Gå til innhold
Hundesonen.no

Språk og passering!


ida

Recommended Posts

Skrevet

En liten historie fra oss igjen!

I går gikk jeg hjemmefra og opp til Skraperudtjern med Solo og Fibi. (En to- tre kilometer på gang- og sykkelvei). Hundene snuste litt rundt og gikk litt fot og hadde igrunnen nok med seg selv og godbitene de kunne gjøre seg fortjent til!

Så så jeg en flat langt borti veien og hørte noe "Nei" og "Stå" og andre greie kommandoer, sagt i en lite positiv tone :D. Mine elskverdige damer trakk ut til siden og satte seg i påvente av at godbiten skulle komme, for det gjør godbiter når man (unnskyld uttrykket) driter i andre hunder!

Flateeieren dro og kjeftet hunden sin forbi oss, og jeg rakk å spørre om han også jobbet med passering. Joda, han gjorde det...

Hmm. Jeg tror jeg holder meg til metoder som gjør det hyggelig å være på jobb sammen, jeg! :lærer:

PS Det er litt ondskapsfullt, kanskje, men det er så deilig når mine vofser er de "flinke"! DS

Skrevet

Ooh, tenk deg at han andre eieren var sjalu da! :D Passering er noe jeg gjerne skulle ønsket at jeg kunne fått øvd mer på med Hera (nabohunden). Er vi i god treningsform en dag kan hun passere gud og hvermann uten å bry seg noe særlig. Da er det mye kjekkere å se på meg, for (som du sa) betyr det godbit og ros å drite i andre hunder *ler* Men ofte blir hun helt vill og rabiat. Særlig hvis vi går mot andre hunder.

Skrevet

Det er alltid hyggelig å føle seg bedre enn andre...

Men det er vel mindre metodene det går på, og mer hvordan man forstår dem. Man kan forstå såkalt "positive metoder" like dårlig som man kan forstå de mer tradisjonelle, og like gærnt blir det.

Jeg har sett folk som tror de trener "positivt" stå der og gjøre alt feil etter boka, og få hunder som blir verre og verre...

Jeg har også sett hvordan en god, gammeldags "nå hører du på meg, tier stille, og overlater alt ansvaret til meg" har vært vel så bra, fordi noen usikre hunder ikke fikser å foreta valgene selv.

Så det handler nok mer om "utøverens" dyktighet, enn om metoden... siden jeg har sett folk fra mange leire ha hunder som byr på like mye tullete adferd hver seg.... eller at de har fått løst ting, uansett metode. Du har funnet oppskriften på dine hunder og din adferd, og fått det til å virke. Flateieren har kanskje ikke klart å være like flink på SIN skole som du på din, eller kanskje rett og slett hatt en dårlig dag - noe jeg OGSÅ har sett "positivister" ha (da ler jeg enda bedre)....

Skrevet

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Skrevet

Jeg er nok ingen ren "positivist", for jeg har ingen problemer med å være litt skarp i stemmen når hundene prøver å stjele mat fra bordet, eller i andre siruasjoner jeg vet at de vet... Men i innlæring av nye ferdigheter, ulkie lydighetsøvelser, møte/passering med andre etc. er jeg hellig overbevist om at situasjonen bør være gjennomsyret av positivitet.

Er vi ikke alle mer eller mindre overbeviste om at positivitet bør gjennomsyre innlæring av ulike øvelser? At det er det vi prøver først? Selv "slemminger" som meg er gjennomsyret av positivitet ved innlæring.. Så lenge det funker, vel og merke.. :D

Skrevet

Så bra at hundene dine er så flinke da!

Når det gjelder min hund, så har jeg nok litt problemer ja. Veldig ofte når vi ser hunder, så begynner han å dra (Det kan jeg leve med), bjeffe og knurre. Jeg håndterer dette ved å snu og gå noen skritt til han tier, for så å snu tilbake igjen mot hunden, sånn går det helt til han slutter. Men alikevel hjelper det ikke i lengden, det hjelper en ørliten smule der og da, men når neste hund kommer, er han like ille. Det var noe ekstremt på tur i dag da, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Blir så frustrert :unsure:

Skrevet

Er ikke alltid like flinke, da. Det var en kjempeskummel kantklipper som bråka lengs veien i dag. Jeg rygget og rygget og mannen slo etter hvert av greia for å ta hensyn. Jeg prøvde å si at han bare kunne jobbe, for dette var noe vi trente på, men han var gammel og "snill". Akk ja. Så i dag har Fibi altså skremt en kantklipper til døde! Hun var ganske fornøyd da vi gikk forbi! :D

Skrevet

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Skrevet

ALLE som trener hund, roser... det er ikke dét som er poenget, men at noen velger å ta mer tak enn andre. Men mitt POENG var at det er utøverens dyktighet som avgjør resultatet. Så en på dyrlegekontoret her nylig som mente hun var positiv og støttende, og hun gjorde bikkja si vondt verre - fordi timingen var dårlig, og hun ikke SÅ situasjonen, at hunden var utrygg når den hadde øyenkontakt med hundene rundt. Hun var ukyndig, men du milde så "positiv".... og hjalp det? Niks!

Det er da vel ingen som tror at man får "perfekte" (les: veloppdragne, trygge osv) hunder av å rose og være vannvittig positiv i enhver situasjon? Tanta mi har ikke peiling på hundeoppdragelse overhodet, men makan til positiv dame skal du lete lenge etter. Hundene kan ikke en døyt, men om hun ikke får til noe som helst annet, så er i alle fall ingen hunder redd henne. Men som sagt; det er vel ingen som tror at hun kommer til å konkurrere i lydighet, akkurat.. Eller slippe unna all verdens problemer med hund, bare fordi hun til enhver til roser og småsnakker og duller med hunden sin.. Det er da ikke det den "positive" treningen går ut på.

Skrevet

Nei, selvsagt er det IKKE det den positive treningen går ut på... det vet da vel alle... <_<

POENGET, slik jeg prøvde å gjøre det forståelig, er at mange gjør feil og velger å anse det slik - kanskje ut fra et ønske om å være "snillest mulig" mot hunden? De tror de er grusomt slemme dersom de setter grenser, later det til... Ordet "lederskap" er blitt et bannord, istedet prøver særlig mange jenter å være "bestevenn" med hunden sin, og det går jo fint - iallfall for omverdenen - dersom det er en liten hund. En smule verre når det er større hund, gitt....

Man velger det som appellerer til en selv, og ser bort fra resten. Derfor er det vel så mange som "tror" de trener positivt, de praktiserer bare deler av helheten, men ser bort fra resten. Skal man utelukkende trene positivt, er det krevende - det krever at man forebygger nokså mange anledninger for hunden til å velge andre og selvbelønnende anledninger, for eksempel. Ser hauger av eksempler på det i hverdagen, av folk som "tror" de er positive og trener sånn eller slik, men som egentlig behersker totalen dårlig.

Det er akkurat som de som irettesetter hundene sine mye, sier mye nei, men uten å bruke den tilsvarende rosen - de velger også bare NOE, som kanskje appellerer til dem eller som føles enklest, og "glemmer" å rose tilsvarende.

Begge deler blir like galt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...