Gå til innhold
Hundesonen.no

Ett måltid for valp


Sirup

Recommended Posts

Vi skal hente valpen med bil, og det blir en sabla kjøretur på i alle fall to dager. Alle anbefaler oss ikke å gi valpen mat før vi kjører, for å unngå oppkast. Er det greit å mate valpen bare én gang om dagen (på kveldstid) over to, kanskje tre, dager? Og skal vi da gi hele dagsrasjonen i det ene måltidet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo veldig an på både hunden og litt av hvert, det da. Ville nok ventet en time ihvertfall både før og etter mat, særlig etter... Jeg har aldri hatt bilsyke hunder, verken store eller små, men kanskje noen andre har erfaring de vil dele med deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg det er best med Bilsyketablett på Cody, pga han blir dårlig, men vet ikke hvordan det er i forhold til valp?

Men siden det er valp så er det vel ikke mer enn 15-20 minutt før maten kommer ut igjen, så stoppepauser kan jo være innrettet etter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Det finnes faktisk også valper som nærmest kan spise mens de kjører - uten å bli dårlige. Så jeg hadde ikke uroet meg for dette før det evt. var blitt et problem. Men med overnatting underveis, så greier man alltids å lure inn i hvertfall et par skikkelige måltider + litt underveis (rundstykke, baguett - eller noe annet snadder)..

Med en skikkelig, skikkelig bilsyk valp så hadde jeg ikke fôret i det hele tatt på morgenen - eller kanskje prøvd med noe veldig "snilt" som hvitt brød, et par fiskeboller e.l. Så hadde jeg ventet i 1-2 timer, latt valpen få lufte seg skikkelig - og så inn i bilen.

Men skikkelig-skikkelig bilsyke valper/hunder kaster opp uansett - selv om de ikke har fått mat siden dagen før!

Reisesyketabletter ville jeg ikke brukt på en liten valp - da ville jeg heller latt den "spy seg ferdig" - og SÅ gi den noe å spise. De fleste spyr ikke ubegrenset - og med en skikkelig langkjøring vil slikt kanskje til og med gå over.

Min ordentlig dårlige valp ble helt kurert etter nærmere 100 mil i bil på samme dag - så det kan jo hende det funker for deres også.

Men, som sagt, de fleste valper er IKKE bilsyke - så de klarer seg utmerket med mat i magen OG bilkjøring i rimelig god tid etterpå.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Susanne, det var beroligende å høre. Da tenker jeg vi forsøker med et lite måltid med én gang på morgenkvisten, så får den bruke tiden mens vi pakker og våkner på å fordøye frokosten. Vi tar med et ekstra teppe i tilfelle rottefelle, men håper på det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo blir alltid bil syk uansett... Om vi er på en halvtimes kjøring så begynner han å pese ut med tunga og varm på snuten osv.. Jeg gir han ikke noe før en bil tur men har med meg friskt vann så han får rikelig med væske i seg :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...