Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med omplasseringshunder, noen?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Jeg har min tredje omplasseringshund nå og erfaringene er delte.Det beste med å kjøpe voksen hund er at man allerede kan se personligheten til hunden, det kjipe er at de ofte ikke viser helt alle sidene av seg selv før det har gått ca 2 mnd etter min erfaring.Det jeg spurte om når jeg ringte på Loke var : er han gulvredd (dette pga rasen), har han vært i slosskamp med andre hunder, er han redd noe (han var kanskje skuddredd men ellers tøff), er han leken , hvordan er han i nye miljøer og er han trent på noen måte. Jeg var så heldig å kunne spørre ut tre kilder om den samme hunden omtrent på samme tid (oppdretter, eier og de som hadde han på prøve)og beskrivelsene deres sammenfallt såpass mye at jeg følte meg så noenlunde trygg på at jeg visste sånn ca hva jeg gikk til.Og de var alle ærlige på godt og vondt selv om de ikke alle tolket atferden hans helt likt.

Jeg har tidligere opplevd å ha blitt løyet til om omplasseringsgrunn og jeg har opplevd useriøstitet fra annerkjente omplasseringsbyråer, noe som utviklet seg til å tidevis være et mareritt. Jeg angrer ikke på at jeg ble kjent med den hunden, men jeg syntes det er trist at "seriøse" organisasjoner omplasserer hunder for enhver pris uten å sjekke opp ting som åpenbart skurrer.Det kunne endt i tragedie.

Jeg et ikke om du skal gå igjennom en organisasjon eller hva, men jeg ville uansett ha pratet med oppdretteren til hunden i tillegg til eieren.Gjerne også eiere av kullsøsken.Jeg ville også hatt en prøvetid på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vi fikk Box da han var 7 mndr. Men han kom fra et godt hjem, det var eieren som var blitt alvorlig syk og ikke hadde mulighet til å ha en turboboxer i huset :icon_redface: Vi var jo litt engstelig for hvordan det skulle gå, men det gikk knirkefritt. Det har jo gjerne noe med at han var så ung, jeg vet ikke, men han fant ihvertfall tonen med oss med en gang. Det eneste vi virkelig måtte jobbe med, var lydighet, men det går bra nå heldigvis. Snill gutt :P Men vi var jo heldig i og med at han kom fra folk som hadde vært snill mot han, det er nok vanskeligere med en hund som ikke har hatt det så godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok riktig som Loke skriver, hunden vil nok ikke vise "sitt sanne jeg" før det har gått en stund. Sikkert veldig lurt å forhøre seg med omplasseringssenter, eier og/eller oppdretter om alt man kan komme på å spørre om som er relevant. Bedre å spørre litt for mye enn litt for lite. De finnes nok noen omplasseringsbyråer som ikke er seriøse nok, men til gjengjeld finnes det vel så mange eiere som bare vil bli kvitt hunden fortest mulig. Har du hund fra før er det veldig viktig å få en prøvetid, dette er det mange omplasseringssentre som opererer med, men dessverre ikke så mange eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok riktig som Loke skriver, hunden vil nok ikke vise "sitt sanne jeg" før det har gått en stund. Sikkert veldig lurt å forhøre seg med omplasseringssenter, eier og/eller oppdretter om alt man kan komme på å spørre om som er relevant. Bedre å spørre litt for mye enn litt for lite. De finnes nok noen omplasseringsbyråer som ikke er seriøse nok, men til gjengjeld finnes det vel så mange eiere som bare vil bli kvitt hunden fortest mulig. Har du hund fra før er det veldig viktig å få en prøvetid, dette er det mange omplsseringssentre som opererer med, men ikke så mange eiere.

Ja, det er byrå, så jeg tenkte jeg skulle høre om prøvetid.. Og de virker veldig seriøse, de legger mye vekt på å bli kjent med hunden før evt omplassering.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er byrå, så jeg tenkte jeg skulle høre om prøvetid.. Og de virker veldig seriøse, de legger mye vekt på å bli kjent med hunden før evt omplassering.. :wub:

Det høres jo veldig bra ut. Har hunden vært i krisehjem/beredskapshjem så kan du jo også få opplysninger om hunden som eier ikke visste om/glemte å si. De som er beredskapshjem har jo fått observere hvordan hunden oppfører seg i nye omgivelser. Hvis byrået er seriøst så gir de deg prøvetid, mange opererer med kontrakt også, det er veldig lurt å ha en kontrakt å forholde seg til for mye uventet kan skje :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassering-hund. Jeg undersøker om omplassering i norge, serøise osv.. Fant jeg en meget seriøse omplassering i Tr.heim. Charlottes omplassering. Vi har ES tispe fra Charlottes omplassering og vi er meget fornøyd med dem og føler kan stole på dem siden de gjøre ALT for hunder og gi hunder til ny eieren som Charlottes mente er riktig eier osv.. Skal ha en til ES tispe snart, selvsagt fra Charlottes omplassering for de er meget seriøse og ærlige.. Men har sett andre omplassering som jeg følte litt tvil.. Hvis du føler tvil så la være Du skal føler deg 100% sikkert at den omplassering er seiøse osv...Lurt å undersøker forskjell omplassering og se hva de gjør med hunder osv...

Lykke til :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk min forrige hund da hun var ca 10 mnd. gammel. Hun ble sendt tilbake til oppdretter på grunn at hun var skuddredd og dum (mente forrige eier). Hun var kjempenervøs for alt og alle da vi fikk henne. Spesielt høye lyder og barn. Trodde det kom til å bli litt av en utfordring med henne, men det gikk seg til utrolig fort. Hun var redd for høye lyder (skudd, torden, skyting på tv, raketter osv.) resten av livet, men var ellers kjempebra med alt annet. Hun trakk seg fort unna viltre barn, men viste aldri noen tendenser til å være agressiv. Kunne ikke hatt en bedre hund. Vi hadde henne i 14 år og angret ikke et sekund på at vi valgte henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...