Gå til innhold
Hundesonen.no

Leonbergeren


Siv Jeanette
 Share

Recommended Posts

Leonbergeren må være med!

Det er ikke alle som kjenner til den rasen, så da er det nesten ekstra viktig!:D

Bildet er av mitt eksemplar, på vei hjem etter henting. 8 uker.

Så hva det å finne en presentasjon da... hehe!

http://www.leonberger.no/

Norsk Leonberger Klubb, har masse info! Blant annet dette:

"Leonbergeren er en av de svært få raser hvor man med sikkerhet kjenner rasens opprinnelse. Rett ved Stuttgart, i den sørlige delen av Tyskland, ligger en liten by ved navn Leonberg. Her levde fra 1808 til 1889 rådmann Heinrich Essig. Han var glad i alle slags dyr, og hans hjem ble av mange betraktet som en liten dyrehage.

Av alle disse dyrene var det nok hundene som var hans største interesse. Essig var ikke ukjent med hundeavl, og han hadde all den idealisme og stahet som er nødvendig for å begynne arbeidet med å utvikle en helt ny hunderase. Hvilket motiv han hadde for å starte sitt nye oppdrett er vel ikke helt klart. Det heter seg imidlertid at hans mål var å krysse frem en hund som lignet løven i Leonbergs byvåpen. I dag må vi vel være enige om at han i så fall har han lykke svært godt.

Som grunnlag benyttet Essig seg av sort/hvit newfoundlender (senere kjent som Landseer), langhåret St. Bernhard og Pyreneer.

Den første "ekte" hund av denne nye rasen skal være født i 1846 og fikk navnet Leonberger etter Essigs elskede hjemby.

Når den første Leonbergeren kom til Norge kan vi dessverre ikke si med sikkerhet. Det er sagt at det fantes Leonbergere både på Sørlandet, i Hedemarkstraktene , på Ringerike og i Ski. Sigrid Undset nevner også en leonberger i en av sine bøker.

De fleste av disse tidligere Leonbergere ble tatt hjem til Norge av sjøfolk, og en del kom også til Norge etter krigen, sammen med de første som var med i tysklandsbrigaden.

Den første leonberger i moderne tid ble tatt inn til Norge i 1977 av Anne-Marie Smith. Denne tispen som het Adele von Murrtal, regnes i dag som stammor og starten for leonbergerens nye æra i Norge. De første årene var det naturligvis ikke så mange eksemplarer av Leonbergeren i Norge. Tilgangen til valper var begrenset, men etter hvert så ble det også importert valper både fra Sverige og Danmark og antallet vokste stadig.

I 1983 ble det i Klubben for Større Selskapshunder (KSS) opprettet en egen rasegruppe for Leonberger og dette årstallet regnes som starten for det organiserte arbeidet med Leonberger i Norge.

Den 1. januar 1991 ble så Leonbergerens egen raseklubb startet. Klubben fikk navnet Norsk Leonberger Klubb (NLBK).

Klubbens formål er å fremme Leonbergeren som rase i forhold til FCI's standard gjennom avlsarbeid, utstillinger, lydighets- og brukshundaktiviteter.

Klubben er tilsluttet Norsk Kennel Klub og den Internasjonale Leonberger Union."

Min hund er en 15 mnd gammel tispe som dere kan se nærmere på her om ønskelig: http://www.home.no/ginara/

Det er mange fine Leonbergere der ute! Hannhunder og tisper! Min hund er nok ikke det flotteste (er det for meg selvfølgelig;) eksemplaret, men jeg vil ikke gå innpå oppderettere etc. Skulle jeg lagt ut bilder av familiemedlemmene til min hund, hadde jeg aldri blitt ferdig. Synes det er så mange flotte hunder der ute!

Men ta kontakt med klubben hvis dette er den rasen dere kunne tenkt dere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leonbergeren er bare så herlig :D En skikkelig god familiehund.

Her er noen bilder av gullet mitt som desverre bare ble 6 1/2 år gammel ;)

gizmofine.jpg

Unghund

gizzegutten.jpg

Unghund

gizmoiskogen.jpg

6år gammel

Edit:

Gira: Jeg tror faktisk din hund er i slekt med min, var inne på hjemmesiden din og hvis det er Nasse som er faren så er oldemoren til din søsteren til min, hvis det var forståelig da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
  • 2 years later...

Jeg fikk min første Leonberger vinteren 2010. Reiste til Sverige og hentet ham da han var 8 uker. Og har ikkje angret ett sekund på at vi byttet rase! Har ikkje opplevd en hund som gir så mye tilbake både i trening og fritid. Og i løpet av neste år kjem leonberger nr 2 :-)) Då blir det ei tispe, forhåpentligvis datter av Leo.

Er bla en del pelsarbeid med denne rasen, så det må man være forberedt på.

( Får ikkje til å legge inn bilder...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...