Gå til innhold
Hundesonen.no

Slipp


Kristina

Recommended Posts

Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan få en slippkommando som er lært inn positivt? (ikke no brekke opp munnen eller klyping her :wink:;) )

Jeg har prøvd litt med å leke, holde leka passiv til hu slipper å så leke igjen. Men dette er ikke så veldig effektivt da hu blir helt gæærn og ikke gir seg.Mulig jeg må trene lenger, men er det noen som har andre forslag?

Jeg har lært Tini "spytt ut" eller vi holder jo på med å øve enda, men det går greit!

Jeg måtte bryte opp munnen i starten.. Samtig jeg gjordet det så sa jeg spytt ut også fikk hun masse ros når hun hadde sluppet tingen! Dette funket på Tini. Men det er vel ikke en selfølge ar det funker på andre hunder.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke trent inn noe ordentlig slipp ennå, men kan jo hende at en av disse metodene funker (er visst vanlig i retrievermiljøet å trene sånn, men nå har jo retrieveren et utrolig mykt bitt (bortsett fra at labbisen min har glemt at hu er en labrador! :roll: )):

Kast leken bortover gulvet, og hvis hunden ikke kommer tilbake automatisk roper du på hunden. Gjør det utrolig fristende og kult å komme til deg. Når hunden kommer driter du i leken, og bare roser og klapper (særlig på halsen og under haka). Etterhvert kommer hunden sikkert til å slippe leken, og da roser du som bare det og gir en godbit (men ikke vis at du har godbit før hunden har sluppet leken!). Kast leken på nytt, gjerne med en gang så hun skjønner at det er en sammenheng mellom å slippe leken og få hente den på nytt (som sagt, metoden egner seg særlig bra for retrievere, og for dem er det å hente noe nesten himmelen, så det er ikke sikkert det er så alt for effektivt å kaste leken på nytt igjen med en gang hvis hunden din ikke elsker å hente leker).

Gjenta noen ganger hver dag. Etterhvert slipper hunden leken raskere og raskere. Til slutt kan du sette på kommando.

Den andre metoden er å ha to leker/baller. Kast den ene, og la hunden hente den. Når hunden kommer tilbake viser du den andre ballen, og når hunden har gitt fra seg ballen, kaster du den andre med en gang. Tanken er at hunden ikke skal merke at det morsomme er over selv om h*n måtte gi fra seg leken/ballen. Som sagt, dette funker bare hvis hunden er glad i å apportere.

Kast en ball, og sett deg på huk med hånda strakt ut. Med en gang hunden legger ballen i hånda kaster du den på nytt, mens alle forsøk som ikke ender med ballen i hånda di ignoreres.

Som nevnt tidligere, metodene fungerer på retrievere med mykt bitt og sterk apporteringslyst, men det er vel alltids verdt et forsøk? ;) Bare spør hvis det var noe ved metodene som var uklart. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du kan jo prøve å bytte tingen som hunden apporterer mot en godbit, vet at det funker for noen. :wink:

Det kan jo funke, men det som lett skjer er at de bare kaster fra seg apporten før de er kommet helt tilbake. Da er det jo bare å holde tilbake godbiten da, men jeg synes ikke den metoden er så effektiv. Det er jo belønning nok for henne å få hente apporten igjen, men hun må bare forstå at det skjer ingen ting før hun slipper den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...