Gå til innhold
Hundesonen.no

Long time ago


Guest Christine

Recommended Posts

Jeg kjenner meg så igjen, Christine! Har hatt Gordon Setter i mange år, og våren/sommeren er ingen morsom tid.. Mitt tips: hunden er sannsynligvis halvgal av instinkter og løpetrang. Se om du kan finne deg et inngjerdet område (f.eks vet jeg det ligger noen inngjerdete fotballbaner like ved KBS), og la hunden få løpe... Når han har løpt fra seg, trener du kontakt i line, kontakt, kontakt, kontak. Innkalling, sitt/dekk og bli, og masse godbiter når han kommer. Og han kommer hver gang (det er det som er så fint med langline).. Fuglehund om våren er dessverre en dårlig kombinasjon, og dere kan jo heller øve på lineføring, gå pent i bånd, og spor-delen så lenge. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Jeg er klar over at jeg har fuglehund...Og om du trur han er vanskelig for meg og håndtere tar du helt feil... :P Altså..I noen situasjoner er han det, som denne, og sånn har det faktisk ike vært på 2-3 år. Jeg har oppdratt hunden alene, og det er kun meg an jobber godt hos.

Angående jakta så jobber vi med saken. Jeg er 14 år, og har enorm interesse for fugler og jakt. Skal faktisk begynne og lese meg frem til jægerprøven nå. Jeg som drar med hele familien på telt og hyttetur.

Jeg som får meldinger fra erfarene jegere, om at vi trenger flere som meg i fuglehund Norge...Så du får tro hva du vil...

Milo skulle ha vært brukt på jakt for lenge siden, men jeg NEKTER og ta han med ut i terrenget når han er redd smell.(vi jobber med saken!) om du går inn på min hund, og på Borgedalen's Milo, kan du lese en artikkel som nylig var i fuglehunden...Da kanskje du blir bedre kjent med oss?!

Skal jo kjøpe med ny hund til neste sommer, som selvsagt skal brukes på jakt :)

Angående sykkelturer så sykler vi annenhver dag...

Ps! Bare for og si det sånn så egner Milo seg til det meste.. :)

Angående innkallingen så gikk jeg ut litt nå. Tok litt langline trening iblandt turen. Milo var veldig flink, og gikk fot hele tiden, og kom hver gang jeg ropte...*stolt*

Nei, blir nok en del innkallingstrening framover..

Alvorlig talt - les ditt eget startinnlegg og gjenta deretter: "Nei, han er ikke vanskelig for meg å håndtere".

Takk.

(Og så kan du fortelle meg hvilken hund som gidder å komme til en eier som så til de grader mister beherskelsen når hun mister båndet...).

Fortsett gjerne på kurs du - og sykle med Milo hver dag, minst dobbelt så langt som du gjør nå - men enda viktigere: Jeg tror du vil være tjent med å jobbe med ditt eget temperament og selvbeherskelse, det er ikke enkelt, men vil lønne seg i det lange løp.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅRH..Dere aner ikke hvor SINT jeg er :)

Jeg gir opp hele hunden!

Altså..

På tur i sta så glapp jeg båndet hans..Hade liksom...Der for han..Etter en times leting hoppet jeg ned fra et berg, latet som om jeg slo meg og begynte og "skrike". Da nærmet han seg, og jeg heiv meg opp og tok han.

Når jeg sier tok han kan dere tenke dere en jæger med en ulydig Vorsteh, når den har gjort no fælt :rolleyes:

Ja, jeg tok han, og han underkastet seg noe innmari.

Må nevnes at han også ertet meg når han var "løs" sprang rett forbi meg osv...

Så kom vi i gata da, skulle åpne døra til huset, og i det jeg slapp alsbåndet stakk han :wallbash:

Han hadde jo badet når jeg mistet han sist gang, og en bløt hund på en nypløyet åker...JA, han er\var hvit..

Der løp han og jaget fugler...Og komme skulle han iallefall ikke.

Etter 2o minutter(!) ble jeg så GAL, at jeg løp hjem og hentet fløyta til vannkokeren.

Etter 30 blås i den, og 5 etterligninger av pappas stemme, kom hunden. Underkastende.

Løftet han opp og bærte han hjem. Helt bajas hund, og jeg masjerte han i dusjen. Spylte han måtte jeg også gjøre..*blææ*

Nå er jeg enormt slapp, og vil ikke ha hund mer...

Vurderer å gi opp Milo, og selge ale hundetingene, og kjøpe meg hest i stedenfor..Kjøpe tilbake Para. Så skal jeg glemme ordet hund, og skal ikke komme inn hit mere.

Jeg skal aldri gi Milo en godbit, eller noen som helt ting mer...Jeg skal hate han...

*ironi*

Men det er sånn jeg føler det...

Og det som ikke er ironi er at ja, jeg gir han nesten opp...

Fra en VELLYKKET treningsøkt til denne NEDturen...

Jeg gråter nesten ved tanken :) Ved tanken av den hunden jeg hadde som elsket meg, og hørte på meg.

Nå hater han meg, og vil nok aldri høre på meg...

Nå skal jeg finkjemme alle hundeskoler i verden, og finne et innkallingskurs...Et innkallingskurs med 100% garanti...

Jeg får jo ikke til NOEN ting innen emnet hund, og iallefall IKKE Milo!!

(Sorry for en del lovbrudd i dette inlegget, men jeg får ikke til å skrive, jeg er såå frustrert!)

Og tilslutt:

Jeg ønsker ikke svar som

"Man skal aldri ta en hund når den kommer litt"

"Dyreplager"

osv..

Heisann forstår at du er kjempe frustert men du gjør det faktisk ikke bedre med å ta hunden din. Kommer ikke hunden din på innkalling så har du ikke trent det godt nok. Har du en superforsterker som hunden din elsker over alt på jord? En ball eller en super godbit. Vet at det er vanskleig med fuglehunder siden de har så vanvittig jakt innstinkt. Men å ta hunden din og banke den når den kommer, hvorfor skulle da hunden ville komme til deg. Ikke legg så mye i hunden en hund eier ikke moral! Det er bare ganske enkelt gøyere å jage fugler enn å komme inn til deg. og det kan jeg godt forstå når du behandler hunden din slik når den kommer inn!

Det jeg ville gjort var å trene inkalling i kjempe lette situasjoner. jeg ville begynt inne i huset hvor det er ingen forstyrrelser. blås i fløyta og kom med verdens beste belønning. så kan du generalisere den til stadig vanskeligere situasjoner, men aldri blås om du ikke 99% sikker på at hunden kommer.

En annen måte du kan gjøre det på er å begynne å belønne hunden for å løpe mot deg. så kan du rope på hunden når den kommer og belønne når den er inne hos deg slik at du unngår at den løper forbi. Innkalling er noe man må belønne hele livet. det er så utrolig mye andre ting som er forsktende i verden. skulle gjerne ønske jeg styrte alle forsterkere men det er umulig så da må man ta trening til takke.

Lykke til! og ikke ta hunden din det gjør bare ting mye verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å hoppe itt iut av tema, til deg som ba henne sykkle dobblet så langt for å få ut mer energi fra hunden..en jeg kjente hadde en schæfer som han sykklet langt med nesten hver dag, men etterhvert måtte han bare øke turene, for hunden ble bare mer og mer giret, han stresset den rett og slett opp, og den fikk ikke ut mye av energien, det var nesten som om fysisk trim bygget opp energien hans. Det som halp denne ekvipasjen var LP,mye og aktivt. så mye mosjon for å få ut energi behøver ikke å fungere.

dessuten så kan den snilleste hunden, med den mest kontrolerte og flinke eieren i verden finne på å gjøre det der. Det er dyr vi holder på med, en snill hund kan plutselig bite, og verdensmesteren i LP, som ellers er syper lydig kan faktisk stikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det hjelper faktisk ikke å begynne å sykle med hunden. Sånn kan du risikere å bygge opp mye negativt stress.

Her er det kun trening som hjelper. Å ta hunden når du endelig får tak i den løser ikke mye.... da lærer den bare å stikke av.... Det beste jeg kan anbefale er at du begynner å trene sammen med andre, eller i en hundeklubb :) Sosialt er det og, og fleste hundefolk er hyggelige og villige til å hjelpe :)

Stå på! du klarer det sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror heller ikke mer sykling vil hjelpe, men la ikke denne nedturen overskygge alle gode stunder. Det er sånn man må regne med når man har hund, opp og nedturer.

Tror veldig mange av oss her inne har opplevd nesten akkurat det du beskriver. Tjorven stakk av for to-tre dager siden og krysset en bilvei der vi fant henne snusende på andre siden. Jeg ble livredd og ikke minst sint... Men det er tydelig at når hun har løpetid er hun mer streifende og vi må jobbe mer med innkalling.

Bare ikke gi opp!

Du greier det så fint at, bare bruk litt tid på å slutte å være sint på han, han fulgte tross alt bare sine sterke instinkter, også begynner du på nytt igjen, og trener innkalling og har det gøy med hunden.

Tror han kunne trives godt med spor...

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Dårlig formulert at meg..Han kom ikke, han skulle til og løpe og jeg knabbet han i det...

Jeg sier ikke det, sånn var det før, og når det en gang ikke fungerer syns jeg at jeg også skal få litt rett til så syte og ikke få sånne kommentarer som "han er jo fuglehund da" Jeg VET, det ikke er en labbis jeg håndterer.

Helix: Ja, vi har et friomeråde, og jeg bruker og gå ofte opp dit. Har ikke vært der på lenge, nå fordi folka som også er der slåt og sparker hunden min. Men trener nå med langline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig formulert at meg..Han kom ikke, han skulle til og løpe og jeg knabbet han i det...

Pito: Jeg sier ikke det, sånn var det før, og når det en gang ikke fungerer syns jeg at jeg også skal få litt rett til så syte og ikke få sånne kommentarer som "han er jo fuglehund da" Jeg VET, det ikke er en labbis jeg håndterer.

Helix: Ja, vi har et friomeråde, og jeg bruker og gå ofte opp dit. Har ikke vært der på lenge, nå fordi folka som også er der slåt og sparker hunden min. Men trener nå med langline.

Ingar: Jeg slapp han ikke, jeg mistet han. Ellers når jeg slepper han så kommer han.

Jeg har iallefall lært meg noe... -

Å ikke legge ut mer på sonen, om jeg ikke vil bli TOTALT overkjørt...

Dere finner vel ikke meg i "trening og lydighet" emnet mer.

Takk for meg i dette emnet- søker heller råd hos fuglehund folk som skjønner meg, Milo og prinsippet...

du har da fått masse konstruktiv kritikk også. skjønner ikke at folk skal trekke seg vekk bare man sier hva man mener. dette er et forum for gudsskyld. når du legger ut et spnt innlegg så får du da tåle litt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

jeg har også en hyperaktiv hund..

jo mer jeg trener med han, jo lengre turer vi går, jo mer aktiv blir han.. hehe..

han er værst når vi kommer til dammer, der det er fugler.

hadde jeg vært en liten og lett jente, hadde jeg nok fløiet på sjøen et par ganger :icon_redface:

han kan plutselig bare "fly" og en hund på 32kg kan dra med seg ganske mye vekt! Jeg veier ikke mer enn 71kg selv, men..

han er heldigvis lydig når jeg sier noe, men det kan av og til være litt for sent.. som en gang holdt han på å dra meg ut i en innsjø, hehe.. har ikke skjedd siden, da jeg megakjeftet på han og snudde og gikk hjem..

men, ja.. han er litt rampete av og til, jeg skjønner ikke hvorfor.. kan nesten virke som han har adhd :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hei,

jeg har også en hyperaktiv hund..

jo mer jeg trener med han, jo lengre turer vi går, jo mer aktiv blir han.. hehe..

han er værst når vi kommer til dammer, der det er fugler.

hadde jeg vært en liten og lett jente, hadde jeg nok fløiet på sjøen et par ganger :wub:

han kan plutselig bare "fly" og en hund på 32kg kan dra med seg ganske mye vekt! Jeg veier ikke mer enn 71kg selv, men..

han er heldigvis lydig når jeg sier noe, men det kan av og til være litt for sent.. som en gang holdt han på å dra meg ut i en innsjø, hehe.. har ikke skjedd siden, da jeg megakjeftet på han og snudde og gikk hjem..

men, ja.. han er litt rampete av og til, jeg skjønner ikke hvorfor.. kan nesten virke som han har adhd :)

HeHe--så søtt.. :icon_redface:

*Hadde likt og sett deg ta en dukkert ;)*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men jeg TVILER sterkt på at folk leser tråden, når jeg melder i fra om at jeg ikke vil bli overkjørt, og få kritikk om at jeg må endre hele meg...

Det er faktisk ikke alle som tåler å bli overkjørt og..Alle folk kan ikke være perfekte heller..

Hallo...? Dette blir bare for dumt synes eg. Har fulgt tråden hele tiden, og det som er kommet inn av svar er ikke verre enn det man må regne med. Du har jammen fått gode råd og, ikke heng deg sånn opp i det som du mener er negativt, men se de positive rådene du har fått og. Du kan ikke forvente at man ikke sier sin mening selv om ikke du har bedt om den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo...? Dette blir bare for dumt synes eg. Har fulgt tråden hele tiden, og det som er kommet inn av svar er ikke verre enn det man må regne med. Du har jammen fått gode råd og, ikke heng deg sånn opp i det som du mener er negativt, men se de positive rådene du har fått og. Du kan ikke forvente at man ikke sier sin mening selv om ikke du har bedt om den.

veldig enig med dette chris, om du trudde du bar ville få "stakkars deg, er så kjipt når slikt skjer, dule, dulle,dulle" så tar du feil. Trudde du kjente sonen såpass godt :icon_redface: Nei, hold deg på trening og lydighet, du tåler å bli overkjørt (det vi andre kaller å få krikk) og det er ikke alle som klarer å sitte på henda sine når de leser svart på hvitt at en person tar hunden sin i en egentlig veldig unødvendig situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Edit: Nei, regna faktisk ikke med at jeg skulle få stakkars deg osv..Jeg ville helst ha et konkret svar, fra noen som skjønner hvordan det faktisk er..

Takk til folka som har svart skikkelig .p

Hilsen Christine som innrømmer at hun var ganske trøtt i går, og unnskylder seg til enhver og alle :icon_redface:

*ja, jeg skjemmes over meg selv...*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry meg, meg jeg regner også med at folk tar hensyn..Jeg tok helt feil av enkelte sonen folk...

Skal be en mod om å stenge tråden, for dette orker jeg ikke mer...

Goodbye

gi deg! :icon_redface: Folk tar hensyn, du har fått en masse fine råd her, men enkelte er så i mot å ta hunden at noen slike tilbakemedlinger må du få! Du må vel ha visst det når du faktisk skrev svart på hvitt at du tok han?

god morgen btw :D

EDIT: ALLE her skjønner hvirdan det er ;) ALLE har hvert gjenom det. Absolutt alle :wub: det er en del av det å ha hund. Jeg synes alle her har gitt deg konkrete svar jeg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Joda..Men nå skjemmes jeg så noe innmari..

Tør jo så vidt og snakke med folk her inne, fordi jeg hadde en veldig dårlig dag i går......

UNNSKYLD til alle man..,...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅÅÅRH..Dere aner ikke hvor SINT jeg er :wub:

Jeg gir opp hele hunden!

Altså..

På tur i sta så glapp jeg båndet hans..Hade liksom...Der for han..Etter en times leting hoppet jeg ned fra et berg, latet som om jeg slo meg og begynte og "skrike". Da nærmet han seg, og jeg heiv meg opp og tok han.

Når jeg sier tok han kan dere tenke dere en jæger med en ulydig Vorsteh, når den har gjort no fælt :rolleyes:

Ja, jeg tok han, og han underkastet seg noe innmari.

Må nevnes at han også ertet meg når han var "løs" sprang rett forbi meg osv...

Så kom vi i gata da, skulle åpne døra til huset, og i det jeg slapp alsbåndet stakk han :wallbash:

Han hadde jo badet når jeg mistet han sist gang, og en bløt hund på en nypløyet åker...JA, han er\var hvit..

Der løp han og jaget fugler...Og komme skulle han iallefall ikke.

Etter 2o minutter(!) ble jeg så GAL, at jeg løp hjem og hentet fløyta til vannkokeren.

Etter 30 blås i den, og 5 etterligninger av pappas stemme, kom hunden. Underkastende.

Løftet han opp og bærte han hjem. Helt bajas hund, og jeg masjerte han i dusjen. Spylte han måtte jeg også gjøre..*blææ*

Nå er jeg enormt slapp, og vil ikke ha hund mer...

Vurderer å gi opp Milo, og selge ale hundetingene, og kjøpe meg hest i stedenfor..Kjøpe tilbake Para. Så skal jeg glemme ordet hund, og skal ikke komme inn hit mere.

Jeg skal aldri gi Milo en godbit, eller noen som helt ting mer...Jeg skal hate han...

*ironi*

Men det er sånn jeg føler det...

Og det som ikke er ironi er at ja, jeg gir han nesten opp...

Fra en VELLYKKET treningsøkt til denne NEDturen...

Jeg gråter nesten ved tanken :icon_redface: Ved tanken av den hunden jeg hadde som elsket meg, og hørte på meg.

Nå hater han meg, og vil nok aldri høre på meg...

Nå skal jeg finkjemme alle hundeskoler i verden, og finne et innkallingskurs...Et innkallingskurs med 100% garanti...

Jeg får jo ikke til NOEN ting innen emnet hund, og iallefall IKKE Milo!!

(Sorry for en del lovbrudd i dette inlegget, men jeg får ikke til å skrive, jeg er såå frustrert!)

Og tilslutt:

Jeg ønsker ikke svar som

"Man skal aldri ta en hund når den kommer litt"

"Dyreplager"

osv..

Må si jeg skjønner hvordan du har det. har selv en hund som stikker, ikke hører, og gjør stort sett som han vil. Jeg ville jo satse lydighet, og når endelig alle øvelsene til bronsjemerket lå inne så var problemet det at jeg ikke kunna a han uten båndet, (og hvordan skal dt gå me lydighet når han kun kan være i bånd). Dette er jo ikke va jeg ønsket meg, og det har kommet noen tårer gjennen den lille stunda jeg har hatt han,pga jeg kun ville gi opp, og tenkte på det hele tiden. Ble skikkelig deppa når jeg gikk opp til b.m.prøven fordi han stakk 3ganger eller mer, Og alt gikk rett i dass.

Føler at ja han kan fungere, bare han begynner å høre. SÅ om du finner et kurs med 100%garanti på innkallinga så si ifra :)

Alt jeg ønsket meg var jo en hund som slapp å gå i bånd hele tiden, som jeg kunne trene uten bånd med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Kan vel tilføye at jeg fikk 5+ på tentamen, og da vanker det noen kurs i mamma's lommer.... :wub:

Skal jeg gå innkallingskurs eller selvbeherskeles kurs? :):icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Christine, åpningsinnlegget ditt var som å lese mitt liv med min kjære Scotty. (Gordonsetter) Han var og en såkallt "kosehund"... Ei 15 år gammel jente som hadde fått opplæring i å "ta" hunden av min onkel som er en "jeger"... (Hunden ble brukt 2 uker i året, max!)

Han stakk av så snart han så at ytterdøra sto på gløtt. Og borte ble han. Ikke nytta det uansett hvor mye jeg kallte på han. Men han kom jo alltid tilbake... - Etter noen timer... :rolleyes:

Etter mange år med forskjellige problemer (ikke bare innkalling hos oss da- selvfølgelig..), ble lillegutten avlivd... Jeg sverga på at dersom jeg skulle ha hund noen sinne igjen, så skulle det IKKE være en fuglehund. Det er ikke å legge under en stol at disse rasene har veldig mye instinkter. De er avla for en ting. Og den tingen er jakt... Pene, snille hundene.

Det jeg vil med dette innlegget er bare å fortelle deg, at jeg vet hvordan du har det! Vi alle har nok følt det sånn enkelte ganger.

Men stå på du Christine! Du og Milo har kommet så langt! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel tilføye at jeg fikk 5+ på tentamen, og da vanker det noen kurs i mamma's lommer.... ;)

Skal jeg gå innkallingskurs eller selvbeherskeles kurs? :D:wub:

Hihi... Alle har dårlige dager, og det er LOV! ;) Jeg skjønner godt at det er irriterene når hunden ikke kommer, og har stor forståelse for at du ble sint. I tillegg syns jeg også at du har fått mange gode svar her inne, selv om noen har andre meninger enn deg. Selv er jeg også i mot at man "tar hunden", har en venninne som gjøre det, og det hjelper ikke etter min mening. Mer trenger jeg ikke si om den saken, det virker som du har veldig greie på hunder, og har en flott Engelsk Setter! :) Ville aldri falt meg inn å kalle deg noen dyremisshandler. Etter det jeg har fått med meg er du rett og slett dyktig på hund, spesielt i forhold til alder.

Til slutt, vil jeg bare si. Ta et innkallingskurs med hunden. ikke kast bort penger på selvbeherskelseskurs! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg blir litt streng nå, men altså: Du har en FUGLEHUND - en hund med sterke instinkter som antakelig blir litt vel vanskelig å håndtere for ei ung jente (det er vel det du er ?). Det er svært få fuglehunder som egner seg så godt til de tradisjonelle hundesportene mange andre driver med fordi de har så sterke instinkter mht jakt på fugl. Det beste for hunden din er vel antakelig å bli trent for jakt, men det virker det ikke som om du er så interessert i (jeg lurer jo på hva man skal med en fuglehund når man ikke skal jakte fugl, men....).

Jeg vil foreslå at du iallefall begynner å sykle med hunden slik at den får utløp for sine fysiske behov.

Siri

Hvem sier det da??Labrador og golden er jo også fuglehunder,men det er få som blir brukt til jakt.Jeg har vokst opp med gordonsetter i alle år,å har aldri jaktet,å har hatt masse nedturer og mange som har sagt at de bør bare brukes til jakt,men det bor så sinnsykt mye annet bra i fuglehunden,å får du til en lydig fuglehund-ja da kan man være stolt!Også fuglehunden trenger andre ting enn jakt!

Til deg Christine: Stå på,det er en pyton tid nå på våren for "oss med fuglehunder".Det er liksom bare fuglen som teller. Min 2år gamle blanding av Gordonsetter og kooiker som VIRKELIG KAN INNKALLINg-ALLTID,driter i hele meg når det er våren.Men da må vi "snakke sammen" Da kommer det en konsekvens. Han kan inkkaling 100% å prøver han da å stikke el velger å gå bort til den løpetidtispa-stikke ut på det jordet osv. Så må det få en konsekvens! Ikke dulle med det.Det hjelper hvertfall ikke. Jeg er ikke noe får å !ta en hund",men man skal være rettferdig med en hund,å det å ikke fortelle den at det du gjorde nå var galt det er jo like ille. Jeg bruker å rope høyt NEI Å GÅ etter han helt til han til slutt stopper. Da får han et klyp i øret el en smekk med pekefingeren på nesa. Så er vi ferdig. Det er straffen. Ikke gjør det vondt heller. Bare et lite ubehag,å neste gang han da skal til å stikke av,holder det kanskje bare med et NEI(bare et lite råd fra meg :P Men det blir bedre :P:D Stå på!,Ikke gi opp agility el lp :PÅ ikke tenk at om jeg bare hadde hatt en annen rase...da hadde alt vært så mye lettere...Det har nemlig jeg gjort,men når du og fuglehunden deres jobber sammen er det noe helt spesielt. Ikke gi opp det! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem sier det da??Labrador og golden er jo også fuglehunder,men det er få som blir brukt til jakt.Jeg har vokst opp med gordonsetter i alle år,å har aldri jaktet,å har hatt masse nedturer og mange som har sagt at de bør bare brukes til jakt,men det bor så sinnsykt mye annet bra i fuglehunden,å får du til en lydig fuglehund-ja da kan man være stolt!Også fuglehunden trenger andre ting enn jakt!

Kort innpå: retrievere og settere er fuglehunder på hver sin måte og kan ikke sammenlignes. Retrieveren er avlet til å jobbe tett med fører, utenfor skuddhold og hente inn vilt - etter skudd. Setteren derimot, er hele tiden foran fører, søker og støkker fuglen. Kort sagt: Settere JAGER, retrievere apporterer. Derfor har de forskjellig aktivitetsbehov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke bare har de forskjellige aktivitetsbehov, de har også forskjellige interesser - setteren er langt mer interessert i levende fugler enn det en retriever er. I går var vi på hundetreff, og på slutten var det bare Tinka, Milo, Christine og jeg (på starten var det med en labradorhanne også). Milo bjeffa og peip på to fugler jeg knapt kunne se, og Tinka kjeda seg og maste etter mat. Hun ensa nesten ingen av fuglene Milo gjerne ville bort til. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig å ha stående fuglehund nå på våren/sommeren, siden de er så utrolig fokusert på måkene og de andre fuglene som flyr rundt omkring.

Dessverre har jeg ikke noen råd til hva du kan gjøre for å få han mer interessert i deg, du får prøve å finne noen ekstremt gode godbiter. Om du ikke kan bruke dem "hele" tiden så kan du jo bruke dem innimellom i alle fall. Langline er også bra, men det bruker du jo allerede...

Viktigst av alt er at du ikke gir opp! Jeg hadde mest lyst til å kaste Tinka i søpla (eller i det minste omplassere henne) tidligere, nå er hun en helt annen hund. Ha god tålmodighet, senk kravene og legg opp tur og trening til å bli mest mulig vellykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort innpå: retrievere og settere er fuglehunder på hver sin måte og kan ikke sammenlignes. Retrieveren er avlet til å jobbe tett med fører, utenfor skuddhold og hente inn vilt - etter skudd. Setteren derimot, er hele tiden foran fører, søker og støkker fuglen. Kort sagt: Settere JAGER, retrievere apporterer. Derfor har de forskjellig aktivitetsbehov.

Jeg er klar over det,men har selv en golden retriever med jaktlinbjer som er helt klin koko gal på fugl,så det kommer jo ann på individet å da!Min golden har mye større aktivitetsbehov enn noen av gordonsetterene vi har hatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har selv en golden retriever med jaktlinbjer som er helt klin koko gal på fugl

Hvor har den hunden jaktlinjer hen 'a?

http://www.piczo.com/gkgolden?g=12624758&cr=4

Finner ikke en eneste jaktchampion på disse tre generasjonene hvertfall. Uansett, jaktlinjer eller ikke, retrievere har stort sett et annet behov for aktivitet enn setter/pointer/weimaraner osv. At en retriever ikke blir brukt til jakt er en ting, men at en setter/pointer/weimer osv ikke får jage - det synes jeg er synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...