

Samtidig mener jeg det blir feil å si at det ikke har noe med idioti å gjøre. Jeg kunne vært enig om det var snakk om noen som ble spilleavhengig for noen år siden. Men å si at når folk IDAG eller i morgen blir spilleavhengig, at det da ikke har noe med idioti å gjøre, synes jeg er å være vel snill med folk flest. For i dag kan ingen påstå at de ikke vet at spill er avhengighetsskapende. Ingen kan si at de ikke vet at automater faktisk er farlige. Såfremt man legger lovverket til grunn, så er det snakk om myndige personer også, og da mener jeg det blir som røyking - ikke ei sjel som begynner å røyke idag kan gå til sak mot tobakksindustrien om de senere får alvorlige lidelser av røyking, for det er alment kjent at røyk er farlig og avhengighetsskapende. Når folk idag begynner med å si at "jeg tar bare noen få røyk i helgene" eller lignende, så vet de at muligheten for å bli hekta er veldig stor, og at det beviste valget de tar påfører dem stor risiko av avhengighet. Jeg mener det samme gjelder spilleavhengighet - alle vet idag hvor lett det går galt, og hvor "farlig" det er, så bruker man vettet litt, holder man seg heller helt unna. Kynisk? Ja, kanskje - men jeg er av den mening at voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

voksne mennesker som får reell opplysning om risiko - og likevel selv velger å gjøre det som måtte være risikobetont, har kun seg selv å takke. Vi kan ikke forvente at man har en "mamma staten" som fjerner alt som er farlig eller potensielt farlig, og jeg synes det er en skummel utvikling vi har i Norge, at vi tilslutt får en holdning blandt folk at "siden det er lov, er det sikkert ikke farlig". Sålenge man er opplyste mennesker, må man begynne å ta ansvar for sine egne handlinger når man er voksen, og ikke tro at samfunnet skal beskytte mot alt og alle som kan være farlig.

Er med på tankegangen din om at folk først og fremst må ta ansvar selv for sine liv og handlinger. Selv har jeg minimalt med sympati for diverse basehoppere og fjellklatrere som til stadighet må reddes ut fra fjellvegger - bare for at de skal få seg et "kick".

Når det er sagt synes jeg samtidig det er ytterst tvilsomt å skulle tjene penger bevisst på andres ulykke - og det er vel liten tvil om at det spekuleres i avhengighet i ymse produkter og maskiner. Nikotinet i tobakken, pengeautomatenes glorete utseende og innebygde tilfeldighet - som gir spenning og (falskt) håp. Alle spillesidene på nettet som lokker med pengelån osv.

Er prinsipielt mot forbudslinjer. Samtidig synes jeg det er adskillig mer alvorlig at folk med viten og vilje skor seg på andres ulykke - enn at mennesker er svake sjeler (det har vi alltid vært og det vil vi alltid være, det er ikke noen "trend").

Har selv snev av "addictive personality", som det heter - jeg har tendenser til å bli litt vel glad i ting som ikke tjener livet mitt på noen måte. Heldigvi er jeg også utstyrt med med store doser forsiktighet, og klarer å styre ting sånn noenlunde - finner det likevel vanskelig å dømme andre ut fra mitt eget ståsted.

Jeg VET hvor lett man kan bli dratt inn i ting, selv uten et eneste risikosøkende fiber i kroppen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at folk tror at de klarer å styre det. At det går greit å spille et par ganger i uka, eller bare 500,- i måneden. Men så senker de gradvis grensene for seg selv, og havner på kjøret. Akkurat som folk som bare festrøyker i helgene, plutselig skal de bare ha en liten en hver dag, og så begynner de å kjøpe røyk selv.

Jeg tror ikke det hjelper at man vet at det er ulovlig og at det er farlig - enkelte av oss er bare mer utsatte for slike ting. Jeg er f.eks selv avhengig av Internett og kan fint sitte i 4-5 timer fordi tida bare flyyyr avgårde. Heldigvis har jeg en mor som blir hoppende gæren på meg, så det er regulert til en viss grad. MEN i motsetning til en som er spillegal koster det meg ikke masse penger å væer avhengig av nettet! Og siden vi har ADSL hjemme, er det heller ingen som tjener noe ekstra penger på at jeg har en "sykdom" eller avhengighet.

Når man er ordentlig avhengig så klarer man ikke å styre det selv. Man får vel det berømte "suget" etter røyken, spilleautomaten, bare 5 minutter på Internett.. Og så baller det på seg. Uten hjelp er det veldig vanskelig å kontrollere det selv!

Spesielt for spilegale. De blir jo variabelt forsterket av automatene (de er så psykisk lagt opp at jeg blir rasende bare ved tanken, egentlig), og de 200,- de vinner etter å ha brukt opp kanskje 500,- er så forsterkende at de fortsetter å trykke og trykke og trykke og trykke helt til pengene er borte.. Og da putter de gjerne på mer for å vinne tilbake, eller oppleve gleden ved å vinne litt penger igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...