Gå til innhold
Hundesonen.no

Overfladisk?


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Når du blir interessert i en person, har utseendet noe å si for deg da? Er du en som blir betatt, og deretter kjent og så finner ut fordeler og ulemper ved personen, eller blir du kjent først og syns deretter at personen bare blir mer og mer tiltrekkende? Spiller utseendet en stor rolle for deg ved valg av partner?

Skrevet

Det kan gå to veier: Enten blir man betatt av en person pga av at utseendet appelerer til deg og dermed blir du interessert. Eller så blir du kjent med en person og så blir du mer og mer interessert i personen ettersom tiden går og du blir mer kjent. Jeg har mest tro på det siste. Har erfart både det at en person utrolig kjekkas, men så begynner han å snakke og da blir han ikke noe kjekk lengere, bare dust. <_< Og en person man kanskje ikke snur seg etter, men så vips så er jo fyren ganske så bra alikevel, siden han er så utrolig grei og bra osv. Jeg er ikke overflatisk. har brent med så mange ganger på det før, at jeg har lært at det som er viktig er å bli kjent med en person, ikke bare la seg rive med pga et pent utseende /kropp. Men klart, tiltrekkning må man ha. Men jeg er åpen for alle, og unnlater ikke folk pga at de ser ikke ut slik som jeg liker det.. Desverre så kjenner jeg flere gutter som kun må ha slanke, vakre jenter med store bryst, ellers går det bare ikke. og sånnt gjør meg litt kvalm.

Skrevet

Du mener som kjæreste?

Vel, nå har det seg sånn at jeg og sambo hata hverandre i begynnelsa, så jeg må si at jeg er en person som faller for personlighet, og så forelsker meg i personen etterhvert. Og jeg må si jeg er VELDIG forelska i sambo! Det er nok ekte kjærlighet! :P

Skrevet

Jeg må si at jeg ser litt først på utseende da :P Men dette er ikke det viktigste for meg . Personen må og ha en del i toppen samt ha noe like interresser som meg da. Ellers så blir det ganske kjedeligt... Men jeg liker og å bli kjent med den personen jeg evnt skal ha ett forhold til osv.. Men om han er kjempe vakker og har ingenting i toppen så kan det bare være for meg.

Skrevet

Jeg vill si det er utseende som tiltrekker meg til personen.. så er det personligeheten hans som gjør at jeg forelsker meg.. :D

Skrevet

Har funnet ut at jeg ikke egentlig har en spesiell smak på guttefronten. Tenker gjennom de jeg har vært sammen med gjennom tidene, og der er det mye rart :D

Men jeg er vel overfladisk på den måten at jeg ikke kan fordra gutter med lacoste skjorter, helst pen frisyre og pappas lommebok også. Men hvordan man kler seg har vel gjerne noe med personlighet også?

Men bortsett fra det så er jeg relativt altetende når det gjelder utseende. (Kan mistolkes, vet det..)

Men de må ha egne meninger, og like hunder. Og ikke like trance.

Skrevet

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

Skrevet

Jeg har hatt mye rart av kjærester opp igjenom tidene. Jeg har hatt kjærester i usa, jeg har hatt kjærester fra usa som jeg har fått flydd hit. Ja stort sett det meste. Blind dates skremmer fortsatt livet av meg. Enda jeg har hatt så utrolig mange. Men jeg må også si at det pirrer meg litt. Jeg går aldri kun etter utseendet men tar meg tid til å bli kjent med personen. Har også erfart at den pene jenta fort kan være den overfladiske ***** du ikke vil ha noe og gjøre med i det hele tatt. Og noen har jeg forelsket meg i over tid. Noe som er veldig rart innimellom fordi du har sett på personen som en venn og personen har sett på deg som en venn så skal man plutselig plumpe ut med ''Hei du, jeg elsker deg vist jeg, gjør det noe eller?''

Skrevet

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Skrevet

Uff!

Jeg går absolutt etter utseendet!

Typen skal ha varme øyne m, glimt i, og et pent smil, er dette i orden er gutten stort sett veldig pen uansett!

Etter utseendet kommer selvfølgelig hjernekapasitet og sosialinteligens!

Det hjelper ikke med et pent ytre hvis du ikke har et pent indre*klisjè aktig sakt*

Har funnet ut at jeg er fæl til å flørte med gutter uansett utseende(uten å være noe særlig klar over det selv), det er ikke alltid like morro når du finner ut at gutten har falt pladask for deg, men du har ikke det for han! <_< :D

:D

Skrevet

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Ja se der ja, glad jeg ikke er alene ;)

Han vil at jeg skal flytte inn hos han når han overtar ene halvdelen av huset (han bor på gård) også måtte jeg ta med Lucas :D han funderer på å skaffe seg hund selv etterhvert og, så med andre ord det visste seg å være drømmetypen ;) Det er ikke alltid man skal stole på verken førsteinntrykket eller magefølelsen :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

vi er faktisk innmari like der altså! ;)

Skrevet

vi er faktisk innmari like der altså! ;)

:D Det er jo egentlig veldig greit da, å kjenne den man faller for, så man vet at det er en bra person. :D

Skrevet

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved.

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Skrevet

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Så gøy, da! Jeg husker du fortalte om at dere hadde blitt sammen her i fjor. Det var morsomt å lese, merket at du var glad!

Skrevet

Så gøy, da! Jeg husker du fortalte om at dere hadde blitt sammen her i fjor. Det var morsomt å lese, merket at du var glad!

Ja, hihi.. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...