Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

Ok, du har jo mange tips og råd til hva en slik person bør kunne. Og der er jeg helt enig med deg.

Men, jeg kan fortsatt ikke se at du sier noe som helst om hva som er galt? Hvis en person som kan disse tingene, og er villig til og ta ansvaret for, betale for og stå for alt sammen. Hva er da galt med det?

Og har man en rottweiler etter sunne friske linjer, og man har en boxer av det samme hva er galt med og ha et kull på disse?

At vi ikke har bruk for den? Vel, hva slags bruk har vi for shih tzu, pomeranian, doberman,rottweilere osv egentlig?

Jeg vil veldig gjerne vite hva som er så fryktelig galt med og ha et kull på en tispe du har anetavlen til,kjenner linjene på. Selv om det skulle bli et blandingskull.

Hvorfor må det blandes da?? Forstår ikke helt hvorfor du presser sånn med det... er det fordi det koster penger å bruke en hund av samme rase i forhold til å tillate en tjuvparring...?

og hva ønsker du å oppnå med å parre desse to rasene...? At avkommene kanskje kan bli fine og søte...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner hva alle dere mener, men jeg må si jeg er enig med Ulvinne, nøyaktig hva er galt i å gjøre det? Hvis man har et ordentlig mål for det, og er villig til å ofre mye for det?

Jeg kommer sikkert til å få noen kommentarer til dette, men hadde folk hatt den innstillingen om at blandingshunder ikke er bra for mange mange år siden, så ville vi ikke hatt like mange flotte og fine raser :icon_redface: For min del trenger vi ikke fler raser, vi har jo tross alt 400 ++...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må det blandes da?? Forstår ikke helt hvorfor du presser sånn med det... er det fordi det koster penger å bruke en hund av samme rase i forhold til å tillate en tjuvparring...?

og hva ønsker du å oppnå med å parre desse to rasene...? At avkommene kanskje kan bli fine og søte...?

Eh, og besvare et spørsmål med et spørsmål tyder på at du egentlig ikke har svar.

Jeg kan ikke se hva som er så fryktelig med og blande to raser. Jeg har ikke tenkt og begi meg ut på noen som helst form for avl. Men jeg ser ikke ned på eller kritiserer de som gjør dette. Det er el mange ting man kan måtte ønske med og krysse en rase(jeg skal ikke lage en rase så jeg har ikke eksempler).

Jeg spør igjen: HVa er galt med og blande to raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva alle dere mener, men jeg må si jeg er enig med Ulvinne, nøyaktig hva er galt i å gjøre det? Hvis man har et ordentlig mål for det, og er villig til å ofre mye for det?

Jeg kommer sikkert til å få noen kommentarer til dette, men hadde folk hatt den innstillingen om at blandingshunder ikke er bra for mange mange år siden, så ville vi ikke hatt like mange flotte og fine raser :icon_redface: For min del trenger vi ikke fler raser, vi har jo tross alt 400 ++...

Det så, men trenger vi flere blandingshunder da...? Og det er jo ikke snakk om å få nye raser her... det er snakk om bevisst å parre to forskjellige raser og med andre ord få flere blandingshunder..

Eh, og besvare et spørsmål med et spørsmål tyder på at du egentlig ikke har svar.

Jeg kan ikke se hva som er så fryktelig med og blande to raser. Jeg har ikke tenkt og begi meg ut på noen som helst form for avl. Men jeg ser ikke ned på eller kritiserer de som gjør dette. Det er el mange ting man kan måtte ønske med og krysse en rase(jeg skal ikke lage en rase så jeg har ikke eksempler).

Jeg spør igjen: HVa er galt med og blande to raser?

Da kan jeg jo spørre igjen og... Hvorfor er det så viktig å bevisst parre to raser? hva er så rett med det? Og hva er det man tror man oppnår med det? (for jeg er sikkert helt grønn her, hensikten er helt borte så jeg forstår det bare ikke)

Endret av Mod: slått sammen dobbelpost.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg jo spørre igjen og... Hvorfor er det så viktig å bevisst parre to raser? hva er så rett med det? Og hva er det man tror man oppnår med det? (for jeg er sikkert helt grønn her, hensikten er helt borte så jeg forstår det bare ikke)

Ok, da skal jeg prøve og svare deg etter beste evne så kan du kanskje gjøre det smme etterpå?

Er det så viktig og parre to raser? Nei, jeg synes ikke det.

HVa er så rett med det? Vel, avhengig av øyet som ser, men man kan jo alltids få en bedre brukshund,tjenstehund e.l, om ikke annet kan man fåen herlig familiehund.

Hva man oppnår med det? Det skrev jeg vel rett over her.

Så, hva er det som er så galt med og blande to raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem har jeg truffet som har "lagd" sine egne "raser"?

Det har blitt noen... sju-ti stykker i løpet av årene. Fra et kull til sju-åtte.

Felles er det at de ikke er blant de dyktigste, verken på hund generelt og i hvert fall ikke på genetikk spesielt. De har vært ganske sære, ikke villig til å høre på noen andres motforestillinger, har ikke noen særskilte mål annet enn "spennende å se hva det blir" eller.... "dette blir lønnsomt". De er ofte ikke populære i noen raseklubber, og mener alle er etter dem fordi de har klekket ut denne GENIALE blandingsavl-ideen. Det er bare ikke seriøst.... Hundeavl er ingen rettighet eller fritidssyssel, det er noe som bør tas på alvor.

De dyktigste folkene jeg kjenner på oppdrett, driver med rene raser - fordi de liker den forutsigbarheten og planmessigheten dette gir mulighet til.

Se på "nye" og registrerte raser i utstillingsringen - de "kjempespennende" importene av raser som er ganske nye, enten her til lands eller totalt: De er ofte VELDIG varierende i kvalitet, lite konforme, og vanskelige å drive oppdrett på. Samme blir det med planmessig blandingsavl, det blir bare tilfeldigheter og tull.

Jeg liker ikke slik avl fordi de er med på å oversvømme markedet med valper som det ikke er noen "grunn" til, og ødelegge for de som er mer seriøse. Det er allerede for mange hunder, og dessverre ligger det i sakens natur at det er lettere at seriøse oppdrettere gir opp (fordi de er seriøse og stiller visse grunnkrav) enn at cowboyene gir opp - de tar ikke ting så nøye de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skal jeg prøve og svare deg etter beste evne så kan du kanskje gjøre det smme etterpå?

Er det så viktig og parre to raser? Nei, jeg synes ikke det.

HVa er så rett med det? Vel, avhengig av øyet som ser, men man kan jo alltids få en bedre brukshund,tjenstehund e.l, om ikke annet kan man fåen herlig familiehund.

Hva man oppnår med det? Det skrev jeg vel rett over her.

Så, hva er det som er så galt med og blande to raser?

Joda jeg kan godt svare hva jeg synes om dette... Og for min del så synes jeg det er helt bak mål å skulle i det hele tenke tanken på å parre to hunder som ikke er av samme rase "bare" fordi man kanskje kan få som du selv skriver: en bedre brukshund eller tjenestehund eller fam.hund... man kan jo få det stikk motsatte... (det kan man med for all del få med å parre to like raser og, men likevel er det mer "stuerent") og så igjen for min egen del så går det på mitt ansvar som eier av en rasehund, skal jeg absolutt ha valper på tispen, eller bruke hannen i avl, ja så finner jeg samme rase, leker ikke med tanken om at : aha, de to hundene her kunne fått noen skjønne valper... Og det er vel noe som og heter at man skal fremme rasen, ikke blande den i hytt og pine bare fordi man ser noe fint... men igjen, dette er mitt syn på det med å "blande raser" og det kommer jeg til å holde på. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten, så er hun en veldig seriøs oppdretter som driver med oppdrett av papillon og snart australsk shepperd, at hun får to blandingskull, hva gjør nå det?

Så du anser henne som en veldig seriøs oppdretter etter at hun og nabokona ble enige om å parre deres to vidt forskjellige hunder for å se hva som kom ut av det? og når hun fikk solgt hele det første kullet, og flere spurte om samme kombinasjon så parret hun dem en gang til? Jada, det er seriøs avl.. :rolleyes:

det jeg er i mot, er å være oppdretter på blandingshunder uten mål og mening, nå snakker jeg ikke om et kull, og et kull etter der igjen fordi noen ønsket seg en sånn

Du taler ikke akkurat godt for din egen sak her, det håper jeg du skjønner. Hvis jeg har forstått deg rett så er det nok mål og mening for en oppdretter å avle frem et blandingshund kull fordi noen ønsker seg "en sånn en"?

Hva er så rett med det? Vel, avhengig av øyet som ser, men man kan jo alltids få en bedre brukshund,tjenstehund e.l, om ikke annet kan man fåen herlig familiehund.

Jaha, ja. Så du tror seriøst at når to helt "blanke" hundeeiere parrer sine flotte og gode hunder så vil de automatisk få f.eks. bedre bruksegenskaper enn en rasehund fra oppdrettere som faktisk har drevet med avl enstund? Er det ikke forøvrig sånn at blandingshunder ikke får starte i brukskonkurranser? Og hvor mange tjenestehunder har du sett som er blandinger?

Avl er ikke like enkelt som du kanskje tror - bak et vellykket oppdrett ligger det mye arbeid og mange års erfaring. Et infall dagen før tispa står om å parre henne med den utrolige sosiale gatemixen nede i gata fører sjelden til fantastiske hunder, av den typen du omtaler - det er i såfall mer unntaket enn regelen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken to raser mener du absolutt ikke burde blandes og hvorfor?

For å ta et eksempel:

Du krysser en Boxer med en Malle. Begge er friske og høyt premierte, men valpene deres ville antakelig blitt en noe hyperaktiv hund som handler før den tenker, og det er lite sannsynlig at det ville blitt en bedre brukshund enn en fullbolds boxer eller malle...

Også et spørsmål fra meg:

Hvorfor må man absolutt blande to raser når vi faktisk har 400 å velge mellom? Er ikke 400 mer enn nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva alle dere mener, men jeg må si jeg er enig med Ulvinne, nøyaktig hva er galt i å gjøre det? Hvis man har et ordentlig mål for det, og er villig til å ofre mye for det?

Greit at en som kjøkken opdretter er villig til å ofre mye, men hva med valpekjøperne? Hva skal de forsake??

hva er målet? kan det oppnås? ved å lage en egen rase?

her stiller jeg meg på nei takk folkets side!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Nå er det forøvrig rundt 400 raser da..

Det var vel først bare for å se hvordan de ble ja, og for å se om tispen egnet seg som mor. Etter det fikk hun etterspørsel fra noen som hadde så innmari lyst på den blandingen, derfor kom det et til kull, så ja det er forskjeller.

Dessuten, så er hun en veldig seriøs oppdretter som driver med oppdrett av papillon og snart australsk shepperd, at hun får to blandingskull, hva gjør nå det? Hva er egentlig galt med det? Det er jo ikke sånn at valpenee lider fordi de er blandinger, jeg er kjempeglad for at hun gjorde det, for hvis ikke hadde jeg ikke hatt Rambo. Hun er jo ikke akkurat en dårlig person av den grunn, oppdretteren min er en av de snilleste jeg har møtt og hun er som sagt veldig seriøs, hun har nå en australsk shepperd tispe som hun skal avle på hvis tispen blir bra nok. Det vil si at hun vil ikke avle på henne hvis hun ikke er rasestandar.

det jeg er i mot, er å være oppdretter på blandingshunder uten mål og mening, nå snakker jeg ikke om et kull, og et kull etter der igjen fordi noen ønsket seg en sånn, men når man oppdretter på "rasen" lenge, akkurat som at noen oppdretter på en annen rase.

det er hva jeg vil kalle en totalt useriøs "oppdretter". Å avle på to hunder bare for å se hvordan valpene blir og hvordan blandingen blir er den DÅRLIGSTE grunnen til å avle! Hva i granskauen skal vi med flere blandingskull når det allerede sitter mange hjemmeløse!? Når man avler på rene raser avler man som hovedmål å styrke rasen. Og "oppdretteren" din avler fordi andre har lyst på akkurat den blandingen eller fordi de ville se hva slags valper det ble? Det kalles ikke oppdretter. Sorry, men sånn avl har jeg ikke noe respekt for.

Er helt enig med Tuppetroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det så, men trenger vi flere blandingshunder da...? Og det er jo ikke snakk om å få nye raser her... det er snakk om bevisst å parre to forskjellige raser og med andre ord få flere blandingshunder..

Da kan jeg jo spørre igjen og... Hvorfor er det så viktig å bevisst parre to raser? hva er så rett med det? Og hva er det man tror man oppnår med det? (for jeg er sikkert helt grønn her, hensikten er helt borte så jeg forstår det bare ikke)

Endret av Mod: slått sammen dobbelpost.

Hva er galt med flere blandingshunder? Dere snakker jo som om blandingshunder ikke er verdt like mye som rasehunder! Jeg skal si dere det at blandingshunder har en utrolig personelighet!

Så du anser henne som en veldig seriøs oppdretter etter at hun og nabokona ble enige om å parre deres to vidt forskjellige hunder for å se hva som kom ut av det? og når hun fikk solgt hele det første kullet, og flere spurte om samme kombinasjon så parret hun dem en gang til? Jada, det er seriøs avl.. :rolleyes:

Du taler ikke akkurat godt for din egen sak her, det håper jeg du skjønner. Hvis jeg har forstått deg rett så er det nok mål og mening for en oppdretter å avle frem et blandingshund kull fordi noen ønsker seg "en sånn en"?

Jaha, ja. Så du tror seriøst at når to helt "blanke" hundeeiere parrer sine flotte og gode hunder så vil de automatisk få f.eks. bedre bruksegenskaper enn en rasehund fra oppdrettere som faktisk har drevet med avl enstund? Er det ikke forøvrig sånn at blandingshunder ikke får starte i brukskonkurranser? Og hvor mange tjenestehunder har du sett som er blandinger?

Avl er ikke like enkelt som du kanskje tror - bak et vellykket oppdrett ligger det mye arbeid og mange års erfaring. Et infall dagen før tispa står om å parre henne med den utrolige sosiale gatemixen nede i gata fører sjelden til fantastiske hunder, av den typen du omtaler - det er i såfall mer unntaket enn regelen..

Du kjenner ikke oppdretteren min, du vet en liten del om hennes "historie" gjennom årene, hun er og vil altid være en seriøs oppdretter, hun er ikke useriøs kun på grunn av to kull!

det er hva jeg vil kalle en totalt useriøs "oppdretter". Å avle på to hunder bare for å se hvordan valpene blir og hvordan blandingen blir er den DÅRLIGSTE grunnen til å avle! Hva i granskauen skal vi med flere blandingskull når det allerede sitter mange hjemmeløse!? Når man avler på rene raser avler man som hovedmål å styrke rasen. Og "oppdretteren" din avler fordi andre har lyst på akkurat den blandingen eller fordi de ville se hva slags valper det ble? Det kalles ikke oppdretter. Sorry, men sånn avl har jeg ikke noe respekt for.

Er helt enig med Tuppetroll

Nå var ikke dette noe spontant de gjorde, de hadde snakket om det i årevis, og ja, de gjorde det fordi de ønsket å se hvordan "rasen" ble, så kan du være så snill og fortelle meg hva som er så innmari galt med det? Jeg ser ikke problemet deres her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med flere blandingshunder? Dere snakker jo som om blandingshunder ikke er verdt like mye som rasehunder! Jeg skal si dere det at blandingshunder har en utrolig personelighet!

Du kjenner ikke oppdretteren min, du vet en liten del om hennes "historie" gjennom årene, hun er og vil altid være en seriøs oppdretter, hun er ikke useriøs kun på grunn av to kull!

Nå var ikke dette noe spontant de gjorde, de hadde snakket om det i årevis, og ja, de gjorde det fordi de ønsket å se hvordan "rasen" ble, så kan du være så snill og fortelle meg hva som er så innmari galt med det? Jeg ser ikke problemet deres her..

Tror du drar diskusjonen litt langt nå når du sier at at vi snakker som om blandingshunder ikke er verdt like mye som rasehunder... Det er ikke det diskusjonen går ut på i det hele tatt. og ja, alle vet jo at bl.hunder kan ha en utrolig personlighet, på lik linje med rasedyr! Men lurer på om du leser hva du selv skriver her... om du gjer det så kan ikke jeg forstå at du mener det ikke er useriøst når det blir gjort to ganger... og når du i tillegg skriver at det ikke er spontant, de snakket om det i flere år og legger til grunn at: de ønsket å se hvordan "rasen" ble...? da sliter jeg med din seriøsitet, for det er tross alt levende liv vi her snakker om, og for alt de visste kunne det bli valper som ikke gir det resultatet de ønsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Hva er galt med flere blandingshunder? Dere snakker jo som om blandingshunder ikke er verdt like mye som rasehunder! Jeg skal si dere det at blandingshunder har en utrolig personelighet!

Du kjenner ikke oppdretteren min, du vet en liten del om hennes "historie" gjennom årene, hun er og vil altid være en seriøs oppdretter, hun er ikke useriøs kun på grunn av to kull!

Nå var ikke dette noe spontant de gjorde, de hadde snakket om det i årevis, og ja, de gjorde det fordi de ønsket å se hvordan "rasen" ble, så kan du være så snill og fortelle meg hva som er så innmari galt med det? Jeg ser ikke problemet deres her..

Jeg sier det samme som Ricco... et sånt innlegg som dette bekrefter hvor useriøst det er. Og hun som avlet frem de to kullene kan ikke kalles oppdretter! En god oppdretter er en som avler med et bevisst mål og grunnlag. Det at man vil se hvordan blandingen blir er det mest useriøse grunnlaget jeg noen gang har hørt. Og jeg har hørt en del. Man avler ikke hunder fordi man vil se hvordan de vil bli seende ut, eller fordi det er flere som vil ha valp etter avkommet. :icon_redface: Sier en gang til.. les ditt innlegg en gang og se selv hvor useriøst det høres ut! Dyktige oppdrettere med klarsiktige mål gjør ikke sånt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kjøpte Janka fra en kennel,som voksen..fordi hun trengte et hjem,stått på ennel i eveigheter,og vi fallt pladask for henne,tenkte ikke da på om hun var rase eller blanding,og vi har aldir latt henne få valper..så vil ikke si at jeg mener jeg støtter blandingsavl av dne grunn det gjør jeg ikke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da skal jeg prøve og svare deg etter beste evne så kan du kanskje gjøre det smme etterpå?

Er det så viktig og parre to raser? Nei, jeg synes ikke det.

HVa er så rett med det? Vel, avhengig av øyet som ser, men man kan jo alltids få en bedre brukshund,tjenstehund e.l, om ikke annet kan man fåen herlig familiehund.

Hva man oppnår med det? Det skrev jeg vel rett over her.

Så, hva er det som er så galt med og blande to raser?

I tillegg til alt Belgerpia skriver (meget bra innlegg) om alt fra uforutsigbarhet, sykdommer osv, så påpeker du i ditt innlegg selv en ting som er galt med å blande to raser..

Du skriver at man kan alltids få en bedre brukshund, tjenestehund, eller en herlig familiehund - problemet med blandinger er at man skjelden vet hvordan valpene blir før de begynner å vokse til. Med renrasede hunder vet man litt om hvilket gemytt man kan forvente, hvilke bruksegenskaper og aktivitetsnivå, med blandinger er det med en gang mer bingo hva resultatet blir. Hva sier man da til valpekjøper, og hvem er da en egnet valpekjøper til dette blandingskullet? Tobarnsmoren som vil ha en herlig familiehund, nabofruen som ønsker en tjenestehund eller kanskje ungjenta som driver aktivt med bruks? Det får man sikkert svaret på når valpen er blitt rundt 2 år og da kanskje hele kullet står på omplassering fordi tobarnsmora fikk den valpen med motor og krav til aktivitet, mens nabofruen og ungjenta fikk hver sin sedate familiehund...

Og til Rambo: Jo, hvis man planlegger og gjennomfører to blandingskull etter å ha tenkt på det i flere år - og grunnen til at man gjør dette er "bare for å se hvordan resultatet blir" - da er man useriøs som oppdretter i veldig mange hundeeieres øyne, mange hundeklubbers øyne og veldig mange oppdretteres øyne. Jeg selv mener det er useriøst, og jeg tror veldig mange er enige med meg.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Nå har denne sikusjonen sporet litt va, på hva som er usæriøst og ikke. Mulig jeg tok feil med det første jeg sa. Men de folka jeg kjøpte Misty av, og de vi fikk Geisha av. Virket ikke særlig hyppe på å få flere kull hehe. Tvert i mot advarte de oss om å få kull på bikkja. Pga alt ansvaret, økonmi og at det er tidkrevende.

Men hva Definerer vi som en særiøs oppdretter?

Jeg definerer en særiøs oppdretter som en som bryr seg om hundene.

- En særiøs oppdretter setter: helse, metalitet og gemytt foran utseendet. Samme om det er snakk om rase eller ikke.

- En særiøs oppdretter, bryr seg om hvem som kjøper valp. H*n selger ikke til første og beste bare for å bli kvitt valpene.

- En særiøs oppdretter vi ha kontakt med kjøperen og vil vite hvordan valpen utvikler seg.

- En særiøs oppdretter, har ike bikkjene i soffaen, h*n driver gjerne aktivt med hund som livsstil og ikke hobby på hjemme plan.

- En særiøs oppdretter har et mål.

- Og til sist en særiøs oppdretter må kunne mye om avl, genetikk, syksommer og alt annent ved hundehold.

Men blandings hund oppdrettere?

Har vi sett noen av dem som utfyller disse kravene?

HD / AA rønktner ,Øyelyser og Mental tester de avlsdyrene sine?

Og hvor mange "blandigs oppdrettere" er det som har greie på arv og gener?

Bryr de seg om valpene? og hvordan de får det senere i livet?

Driver de aktivt med hund?

Selger de til første og beste? Eller veleger de best egende eier ut i fra hvor mange kjøpere de har funnet?

Hva tenker de mest på? At valpene blir søte kjeledyr med et spesiellt utseende?

Eller at de bli mentalt streke, friske og stødige hunder?

Jeg har ALDRIsett en blandings hund oppdretter som bryr seg om dette. Det eneste de bryr seg om er at valpene blir søte og at de blir kvitt dem til første og beste som vil ha en.

Det er ikke bikkjene det er noe galt med. Det er ikke noe mer galt å avle på blandings hunder enn det er å avle på rashunder. For teknisk sett er alle samme art! Så man lager ikke hybrider på noen måte, som man ville gjort ved å parre hund og ulv!

Tvert i mot, så er det oppdretterene det er noe galt med.

Fordi de fleste "oppdretterene" gir bæng i hvordan valpene utvikler seg, og hvordan de får det senere i livet.

Og blir valpen omplassert fra kjøeper, bryr de seg ikke. Bryr det seg om en av valpene kanskje bli avlivet pga sykdomm? eller alvorlige atferds problemer?

NEI Bare valpene blir solgt, så oppdretteren slipper å tørke piss, drit og alt det andre ansvaret, er oppdretteren glad.

Og det er DETTE som er det usæriøse og det som såååå innemari galt med blandings avl. At alle blandings valper blir skapt for en ting: Nemlig å være søte som valper, og deretter leve et liv på en omplaserings kennel eller i mange forskjellige omplasserings hjem. jeg vil si at de blanings hunden som får et stabilt hjem fra de er valper, har hatt flaks!

-I mine øyne er ikke en blandings hund, et dyr med usæriøst skrevet i panna. Men et stakkars offer for uæsiøse folk! som tror de vet hva de gjør.

Vi er mennesker. Hunder er hunder. VI skal leve med hunden, og hunden skal leve med oss i et X-Antall år. Fortjener da ikke hundene å havne i et hjem der de passer inn?

Jeg har ingenting i mot blandiser. Men masse avl fører ingenting godt med seg på noen måte. Man ender opp med for mange hunder og for få eiere.

Ble langt og rotete. Men håper dere skjønner. Måtte bare få ut frustrasjon.

Sikkert mye off-topic også. men dere skjønner vel.. :P

Men jeg tror fremdels ikke at det går ann å støtte uhell. I så fall får vi som har blandings hund/kjøper blandings valp tilby valpen et hjem av beste kvalitet(iallefall så godt som mulig). Så hunden i det minste lever et godt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nå overtatt en blandings hund på 3 år. han er blanding av cairn terrier og puddel. jeg vet ikke helt om jeg støtter parring av blandingshunder. jeg fikk han gratis, så det er ikke pga. penger de kvitter seg med han.. han er en fantastisk hund, og jeg har hatt puddel selv og er veldig fornøyd med den rasen og jeg kjenner til cairn terrieren. jeg mener ikke jeg gjør noe galt! veldig mange blandingsraser er kjempe gode hunder! men noen ganger blir det ikke så bra, men det har også mye med eierene og gjøre! jeg synest ikke noe om å parre to forskjellige raser!

Bajas var et uhell ( ikke planlakt).

hva skal gjøres med de blandings valpene som ikke er planlagte? skal de avlives fordi vi ikke skal støtte blandingsraser?

jeg er så fornøyd med bajas! og forstår godt at folk vil ha blandings raser!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nå overtatt en blandings hund på 3 år. han er blanding av cairn terrier og puddel. jeg vet ikke helt om jeg støtter parring av blandingshunder. jeg fikk han gratis, så det er ikke pga. penger de kvitter seg med han.. han er en fantastisk hund, og jeg har hatt puddel selv og er veldig fornøyd med den rasen og jeg kjenner til cairn terrieren. jeg mener ikke jeg gjør noe galt! veldig mange blandingsraser er kjempe gode hunder! men noen ganger blir det ikke så bra, men det har også mye med eierene og gjøre! jeg synest ikke noe om å parre to forskjellige raser!

Bajas var et uhell ( ikke planlakt).

hva skal gjøres med de blandings valpene som ikke er planlagte? skal de avlives fordi vi ikke skal støtte blandingsraser?

jeg er så fornøyd med bajas! og forstår godt at folk vil ha blandings raser!

Nei, å kjøpe eller få en valp etter en "uhellsparring" er ikke å støtte blandingsavl, det er rett og slett å gi en valp et godt hjem, altså noe positivt, i mine øyne. Det er forskjell å kjøpe en valp etter et uhell, og å kjøpe en blandingsvalp hos noen som har blandingskull nr. 13 - for kjøper du hos sistnevnte støtter du blandingsavl. Tror ikke noen hevder du støtter blandingsavl i det tilfellet med Bajas som du beskriver det..

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier det samme som Ricco... et sånt innlegg som dette bekrefter hvor useriøst det er. Og hun som avlet frem de to kullene kan ikke kalles oppdretter! En god oppdretter er en som avler med et bevisst mål og grunnlag. Det at man vil se hvordan blandingen blir er det mest useriøse grunnlaget jeg noen gang har hørt. Og jeg har hørt en del. Man avler ikke hunder fordi man vil se hvordan de vil bli seende ut, eller fordi det er flere som vil ha valp etter avkommet. :D Sier en gang til.. les ditt innlegg en gang og se selv hvor useriøst det høres ut! Dyktige oppdrettere med klarsiktige mål gjør ikke sånt!

Totalt enig med Astrid her! Man kaller seg ikke oppdretter når man avler bare for å få en haug med forundringspakker. Å giid så spennende, blir den flekkete, fluffy og søt?! Eller kanskje den får hudsykdommer, PRA og epilepsi? En oppdretter er en som avler med mål og mening, med gode og planlagte foreldredyr og blodlinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Nå har denne sikusjonen sporet litt va, på hva som er usæriøst og ikke. Mulig jeg tok feil med det første jeg sa. Men de folka jeg kjøpte Misty av, og de vi fikk Geisha av. Virket ikke særlig hyppe på å få flere kull hehe. Tvert i mot advarte de oss om å få kull på bikkja. Pga alt ansvaret, økonmi og at det er tidkrevende.

Men hva Definerer vi som en særiøs oppdretter?

Jeg definerer en særiøs oppdretter som en som bryr seg om hundene.

- En særiøs oppdretter setter: helse, metalitet og gemytt foran utseendet. Samme om det er snakk om rase eller ikke.

- En særiøs oppdretter, bryr seg om hvem som kjøper valp. H*n selger ikke til første og beste bare for å bli kvitt valpene.

- En særiøs oppdretter vi ha kontakt med kjøperen og vil vite hvordan valpen utvikler seg.

- En særiøs oppdretter, har ike bikkjene i soffaen, h*n driver gjerne aktivt med hund som livsstil og ikke hobby på hjemme plan.

- En særiøs oppdretter har et mål.

- Og til sist en særiøs oppdretter må kunne mye om avl, genetikk, syksommer og alt annent ved hundehold.

Her er jeg enig med deg, noe som min oppdretter altid har vært veldig nøye på.

Men blandings hund oppdrettere?

Har vi sett noen av dem som utfyller disse kravene?

HD / AA rønktner ,Øyelyser og Mental tester de avlsdyrene sine?

Og hvor mange "blandigs oppdrettere" er det som har greie på arv og gener?

Bryr de seg om valpene? og hvordan de får det senere i livet?

Driver de aktivt med hund?

Selger de til første og beste? Eller veleger de best egende eier ut i fra hvor mange kjøpere de har funnet?

Hva tenker de mest på? At valpene blir søte kjeledyr med et spesiellt utseende?

Eller at de bli mentalt streke, friske og stødige hunder?

Ja, det har vi faktisk sett, som sagt hundre ganger, så var min oppdretter veldig nøye på det der, tro det eller ei.

Jeg har ALDRIsett en blandings hund oppdretter som bryr seg om dette. Det eneste de bryr seg om er at valpene blir søte og at de blir kvitt dem til første og beste som vil ha en.

Det er ikke bikkjene det er noe galt med. Det er ikke noe mer galt å avle på blandings hunder enn det er å avle på rashunder. For teknisk sett er alle samme art! Så man lager ikke hybrider på noen måte, som man ville gjort ved å parre hund og ulv!

Da har du vært uheldig med hva du har sett skjønner du..

Tvert i mot, så er det oppdretterene det er noe galt med.

Fordi de fleste "oppdretterene" gir bæng i hvordan valpene utvikler seg, og hvordan de får det senere i livet.

Og blir valpen omplassert fra kjøeper, bryr de seg ikke. Bryr det seg om en av valpene kanskje bli avlivet pga sykdomm? eller alvorlige atferds problemer?

NEI Bare valpene blir solgt, så oppdretteren slipper å tørke piss, drit og alt det andre ansvaret, er oppdretteren glad.

Ok, dette var i drøyeste laget, å si at de ikke bryr seg en døyt om valpene, at de gjør det kun for pengene og blir nermest glad for at valpene blir avlivet fordi da slipper de å tørke opp piss, det er det som er piss. Ja, noen oppdrettere er sånn, men du må for all del ikke gre alle under en kam!

Og det er DETTE som er det usæriøse og det som såååå innemari galt med blandings avl. At alle blandings valper blir skapt for en ting: Nemlig å være søte som valper, og deretter leve et liv på en omplaserings kennel eller i mange forskjellige omplasserings hjem. jeg vil si at de blanings hunden som får et stabilt hjem fra de er valper, har hatt flaks!

-I mine øyne er ikke en blandings hund, et dyr med usæriøst skrevet i panna. Men et stakkars offer for uæsiøse folk! som tror de vet hva de gjør.

Ja, det er derfor blandingshunder blir skapt, for å vokse opp på et omplasseringshjem. Ærlig talt, jeg vet ikke med deg, men jeg kjenner utallige mange, og vet om enda flere blandinger som lever sunt og godt i et og samme hjem hele livet. Det er ikke sånn at hunder havner på omplasseringshjem fordi det ikke er mulig å finne "rasen" i rasebøker.

Jeg gjør så godt jeg kan her for ikke å gå i lufta. For det første, så tar jeg dette med at min oppdretter er så forferdelig useriøs og blablabla litt personelig, fordi at vi har veldig god kontakt og er gode venner! For det andre, så prøver jeg virkelig å respektere og forstå deres meninger, men jeg må si at det i noen tilfeller er litt vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snille deg, jeg skjønner at du tar det personlig hvis oppdretteren din ellers er likandes. Men likevel: Når det gjelder en del ting her i verden, så gjelder det å skille skitt og kanel - også i samme person. Jeg har da "hundebekjente" med et hundehold jeg langtfra liker, men som er trivelige mennesker ellers. Jeg kan velge - kjenne dem (og velge å holde meg unna tema hund), eller kutte dem ut. Velger jeg å beholde dem i omgangskretsen, så vil jeg likevel ikke valgt å forsvare hundeholdet deres mot andre, for å si det slik.

Jeg har truffet de elskeligste oppdrettere av renrasede og folk som har laget blandinger for moro skyld som også har vært meget trivelige - men når det gjaldt hunder, så gikk de fra null ansvarsfølelse til "svevende". Så det er jo ikke det ytre eller mennesket ellers det går på, men det de står for når det gjelder hundeoppdrettet sitt - og der har du vel selv skrevet at hun og naboen "ville se hva det ble", akkurat det mange andre har beskrevet nøye hvorfor ikke er noen særlig etisk tankegang. Enten det hadde vært renraset eller blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ja, det har vi faktisk sett, som sagt hundre ganger, så var min oppdretter veldig nøye på det der, tro det eller ei.

er begge foreldrene mentaltestet`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...