Hva mener du en hund skal tåle?

[Ulvinne]

Litt inspirert av tråden litt lenger opp her men også nysgjerig på hva andre hundeeiere mener.

Some eksempel kan man ta den reklamen som går på tv2 om dagen, en guttunge herjer vilt med en bordercollie og hunden prøver desperat og komme unna, til slutt tar hunden tak i bilnøkklene, gir den til far i huset og denne kjører alle sammen til en båt tur hvor hunden da får være i fred. Moralen(?) i denne reklamen er: Lev livet uten halsbånd.

Jeg tror ikke jeg skal si høyt hva jeg hadde gjort mot et barn som oppførte seg slik mot min hund.

Jeg mener bestemt at dagens hunder(mange av de) må finne seg i alt for mye. Barn(og voksne) skal kunne hoppe på de og henge seg rundt halsen på de for og gi en klem, alle skal kunne gå bort tilen hund og kose med den uavhengig av om eier er der eller ei, de skal finne seg i at barn tar maten og godsaken dens og den skal til tider finne seg i at et barn klamrer seg fast, låser armene rundt den, løper rundt den og skrike og hoi osv..

Her i huset er dette ikke aktuelt, vi fikk besøk av to guttunger en gang, den ene setter seg i sofaen og knurrer til Gizmo(shih tzu), Gizmo ble tydelig usikker og begynte og nyse, snøfte(han har skjønt at de fleste synes dette e veldig morsomt), han logret litt forsiktig osv.. Denne guttungen ga seg ikke og i det jeg skulle gi beskjed til han hører jeg det romler ved bena mine(blandingstispa mi), hun reiser seg opp ser på gutten og knurrer tilbake, han ble litt spak men fortsatte og knurre til Gizmo, jeg er veldig glad jeg har reaksjonsevner for og si det slik for jenta mi heiv seg mot han og var sint! Jeg skal ikke si hun ville bitt, men jeg skal absolutt ikke si at hun ikke ville gjort det... Guttungen fikk streng beskjed om og gi seg med dette og jeg forklarte han hvorfor. Han lo og sa at: Jammen vi får lov med hundene hjemme, de skal lære hvem som er sjefen! Og dette var en guttunge som ikke hadde fylt 7 år engang og aldri hadde vært her før.

Så jeg sa at hvis du ikke gir deg med det der kommer min hund til og bite deg for her er det hun som er sjefen og du har ingen ting og bestemme over her.

For og prøve og rette opp igjen inntrykket litt(Hundene sitt, ikke barna) gikk jeg ut og begynte og kaste ball(jeg skjønte at guttungene ville følge etter) og det gjorde de. Så de fikk kaste ball og leke med hundene mens jeg stod og fulgte med og ga beskjed hva de ikke fikk gjøre og når de var flinke. Den ene gutten bestemte seg plutselig for og kaste ballen PÅ tispa mi, og det gikk ikke så bra, tispa knurret på han og ja, hun glefset hvis han kom for nær. Jeg avbrøt leken, fikk tispa til meg og forklarte guttungen hva han hadde gjort og sa at: nå er hunden sint på deg så nå skal du si unnskyld. HAn fikk en god bit av meg og etter 30 minutter med masse ros, godbiter og veldig forsiktig lek begynte tispa og bli blid igjen. Noen som synes det var feil av meg? Jeg synes nemmelig hun reagerte helt fint i begge situasjonene.

Andre hunder igjen må finne seg i og bli tråkket på, nappet i ørene, få en finger i nesa eller andre steder, lugget osv.. Så sitter eiern og skryter av at: Hunden min er så snill, barna kan gjøre HVA de vil med han..! JA, og det er dermed sagt til skal gjøre det eller?Tenker jeg da..

Nei, jeg synes det er sykt hvor mye folk forlanger av bikkjene sine, hva med og forlange litt av barna også??

[Havana]

Andre hunder igjen må finne seg i og bli tråkket på, nappet i ørene, få en finger i nesa eller andre steder, lugget osv.. Så sitter eiern og skryter av at: Hunden min er så snill, barna kan gjøre HVA de vil med han..! JA, og det er dermed sagt til skal gjøre det eller?Tenker jeg da..

En familiehund bør tåle de tingene du nevner. Det er derimot ikke sagt at man skal tillate barn å gjøre disse tingene mot hunden.

[fidelio]

Nja.. Jeg er av den oppfatning at hugo skal tåle alt. Men med moderasjoner. Altså, Min bror har en bebi, verdens nydeligste, og hun har lært seg å "rope" på hugo. Hun er litt over ett halvt år, og ropingen er mer en kort og bestemt skrikelyd, men hugo kommer til henne når hun roper, og setter snuten mot magen hennes. Hun kan da dra i pels og stikke fingre i øynene hvis hun vil, er hugo ukomfortabel kan han flytte hodet eller gå unna. Jeg hadde aldri godtatt knurring mot barn, (egentlig ikke mennesker heller) hvis ikke hugo var trengt opp i ett hjørne og ikke kunne gå unna. Nå er dette en litt annen situasjon iogmed at hugo kan gå, og bebien kan ikke det, jeg hadde ikke godtatt at barn jaget hugo rundt. Har vi eldre barn på besøk så kan de rope på hugo, og leke eller kose med han, og dra han i ørene om de vil det. Hugo kan gå unna hvis han ikke vil mer, han vet det, og barna vet at de ikke får lov å følge etter.

Siden jeg ikke har barn selv så kan jeg ikke forlange noe av de, men jeg kan forlange at hugo oppfører seg, og at jeg har lært han at angrep ikke er det beste forsvar. Her i huset er det menneskets rett å ta fra hugo griseører og ball, hvis vi vil ha det tar vi det. Vi gjør jo ikke det, men vi kan. Vi deler det ut, og vi kan ta det tilbake. Vil han spise i fred for herjete besøkende barn så trenger han ikke ligge i stua, han kan gå ett annet sted.

[Ricco]

Det du beskriver her hadde jeg aldri akseptert. Har selv 5 gutter som alle har vokst opp med hund, og alle har fått retningslinjer å gå etter når det gjelder dyra våre.

Et dyr er ikke en barneleke, det er et levende individ og skal behandles fint. Kan og legge til at om mine gutter enten hadde satt seg på hundene eller stukket fingrene i ørene eller andre plasser på dem hadde de nok fått så ørene flagret...

Guttene kan gjerne få leke med hundene ute når vi voksne er med og passer på, inne er dette helt forbudt. Setter heller ikke hunder og barn igjen alene inne.

Men for all del, de får ta del i det å ha hund, får være med på tur, hjelpe til når de skal ha mat, og så det som guttene liker aller minst, å plukke opp etter hundene ute...

[SoppenCamilla]

Jeg syns ikke hunder skal tåle allverdens, men NOE må de da tåle..

Men mange mennesker i dag eier ikke begrensninger heller.. F.eks. i går, da det var treff i Tønsberg, dro jeg og Joy hjemmenifra litt over ti på morgenen og kom hjem litt over ni på kvelden. I løpet av de timene var det TO stykker (utenom de som var på treffet) som spurte om de kunne klappe henne. Det var så utrolig mange voksne og barn som bare kom bort og skulle gni hendene sine i ansiktet på en VELDIG usikker schäfer.. I noen tilfeller stivnet jeg bare til og bad om at Joy ikke skulle gjøre noe. Heldigvis hjalp miljøtreningen VELDIG i går, og Joy klarte å oppføre seg selv om jeg så ho ikke likte det. I ett tilfelle var det en liten guttunge som ikke engang klarte å snakke som kom rett bort til ho og skulle pelle. Jeg måtte sitte og dytte bort fingrene hans og prøve å forklare at man ikke bare gikk bort til en hund helt til en tydelig irritert mor kom og plukket han opp..

Nei, mennesker i dag kunne helt klart vært flinkere til å spørre om å klappe hunder før de gjorde det!

[Rambo]

Det meste er jo i grunn sagt, men jeg kan i alle fall si at jeg synes du håndterte situasjonen riktig. Jeg har ei halvsøster på tre år og en stebror på åtte år, de får aldri være sammen med Rambo alene, ikke gå tur med han alene eller herje for mye med han. Eneste er, at min storesøster klarer ikke å skjønne enkelte ting på egenhånd, så en dag for tre-fire uker siden lot hun Jens gå tur med Rambo alene, det er jeg veldig imot, fordi at selv om Rambo er en liten hund, er han for sterk for Jens hvis vi treffer en annen hund. Rambo har også en tendens til å begynne å bjeffe mye når vi møter andre hunder, og Jens hadde garantert håndtert dette ved å brøle NEI til Rambo og kanskje påføre Rambo smerte. Jeg har mine egne metoder mot disse situasjonene som fungerer utmerket, og da vil jeg ikke at en unge skal komme og ødelegge fremgangen.

Nå snakket jeg meg kanskje litt bort, men tror jeg holdte meg nok innenfor til at folk forsto mine synspunkter

[ida]

Kom akkurat inn fra tur! 3 runder med søk. To økter med lydighet. Fot hele veien hjem. Alt var perfekt! Så kommer jeg til nabohuset der det står tre unger i gården. Vi går i en liten bue utenom, sånn at ungene kan leke uten å få bikkjenurket oppi seg og vi kan være konsentrert om det vi driver med. Ungene glaner etter oss og i det vi er noen meter forbi hopper de på hver sin sparkesykkel og fyker forbi oss med minst mulig klaring. All konsentrasjon blåser ut av hodet på Fibi og hun hiver seg etter ungene. Ikke nok med det, men de stopper da rett forbi oss og står og smiler! Tror de jeg syns det er morsomt? Vi jobber med passering hele tiden og går to skritt tilbake etter sånne opplevelser!

Har gitt opp å si noe, men det er som om unger må terge dyr!

Ingvild (min 11 åring) har også noen venninner som absolutt skal kommandere hundene våre i et eneste kjør. Når jeg ber dem la det være, går det et par minutter så hører jeg nei og fy og legg seg og gi labb og jeg vet ikke hva. Ikke kan hundene disse kommandoene og ikke vil jeg ha noe av at fremmede driver å feiltrener hundene våre. Store unger burde kunne høre på meg og slutte å forvirre dyra. Foreldrene deres syns de har så godt lag med dyr. Særlig. <_<

Jeg syns slett ikke hunder skal tåle alt. De er rovdyr som vi gjennom avl og historie har formet til å kunne leve med mennesker. Det betyr ikke at vi ikke skal ta hensyn til deres behov for å få være hund!

[Guest Christine]

Ida: Den situasjonen kjenner jeg igjen..

Milo er redd hageslangen..Og hvorfor? Jo, naboene spylte han ned i et hjørne av hagen.*grrr*

Jeg skulle likt og gått til de og spylt de ned selv.

Dessuten når jeg trener løper de når de ser oss, i full fart, og slenger seg ned sammen med Milo..Der ble all kontakten bort..*grrrrrr*

Neste gang så får de seg virkelig en smell altså(nei, ikke av Milo, men av meg) Det er snakk om ei på 12 og ei på 14...

Her om dagen møtte jeg ei jente. Hu stoppet på lang avstand og spurte: " Kan jeg få klappe hunden din?" Når jeg svarte ja, så ventet hu til vi kom bort...Da snudde hun seg, og satte seg sakte ned hos Milo. Ikke med ryggen til, og ikke brått. Hun var skikkelig forsiktig, og jeg tror hu var skikkelig godt opplært altså. Når jeg møter hu på tur så får hun alltid klappe Milo.

I et annet tilfelle var jeg og veninna mi på fotball kamp. Vi lærte folka i klassen litt vett om hunder, da jeg så at det trengtes.

Vi satte fast hunden til to trær, rett bak oss, og vi fikk alle til og vente med å gå bort til hunden før vi hadde kontroll over de, og før vi sa at de kunne komme.

Når det kom mange rundt oss snudde vi oss og gikk en runde rundt friidrettsbanen.

Vi lot også noen få personer få gi hundene en godbit etter utført triks.

Hopp og lydighets oppvisning hadde vi og.

Milo elsker barn, og når vi hadde besøk, satte vi barnevogna ute på terassen(mens ungen var inne ja!) og Milo trudde tydeligvis at babyen lå i vogna og la seg under for å passe på.

Hver gang vi får besøk av en bebis, blir Milo skikkelig rolig, og lar seg tullemed. Blir det for mye så tar jeg han med ut og leker litt i hagen, mens Milo slapper av.

[fidelio]

Siden jeg ikke har barn selv er jeg jo i en annen situasjon med bare lånte barn for korte perioder. Og har hatt noen opplevelser der jeg faktisk har hatt lyst til å pælme fremmede barn over veien og ned i grøfta på den andre siden. Men jeg hadde fortsatt ikke godtatt at hugo skulle ordne opp selv. Siden jeg har en såpass stor hund føler jeg at jeg må være trygg på at han går unna situasjoner han ikke liker, og ikke engang tenker på å riste litt skikk inn i uoppdragne ungen på egen hånd. Jeg vil ikke vokte som en hauk alle møter med uoppdragne barn, men selvfølgelig vil jeg vise mitt ansvar som mamma bevisst og ta lille skatten min ut av stressende situasjoner, eller ta bort og snakke til det uoppdragne barnet. Og selvfølgelig følger jeg godt med alt som har med barn og hund og gjøre, men ting kan skje på ett millisekund, og det er da jeg vil være trygg på at hugo går unna.

Kanskje er det fordi hugo utdanner seg til terapihund og da _MÅ_ hunden godta mye, men selv om han ikke hadde gjort det hadde jeg ALDRI godtatt at hugo hadde knurret på ett barn som laget knurrelyder til den. Jeg hadde tatt tak i ungen, og hadde han ikke sluttet ville de blitt satt på forskjellige rom, men det er ikke hugos jobb å oppdra unger her i huset. Han kan gå unna. Jeg kan riste barn. Synes ikke jeg ikke tar hensyn til hans behov for å være hund, men jeg tar nok ikke hensyn til hans behov for å sette barn på plass.

[Guest Christine]

Hadde faktsk et tilfelle nå netopp!

Broren min passer en unge som ikke kan og snakke, og han og pappa tuller med å slå hverandre..

Milo som trur han er en inntrenger kommer settende og hopper opp på han. Han var jo høyere enn ungen jo.

Vi lar A_L_D_R_I han og Milo være alene sammen, fordi han går og dytter han osv. Så broren min har hatt en del skjenneprekener..

Ellers kan jeg tilføye at Milo hater broren min noen ganger og. Går ike til angrep, meg hopper opp på han og stiller seg truende.

Det er vel fordi at han slår emg og spraker meg+går til angrep på meg..

Morsomt å se at forsvaret fungerer

[ida]

Kanskje er det fordi hugo utdanner seg til terapihund og da _MÅ_ hunden godta mye, men selv om han ikke hadde gjort det hadde jeg ALDRI godtatt at hugo hadde knurret på ett barn som laget knurrelyder til den.

Det hadde nok ikke jeg heller, men jeg hadde nok ganske raskt satt ungen på plass! I mitt hus gjelder mine regler og de ungene som har problemer med det, trenger ikke komme hit! Det hørtes da grusomt hurpete ut . Men, men, uansett må hunden kunne stole på at jeg ordner opp, hvis den ikke får lov til å gjøre det selv!

[fidelio]

Det hadde nok ikke jeg heller, men jeg hadde nok ganske raskt satt ungen på plass! I mitt hus gjelder mine regler og de ungene som har problemer med det, trenger ikke komme hit! Det hørtes da grusomt hurpete ut . Men, men, uansett må hunden kunne stole på at jeg ordner opp, hvis den ikke får lov til å gjøre det selv!

Akkurat det jeg mente! Jeg kan godt være bitchy jeg, min hund og mine regler.

[Mud]

Enig med Havana...Man skal selvfølgelig ikke tillate at ungene plager bikkja (jeg hadde kastet de barna du nevnte på dør.Men så liker ikke jeg barn særlig godt heller ) men de skal tåle at det skjer. Guttungen til søsteren syklet (ved et uhell) rett på Loke som fikk tydelig vondt men som svarte med å slikke han i ansiktet.Guttungen fikk streng beskjed av moren om å passe bedre på og han fikk selvfølgelig høre om at Loke kunne ha blitt sint,men det som hadde skjedd hadde jo skjedd og sånt skjer fryktelig fort.Slikt MÅ en hund tåle etter min mening, da barn er ubetenksomme,bråe og mange tildels uoppdragne. Mange foreldre lærer ikke barna sine hvordan de skal oppføre seg rundt andres hunder, det så jeg sist i Stangehallen hvor barna til noen myndefolk moret seg med å løpe rundt BIS ringen og over Loke som lå og snorket.De tråkket aldri på han, men hadde de gjort det så burde de prise seg lykkelig over at det var akkurat den Groenendaelen de traff på.

Slike situasjoner vil skje hvis man tar med hunden ute blandt folk og har man ikke en hund som takler det, vel så får man ta konsekvensen av det.Enten ha god kontroll på den (og omgivelsene) eller gjøre soom de gjorde i "gode gamle dager": la den komme til hundehimmelen.

[Denise]

Jeg er litt usikker på hvor grensa skal gå, men jeg syns at hunder skal tåle noe, men ikke alt! Barn skal lære seg at dyr ikke er leketøy, som man kan gjøre hva man vil med. Foreldre bør lære barna dette! Det er jo fint hvis hunden tåler mye, men det betyr ikke at folk dermed kan gjøre hva de vil med den. Vi må respektere hunden, hvis vi skal vente oss respekt tilbake.

Jeg kan fint sette meg inn i de irriterende situasjonene som gjør at treningen går to steg tilbake! Da må man ha gode nerver for ikke å klikke <_<

[Lotta]

Enig med Havana...Man skal selvfølgelig ikke tillate at ungene plager bikkja (jeg hadde kastet de barna du nevnte på dør.Men så liker ikke jeg barn særlig godt heller ) men de skal tåle at det skjer. Guttungen til søsteren syklet (ved et uhell) rett på Loke som fikk tydelig vondt men som svarte med å slikke han i ansiktet.Guttungen fikk streng beskjed av moren om å passe bedre på og han fikk selvfølgelig høre om at Loke kunne ha blitt sint,men det som hadde skjedd hadde jo skjedd og sånt skjer fryktelig fort.Slikt MÅ en hund tåle etter min mening, da barn er ubetenksomme,bråe og mange tildels uoppdragne. Mange foreldre lærer ikke barna sine hvordan de skal oppføre seg rundt andres hunder, det så jeg sist i Stangehallen hvor barna til noen myndefolk moret seg med å løpe rundt BIS ringen og over Loke som lå og snorket.De tråkket aldri på han, men hadde de gjort det så burde de prise seg lykkelig over at det var akkurat den Groenendaelen de traff på.

Slike situasjoner vil skje hvis man tar med hunden ute blandt folk og har man ikke en hund som takler det, vel så får man ta konsekvensen av det.Enten ha god kontroll på den (og omgivelsene) eller gjøre soom de gjorde i "gode gamle dager": la den komme til hundehimmelen.

I gode gamle dager lærte folk å oppføre seg rundt dyr - man tråkker ikke på hunder, man stapper ikke neven ned i matskåla til bikkjer, man forstyrrer ikke hunder som sover - og nei, de kom ikke til hundehimmelen. I gode gamle dager var folk mye mer fornuftige, de visste forskjell på hund og menneske, og fikk man seg "en på trynet" så var visa "du kan takke deg selv".

Nye hundeeiere har ofte et helt absurd forhold til bikkjer, og et forventningsnivå som ikke ligner noen ting.

[HeliX]

I gode gamle dager lærte folk å oppføre seg rundt dyr - man tråkker ikke på hunder, man stapper ikke neven ned i matskåla til bikkjer, man forstyrrer ikke hunder som sover - og nei, de kom ikke til hundehimmelen. I gode gamle dager var folk mye mer fornuftige, de visste forskjell på hund og menneske, og fikk man seg "en på trynet" så var visa "du kan takke deg selv".

Nye hundeeiere har ofte et helt absurd forhold til bikkjer, og et forventningsnivå som ikke ligner noen ting.

Så godt å høre at det fremdeles er folk som mener dette! Helt enig med deg Lotta, det var en lettelse å lese. Jeg er selvfølgelig ikke av den oppfatning at hunder skal velge å bite mennesker som plager dem, men mener samtidig at veldig mange av dem som faktisk blir bitt av hunder i dag, har bedt om det selv. Ikke for å unnskylde hundene, men når barn går bort til en bundet hund og plager den - barn i 13-15 årsalderen som absolutt vet bedre, ja da ber de nesten om det i mine øyne. Selvsagt er det eiers oppgave å sørge for at hunden ikke havner i en slik situasjon da, men jeg har opplevd at unger har spurt om de kan få klappe hunden - som ligger bundet i vår hage mens jeg selv er ute - hvorpå ungen går rett bort og smeller til bikkja, og løper etter den for å gjenta slaget mens bikkja prøver å løpe unna. Selvsagt reagerte jeg, og bare noen pusteøvelser "redda livet" til krapylet av et barn, jeg var så sint at jeg nesten ikke klarte snakke til ungen. Dette er snakk om store unger som vet bedre... Om ungen hadde fått tak i båndet til bikkja, før jeg fikk tak i ungen, og bikkja hadde svart med å bite - så hadde jeg forstått den - den skal ikke trenge å godta mishandling!

mvh

HeliX

[Mud]

Vi snakker ikke om ungdommer som mishandler hunder her, vi snakker om BARN som ikke vet bedre.Det typiske hundebitt offeret er en aktiv to år gammel gutt i følge statistikken og klarer du å oppdra en guttunge på 2 til aldri noensinne snuble over den sovende hunden eller kjøre i labbene til hunden med lekebilen så skal du jammen være god.Slikt MÅ en hund tåle skal den omgås barn.Og selv med større barn så forventer jeg at min hund skal vike unna før den forsvarer seg.Blir han holdt fast eller trengt opp i et hjørne så vet jeg av erfaring at han forsvarer seg, men det er greit.Om folk hadde mer hundevett før eller ei skal jeg ikke utalle meg så mye om.Mitt inntrykk er at folk er blitt generellt mer skeptiske til hunder. En løs hund i dag skaper massefrykt i boligområdet, når jeg var liten var det ikke uvanlig at vi lekte med naboens løse hunder uten at mamma eller de andre mødrene fikk hysterisk anfall av den grunn.Og jo, her hvor jeg kommer fra og i det miljøet jeg vokste opp i så var terskelen for avlive nervøse og ustabile hunder langt lavere enn det den er i dag.

Edit: og i tilfelle noen vil velge å mistolke innlegget, nei jeg mener selvfølgelig ikke at en guttunge skal

få lov til å kjøre på labbene til hunden eller å plage den når den sover.

[Wheaten terrier]

Mener en hund skal kunne tåle rimelig mye, men da skal jammen foreldrene lære barna også å oppføre seg mot den! Jeg synes ikke bare det er hundeeierne som skal ta ansvar, foreldre med barn må også lære dem å respekter dyrene og ta hensyn til dem.

Har opplevd det noen ganger, at en liten unge (jaja, 6 år...) som er på besøk av og til alltid skal klenge på hunden, ta på den, klappe den på hodet, dra i båndet, styre den dit hun vil, gi den sjokolade og gotteri mm.

Blir forundret over hvor tålmodig Tjorven er. Hadde ikke kladret henne om hun hadde knurret mot ungensom en advarsel.

Hunden har rett til å forsvare seg om den føler seg truet, men jeg synes også man kan kreve av den at den skal tåle en god del fra barn.

[Lotta]

Vi snakker ikke om ungdommer som mishandler hunder her, vi snakker om BARN som ikke vet bedre.Det typiske hundebitt offeret er en aktiv to år gammel gutt i følge statistikken og klarer du å oppdra en guttunge på 2 til aldri noensinne snuble over den sovende hunden eller kjøre i labbene til hunden med lekebilen så skal du jammen være god.Slikt MÅ en hund tåle skal den omgås barn.Og selv med større barn så forventer jeg at min hund skal vike unna før den forsvarer seg.Blir han holdt fast eller trengt opp i et hjørne så vet jeg av erfaring at han forsvarer seg, men det er greit.Om folk hadde mer hundevett før eller ei skal jeg ikke utalle meg så mye om.Mitt inntrykk er at folk er blitt generellt mer skeptiske til hunder. En løs hund i dag skaper massefrykt i boligområdet, når jeg var liten var det ikke uvanlig at vi lekte med naboens løse hunder uten at mamma eller de andre mødrene fikk hysterisk anfall av den grunn.Og jo, her hvor jeg kommer fra og i det miljøet jeg vokste opp i så var terskelen for avlive nervøse og ustabile hunder langt lavere enn det den er i dag.

Edit: og i tilfelle noen vil velge å mistolke innlegget, nei jeg mener selvfølgelig ikke at en guttunge skal

få lov til å kjøre på labbene til hunden eller å plage den når den sover.

I gode gamle dager så ble folk med småunger frarådet å skaffe seg hund, nettopp fordi ungene har dårlig kroppsbeherskelse, uforståelig kroppspråk, fordi ungene er vanskelige å passe på til enhver tid og fordi småbarn og hund (til tross for hva majoriteten synes å mene nu til dags) IKKE er en god eller fornuftig kombinasjon.

Selvsagt er folk mer skeptiske nå - vi har fått en hundelov som "bekrefter" for all verden hvor farlig det er med hund, vi har fått en opinion som mener at hunder må tåle "alt" av barna og at barn skal kunne gjøre hva dunderen de vil (ellers er det jo bare å kjøre drittbikkja til veterinæren, ikke sant?) - og selvsagt fører det til flere uhell og skader.

Grunnen for at 2 åringer topper statistikkene er at de er i alder hvor de er totalt hemningsløse, i rett øyehøyde for "vanlige store" hunder, og i rett høyde til å få seg "en over trynet" av hunden som ligger i sofaen (nok en grunn for ikke å la bikkjer ligge i møblene, forresten...).

Man skal være en ekstremt oppmerksom, hensynsfull og fornuftig forelder for å kunne forsvare å ha hund og barn sammen, og jeg synes de fleste jeg hører om har horrible krav til hunden sin, tillater vanvittige ting av ungene, og har utrolig mye flaks mht bittskader og andre uhell.

Jeg mener at barn og hund ikke skal omgås alene uten tilsyn før ungen er minst 12 år gammel. Før det er de rett og slett for ubetenksomme og selvopptatte - og skjønner for lite av rekkevidden av det de gjør.

[SusanneL]

I de "gode gamle dagene" så visste da vi ungene at buhunden nedi gata bet litt - av og til.. Afghaneren som bodde rett ved lekeplassen var direkte farlig. INGEN av oss ungene (selv de av oss som var helt ville etter alle hunder!) gikk da frivillig bort til noen av disse - og ingen turte å plage dem heller (tenk om båndet ryker)..

I dag hadde det vel vært nærmest påkrevd av guttungene i 8-9 års alderen om å være tøffest, gå nærmest - og hvis den biter (som man jo vet at den gjør) så avlives den..

Men, på den tiden sto vi også på rulleskøyter på T-banen, og beskyttelsesutstyr tror jeg nesten ikke engang var oppfunnet.. Vi dro og badet alene fra vi var ganske små, og haiket hei villt omkring.. Merkelig at de fleste av oss faktisk overlevde - når man ser tilbake på det!

Så ja, jeg synes at hundeloven og alle skriverier de siste årene ikke bare har nærmest gjort hunder til samfunnsfiende nummer en - men også hundeeiere, og ikke minst overført ALT ansvar til hundeeieren. Verken unger eller voksne skal lenger behøve ta ansvar for sine egne handlinger - verden skal være rosenrød, ufarlig og lagt til rette for at alle stupide handlinger medfører minimum av konsekvenser for enkeltindivdet.

Jeg vil tro at man oppdager på sin hund hva den synes om familiens egne unger (har ikke unger selv) - alle andre unger har IKKE NOE MED å være sammen med hunden din, egentlig..

Man kan trene seg grønn på all mulig form for terror fra barn, men allikevel så "når det smeller så smeller det". Man kan aldri være trygg på det.

De "tryggeste" hundene er jo selvsagt de som velger å trekke seg unna - unna og unna.. Såfremt de ikke er bundet fast. Men man får jo anta og tro at de ikke har bundet seg selv fast - og da er det likefult eierens dumhet som har satt hunden i denne situasjonen - og DET burde man jo som eier kunne unngå.

Men HUND på læreplanen i grunnskolen hadde nok ikke vært en dum idè. Burde vært pensum fra første klasse!

Susanne

[HeliX]

Vi snakker ikke om ungdommer som mishandler hunder her, vi snakker om BARN som ikke vet bedre.Det typiske hundebitt offeret er en aktiv to år gammel gutt i følge statistikken og klarer du å oppdra en guttunge på 2 til aldri noensinne snuble over den sovende hunden eller kjøre i labbene til hunden med lekebilen så skal du jammen være god.Slikt MÅ en hund tåle skal den omgås barn.Og selv med større barn så forventer jeg at min hund skal vike unna før den forsvarer seg.Blir han holdt fast eller trengt opp i et hjørne så vet jeg av erfaring at han forsvarer seg, men det er greit.Om folk hadde mer hundevett før eller ei skal jeg ikke utalle meg så mye om.Mitt inntrykk er at folk er blitt generellt mer skeptiske til hunder. En løs hund i dag skaper massefrykt i boligområdet, når jeg var liten var det ikke uvanlig at vi lekte med naboens løse hunder uten at mamma eller de andre mødrene fikk hysterisk anfall av den grunn.Og jo, her hvor jeg kommer fra og i det miljøet jeg vokste opp i så var terskelen for avlive nervøse og ustabile hunder langt lavere enn det den er i dag.

Edit: og i tilfelle noen vil velge å mistolke innlegget, nei jeg mener selvfølgelig ikke at en guttunge skal

få lov til å kjøre på labbene til hunden eller å plage den når den sover.

Vel, Ida snakket om 11-åringer og Christine snakket om ei på 12 og ei på 14 - og jeg svarte ut fra det. Også ungdommer som ikke har peiling på hvordan man behandler en hund kan være et seriøst problem - men i avisene er det de "mannevonde hundene" som blir hengt ut, uten at det står en setning om forandledningen til situasjonen. Startinnlegget var også om hvor mye man kan forvente at en hund skal tåle.. En to år gammel gutt har du ikke de forventningene til som du har til en 12-åring, og jeg vil tro man passer en to-åring litt bedre enn ei jente på 12.

Når det gjelder terskelen for avlivning, så er jeg til dels enig med deg. Idag blir fort en hund avlivet om den biter - uansett hvorfor den bet - kanskje det egentlig var hundeeier eller barnefar som burde fått en smekk, ikke hunden. Samtidig er det vel idag kanskje mer sånn at nervøse og ustabile hunder skal til psykolog og terapaut og adferdsforsker og personlig trener og sjelesørger og prest før man vurderer avlivning - så sånnsett var kanskje terskelen for å avlive lavere enn i dag. Desverre tror jeg det i dag avlives flere "gode" hunder enn før, (at de har bitt en gang pga en situasjon de ble presset inn i uten andre rettrettmuligheter) og færre "dårlige" hunder - type ustabil/nervøs, men har ennå ikke bitt noen alvorlig... Understreker at dette kun er gjetting/antagelse fra min side, det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Og jeg er helt enig med deg i at en hund må tåle denne 2-åringen hvis den lever et liv hvor den må omgås med barn. Om jeg derimot velger å ikke ha en slik type hund, og jeg bor på bygda, mener jeg også jeg bør kunne forvente at ikke fremmede går bort til min hund med sin 2-åring "for å leke", om min hund er på min eiendom, enten innenfor et gjerde eller i bånd. En 2-åring leker ikke alene ute, så her mener jeg foreldrene har et ansvar.

I forhold til barn og hund, og det med hvor gammel et barn kan være før det kan være alene med hund, så er det veldig individuelt. Jeg var alene hjemme sammen med hund fra i 7-8-års alderen. Bare i korte perioder av gangen, men likevel alene. Jeg var oppvokst med hund og foreldrene mine var sikre på at jeg behandlet hundene med respekt og hundene meg likeså.

mvh

HeliX

[Guest Per Olav]

I gode gamle dager lærte folk å oppføre seg rundt dyr - man tråkker ikke på hunder, man stapper ikke neven ned i matskåla til bikkjer, man forstyrrer ikke hunder som sover - og nei, de kom ikke til hundehimmelen. I gode gamle dager var folk mye mer fornuftige, de visste forskjell på hund og menneske, og fikk man seg "en på trynet" så var visa "du kan takke deg selv".

Nye hundeeiere har ofte et helt absurd forhold til bikkjer, og et forventningsnivå som ikke ligner noen ting.

Amen.

--

Per Olav

[Guest 2ne]

Kjenner jeg blir svett jeg..

Altså, da jeg var ung, så ble hunder avlivet om de beit, selv om vi drittungene i nabolaget visste at den var "sur".. Da jeg var ung, hadde ikke hunder lov til å bite, da heller.. Det hendte rett nok at noen av oss fikk en "smell" allikevel, men da snakker vi klyping, ikke bitt.. Hvilket var vondt nok..

Når det er sagt, så har jeg selv både barn og hund i 12 år nå, og har stadig barn på besøk hos mine barn, og har en episode med at en unge "erta" hunden min (han løp mot bikkja og knurra, mest fordi han var redd hunden selv.. Hvilket jeg kurerte ved å løfte på leppa til hunden og spørre "tror du det gjør vondt å bli bitt av disse tennene".. Og det trodde han). Dette har vært alt fra gutteslamper som skal tøffe seg til småjenter med kvelende omsorg, og det er mulig det bare er der jeg bor, unger skjønner norsk, men det hjelper stort sett å snakke til de..

Hos meg så er det ganske enkelt sånn at det er jeg som bestemmer. Jeg bestemmer om ungene i det hele tatt får hilse på bikkjene, og jeg snakker til unger som ikke behandler hundene mine med så mye respekt jeg syns de fortjener.. Overholdes ikke den regelen, får de ikke være hos oss..

Det er faktisk mulig å snakke til barn ute i friluft også, jeg foretrekker at det er jeg som utsetter eventuelle frekke/slemme unger for en smell, fremfor at hundene mine gjør det.. Og om en sint mamma eller pappa har problemer med at jeg kjefter på ungen deres, så har jeg tenkt å dra det tanntrikset for de også, så får vi se hvor sinte de er etter det..

Mine hunder har bare å finne seg i det de blir utsatt for, ganske enkelt fordi at blir de utsatt for noe, så er det et uhell.. Og, det er et uhell fordi at jeg er der og passer på! Det har funka på fire forskjellige hunder (hvorav en vissnok ikke likte barn). Jeg forventer ikke at alle og enhver skal vite hvordan de skal oppføre seg rundt hunder, ærlig talt, det finnes unger til langt opp i skolealder som knapt har sett et dyr i levende live, så hvorfor skulle jeg gå ut fra at de veit åssen de skal oppføre seg?

Joda, det er episoder hvor jeg kan forstå at hunden biter, som da min firåring snublet over den sovende hunden og landet på den.. Joda, det kan hende jeg forlanger mye av hundene mine, men jeg veit hunder har en overlegen kontroll på bittet sitt (vel, ihvertfall de som er friske i hodet), og jeg forventer faktisk at de sjekker hva de har lyst å tygge på, før de lemlester noen.. Gjør de ikke det, er det ikke hunder som passer hos meg..

PS! Den sovende hunden reiste på hodet, så på barnet og la seg ned for å sove igjen.. En god hund mentalt tar ikke alle overraskende hendelser som dødstrusler..

[HeliX]

Kjenner jeg blir svett jeg..

<klippet>

Hehe, skjønner deg godt - men det kan også ha noe med at jeg tror vi alle her inne diskuterer med litt forskjellige utgangspunkt. Som du sier, en hund har stort sett meget god kontroll over bittet sitt, og dermed er et hundebitt og et hundebitt to vidt forskjellige ting.

Uansett foranledning, ville jeg aldri godttatt at min hun skamferte en unge - aldri! Da snakker vi avlivning. Samtidig mener jeg det er forskjell på å rive noen i fillebiter og å "varselbite" - kanskje det du kaller å klype, dvs et snerr og et "snapp" - og kanskje man har to hvite fordypninger i huden etter tenna - i værste fall en dråpe blod. At en hund, i en situasjon den ikke kommer seg ut av - feks ungdom holder den i båndet og slår etter den, snerrer og gir ungdommen ett rapp over fingrene med tenna for å skremme, det ville jeg godtatt. At den derimot forvandla ungdommens hånd til en kjøttkake, eller rev biter av ham, det ville jeg aldri godtatt, uansett situasjon.

Desverre er det så mange her i landet som er så lite dyrevant at man er stadig borti småfjær som blir til verpehøner i løpet av sekunder. Selv har jeg sett en mor formelig dytte sitt barn til den søte golden-valpen som stod i bånd hos naboen... Før eier fikk reagert, hopper goldenvalpen opp etter barnet - selvsagt glad for oppmerksomheten, yr og leken. Ungen fikk kanskje et rødt strek på kinnet etter klørne, men mor roper ut noe om at gale hunden prøvde å klore ut øynene på stakkars knøttet... Skal tro om ikke denne ungen blir redd hunder i fremtiden pga sprø mor... Menmen, ganske ot akkurat dette, poenget er at mange foreldre regner det som "bitt" bare hundens tenner er borti barnet, uansett om det ble skade eller ikke.

mvh

HeliX

[olavxxx]

Jeg personlig blir av og til litt "redd" når unger kommer løpende bakfra, bråkende, etc. ting de ikke tenker på kan skremme en hund.

Jeg kvapp noe sykt selv, når jeg og odin var ute å gikk på tur.. Så kom en liten unge løpende og plutselig bråkte noe sykt.. Odin kvapp også, snudde seg kjapt, men han så det ikke var noe fare.

Han er veldig flink med barn, han holder avstand og er veldig rolig rundt unger. Har aldri opplevd at han knurrer eller bjeffer til unger.. Derimot har han knurret mot mer "skumle" folk.. dvs. folk som ser skumle ut for han.. eller når han kvepper av og til, når det plutselig kommer en person joggende inn fra siden elns. men, ja.. det er pga. han blir skremt selv.

jeg mener også at de fleste unger mangler oppdragelse ang. oppførsel rundt dyr, ikke bare rundt hunder.

jeg skal ikke si jeg fikk så mye oppdragelse rundt det selv, men jeg har alltid behandlet alle dyr med respekt. jeg mener de som ikke respekterer dyr, mangler generell oppdragelse. ikke bare rundt dyr, det handler om moral/etikk, noe som bør ligge grunnleggende hos alle oppegående folk.