Gå til innhold
Hundesonen.no

går skeivt med hodet


Recommended Posts

Skrevet

Ja som overskriften sier, så la jeg merke til på rex nå at han går litt skjevt med hodet, det ene øret henger mye mer enn det pleier, (han har stå og hengeører som forandrer seg hele tiden), mens det andre øret oppfører seg som normalt. Han klør mer enn vanlig i det ene øret, knir seg på tepper og rister seg på en rar måte.

Hva kan dette være? Og må jeg oppsøke vet, eller er det noe annet jeg kan prøve?

Skrevet

Høres ut som ørebetennelse, Leonbergeren min var plaget med det og han ble helt skeiv i ørene, ristet på hodet og klødde masse.

Du kan kanskje prøve dette

Jeg ville nok tatt en tur til dyrlegen for å sjekke det.

Skrevet

Dette er ørebetennelse ja. Det kan også være sopp i øret, evt. midd, men dette er mer uvanlig.

Skrevet

Dette har Raja gjort noen ganger, og da har det kun vært litt rusk i øret.

Du kan vente å se om det går over, hvis det ikke gjør det kan det nok være noe annet som f.eks. ørebetennelse.

Skrevet

Du beskriver her gammle Schæferen til min mor sin nabo hver gang han fikk ørebetennelse(hvis en ser vekk i fra hengeøret da), tror nokk at jeg ville tatt en tur til dyrelegen uansett for å få sjekket hva det var.

Du kan jo alltids lukte ned i øret til hunden og sammeligne med det øret som ikke er plaget, er det forskjell i lukten så er det nokk en betennelse der og da bør du få hunden til dyrelegen for å sjekke hvor kraftig og hva som må til for å få hunden frisk igjen.

Skrevet

IKKE ha noe væske ned i øret før du har vært til vet! Hvis det er ørebetennelse, så kan den ødelegge

trommehinna, og hvis du tømmer noe nedi så kan du risikere at det renner for langt inn. Dette har jeg

fått beskjed om av vet'en vår, for Alex har vært litt plaga med ørene.

En skal aldri, selv om en har Fucidin stående, starte behandling av ørebetennelse før vet. har fått sjekka

trommehinna.

Skrevet

IKKE ha noe væske ned i øret før du har vært til vet! Hvis det er ørebetennelse, så kan den ødelegge

trommehinna, og hvis du tømmer noe nedi så kan du risikere at det renner for langt inn. Dette har jeg

fått beskjed om av vet'en vår, for Alex har vært litt plaga med ørene.

En skal aldri, selv om en har Fucidin stående, starte behandling av ørebetennelse før vet. har fått sjekka

trommehinna.

det har vetten sagt til oss også

Skrevet

Høres ut som ørebetennelse ja. Lady har vært masse plaget med dette og det høres ut som hennes symptomer du beskriver her.

Er han rød og gjerne har verk i øret så er det iallefall veldig sikkert at det er det han har. :icon_redface:

Skrevet

Mulig det kan være midd hvis hun har hatt nærkontakt med katt.

Jeg kan fortelle om sopp i øret, siden jeg har erfaring med det.

Ved sopp i øret lukter det ikke noe spesielt, men hunden kan klø seg mer enn normalt og

riste masse på hodet. Soppen kan også gjøre øret mer mottagelig for betennelse. Den

vanligste soppen er Malecesia, gjærsopp. Den behandles ofte med øredråper som heter

Malacetic Otic. (med forbehold om et par stavefeil)

Gjærsoppen er klart synlig på lyse/hvite hunder. Har du noen gang sett en f.eks. Westie

som ser rød ut på labbene? Eller at det henger rødbrun pels i munnvikene på lyse hunder?

Det er faktisk gjærsoppen som gjør det med pelsen, og på samme måte vil hårene inni

ørene få en rød/brun farge om det er sopp til stede. (Det var det første jeg merket til

soppen, kløen trodde vi kom av allergier.) Gjærsoppen dukker oftest opp der pelsen er

mye fuktig. I munnvikene, mellom tærne og tredeputene, og kan spre seg oppover beina

og inn i ørene.

Soppen oppdages ved dyrkingsprøve, eller noen fargingsprøver som enkelte dyreleger gjør.

Da tar de teip og klistrer på huden, og håper å få med hudceller med sopp. Så farger de dem

på en måte, og hvis det er sopp skal den skifte farge. Dyrkingsprøven til laboratoratoriet blir

tatt med en sånn "swab" (stor q-tips.)

Skrevet

Nå har jeg ikke lagt merke til at han rister noe særlig mer på hodet, og alt virker normalt nå. Så bør jeg fortsatt gå til vet, eller bare droppe det? Lukter ikke noe spes av øret, og begge ørene ser like ut...

kan ikke være det at når han har hvert ute å lekt at han kanskje har fått gress eller noe i øret? Og det var dette som kilte og irriterte helt til han fikk det ut selv?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...