Gå til innhold
Hundesonen.no

Slipp


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Skrevet
Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Jeg har lært Tini "spytt ut" eller vi holder jo på med å øve enda, men det går greit!

Jeg måtte bryte opp munnen i starten.. Samtig jeg gjordet det så sa jeg spytt ut også fikk hun masse ros når hun hadde sluppet tingen! Dette funket på Tini. Men det er vel ikke en selfølge ar det funker på andre hunder.. hehe

Skrevet

Jeg gjør det der med å holde den passiv til hun slipper. Blir jo veldig ivrig hun også, men hun skjønner at hun må slippe hvis det skal bli no action. ;)

Skrevet

Har ikke trent inn noe ordentlig slipp ennå, men kan jo hende at en av disse metodene funker (er visst vanlig i retrievermiljøet å trene sånn, men nå har jo retrieveren et utrolig mykt bitt (bortsett fra at labbisen min har glemt at hu er en labrador! :roll: )):

Kast leken bortover gulvet, og hvis hunden ikke kommer tilbake automatisk roper du på hunden. Gjør det utrolig fristende og kult å komme til deg. Når hunden kommer driter du i leken, og bare roser og klapper (særlig på halsen og under haka). Etterhvert kommer hunden sikkert til å slippe leken, og da roser du som bare det og gir en godbit (men ikke vis at du har godbit før hunden har sluppet leken!). Kast leken på nytt, gjerne med en gang så hun skjønner at det er en sammenheng mellom å slippe leken og få hente den på nytt (som sagt, metoden egner seg særlig bra for retrievere, og for dem er det å hente noe nesten himmelen, så det er ikke sikkert det er så alt for effektivt å kaste leken på nytt igjen med en gang hvis hunden din ikke elsker å hente leker).

Gjenta noen ganger hver dag. Etterhvert slipper hunden leken raskere og raskere. Til slutt kan du sette på kommando.

Den andre metoden er å ha to leker/baller. Kast den ene, og la hunden hente den. Når hunden kommer tilbake viser du den andre ballen, og når hunden har gitt fra seg ballen, kaster du den andre med en gang. Tanken er at hunden ikke skal merke at det morsomme er over selv om h*n måtte gi fra seg leken/ballen. Som sagt, dette funker bare hvis hunden er glad i å apportere.

Kast en ball, og sett deg på huk med hånda strakt ut. Med en gang hunden legger ballen i hånda kaster du den på nytt, mens alle forsøk som ikke ender med ballen i hånda di ignoreres.

Som nevnt tidligere, metodene fungerer på retrievere med mykt bitt og sterk apporteringslyst, men det er vel alltids verdt et forsøk? ;) Bare spør hvis det var noe ved metodene som var uklart. :wink:

Skrevet

du kan jo prøve å bytte tingen som hunden apporterer mot en godbit, vet at det funker for noen. :wink:

Skrevet
du kan jo prøve å bytte tingen som hunden apporterer mot en godbit, vet at det funker for noen. :wink:

Det kan jo funke, men det som lett skjer er at de bare kaster fra seg apporten før de er kommet helt tilbake. Da er det jo bare å holde tilbake godbiten da, men jeg synes ikke den metoden er så effektiv. Det er jo belønning nok for henne å få hente apporten igjen, men hun må bare forstå at det skjer ingen ting før hun slipper den.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...