Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg-brukshund


Marthe

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg må bare kommentere jeg - igjen......

Det vendes stadig tilbake til at mallen er så skarp og hvordan skal en 16 åring takle skarpheten - hva er det som får folk til å tro at en bruksmalle nødvendigvis er skarp og at det er det som er problemet.

Selv Crizpo sier jo det "skarpheten skal jeg klare å takle" - det viser jo egentlig bare at hun ikke egentlig vet hva en bruksmalle er.

For det er nemlig ikke sånn at bruksmallen nødvendigvis er skarpere eller bedre mentalt enn øvrige belgere, heller det motsatte - det som gjør bruksmallen spesiell og som gjør den egnet til bruks på høyt nivå både i konkurranse og tjenestesammenheng er dens absurd høye drifter.

En normal belger har jaktlyst - en bruksmalle har ekstrem jaktlyst - vanlige belgere har normal kamplyst - en bruksmalle har ekstrem kamplyst osv. Og fordi disse lystene er så ekstreme så overskyggen lysten til å jage/kampe alt annet - satt i system hos en god hundefører så fremstår bruksmallen som en drømmehund - hos en ukyndig person kan det bli katastrofe.

Mallen er imidlertid ikke noe skarpere enn andre - den har altså bare ekstreme drifter - og disse driftene overskygger alt annet - klarer man å gjøre som vi gjorde med vår bruksmalle - (som som valp forsøke kirurgisk operasjon på oppdretters kne) å dempe disse lystene - ja, så er de ikke spesielt bra mentalt i det hele tatt faktisk - nå var vår sosial, han kampet og jaktet - men han var en svært engstlig liten kar når det kom til trussler osv. - da stappet han potene i ørene og sang tralalalalalalalalalalalalalalal og hverken så eller hørte - og strøk på mentaltester så det sang......... Hadde vi fremelsket det ekstreme i han så hadde han garantert stått - men vi hadde hatt en mye mindre hyggelig hund.

Vi har en liten tervetott etter delvise brukslinjer - hun har også jakt og kamplyst an mass, hos henne ble dette fremelsket - og hun har bestått mentaltester både sivilt og i forsvaret - men hun er kanskje den av våre belgere som er dårligst mentalt pr. i dag - en engstlig liten paranoid sak som kun funker fordi driftene hennes overskygges av alt annet.

Til sammenligning - våre to tervetotter - etter utstillingslinjer - har gått langt bedre tester enn bruksutgavene

Så - en malle er ikke nødvendvendigvis bedre mentalt enn langhårsvariantene - ei heller skarpere - den er bare litt mer blåst i hodet enn en normal belger...... og langt vanskeligere å handtere pga. ekstremitetene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Godt poeng, Belgerpia. Det jeg ser på de bruksvariantene jeg har kjent av bruksschäfer, malle etc, er at de er mer.... kall det "SERIØSE". De tar ting på alvor og med intensitet, og har - slik jeg synes da! - et helt spesielt og "med" blikk. De er også intense og høye i drift når det gjelder, mallen ekstra mye.

Det er vel dette jeg egentlig tenker på...

Jeg leste forøvrig et utsagn på en amerikansk hjemmeside der det ble nevnt hvordan amerikansk politi, som ofte kjøper tjenestehunder fra Europa, hadde brent seg på å importere sportshundtrente malinoiser som stod på alskens tester og hadde ditto titler. Når det kom til "the real thing", så viste det seg at de egentlig ikke var så rå - de gikk bare så fryktelig langt "på lek", at det kunne se ut som de turde allverden. Akkurat som du skriver.

Når selv voksne, drevne, erfarne hundeførere kan bomme - i både det de fremelsker, eller velger av hund, så synes jeg ikke det er et 16-åringsprosjekt. Åkke som. Har møtt en del maller som ikke er .... kall det... veldig "hyggelige". Verken mot det ene eller det andre. Fordi de er opptatt med sitt :P

Så engang en nussenusselig liten mallefrøken, rett fra kassa, hun skulle til Forsvaret. Hennes møte med en myk springervalp var en opplevelse å se på: En to måneders stivbeint, intenst stirrende, resolutt sak som nærmest overkjørte den noe eldre springeren som ikke skjønte hva denne andre egentlig drev med, selv ville han bare leke og hilse i all sin uskyld... Det var som om de tilhørte hver sin art, og ikke hver sin rase!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare kommentere jeg - igjen......

Det vendes stadig tilbake til at mallen er så skarp og hvordan skal en 16 åring takle skarpheten - hva er det som får folk til å tro at en bruksmalle nødvendigvis er skarp og at det er det som er problemet.

Selv Crizpo sier jo det "skarpheten skal jeg klare å takle" - det viser jo egentlig bare at hun ikke egentlig vet hva en bruksmalle er.

For det er nemlig ikke sånn at bruksmallen nødvendigvis er skarpere eller bedre mentalt enn øvrige belgere, heller det motsatte - det som gjør bruksmallen spesiell og som gjør den egnet til bruks på høyt nivå både i konkurranse og tjenestesammenheng er dens absurd høye drifter.

En normal belger har jaktlyst - en bruksmalle har ekstrem jaktlyst - vanlige belgere har normal kamplyst - en bruksmalle har ekstrem kamplyst osv. Og fordi disse lystene er så ekstreme så overskyggen lysten til å jage/kampe alt annet - satt i system hos en god hundefører så fremstår bruksmallen som en drømmehund - hos en ukyndig person kan det bli katastrofe.

Mallen er imidlertid ikke noe skarpere enn andre - den har altså bare ekstreme drifter - og disse driftene overskygger alt annet - klarer man å gjøre som vi gjorde med vår bruksmalle - (som som valp forsøke kirurgisk operasjon på oppdretters kne) å dempe disse lystene - ja, så er de ikke spesielt bra mentalt i det hele tatt faktisk - nå var vår sosial, han kampet og jaktet - men han var en svært engstlig liten kar når det kom til trussler osv. - da stappet han potene i ørene og sang tralalalalalalalalalalalalalalal og hverken så eller hørte - og strøk på mentaltester så det sang......... Hadde vi fremelsket det ekstreme i han så hadde han garantert stått - men vi hadde hatt en mye mindre hyggelig hund.

Vi har en liten tervetott etter delvise brukslinjer - hun har også jakt og kamplyst an mass, hos henne ble dette fremelsket - og hun har bestått mentaltester både sivilt og i forsvaret - men hun er kanskje den av våre belgere som er dårligst mentalt pr. i dag - en engstlig liten paranoid sak som kun funker fordi driftene hennes overskygges av alt annet.

Til sammenligning - våre to tervetotter - etter utstillingslinjer - har gått langt bedre tester enn bruksutgavene

Så - en malle er ikke nødvendvendigvis bedre mentalt enn langhårsvariantene - ei heller skarpere - den er bare litt mer blåst i hodet enn en normal belger...... og langt vanskeligere å handtere pga. ekstremitetene

Takk for et flott innlegg :P Dere har fått meg til å tenke på masse jeg enda ikke har tenkt på. Uasett så vil jeg si tusen takk! Jeg har jo enda ikke bestemt meg. Det eneste jeg har bestemt meg for er at jeg kommer til å tenke mye mer på dette enn det jeg har gjort. Uansett så kommer jeg ikke til å kjøpe valp med det første. Dette skal tenkes nøye over først. Har lært masse av dere nå, så igjen tusen takk :P

Er det noen som er bra terv oppdrettere som dere tror vil passe til meg. Så send gjerne PM. Trenger ikke å være Norske :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forresten 18 års grense på å trene IPO.

For å få lisens må du ha gått gjennom et RIK grunnkurs og du må registrere deg som fører og hvilken hund du trener i NKK for å få lisensen, koster en hundrelapp tror jeg. Alle som trener IPO er det lister av på NKK sine sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får tenke godt da :P

Det er bra du er tøff nok til å tåle det, for det er egentlig veldig velment! Det er trist med folk som har "for mye hund", og som strever i hverdagen og egentlig ikke har det trivelige hundeholdet de så for seg - eller som de hadde med tidligere hunder.

Desto bedre med folk, uansett alder, som gjør det riktige valget! Og finner riktige hunden deretter... Noen ganger handler det rett og slett om det å finne riktig kennel, såpass kan det bli.

Jeg håper du får noen forslag inn, hvis ikke - ta aktiv kontakt med dem som for eksempel kjenner belgerrasene her selv. Slik kunnskap er uvurderlig, og gode kontakter hjalp meg å finne "riktig hund" da jeg skulle ha min "store konkurransehund". Nå ble det jo langt mindre intensivt etter de første tre årene med konkurranser og masse trening, derfor er den nå en hyggelig og omgjengelig og fornøyd hund i hverdagen også, og da ser jeg hvor viktig det også er for totalen.

Du får holde oss underrettet, og tygge videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et flott innlegg :P Dere har fått meg til å tenke på masse jeg enda ikke har tenkt på. Uasett så vil jeg si tusen takk! Jeg har jo enda ikke bestemt meg. Det eneste jeg har bestemt meg for er at jeg kommer til å tenke mye mer på dette enn det jeg har gjort. Uansett så kommer jeg ikke til å kjøpe valp med det første. Dette skal tenkes nøye over først. Har lært masse av dere nå, så igjen tusen takk :P

Er det noen som er bra terv oppdrettere som dere tror vil passe til meg. Så send gjerne PM. Trenger ikke å være Norske :P

*host* når man først skal begynne å vurdere en langhårsbelger, hvorfor ikke vurdere den peneste?! :P Terv du... Pffføy! <_< *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*host* når man først skal begynne å vurdere en langhårsbelger, hvorfor ikke vurdere den peneste?! :P Terv du... Pffføy! <_< *ler*

Høh.. Du har jo filla peiling på hva som er pent og ikke! :P:P

Sa hun som sitter her med en vakker groenendael og en stygg tervueren.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...