Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette var den snilleste hunden på jord... Og nå i himmelen! Savnet er stort, og det föles som att jeg aldrig kommer over det.

Sånn mistet vi var engel:

Shiba rakk og etterlate seg 6 nydelige valper...

4 tisper og 2 hanner.

Valpene kom på dag 63, 7 mars -06

Valp nr 1: Tispe på 400gram Födt kl. 13.30

Valp nr 2: Hanne 340gram Födt kl. 14.00

Valp nr 3: Hanne 350gram Födt kl. 14.37

valp nr 4: Tispe 270gram Födt kl. 15.17

Etter valp nr 4 gikk den en god stund för vi besluttet og

dra til vetrinär for rönken... Det viste seg att det var to valper igjen.

Shiba fikk så en kalsium spröyte og viestimulerende spröyte(husker ikke hva den het)

Vetrinärene gjorde seg klare til keisersnitt, mens shiba fikk gitt de fire valpene mat.

Så satt vetrinärene kalsium magnesium dropp. Denne glemte de og skru ned... Så den droppet veldig fort i 10-15min.

Jeg fikk beskjed om og gå på venterommet, og etter 30min hörte jeg valpehyl fra oprasjons rommet.

Jeg ble kjempeglad, og nærmest løp inn...

Det som møtte meg der inne var ikke særlig hyggelig.

Vetrinæren kom gående mot meg og sa hun hadde en dårlig nyhet..

Beina bare sviktet på meg, skjønte hva som hadde hendt.

Begge tispevalpene levde, men min elskede Shiba hadde fått hjertestans... (De to valpene var friske og fine 2tisper)

Hvordan kan en frisk tispe på 3år bare dø uten grunn...?

Jo... Som nevnt tidligere, magnesium/kalsium droppen,

skal ALLTID gis sakte... Hvis ikke får man hjertestans!!!

Dette var nå offisielt den værste dagen i mitt liv.

Første natten lot vi valpene være hos toffeloffes kennel, der hadde de en tispe med 4uker gamle valper. Anne Brita Tangen var så snill og tok seg av valper hele natten, med annehvert måltid melk, og annenhvert måltid

erstatningsmelk.

Tusen takk... Vi kunne ikke klart det uten deg!

Savnet er utrolig stort... Hele familien elsket den hunden!

Du var den beste hunden noen kunne tenke seg, og vi er veldig takknemmelig for den tiden vi fikk med deg...

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...