Gå til innhold
Hundesonen.no

Overfladisk?


Mirai

Recommended Posts

Når du blir interessert i en person, har utseendet noe å si for deg da? Er du en som blir betatt, og deretter kjent og så finner ut fordeler og ulemper ved personen, eller blir du kjent først og syns deretter at personen bare blir mer og mer tiltrekkende? Spiller utseendet en stor rolle for deg ved valg av partner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan gå to veier: Enten blir man betatt av en person pga av at utseendet appelerer til deg og dermed blir du interessert. Eller så blir du kjent med en person og så blir du mer og mer interessert i personen ettersom tiden går og du blir mer kjent. Jeg har mest tro på det siste. Har erfart både det at en person utrolig kjekkas, men så begynner han å snakke og da blir han ikke noe kjekk lengere, bare dust. <_< Og en person man kanskje ikke snur seg etter, men så vips så er jo fyren ganske så bra alikevel, siden han er så utrolig grei og bra osv. Jeg er ikke overflatisk. har brent med så mange ganger på det før, at jeg har lært at det som er viktig er å bli kjent med en person, ikke bare la seg rive med pga et pent utseende /kropp. Men klart, tiltrekkning må man ha. Men jeg er åpen for alle, og unnlater ikke folk pga at de ser ikke ut slik som jeg liker det.. Desverre så kjenner jeg flere gutter som kun må ha slanke, vakre jenter med store bryst, ellers går det bare ikke. og sånnt gjør meg litt kvalm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener som kjæreste?

Vel, nå har det seg sånn at jeg og sambo hata hverandre i begynnelsa, så jeg må si at jeg er en person som faller for personlighet, og så forelsker meg i personen etterhvert. Og jeg må si jeg er VELDIG forelska i sambo! Det er nok ekte kjærlighet! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg ser litt først på utseende da :P Men dette er ikke det viktigste for meg . Personen må og ha en del i toppen samt ha noe like interresser som meg da. Ellers så blir det ganske kjedeligt... Men jeg liker og å bli kjent med den personen jeg evnt skal ha ett forhold til osv.. Men om han er kjempe vakker og har ingenting i toppen så kan det bare være for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet ut at jeg ikke egentlig har en spesiell smak på guttefronten. Tenker gjennom de jeg har vært sammen med gjennom tidene, og der er det mye rart :D

Men jeg er vel overfladisk på den måten at jeg ikke kan fordra gutter med lacoste skjorter, helst pen frisyre og pappas lommebok også. Men hvordan man kler seg har vel gjerne noe med personlighet også?

Men bortsett fra det så er jeg relativt altetende når det gjelder utseende. (Kan mistolkes, vet det..)

Men de må ha egne meninger, og like hunder. Og ikke like trance.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mye rart av kjærester opp igjenom tidene. Jeg har hatt kjærester i usa, jeg har hatt kjærester fra usa som jeg har fått flydd hit. Ja stort sett det meste. Blind dates skremmer fortsatt livet av meg. Enda jeg har hatt så utrolig mange. Men jeg må også si at det pirrer meg litt. Jeg går aldri kun etter utseendet men tar meg tid til å bli kjent med personen. Har også erfart at den pene jenta fort kan være den overfladiske ***** du ikke vil ha noe og gjøre med i det hele tatt. Og noen har jeg forelsket meg i over tid. Noe som er veldig rart innimellom fordi du har sett på personen som en venn og personen har sett på deg som en venn så skal man plutselig plumpe ut med ''Hei du, jeg elsker deg vist jeg, gjør det noe eller?''

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med kjæresten nå, så var jeg ikke interresert til å begynne med. For jeg hadde hørt så mye negativt om han, også syntes jeg da at han ikke var noe kjekk sånn sett. Men ble jo mer og mer kjent med han så ble han jo bare herligere og herligere,For en humor han hadde og han var jo så snill. Og kjekkere og kjekkere ble han, nå er han jo verdens kjekkeste og søteste :D

Men altså utseendet er jo det første man ser, men er fyren kjekk men personligheten er dritt så driter jeg i det. Jeg går etter personligheten mest iallefall. Men man ser uansett automatisk på utseendet allikevel.

Høres jo ut som om at jeg ikke synes typen er kjekk, det synes jeg jo selfølgelig han er :D

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff!

Jeg går absolutt etter utseendet!

Typen skal ha varme øyne m, glimt i, og et pent smil, er dette i orden er gutten stort sett veldig pen uansett!

Etter utseendet kommer selvfølgelig hjernekapasitet og sosialinteligens!

Det hjelper ikke med et pent ytre hvis du ikke har et pent indre*klisjè aktig sakt*

Har funnet ut at jeg er fæl til å flørte med gutter uansett utseende(uten å være noe særlig klar over det selv), det er ikke alltid like morro når du finner ut at gutten har falt pladask for deg, men du har ikke det for han! <_< :D

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe sann er det med meg å min også.

hørte masse dritt, så jeg avslo han flere ganger, men ble kjent med han.

etter hvert innså jeg hvor herli han egentli er, så nå er vi sambloere med 3 hunder, 2 hester og masse andre smådyr ;)

Ja se der ja, glad jeg ikke er alene ;)

Han vil at jeg skal flytte inn hos han når han overtar ene halvdelen av huset (han bor på gård) også måtte jeg ta med Lucas :D han funderer på å skaffe seg hund selv etterhvert og, så med andre ord det visste seg å være drømmetypen ;) Det er ikke alltid man skal stole på verken førsteinntrykket eller magefølelsen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved. En gutt hjelper meg med noe, er koselig og tar seg tid til å prate med meg - jeg faller. :D

Jeg er forresten også en sånn person som flørter med de aller fleste, uten å tenke over det. :unsure:

Det indre er viktigst. :D

vi er faktisk innmari like der altså! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan treffe en gutt og tenke: "Hm, han der var jo kjempekjekk!" Men jeg blir aldri forelsket i han. Derimot kan jeg plutselig begynne å like en person jeg har kjent i lang tid, men egentlig aldri tenkt at det var noe spesielt ved.

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg må være veldig enig der. Jostein har vært naboen min i 20 år, men har aldri vært noe forelskelse eller noe inne i bildet. Men i løpet av sommeren i fjor oppdaget jeg hvem han egentlig var, å sånn gikk det..

Nå har vi vært sammen i 8 mnd :D

Så gøy, da! Jeg husker du fortalte om at dere hadde blitt sammen her i fjor. Det var morsomt å lese, merket at du var glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har måttet deale med en hel del mageproblemer oppigjennom. Er vel ca. en måned siden siste episode med diaré og litt nedsatt allmenntilstand, og løsningen ble Hills tørrfôr (og kun det; ingen godbiter eller annen mat) i tre uker, samt probiotika og kulltabletter. Kanskje det kan være lurt å ha et slikt "regime" i en periode med veiledning fra vet?
    • Her anbefalte også veterinæren Hill's i/d, helst boksmat men den er så dyr så jeg gikk for tørrfor. Min ble fin i magen etter to dager på i/d, i tillegg til Zoolac og Canikur. Går du for tørrfor er det viktig å bløte det opp først.
    • Høres ut som dere har det meste på stell! Kjør på tenker jeg 😁
    • Hill’s ID boksemat har vært redningen de gangene jeg har hatt erfaring med skikkelig mage-/tarminfeksjon hos hund, ikke vet jeg hvorfor denne maten er så effektiv sammenlignet med vanlig skånekost, men det er det. Burde brukes etpar dager lenger enn man tror er nødvendig, og gjerne også DiaTab eller medisinsk kull som tilskudd.
    • Vil gjerne høre deres erfaringer om hund og diare, om hvor langvarig en mage-/tarminfeksjon kan være:  Tispen min er snart 9 år gammel. For halvannen uke siden fikk hun løs mage/diare. Etter noen dager ga jeg henne probiotika, uten at det så ut til å hjelpe.  Tok kontakt med veterinærklinikken, der klinikksekretæren mente at det ikke var noen grunn til konsultasjon så lenge hun var pigg og hadde matlyst. Hun foreslo å bruke Webiotic.  Tispen fikk Webiotic i tre dager, og avføringen ble normal. Nå, tre dager etter avsluttet kur, har diareproblemet kommet tilbake (oppe to ganger i natt...). Jeg har gitt henne probiotika. Det er nå helg, og problemet er jo ikke akkurat akutt. Men har tenkt å ta kontakt med veterinæren igjen på mandag.  Jeg vet jo ikke om klinikken vil mene om tispen "kvalifiserer" til konsultasjon, siden dette ikke ser ut til å gi seg. Bør jeg insistere? I bakhodet lurer jo tanken på tarmkreft. Men altså, hunden virker pigg og spiser. Hadde blod i avføringen tidlig i sykdomsperioden, men ikke nå.  Noen som har noen erfaringer å komme med?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...