Gå til innhold
Hundesonen.no

hund på fest


janne&kenny

Recommended Posts

jeg har flere ganger vert på fest med høy musikk, der det også er dyr!

hvis du er på fest med høy musikk og en hund som ligger under bordet, hva gjør du?

jeg var på fest nå i helga. vi sang for fullhals! musikken var så høy at vi sprengte den ene høytaleren! (en stor høytaler med god kvalitet!) i all denne musikken, kommer det en BC tispe krypende på gulvet. jeg lurer på hva folk tenker med når de har hunder i nærhetenav slik musikk! jeg fikk vondt i ørene og haddesinsykt åresus når jeg skulle legge meg! tenk på den stakkars BCen da!

jeg trur den hunden har skada hørselen! når jeg ropte påhunden, sprang den rundt å det så ikke ut som hun visste kem som ropte på henne!hun så jo så forvirra ut! jeg spurte eieren om hun det ikke var vondt for henne med den høye musikken. - nei hun bryr seg ikke. off.. stakkars hund! heldigvis var hun ikke med oss så mye, hun lå oppe på luftet. å med en gang hun kom ned, måtte jeg ta meg en røyk og ta hunden med meg! men tenk på den skaden hunden utsettes for!

hva gjør du i en slik situasjon?

*litt skrive feil...

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, da ville jeg ha ditsja festen og tatt med hunden på en god tur.

Partybrems deluxe :)

Jeg ville nok gjort det samme :)

Dessuten ville jeg sagt i fra til eieren at det umulig kunne være bra for hunden. Jeg syns sånn er så tåpelig! Dyr og fest hører ikke sammen <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt hunden ha mulighet til å trekke seg vekk selv - dersom den har lyst.

Hvis det derimot hadde vært utsikter for mye drikking på festen, så hadde jeg låst hunden inn i et rom hvor kun jeg hadde nøkkel. For berusede folk og dyr hører IKKE sammen.

Høy lyd synes jeg hunden bør kunne unngå selv - hvis den ikke liker det, og har mulighet til å komme unna.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha "parkert" hunden hos kjæresten til moren min, Rambo elsker han og det hadde vært 10 ganger bedre enn en øredøvende fest. Må ha vært ille for hunden, de som har så god hørsel, også fikk du øresus? Jaja, flott du prøvde å hjelpe hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal jeg ha fest så parkerer jeg hugo hos mamma. Men han har da vært med på noen nachspiel over tiden. (Hvis vi har jobba hele kvelden og skal på nachspiel så hender det at vi stikker hjemmom og henter han så han får en ekstra kveldstur.)

Men da går det rolig for seg, ikke høy musikk, og ikke snakk om at drita folk skal prøve å oppdra hunden min. Men de vi er på nachspiel etter jobb hos kjenner hugo godt, og det gjør nesten alltid gjestene også, hugo ligger enten på gulvet ved sofaen og blir koset på, eller går ut i gangen hvis han synes det blir for varmt eller bråkete. Og han elsker turen hjem, der han kan løpe løs i gater han ellers alltid må gå i bånd i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har hatt fest med mine hunder til stede. Men, da har de full tilgang til hele huset slik at de kan gå og legge seg akkurat hvor de vil, det blir ikke spilt veldig høy musikk og alle får beskjed om at drikker du så ligger du unna hunden. Kommer hun til deg så vær så god og kos men følg ikke etter henne. I tillegg drikker jeg meg aldri så full at jeg ikke har kontroll og jeg posser bikkja som en hauk. Dessuten inviterer jeg aldri folk som ikke er hundevante og respekterer mine ønsker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene våre er aldri i huset dersom vi har fest og basar. Da er de ute i hundegården og der har de det godt. Høye lyder er ikke bra for hverken to- eller firbeinte, men hunder har nå engang mye bedre hørsel enn oss og vil nok plages mer av det. Dessuten - fulle folk og dyr hører ikke sammen <_<

Det trenger heller ikke være når det er alkohol og høy musikk inni bildet at bikkjene er ute; i dag har vi konfirmasjon hos oss og ingen dyr "tillates" å komme inn. (Det har mer med bikkjehår og bundad å gjøre da :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santoz har vært med papa på fest hele 2 ganger. Hehe var hos kompisen og de har selv en tispe men eg tok med buret vi plaserte hundene i et rom der de kunne ha fred for seg selv. Gutten min er dog vant til høy musikk og avogtil ligger han med hodet på bassrefleksen til subben her når eg hører på musikk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror at mange hunder ikke bryr seg om musikken enten fordi de ikke hører så godt LENGRE! og noen følger etter eierne hvor som helst i huset. en fest jeg var på tidligere, gikk jeg tur med hunden når alle andre var på danse gulvet. festen blir litt ødelakt når der er hunder i bildet.. synest så synd på dem. jeg har aldrig hatt fest med min hund i nærheten! jeg spillte heller aldrig høy musikk i bilen når han var med. jeg synest det er veldig viktig å få folk til å forstå at det er farlig for hunden! men jeg er ikke noe flink til å si ifra. håper at andre sier i fra når de er på fest! jeg synest heller ikke dyr og alkohol passer sammen! mange galne ting kan skje! selv dine beste venner kan bli truende mot hunden.

egentlig så var spørsmålet om hva du gjør hvis du er på fest hos andre.. ikke når du har fest selv, men kan godt snakke om det også...

men lurer litt på akkuratt det, når det ikke er din hund, eller ditt hus, eller kanskje ikke dine venner...?

off.. for en måte å skrive på:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med vennina mi på en fest med høy musikk og mye drikking. Så kommer det en flat over gulvet. Det syntes veldig godt at den ikke likte seg, og når jeg spurte eieren hvorfor hunden var der, sa hun bare at den må tåle sånt. Da ble jeg ganske irritert og tok med meg hunden på en lang tur :) Og når vi kom tilbake etter ca. to timer hadde de fleste dratt og musikken var skrudd av. Jeg er en veldig festbrems, det har jeg fått hørt mange ganger :) men jeg liker ikke dra på sånne fester så det er den eneste jeg har vært på, og der var jeg ikke lenge heller.

Jeg synes det er helt grusomt at hunder må være med på sånt, hvis man skal ha fest hjemme så sett bort hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært med på noe lignende, i fjor sommer var jeg og Guro på fest hos ei vi kjenner, så vi at hun hadde en hund, Brutus og at han var der, stakkaren var jo helt fra seg... så fant vi 5-6 katter... Ei rotte, en hamster... Dyre var jo helt fra seg, så det ble til at vi samla alt på et rom og satt der resten av kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Vi tar faktisk ofte hundene våre med på fest, men da kun når det er venne gjengen. Dem kjenner hundene våre og respekterer dem. Noen høy musikk blir det faktisk meget skjeldent ettersom vi faktisk liker å prate med hverandre :)

Vi hadde faktisk årets nyttårsfest hos oss, 15 personer av venne gjengen. Hundene var på hunderommet med grinden lukket, men med full oversikt. Eneste problemet vi hadde da var sikkling pga alle som gikk til koltbordet også gav hundene en smake bit (med lov av oss og begrensning på hva dem kunne gi. Satt faktisk Frolic posen ved siden av bordet og det så ut som det gikk endel av det til hundene + litt laks)

Hundene kom også ut i dem sene timer og satt på sofaen med litt *kremt* ikke helt edrue gjester, og kooooste seg stort utifra bildene (og dem hadde mulighet til og løpe inn på rommet sitt om dem ønsket det. Dem ble i sofaen)

Forsjellen er vell gjerne at dette bare er kjent folk, meste parten av dem har hund/har hatt hund/ har lyst på hund. Jeg kommer nok aldri til å ta med hundene mine til ukjente, da får dem heller være hjemme eller ligge i ett stort bur i bilen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på en fest da jeg gikkskole. De som hadde festen eide en puddel. Mellomstor tror jeg den var.

Da festen var på sitt værste, sa jeg fra om at jeg tok med hunden å gikk en tur. Det var heilt greit sa eieren.

Bortsett fra den turen, så lå hunden i senga på soverommet å koste seg. Hørte nesten ikke musikken der inne. Men, satte vi på "Who let det dogs out", da kom hun settende å sang sammen med musikken. Når sangen var ferdig fikk hun litt kos før hun tuslet tilbake til soverommet.

Det var ei kul bikkje det B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var på en fest da jeg gikkskole. De som hadde festen eide en puddel. Mellomstor tror jeg den var.

Da festen var på sitt værste, sa jeg fra om at jeg tok med hunden å gikk en tur. Det var heilt greit sa eieren.

Bortsett fra den turen, så lå hunden i senga på soverommet å koste seg. Hørte nesten ikke musikken der inne. Men, satte vi på "Who let det dogs out", da kom hun settende å sang sammen med musikken. Når sangen var ferdig fikk hun litt kos før hun tuslet tilbake til soverommet.

Det var ei kul bikkje det B)

Min hund er vandt med å være med på ALT så han tåler fint en fest også. Jeg tar han ikke med bort, men her hjemme hvor han har alt det kjente storkoser han seg med mye besøk og feststemte mennesker. Han tror jo alle er på besøk hos han, og befinner seg stort sett i nærheten... :D

Men jeg har alltid soveromsdøra åpen, og han får disp til å ligge i senga hvis han ønsker å komme litt vekk. Av og til gjør han det i de sene nattetimer, men helst vil han være midt oppe i moroa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...