Gå til innhold
Hundesonen.no

Long time ago


Guest Christine

Recommended Posts

  charlotte skrev:

Hvor har den hunden jaktlinjer hen 'a?

http://www.piczo.com/gkgolden?g=12624758&cr=4

Finner ikke en eneste jaktchampion på disse tre generasjonene hvertfall. Uansett, jaktlinjer eller ikke, retrievere har stort sett et annet behov for aktivitet enn setter/pointer/weimaraner osv. At en retriever ikke blir brukt til jakt er en ting, men at en setter/pointer/weimer osv ikke får jage - det synes jeg er synd.

Ikke noe jaktchampioner nei.Det var ikke det jeg skrev heller :D Jeg skrev at hun har jaktlinjer. Sikkert litt dumt forklart da,men hun har flere forfedre som kun er blitt brukt til jakt,å det er stooooor forskjell på de golden retrieverne som har "jaktlinjer" i seg enn de store klompete som kun er avlet på utstillingslinjer.

Å ja da,de har stort sett et annet behov,men jeg ville bare frem til at det finnes retrievere som er litt "hypre å"

Synes ikk det er noe feil å ikke bruke settere i jakt. Det må man jo bvestemme selv. Jeg har aldri selv vært noe interresert i jakt så jeg har heller jobbet lydighet med gordonsetterene. Det har da blitt "hund" ut av dem da å :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
  emmaogyaris skrev:

Ikke noe jaktchampioner nei.Det var ikke det jeg skrev heller :D Jeg skrev at hun har jaktlinjer. Sikkert litt dumt forklart da,men hun har flere forfedre som kun er blitt brukt til jakt,å det er stooooor forskjell på de golden retrieverne som har "jaktlinjer" i seg enn de store klompete som kun er avlet på utstillingslinjer.

Å ja da,de har stort sett et annet behov,men jeg ville bare frem til at det finnes retrievere som er litt "hypre å"

Synes ikk det er noe feil å ikke bruke settere i jakt. Det må man jo bvestemme selv. Jeg har aldri selv vært noe interresert i jakt så jeg har heller jobbet lydighet med gordonsetterene. Det har da blitt "hund" ut av dem da å :P

Så vidt jeg kan se så er ikke hunden din avlet på jaktlinjer, mulig et par stykker har blitt brukt til jakt, men majoriteten av slektningene er utstillingshunder og da blir et feil å si at den har jaktlinjer. Dersom den hadde hatt jaktlinjer ville den også vært mye mørkere i pelsen, da 99% av jaktgolden har sterk rødfarge, og vært mindre og lettere. Her er forskjellen mellom jaktlinjer og utstillingslinjer:

golden3.JPG

jaktgolden3.JPG

Kontrastene blir til og med enda større når man nevner at den hvite er tispe og den røde er hannhund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  charlotte skrev:

Så vidt jeg kan se så er ikke hunden din avlet på jaktlinjer, mulig et par stykker har blitt brukt til jakt, men majoriteten av slektningene er utstillingshunder og da blir et feil å si at den har jaktlinjer. Dersom den hadde hatt jaktlinjer ville den også vært mye mørkere i pelsen, da 99% av jaktgolden har sterk rødfarge, og vært mindre og lettere. Her er forskjellen mellom jaktlinjer og utstillingslinjer:

golden3.JPG

jaktgolden3.JPG

Kontrastene blir til og med enda større når man nevner at den hvite er tispe og den røde er hannhund!

tanjamor.jpg

legger ved et bilde av emmas mor..hun blir bla brukt til litt jakt.Emma er en gylden golden,men siden både mor og far er helt mørke blir hun nok sannsynligvis mørk..Å Emma er i alle fall veldig på fugl

Hun er også ei veldig lita golden tispe(veier knapt 20 kg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...