Gå til innhold
Hundesonen.no

Slipp


Kristina

Recommended Posts

Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Jeg har lært Tini "spytt ut" eller vi holder jo på med å øve enda, men det går greit!

Jeg måtte bryte opp munnen i starten.. Samtig jeg gjordet det så sa jeg spytt ut også fikk hun masse ros når hun hadde sluppet tingen! Dette funket på Tini. Men det er vel ikke en selfølge ar det funker på andre hunder.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke trent inn noe ordentlig slipp ennå, men kan jo hende at en av disse metodene funker (er visst vanlig i retrievermiljøet å trene sånn, men nå har jo retrieveren et utrolig mykt bitt (bortsett fra at labbisen min har glemt at hu er en labrador! :roll: )):

Kast leken bortover gulvet, og hvis hunden ikke kommer tilbake automatisk roper du på hunden. Gjør det utrolig fristende og kult å komme til deg. Når hunden kommer driter du i leken, og bare roser og klapper (særlig på halsen og under haka). Etterhvert kommer hunden sikkert til å slippe leken, og da roser du som bare det og gir en godbit (men ikke vis at du har godbit før hunden har sluppet leken!). Kast leken på nytt, gjerne med en gang så hun skjønner at det er en sammenheng mellom å slippe leken og få hente den på nytt (som sagt, metoden egner seg særlig bra for retrievere, og for dem er det å hente noe nesten himmelen, så det er ikke sikkert det er så alt for effektivt å kaste leken på nytt igjen med en gang hvis hunden din ikke elsker å hente leker).

Gjenta noen ganger hver dag. Etterhvert slipper hunden leken raskere og raskere. Til slutt kan du sette på kommando.

Den andre metoden er å ha to leker/baller. Kast den ene, og la hunden hente den. Når hunden kommer tilbake viser du den andre ballen, og når hunden har gitt fra seg ballen, kaster du den andre med en gang. Tanken er at hunden ikke skal merke at det morsomme er over selv om h*n måtte gi fra seg leken/ballen. Som sagt, dette funker bare hvis hunden er glad i å apportere.

Kast en ball, og sett deg på huk med hånda strakt ut. Med en gang hunden legger ballen i hånda kaster du den på nytt, mens alle forsøk som ikke ender med ballen i hånda di ignoreres.

Som nevnt tidligere, metodene fungerer på retrievere med mykt bitt og sterk apporteringslyst, men det er vel alltids verdt et forsøk? ;) Bare spør hvis det var noe ved metodene som var uklart. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan jo prøve å bytte tingen som hunden apporterer mot en godbit, vet at det funker for noen. :wink:

Det kan jo funke, men det som lett skjer er at de bare kaster fra seg apporten før de er kommet helt tilbake. Da er det jo bare å holde tilbake godbiten da, men jeg synes ikke den metoden er så effektiv. Det er jo belønning nok for henne å få hente apporten igjen, men hun må bare forstå at det skjer ingen ting før hun slipper den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...