schafer

[akela]

Tjue unnskyldninger om hvorfor du ikke fikser å holde styr på en yorkshire terrier vil neppe imponere noen heller.

Jeg har sett dustete eiere av bruksschäfere som har fått fra gode linjer, men som har fått for mye hund, syntes det har vært litt "stilig" - og fått hunder som ble ukontrollerte og på grensen mot det farlige. Ferske eiere som skal hive seg rett fra problemyorker over til IPO-trening høres lite lovende ut... for å si det litt vemmelig. En god instruktør ville la deg holde på LENGE med A og B, for å si det slik, men det finnes jo de ikke så helt klartseende også. Ferske eiere som "liker" at hunden forsvarer en kan lage noen reale bomber av noen hunder.

Jeg har også sett mann og kone drive på og trene samme hund, noe som selv Turid Rugaas sier kan bli komplisert - fordi hunden ofte "tar det ut" på den mildere parten, som gjerne er fruen.

GODE eiere, vel de får til de hundene de gjør - fordi det å være en god eier også inkluderer å kjøpe hund etter vett og forstand og evne.

Nei, jeg ser poenget ditt, Lotta. Så får det bare være at Dora her ikke skjønner HUNDENS beste: Det er IKKE greit å la en hund få utagere av nervøsitet og ustyrlighet, uansett om folk er alkoholiserte eller ikke. Da lar du som dårlig eier hunden få et tungt ansvar, og tar ikke de grepene du bør for å roe hunden og ta kontroll over situasjonen. Greit med en york, men når du får en større hund, så burde det være INNLYSENDE at du ikke synes det er like greit.

Ja, det er ikke morsomt med alkiser. NEI, man lar ikke hunden ordne opp, det gjør ansvarlige hundeeiere selv.

Og så kjøper man hund etter egen evne. Ikke ektemannen eller mulige fremtidige ervervede egenskaper.

[Lotta]

Tjue unnskyldninger om hvorfor du ikke fikser å holde styr på en yorkshire terrier vil neppe imponere noen heller.

Jeg har sett dustete eiere av bruksschäfere som har fått fra gode linjer, men som har fått for mye hund, syntes det har vært litt "stilig" - og fått hunder som ble ukontrollerte og på grensen mot det farlige. Ferske eiere som skal hive seg rett fra problemyorker over til IPO-trening høres lite lovende ut... for å si det litt vemmelig. En god instruktør ville la deg holde på LENGE med A og B, for å si det slik, men det finnes jo de ikke så helt klartseende også. Ferske eiere som "liker" at hunden forsvarer en kan lage noen reale bomber av noen hunder.

Jeg har også sett mann og kone drive på og trene samme hund, noe som selv Turid Rugaas sier kan bli komplisert - fordi hunden ofte "tar det ut" på den mildere parten, som gjerne er fruen.

GODE eiere, vel de får til de hundene de gjør - fordi det å være en god eier også inkluderer å kjøpe hund etter vett og forstand og evne.

Nei, jeg ser poenget ditt, Lotta. Så får det bare være at Dora her ikke skjønner HUNDENS beste: Det er IKKE greit å la en hund få utagere av nervøsitet og ustyrlighet, uansett om folk er alkoholiserte eller ikke. Da lar du som dårlig eier hunden få et tungt ansvar, og tar ikke de grepene du bør for å roe hunden og ta kontroll over situasjonen. Greit med en york, men når du får en større hund, så burde det være INNLYSENDE at du ikke synes det er like greit.

Ja, det er ikke morsomt med alkiser. NEI, man lar ikke hunden ordne opp, det gjør ansvarlige hundeeiere selv.

Og så kjøper man hund etter egen evne. Ikke ektemannen eller mulige fremtidige ervervede egenskaper.

Jeg er helt enig med deg her - og "hear you loud and clear" - det er det tydeligvis ikke alle som gjør, og iblant kan vi ikke gjøre annet enn å prise oss lykkelige for greie oppdrettere som tar hunder tilbake, og/eller omplasseringsorganisasjoner som trår til og gjør en kjempeinnsats i etterkant.

Det er jo bare å håpe at skaden og problemene ikke blir for store.

[dorab01]

Tjue unnskyldninger om hvorfor du ikke fikser å holde styr på en yorkshire terrier vil neppe imponere noen heller.

Jeg har sett dustete eiere av bruksschäfere som har fått fra gode linjer, men som har fått for mye hund, syntes det har vært litt "stilig" - og fått hunder som ble ukontrollerte og på grensen mot det farlige. Ferske eiere som skal hive seg rett fra problemyorker over til IPO-trening høres lite lovende ut... for å si det litt vemmelig. En god instruktør ville la deg holde på LENGE med A og B, for å si det slik, men det finnes jo de ikke så helt klartseende også. Ferske eiere som "liker" at hunden forsvarer en kan lage noen reale bomber av noen hunder.

Jeg har også sett mann og kone drive på og trene samme hund, noe som selv Turid Rugaas sier kan bli komplisert - fordi hunden ofte "tar det ut" på den mildere parten, som gjerne er fruen.

GODE eiere, vel de får til de hundene de gjør - fordi det å være en god eier også inkluderer å kjøpe hund etter vett og forstand og evne.

Nei, jeg ser poenget ditt, Lotta. Så får det bare være at Dora her ikke skjønner HUNDENS beste: Det er IKKE greit å la en hund få utagere av nervøsitet og ustyrlighet, uansett om folk er alkoholiserte eller ikke. Da lar du som dårlig eier hunden få et tungt ansvar, og tar ikke de grepene du bør for å roe hunden og ta kontroll over situasjonen. Greit med en york, men når du får en større hund, så burde det være INNLYSENDE at du ikke synes det er like greit.

Ja, det er ikke morsomt med alkiser. NEI, man lar ikke hunden ordne opp, det gjør ansvarlige hundeeiere selv.

Og så kjøper man hund etter egen evne. Ikke ektemannen eller mulige fremtidige ervervede egenskaper.

For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt hva i huleste du snakker om! Hunden min bjeffer og knurrer (legge til at hundne min knurrer absolut hele tiden når hun koser seg når hun leker osv.) Hun har aldri bitt noen i hele sitt liv noe hun heller ikke kommer til å gjøre for hun e altfor redd til å gjøre det! Du vet heller ingenting om min livsituasjon eller hva hunden har vert i gjennom så jeg synes ikke du burde uttale deg. + det er ikke snakk om fremmede mennesker men mennsker hun faktisk kjenner og de kjenner henne.

[Lotta]

For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt hva i huleste du snakker om!

(....)

Hunden min bjeffer og knurrer (legge til at hundne min knurrer absolut hele tiden når hun koser seg når det er ikke snakk om fremmede mennesker men mennsker hun faktisk kjenner og de kjenner henne.

Unnskyld:

Jepp hun gjør det og nei jeg har ingenting imot at hunden min bjeffer på alkoholiserte menn som prøver å erte henne.

Så du tillater at alkoholiserte menn som du kjenner å plage og erte hundene dine? - Hvordan skal det arte seg den dagen du står med en brukschäfer-valp mellom hendene?

[Ulvinne]

Dorab: jeg skjønner godt at du har lyst på en bruksschæfer, jeg har det selv men endte opp med en shih tzu til i steden.. :angry:

Men jeg lurer på en ting, hvorfor må det absolutt være en bruksschæfer? Hvorfor ikke ta en "vanlig" schæfer fra en GOD oppdretter? Da slipper du disse bananryggene og feilvinklingene og samtidig får du en herlig hund som ikke krever så sykt mye av deg.

En "vanlig" schæfer er forsåvidt ganske krevende i seg selv. Mener ikke og være slem her, jeg er bare nysgjerrig på hvorfor det må være en bruksschæfer?

[dorab01]

Unnskyld:

Så du tillater at alkoholiserte menn som du kjenner å plage og erte hundene dine? - Hvordan skal det arte seg den dagen du står med en brukschäfer-valp mellom hendene?

[

jeg tillater det ikke! Men det tar lit tid før jeg for dem til å gi seg! + jeg skall først få schafer når jeg har flyttet! Ergo flytter jeg ikke alkoholiserte menn

[dorab01]

Dorab: jeg skjønner godt at du har lyst på en bruksschæfer, jeg har det selv men endte opp med en shih tzu til i steden.. :angry:

Men jeg lurer på en ting, hvorfor må det absolutt være en bruksschæfer? Hvorfor ikke ta en "vanlig" schæfer fra en GOD oppdretter? Da slipper du disse bananryggene og feilvinklingene og samtidig får du en herlig hund som ikke krever så sykt mye av deg.

En "vanlig" schæfer er forsåvidt ganske krevende i seg selv. Mener ikke og være slem her, jeg er bare nysgjerrig på hvorfor det må være en bruksschæfer?

Mest fordi jeg ikke fant noen kenneler med hunder jeg likte fra vanlige kenneler det er jo sannsynlig at jeg bare lette på feil sted. Synes at det var sykt mye dårlige schafere jeg så og ønsker liksom den gamle typen.

Ot har du kjøpt deg ny shi tzu? så gøy

[Ulvinne]

Mest fordi jeg ikke fant noen kenneler med hunder jeg likte fra vanlige kenneler det er jo sannsynlig at jeg bare lette på feil sted. Synes at det var sykt mye dårlige schafere jeg så og ønsker liksom den gamle typen.

Ot har du kjøpt deg ny shi tzu? så gøy :angry:

Ok, nå har jeg selvfølgelig glemt og lagre linkene. :wallbash:

Men jeg har merket meg at spesielt i Sverige er det en del fine schæfer oppdrettere som blandt annet ikke har den banan ryggen. Du kan jo undersøke der? Eller spørre her på hundesonen om noen vet om noen? Vet det er en i Kongsvinger som avler på "den gamle typen", vet ikke hvordan linjene hans generelt er men du kan jo undersøke?

OT: Har en shih tzu tispe her nå, kusina til Gizmo. Prøve periode foreløpig men går alt bra så blir hun nok her.. Ei herlig lita tispe.. Skikkelig glad jente..

[dorab01]

Ok, nå har jeg selvfølgelig glemt og lagre linkene. :wallbash:

Men jeg har merket meg at spesielt i Sverige er det en del fine schæfer oppdrettere som blandt annet ikke har den banan ryggen. Du kan jo undersøke der? Eller spørre her på hundesonen om noen vet om noen? Vet det er en i Kongsvinger som avler på "den gamle typen", vet ikke hvordan linjene hans generelt er men du kan jo undersøke?

OT: Har en shih tzu tispe her nå, kusina til Gizmo. Prøve periode foreløpig men går alt bra så blir hun nok her.. Ei herlig lita tispe.. Skikkelig glad jente.. :angry:

Må si at det er jo akkurat det jeg ville få råd til gode oppdrettere også ble denne diskusjonen utartet til hvor dårlig hunde eier jeg er. Noe de absolutt ikke har peiling på hvordan jeg er. Og i hva slags situasjon jeg er i.

ot: Ja har de to her som jeg passer også nå. De har nyklippet sommersveis Har du noen bilder av henne?

[Svedge]

Det kan være forskjeller i hvordan bruksschäfere vil være i det daglig utenfor "jobb", men får dem ikke jobba nok hver uke, så blir de fort småstressa. Hundenes intensitet til jobbinga bør også være på et balansert nivå; er de for oppjagde på å jobbe, vil det bli slurv ved at de glemmer momenter i løypa, er de for late blir det også slurv ved at de ikke gidder å konsentrere seg.

På ØHF(militæret) hvor jeg jobbet som hunderøkter, kunne omtrent alle untatt ett par schäferne fungere fint som familiehunder. Mange av dem var helt kosomaner. Eneste de ikke var noe gode på, var å være i nærheten av en hund med samme kjønn.

Om man er ny i bruks, så vil ikke jeg advare så mye som andre mot å skaffe seg en bruksschäfer, det viktigste er hunden får nok mental aktivitet, ellers blir det stress problemer som igjen kan føre til andre problemer.

[Yngvil]

På ØHF(militæret) hvor jeg jobbet som hunderøkter, kunne omtrent alle untatt ett par schäferne fungere fint som familiehunder. Mange av dem var helt kosomaner. Eneste de ikke var noe gode på, var å være i nærheten av en hund med samme kjønn.

Om man er ny i bruks, så vil ikke jeg advare så mye som andre mot å skaffe seg en bruksschäfer, det viktigste er hunden får nok mental aktivitet, ellers blir det stress problemer som igjen kan føre til andre problemer.

Jeg mener fortsatt at dette har noe med hvordan hundene er trent. Det er sikkert flere av de hundene du nevner som kunne blitt fine familiehunder om de hadde blitt kjøpt til det som valp.

Jeg snakker selvfølgelig generelt sett, og er klar over at forsvaret og politi ofte er interessert i hunder som er skarpere enn det som er nødvendig for en sportshund.

[Ulvinne]

Må si at det er jo akkurat det jeg ville få råd til gode oppdrettere også ble denne diskusjonen utartet til hvor dårlig hunde eier jeg er. Noe de absolutt ikke har peiling på hvordan jeg er. Og i hva slags situasjon jeg er i.

ot: Ja har de to her som jeg passer også nå. De har nyklippet sommersveis Har du noen bilder av henne?

Ja, du kan jo legge til en EDIT med store fete bokstaver og presisere at du gjerne vil ha linker til alle gde oppdrettere ikke bare bruksschæfer. kanskje noen trenger og få det inn med teskje?

OT: HAr ingen bilder nå, ligger et på hjemmesiden til oppdretter men jeg har ikke noe lyst til og legge ut den her. Du kan jo sende meg en PM om du vil. :angry:

[Guest Jonna]

Jeg har en såkalt reinspikka bruksschäfer, og han kunne like godt blitt en godslig familiehund som en konkurranse og redningshund. Det er enkelte kenneler som avler på mer alvorlige hunder enn andre, typisk de som sikter seg inn på IPO/RIK, men det finnes oppdrettere som heller vil ha hunder uten skärpe (hva man kaller dette på norsk må gudene vite) og som vil få frem hunder som kan brukes til alt.

Flere av bruksschäferene jeg har sett er mer trent til sin oppførsel enn at de absolutt er nødt til å bli krevende hunder. De er fyrt opp på kamplek og jakt og man har fremelsket nettopp de egenskapene som man har bruk for i sin sport eller tjeneste.

Dersom man skal kjøpe schäfer så er research viktig, viktig viktig! Man må se på kombinasjonene som blir gjort og hva slags egenskaper som ligger der og hvilken intensjon oppdretter har med nettopp denne kombinasjonen.

Jeg er hellig overbevist om at en god schäfer kan brukes til, og bli, alt! De krever fornuftig eierskap, men det er fåtallet av de hundene jeg har møtt som jeg har oppfattet som spesielt krevende som individer. Det går fint an å finne schäfere som er snille og vennlige, og som har avknapp, men som alikevel har mer enn nok potensiale til å drive med hundesport.

Litt på sidelinjen har jeg også lyst til å kommentere malle som rase. Ikke nok med at det er (etter mitt skjønn) svært vanskelig å finne bra maller, men de er det jeg vil kalle krevende hunder. De er førbare og trenbare, ja, men du skal jo ha de resten av døgnet også...

Jeg er faktisk ganske enig med deg. MEN skal du ha en bruks schäfer så må du være nøye på om du ønsker skarphet eller ikke (noen kaller det også aggresjon med tyngde)

Vi har her i huset hatt to typer bruks Schäfer. Min Schäfer var en ordentlig alt mulig hund, jobbet gjerne 7-8timer daglig 5dager i uken, snill som natten avar lang og sov gjerne 14dager når vi hadde ferie (Han var tjenestehund) Han var ikke skarptrent, men vi fikk ham til å svare på test og da med en slik tyngde at det faktisk skremte figuranten. Men da trakk vi strikken laaaangt over "normale" truslet. Han mente alvor! Men han var så trygg i seg selv at han så det ikke nødvendlig, i noen sitvasjoner jeg har hatt ham i, å svare med aggresjon. Han hadde også virkelig ett ønske om å samarbeide.

Samboers var skarp, (men også skarptrent) Hos ham lå dette latent. Han var arbeid narkoman og mer Malle enn Schäfer. Fant aldri ro i kroppen. Han kunne du trene med 6 timer, sykkle 1mil med og han var klar for 3-4runder til. Han hadde aldri passet som hobby hund. Han måtte være der han var! Det var jobb jobb jobb som sto i hode på denne hunden.

Men jeg tror nok du finner en "bruks Schäfer" som passer til det du vil ha. Men jeg ville vært ekstremt påpasselig med linjene og faktisk brukt noen år bare med å forske. Jeg vet jeg kommer til å gjøre det før det kommer noen ny Schäfer her i huset. Men jeg ville nok også vudert en bedre vandlig Schäfer som første gangs Schäfer.. du finner mye bra der også, gjerne ikke det ekstreme, men du kan komme vell så langt med en slik hund med mindre drifter som en Bruks Schäfer med ekstreme drifter som du kommer til å bruke mye til på å lære deg å kontrollere.

[Nirm]

Skal du ha ny valp i hus, så må du lære deg å sette grenser ovenfor fremmede om hva de har lov og ikke lov til. Få de til å slutte med hva enn de gjør med en gang. Om ting tar litt tid før de slutter (eks med å terge), så kan "skaden" være gjort og du får fram atferd du ikke(?) ønsker.

Har hatt utstillingschäfere før, og har nå en bruksschäfer. Og største forskjellen er energi nivået (i tillegg til mentale og helsemessige forskjeller da...). Det første Vida gjør når hu kommer hjem fra jobb, er å leke med gutta. Da har vi vært hjemmefra alt fra 11 til 15 timer. Noen ganger lengre enn det og.

Likevel har hu fungert som familiehund fram til jeg fikk henne.

Skal du ha en bruksschäfer, så kan det være greit å starte med å dra litt rundt på RIK prøver. Se på hundene, snakke med eierne, se hva du liker og ikke liker.

Ingen oppdrettere har bare supre kull, som passer til akkurat deg og ditt behov. Så du bør se litt rundt. Det finnes mye bra hund blant brukschäfere, men det finnes garantert mye dårlig også. Veldig mange oppdrettere har hjemmesider, så du kan jo starte med å surfe rundt og se litt. Sjekk opp helsestatus etc via NKK/SKK databasene. Titt på mentaltester. Se på linjer. Og bruk GOD tid på å bestemme deg. Ikke kast deg over første sorte eller grå valp du kommer over.

Vær ærlig når det gjelder hundekunnskapene dine. Både ovenfor deg selv, en instruktør og en oppdretter. Det hjelper ikke hva mannen din har gjort en gang i fortiden, så lenge det er du som skal trene den. Gå kurser. Gjerne før du har bestemt deg. RIK grunnkurset kan taes uten hund også, om jeg ikke tar helt feil. Og da får du litt mer innblikk i det. Og sørg for at du har skikkelige treningsforhold.

Uansett hvor hyper en 2 kgs hund er, så er det ikke til å komme bort i fra at om du legger på en del kg, så har du fort et mye større problem om hunden ikke kan oppføre seg. Av den grunn at en stor hund vil evt gjøre større skade, er vanskeligere å holde igjen, i tillegg til at folk vil nok reagere litt anerledes på en schäfer som bjeffer i mot de enn en york. 2 kg kan man plukke opp å ta med seg tross alt om det blir for ille.

[dorab01]

Skal du ha ny valp i hus, så må du lære deg å sette grenser ovenfor fremmede om hva de har lov og ikke lov til. Få de til å slutte med hva enn de gjør med en gang. Om ting tar litt tid før de slutter (eks med å terge), så kan "skaden" være gjort og du får fram atferd du ikke(?) ønsker.

Har hatt utstillingschäfere før, og har nå en bruksschäfer. Og største forskjellen er energi nivået (i tillegg til mentale og helsemessige forskjeller da...). Det første Vida gjør når hu kommer hjem fra jobb, er å leke med gutta. Da har vi vært hjemmefra alt fra 11 til 15 timer. Noen ganger lengre enn det og.

Likevel har hu fungert som familiehund fram til jeg fikk henne.

Skal du ha en bruksschäfer, så kan det være greit å starte med å dra litt rundt på RIK prøver. Se på hundene, snakke med eierne, se hva du liker og ikke liker.

Ingen oppdrettere har bare supre kull, som passer til akkurat deg og ditt behov. Så du bør se litt rundt. Det finnes mye bra hund blant brukschäfere, men det finnes garantert mye dårlig også. Veldig mange oppdrettere har hjemmesider, så du kan jo starte med å surfe rundt og se litt. Sjekk opp helsestatus etc via NKK/SKK databasene. Titt på mentaltester. Se på linjer. Og bruk GOD tid på å bestemme deg. Ikke kast deg over første sorte eller grå valp du kommer over.

Vær ærlig når det gjelder hundekunnskapene dine. Både ovenfor deg selv, en instruktør og en oppdretter. Det hjelper ikke hva mannen din har gjort en gang i fortiden, så lenge det er du som skal trene den. Gå kurser. Gjerne før du har bestemt deg. RIK grunnkurset kan taes uten hund også, om jeg ikke tar helt feil. Og da får du litt mer innblikk i det. Og sørg for at du har skikkelige treningsforhold.

Uansett hvor hyper en 2 kgs hund er, så er det ikke til å komme bort i fra at om du legger på en del kg, så har du fort et mye større problem om hunden ikke kan oppføre seg. Av den grunn at en stor hund vil evt gjøre større skade, er vanskeligere å holde igjen, i tillegg til at folk vil nok reagere litt anerledes på en schäfer som bjeffer i mot de enn en york. 2 kg kan man plukke opp å ta med seg tross alt om det blir for ille.

Takk for gode råd! Ja jeg har lyst til å dra på rik prøver og bare se har vert på en del ipo konkuranser i ungarn og sett. Jeg må jo presisere at jeg har to hunder og det er kun en av dem så har svake nerver er hyperaktiv osv. Men må også si at den hyper hunden min elsker barn alt over jord. Så bare for hun reagerer lit merkelig i en bestemt situasjon på et bestemt sted er hun verken en farlig eller dårlig hund. Og det gjør meg ikke til en dårlig hunde eier.

Det er derfor jeg spørr nå i god tid slik at jeg kan ha lang tid å få lit erfaring. Jeg ønsker en slik hund sånn at jeg for trent med mye og virkelig for brukt den!

[akela]

Så NOE når tydeligvis inn bare du strykes med hårene? Vel, en seriøs oppdretter av gode brukshunder vil og bør være atskillig mer nærgående med spørsmål om dine evner FØR du skaffer deg hund, og ikke hva du tror du kommer til å lære bare du har fått den i hus.

Jeg mener... da vi drev oppdrett av enklere raser enn dette ville jeg skygget langt unna å selge til deg, bare ut fra måten du beskriver yorkshirehundeholdet ditt på, og hva du selv synes det er "greit" at usikre hunder gjør av utagering. Det handler ikke om hva hunden din gjør - av biting eller ikke, det er bare flaks for deg at den ikke biter - men at DU LAR DEN SLIPPE TIL Å UTAGERE mot folk.

Men alle kan lære, hele POENGET er NÅR du har tenkt å lære - på forhånd, eller når du først har skaffet deg hund. Klarer du å lære noe på forhånd, så kanskje det viser seg at shi tzu kanskje bør være neste steg - eller kanskje du faktisk også kan bli en bra eier for en stor hund med stort potensiale for det meste, inklusive aggresjon. Hvor mye slingringsmonn tror du en schäfer gir deg? Ingenting, mange folk er pissredde schäfere i utgangspunktet - inklusive andre hundeeiere - så det krever mye å ha på god måte.

Dette med oppdrettere...

Det viser seg dessverre ofte at naive eller ikke så gjennomtenkte hundekjøpere gjerne ender med oppdrettere som ikke er av de beste, som stiller de rette spørsmålene til kjøper fordi de er mest interessert i å selge hund... uansett. Godt forberedte, realistiske kjøpere finner lettere frem til de gode oppdretterne, og får også kjøpt av dem. Mens det er et hav av mer eller mindre useriøse, eller ukyndige, "oppdrettere" som ikke er så kritiske. Skal du inn i en ny rase, så er det veldig lett å bli lurt eller ikke vite hva du vil ha.

Jeg mener... råd om hvilke linjer som er skarpe, hvem som er rundere i kantene etc, individforskjeller... det er vanskelig nok for mer drevne hundefolk enn trådstarter å sortere mellom. For ikke å snakke om noen som aldri har hatt schäfer før eller annen stor hund.

Tåler du ikke litt motbør, så kan du få deg noen trøkker i kontakten med "rette" oppdretterne. Tenk litt over ting, vær ærlig med deg selv, oppsøk kunnskap LENGE før du begynner å lete etter oppdrettere... så blir det mer vettugt. For det er jo ikke noen vits i å lete etter oppdrettere, så lenge du ikke vet hva du skal spørre etter? Annet enn "bananrygg"...

Dette med hvem som avler "gammel type" er også bare et salgstricks. Spør heller etter helsestatistikk på oppdrettet, antall røntgede hunder, og på prestasjoner - det er noe helt annet enn den "bullshiten" med "gammel type schäfer".

For det er jo de SAMME linjene bak uansett, og de som sier "gammel type" har ofte mest utseende å gå etter - siden de seriøse vel går etter prestasjoner og helse, og ikke så mye utseende uansett. For det er ikke i ryggens utforming og krumning det sitter; da hadde vel både whippeter og bedlingtonterriere vært tjukke med HD.... Det er også en gammel overtro som tydeligvis sitter godt inne. Nei, god statistikk på kullene, inklusive hvem som faktisk lever og brukes - det er noe annet.

Er det noe schäferrasen kunne trengt flere av, er det gode, kunnskapsrike eiere - da blir det flotte hunder. De blir bare så innmari j... når de kommer til eiere som ikke vet hva de går til.... og jeg vil slippe å møte flere sånne, men heller flere av førstnevnte kategori :angry:

[Guest 2ne]

Jeg skal prøve å skrive et innlegg som ikke virker nedlatende Dora01, for det ser ut til at du er litt nærtagen for kritiske spørsmål ang hundeholdet ditt? Det er vel ingen her som mener å undervurdere deg, tror jeg? Men kanskje hindre at du undervurderer bruksavlede hunder? Både Akela, Siri, JeanetteH og Ynvild er aktive brukshund-folk (så vidt jeg har fått med meg), det kan kanskje lønne seg å høre på de?

Jeg har selv belgisk fårehund, en terv og en groenendael, begge fra utstillingslinjer. Min forrige terv var også fra utstillingslinjer (halvbror til den jeg har nå), og første hunden min var en alaska husky (bruksoppdrett - rett nok til trekk, men allikevel), jeg er vant til aktive hunder. Jeg føler selv at jeg kan mer om hund enn den gjennomsnittelige hundeeieren, jeg har folk rundt meg jeg kan søke råd hos, og jeg er interessert i bruksarbeid.. Jeg antar vi står ganske likt, du og jeg, med tanke på erfaring og aktivitetsnivå?

Begge mine nåværende belgere (det er ikke helt det samme som schäfer, men i og med at begge rasene er delt i en "utstillingsvariant" og en "bruksvariant", blir det relevant allikevel) kan fint brukes aktivt til tross for at de er fra utstillingslinjer. Min forrige terv var en aktiv terv, fra et aktivt kull, men allikevel utstillingslinjer, og han (og et par av søsknene hans) var nok litt i overkant hund for folk flest.. Han måtte jobbes med litt hver dag (kun småplukk som en runde med klikker, en lengre tur, lydighetstrening osv, men det måtte skje noe hver dag), hvis ikke så ble han litt i overkant fantasifull i hvordan man aktiviserte seg selv.. De to belgerene jeg har nå, er greiere der, de er mer enn gjerne med på noe, kan sikkert holde på i mange timer også, men skjer det ikke noe et par dager, er det ingen av de som freaker ut av den grunn (takk og lov!). Der føler jeg at det er jeg som bestemmer aktivitetsnivået, ikke hundene, sånn som det var med alaska huskyen og den første terven..

Vi hadde en bruksavlet schäfer på kurs når jeg gikk med terven nå sist, og jeg må innrømme at jeg er svært glad jeg ikke hadde den hunden! Eieren var veldig aktiv, trente hunden i flere timer hver dag, hadde super hjelp i oppdretteren sin, trente i Nidaros Brukshundklubb (som anses for å være veldig bra) OG med schäferhundklubben, og enda så var den overdrevent tent alle kurskveldene jeg så den (vel, jeg syns den var i overkant, eieren foretrakk den kanskje sånn?). Selv om jeg altså syns jeg er en aktiv hundeeier selv, så ville jeg neppe hatt en sånn hund allikevel, liksom.. Jeg hadde ikke taklet det..

Det er MYE hund i de bruksavlede rasene, og ja, man kan ha intensjoner om å være veldig aktiv, å tro at man trenger bruksschäfer (Yngvild, unnskyld at jeg motsier deg her, men du er mye mer aktiv med din hund jevnt over enn det folk flest er med hundene sine) eller en malle (som forøvrig er mer enn nok hund om man skulle velge en fra utstillingslinjer også.. En bruksoppdrettet malle er for spesielt interesserte). Men stort sett så er de utstillingsavlede variantene av bruksraser nok for glade amatører.. Selv de bananryggede schäferene..

For, selv om mannen din har drevet mye med brukshund før, du har hatt hund lenge, du er mer aktiv enn den gjennomsnittelige hundeeier, så er det nettopp det du er, en glad amatør..

Det er en sammenligning mellom hund og bil, om at man ikke kjøper Volvo om man ønsker å kjøre Ferrari (eller noe sånt? hehe), men man går ikke fra å ha kjøre Volvo til å melde seg på formel1-løp heller, liksom.. Hvis Ferrarien holder, hvorfor ønske seg formel1-bil?

[TonjeM]

UHm.. skal ikke slenge for mye med leppa jeg, men jeg blir litt nervøs av "naiv optimisme" når det kommer til bruksschäfere.. Du skal sannelig vite hva du gjør hvis du får en med mye "skärpa" (fankern at det ikke finnes noe norsk ord for det - for det er et inderlig godt beskrivende ord), og du skal vite enda mer hva du gjør hvis du får en av det mer usikre slaget!

Det finnes vel knapt noe herligere i mine øyne (bortsett fra basenji da), enn en godt oppdratt skikkelig schäfer - og det finnes knapt noe så ekkelt og skummelt som en schäfer hvis eier har vært "uheldig" med oppdragelsen og/eller avl.

Kunne jeg foreslå en vill plan B? Hva med å begynne med en flatcoat for å "øve deg på" og vent med schäferen 3-4 år? Flatten har energi, intensitet og arbeidslyst så det holder - og selvfølgelig en god porsjon vimsing men kan du leve med den, så vil schäferintensitet oppleves som en velsignelse senere. Det er energien og intensiteten jeg vil frem til, sånt er greit å snakke om - men å kunne styre slik intensitet at du ikke har den på kroppen 24 timer 7 dager i uka, er det det egentlig dreier seg om. Å oppleve intense energibunter er noe helt annet enn å bare forestille seg det. Hundene dere har/har hatt er helt blottet for den typen intensitet det dreier seg om. Flatten har ikke "schäferintensitet" i den forstand, men den kan dog være veldig krevende på den fronten der. Flatten har videre den fordelen at den er utstyrt med tabbekvote - det er en vennlig og robust sjel som tåler en god del "feilbehandling" uten at det blir fare på ferde, det verste som kan skje liksom er at den rundslikker folk i skrittet eller velter dem med hopping - men det vil ikke dreie seg om angrep, truing eller biting.

Jeg må innrømme at jeg har aldri hørt om bruk av flat i IPO, men kan egentlig ikke se at det ikke skulle være fullt mulig - det er vel bitearbeidet som kanskje ville by på utfordringer men iflg IPO-folket så er jo dette lek, og da burde det jo være mulig med en flat også. Ulempen med flat vil imidlertid være at du vil få apport-innlæringen mer eller mindre gratis..

[Siri]

Når du er så opphengt i dette med "bananrygg", så tror jeg kanskje du burde komme deg ut litt og se på ulike schäfere rundt omkring.... jeg vet om mange utstillingsschäfere med en utmerket og god rygg jeg - men jeg har også sett schäfere fra såkalte brukskenneler med så ekstrem banarygg at en borzoi ville vært stolt !

Det er nok - som Akela sier - langt viktigere å se på resultatene kennelene har oppnådd mht bruks og HD, enn å henge seg opp i det rent eksteriøre med rygg og farge.

[millemonk]

Jeg har ikke nok erfaring til å råde deg i noen spesiell retning, men jeg vil gjerne fortelle litt likevel. Jeg har mindre erfaring med hund generelt enn deg - men er litt av typen: 'det ordner seg nok', og skaffet meg likevel en schæfer som førstegangshund. Jeg vet dette ikke er din første hund, men det er heller ikke poenget. Hva som er poenget kommer jeg tilbake til...

Jeg kjøpte altså en omplassert schæfer, HANNhund sådan, som første hund. Nå, knapt et halvt år etter, ser jeg at jeg var i relativt stor grad for overmodig, naiv og sta. Jeg SKULLE ha denne typen hund, og jeg skulle begynne med bruks.

Jeg endte HELDIGVIS ikke opp med en bruksschæfer, men har en hund fra 'utstillingskennel'. Dette må jeg bare innrømme at var ren flaks. Jeg hadde ikke peiling.

Jeg har fått problemer. Han utagerer mot andre hunder, og er hard mot andre også i lek. Usosial. Jeg bare kom til å tenke på dette når du forteller om din nåværende hund som er usikker i visse situasjoner - dette er virkelig et problem når vi snakker stor hund som folk allerede har MYE fordommer mot. VIRKELIG et problem, og jeg tør ikke tenke på hvordan dette hadde vært om han hadde hatt mer drifter enn det han allerede har.

Dette er verdens hyggeligste hund ellers - men problemene 'kanaliseres' ut til et stort problem med andre hunder. Andre individer kan sikkert få andre typer problemer, men det er ikke til å spøke med. I tillegg til at dette er plagsomt for meg, er det jo heller ikke noe særlig for HAM. Han er usikker, og heldigvis har jeg vett nok til å ikke synes det er kult med en skremmende, stor hund. Det har jeg inntrykk av at du også har.

Men, for å pense inn på poenget: jeg spør meg nå i ettertid, hvorfor MÅTTE jeg ha en schæfer? Jeg angrer forsåvidt ikke generelt sett, men jeg må si jeg vil kalle meg noe dum som kjørte igjennom dette prosjektet uten å kunne mer om DEN type hund. NÅ skjønner jeg hva folk mener med at man må ha SCHÆFERerfaring for å få kjøpe valper av dem, hvorfor man ikke skal kjøpe hannhund som førstehund, OG hvorfor man ikke skal kjøpe brukshund hvis man aldri har hatt rasen før.

Jeg var forfengelig (likte mer overfladiske ting ved rasen, og kunne mindre om mentalitet), og sitter nå igjen med konsekvensene, som jeg har store planer om å spørre Terje Østlie om hjelp til, så fort jeg har litt ekstra penger å avse.

Dette ble helt sikkert rotete, men poenget er altså at jeg virkelig håper du finner frem til din egentlige motivasjon ved å kjøpe denne type hund FØR du gjør det - i motsetning til meg. For å understreke det, så fungerer han altså utrolig bra ellers - stabil og stødig, men når det skjer, så skjer det voldsomt. Og det er ikke lett å hanskes med - jeg har møtt MANGE - erfarne - schæfereiere, som kommer bort og sier at de forstår hvordan jeg har det...

Og, forresten - jeg skulle også 'begynne å trene bruks'. Men jeg hadde ikke bil gitt, og treningene var for langt unna - så det gikk ikke.

Nå trener vi lydighet i stedet, og litt hobbysøk, og det fungerer bra - men som sagt, takk Gud for at jeg ikke sitter her mer en reinspikka bruksschæfer.