Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?

[Tore]

det var bare 89mil tenk...

alt kommer ann på individet/personen, om man er voksen og selvstendig nok i hodet... Mener nå jeg...

27åring trenger ikke være mere skikket til å ha hund en en 17åring, i mange tilfeller...

[Betty]

det var bare 89mil tenk...

Og 1 time med ferge. Må ikke glemme det

[Guest Vicky]

Nei det er faktisk ikke så sjelden! Det er helt normalt å være både 16, 17 og 18 år og være uavhengig av foreldrene sine. Og en person som har flyttet hjemmefra, fått seg jobb og egen leilighet - i det store og hele klarer seg selv - er ikke et barn, men en veldig voksen og selvsikker ungdom. Du har fortsatt ikke svart verken Elisabeth eller meg på om du mener at en oppdretter burde ringt til våre foreldre, når de ikke engang bor under samme tak eller treffes så ofte. Og hvis svaret er ja, at de burde ringe foreldrene til tross for at foreldrene ikke blander seg i livet til ungdommen overhodet, så mener du virkelig at en slik undom burde straffes for å være selvstending, ved at han/hun ikke får kjøpe seg hund?

"Nei du kan ikke kjøpe valp av meg, for du betaler dine egne regninger. Mine valpekjøpere må bo hjemme hos foreldrene sine og suge på tommeltotten sin og få mat og penger servert på sølvfat mens far i huset lufter hunden og mor fôrer den. " Er et slik det skal være?

hvis det ikke har med skole er det nokså sjelden. Hvertfall barnevernet er ikke kjempehappye over 16 åringer som vil flytte for seg selv. Så da sier det seg selv at det ikke er så veldig anbefalt. Det skal være ansvarspersoner og støtte rundt ungdommen. Man er ikke voksen når man er 16 uansett hvor moden man er for alderen. Ikke negativt, men man trenger gode folk rundt seg i oppveksten.

OG er liksom folk som velger å bo hjemme i begynnelsen dumme unger som suger på tommeltotten? Jeg syns det er ganske smart å bo hjemme i og med at du slipper unødvendige utgifter, og du sparer penger. Og får nok tid til å satse fullt på utdannelsen og annet. Er det barnslig og uvoksent å være økonomisk sånn sett? Og det er faktisk ikke alle ungdommer som har tid til å tjene penger til å bo for seg selv. Det finnes faktisk flere som velger å satse på utdanningen sin, og velger å satse fullt på det istedenfor.

Og jeg kan hvertfall si at jeg får ikke maten servert på sølvfat, og jeg lufter og forer min egen hund selv, betaler for selv og dyrlegeutgifter jeg har råd til. Og det er greit. Men det å bo hjemme til man er myndig er faktisk ikke noe som ligger i kategorien barnslig eller uvoksen. Det er voksent å tenke strategisk og gjøre ting i det tempoet man selv syns er greit.

Og det går sikkert greit å bo for seg selv hvis man absolutt ikke kan bo hjemme. MEN tilfellet finnes at man faktisk trenger penger til operasjon eller annet hvis ting skulle skjære seg(altså hunden). Og da er det få ungdommer som bare lett kan bla opp 10 000 - 15 000. Og det er vel ikke alle som har råd til forsikringer og annet som hunden trenger.

Jeg hadde ikke giddi å gi opp alt jeg har av sosialt liv, skole og annet for å bo i en liten hybel og jobbe som et svin for å ha nok til det nødvendige. Så ille har jeg det ikke hjemme. Og jeg ser ikke på meg eller andre som barnslig fordi vi bor hjemme og tar vgs alvorlig, og for at man kanskje har nok å stri meg til at man i tillegg skulle tatt en jobb for å tjene nok til å kunne bo i en liten hybel fordi jeg absolutt ikke kunne bo hjemme. Så ille har jeg det ikke.

Og grunnen til at jeg ville at det skulle vært foresatte i bakgrunnen ved salg av hund er fordi det faktisk finnes uhell som kan forekomme. Og da er det sjelden en ungdom enkelt og greit kan bla opp med 10 000 her og 10 000 der.

[Betty]

hvis det ikke har med skole er det nokså sjelden. Hvertfall barnevernet er ikke kjempehappye over 16 åringer som vil flytte for seg selv. Så da sier det seg selv at det ikke er så veldig anbefalt. Det skal være ansvarspersoner og støtte rundt ungdommen. Man er ikke voksen når man er 16 uansett hvor moden man er for alderen. Ikke negativt, men man trenger gode folk rundt seg i oppveksten.

Ikke begynn med barnevernet nå igjen. Barnevernet som jeg kjenner til har ikke noe imot at ungdommer fra 16 år og oppover flytter for seg selv. Det ligger til og med råd ute på en side for ungdom, som er styrt av bufetat, om hvordan det er å flytte for seg selv å der innleder de med: noen flytter hjemmefra fordi de må, og noen fordi de føler det er på tide.

De gir råd til unge folk som flytter hjemmefra, å jeg har aldri sett at de har kommet opp med noen advarsler eller kommet med en uttalelse om de liker det eller ikke. Derimot hvis en under 18, som bor for seg selv sliter på et eller annet vis, enten det er penger eller andre ting, så blir barnevernet kalt inn for å undersøke hva de kan gjøre for å hjelpe ungdommen. Men dette har vi da diskutert før, uten å bli enige

OG er liksom folk som velger å bo hjemme i begynnelsen dumme unger som suger på tommeltotten? Jeg syns det er ganske smart å bo hjemme i og med at du slipper unødvendige utgifter, og du sparer penger. Og får nok tid til å satse fullt på utdannelsen og annet. Er det barnslig og uvoksent å være økonomisk sånn sett? Og det er faktisk ikke alle ungdommer som har tid til å tjene penger til å bo for seg selv. Det finnes faktisk flere som velger å satse på utdanningen sin, og velger å satse fullt på det istedenfor.

Og jeg kan hvertfall si at jeg får ikke maten servert på sølvfat, og jeg lufter og forer min egen hund selv, betaler for selv og dyrlegeutgifter jeg har råd til. Og det er greit. Men det å bo hjemme til man er myndig er faktisk ikke noe som ligger i kategorien barnslig eller uvoksen. Det er voksent å tenke strategisk og gjøre ting i det tempoet man selv syns er greit.

Så man kan ikke både jobbe, ha hund, og satse på utdannelsen sin? Jeg klarte helt fint begge deler, jeg hadde jo sambo til å hjelpe meg, men hadde nok klart meg helt fint alene og. Jeg har alltid hatt gode karakterer, lite fravær, helt grei økonomi og et sosialt liv. Samtidig som hunden har fått det han har trengt og mer til. Det er ikke barnslig og umodent å velge å bo hjemme, men det er jo ikke til å legge skjul på at enkelte ungdommer blir for avhengige av hjelp hjemmefra og får det meste på sølvfat, selv om det ikke er sånn for deg . Noen trenger å bo hjemme noen år til for å bli nok voksen, eller hva jeg skal kalle det, men det er modent å innse at man kanskje ikke klarer det å flytte for seg selv. Og selvsagt kan det være økonomisk vinning på å bo hjemme. Selv hadde jeg ikke taklet å bo hjemme særlig mye lengre. Selv om jeg er utrolig glad i moren min, og har stort sett alltid hatt det helt topp hjemme. Det er ikke alle som passer/klarer å bo hjemme så mye lengre, og det er noen som syns det er helt fint å bo hjemme. Men skal de som ikke vil bo hjemme, og som har etablert et liv et annet sted straffes for det ved å ikke få kjøpt hund, og få fulgt opp interessen sin på skikkelig vis?

Og det går sikkert greit å bo for seg selv hvis man absolutt ikke kan bo hjemme. MEN tilfellet finnes at man faktisk trenger penger til operasjon eller annet hvis ting skulle skjære seg(altså hunden). Og da er det få ungdommer som bare lett kan bla opp 10 000 - 15 000. Og det er vel ikke alle som har råd til forsikringer og annet som hunden trenger.

Moren min hadde heller ikke kunnet punget ut med så mye penger på en gang, jeg vil si ganske mange hadde kommet til å slitt med en slik sum, det er derfor man tar seg råd til forsikring . Jeg hadde nok helt fint klart å betale en forsikring til Buster, men har av diverse grunner valgt å la være.

Jeg hadde ikke giddi å gi opp alt jeg har av sosialt liv, skole og annet for å bo i en liten hybel og jobbe som et svin for å ha nok til det nødvendige. Så ille har jeg det ikke hjemme. Og jeg ser ikke på meg eller andre som barnslig fordi vi bor hjemme og tar vgs alvorlig, og for at man kanskje har nok å stri meg til at man i tillegg skulle tatt en jobb for å tjene nok til å kunne bo i en liten hybel fordi jeg absolutt ikke kunne bo hjemme. Så ille har jeg det ikke.

Sukk . Hvor i alle dager får du det ifra at man må gi opp et sosialt liv hvis man bor hjemmefra, og ikke har skjørtekanten til mor å holde seg i? Jeg har aldri måttet gi avkall på det sosiale livet som jeg ville ha på grunn av jobb. Jeg har hatt gunstige jobbavtaler, som har gjort at jeg kunne jobbe inn flere timer på sommeren, og få betalingen på forskudd. Kanskje ikke så rart når arbeidsgiveren var svigerfar men.. Poenget er at man trenger ikke å kutte ut alt sosialt liv. Venninnene mine har hester, noe som er en vesentlig dyrere hobby en hund, og ingen av de har måttet jobbet seg ihjel for å klare utgiftene, og alle som en hadde et helt fint sosialt liv utenom. Ja, mange av de klarte til og med å kjøre opp uten å få så mye hjelp fra foreldre. Noen fikk jo selvsagt det, men det var ikke fordi de trengte det, men fordi foreldrene ville hjelpe. Ikke har jeg bodd i en liten hybel heller. Den første leiligheten var på 45-50 kvadrat, den andre var et lite hus på i overkant 70 kvadrat, med garasje og stor hage . Jeg hadde det heller ikke ille når jeg bodde hjemme. Jeg var heller en smule bortskjemt .

Og du har ikke svart skikkelig på om du mener at en oppdretter skulle ringt mine, eller charlotte sine, foreldre når situasjonen vår var som den var? Jeg kan ikke skjønne hvorfor

[Guest Vicky]

Ikke begynn med barnevernet nå igjen. Barnevernet som jeg kjenner til har ikke noe imot at ungdommer fra 16 år og oppover flytter for seg selv. Det ligger til og med råd ute på en side for ungdom, som er styrt av bufetat, om hvordan det er å flytte for seg selv å der innleder de med: noen flytter hjemmefra fordi de må, og noen fordi de føler det er på tide.

De gir råd til unge folk som flytter hjemmefra, å jeg har aldri sett at de har kommet opp med noen advarsler eller kommet med en uttalelse om de liker det eller ikke. Derimot hvis en under 18, som bor for seg selv sliter på et eller annet vis, enten det er penger eller andre ting, så blir barnevernet kalt inn for å undersøke hva de kan gjøre for å hjelpe ungdommen. Men dette har vi da diskutert før, uten å bli enige wink.gif

Min venninne som er utdannet barnevernspedagog i jobb sier barnevernet sjelden er for at 16 åringer flytter ut for seg selv uten hjelp fra foresatte med mindre det er grunnet skole.

Så man kan ikke både jobbe, ha hund, og satse på utdannelsen sin? Jeg klarte helt fint begge deler, jeg hadde jo sambo til å hjelpe meg, men hadde nok klart meg helt fint alene og. Jeg har alltid hatt gode karakterer, lite fravær, helt grei økonomi og et sosialt liv. Samtidig som hunden har fått det han har trengt og mer til. Det er ikke barnslig og umodent å velge å bo hjemme, men det er jo ikke til å legge skjul på at enkelte ungdommer blir for avhengige av hjelp hjemmefra og får det meste på sølvfat, selv om det ikke er sånn for deg wink.gif . Noen trenger å bo hjemme noen år til for å bli nok voksen, eller hva jeg skal kalle det, men det er modent å innse at man kanskje ikke klarer det å flytte for seg selv. Og selvsagt kan det være økonomisk vinning på å bo hjemme. Selv hadde jeg ikke taklet å bo hjemme særlig mye lengre. Selv om jeg er utrolig glad i moren min, og har stort sett alltid hatt det helt topp hjemme. Det er ikke alle som passer/klarer å bo hjemme så mye lengre, og det er noen som syns det er helt fint å bo hjemme. Men skal de som ikke vil bo hjemme, og som har etablert et liv et annet sted straffes for det ved å ikke få kjøpt hund, og få fulgt opp interessen sin på skikkelig vis?

Det handler ikke om å straffes , men sikkerhet! Det er ikke mange ungdommer som har råd på egenhånd til livsforsikring for hund, og dyre operasjoner som kan komme opp.

Moren min hadde heller ikke kunnet punget ut med så mye penger på en gang, jeg vil si ganske mange hadde kommet til å slitt med en slik sum, det er derfor man tar seg råd til forsikring wink.gif . Jeg hadde nok helt fint klart å betale en forsikring til Buster, men har av diverse grunner valgt å la være.

Det er ikke alle ungdommer som fint ville hatt råd til forsikring og det som trenges. Og det er lettere for en over 18 å få lån om nødvendig.

Sukk rolleyes.gif . Hvor i alle dager får du det ifra at man må gi opp et sosialt liv hvis man bor hjemmefra, og ikke har skjørtekanten til mor å holde seg i? Jeg har aldri måttet gi avkall på det sosiale livet som jeg ville ha på grunn av jobb. Jeg har hatt gunstige jobbavtaler, som har gjort at jeg kunne jobbe inn flere timer på sommeren, og få betalingen på forskudd. Kanskje ikke så rart når arbeidsgiveren var svigerfar men.. Poenget er at man trenger ikke å kutte ut alt sosialt liv. Venninnene mine har hester, noe som er en vesentlig dyrere hobby en hund, og ingen av de har måttet jobbet seg ihjel for å klare utgiftene, og alle som en hadde et helt fint sosialt liv utenom. Ja, mange av de klarte til og med å kjøre opp uten å få så mye hjelp fra foreldre. Noen fikk jo selvsagt det, men det var ikke fordi de trengte det, men fordi foreldrene ville hjelpe. Ikke har jeg bodd i en liten hybel heller. Den første leiligheten var på 45-50 kvadrat, den andre var et lite hus på i overkant 70 kvadrat, med garasje og stor hage wink.gif . Jeg hadde det heller ikke ille når jeg bodde hjemme. Jeg var heller en smule bortskjemt tongue.gif .

Jeg ville ikke hatt nok tid til hundeinteressene mine og skolen hvis jeg i tillegg måtte jobbe for å "overleve". Hunden tar jo en del timer når den skal trenes og jobbes med, og annet. Og det er svært få som er så heldige at de har så god tid når de i tillegg går på skole og må jobbe mye i tillegg. Hvertfall sånn er det her jeg bor.

Og du har ikke svart skikkelig på om du mener at en oppdretter skulle ringt mine, eller charlotte sine, foreldre når situasjonen vår var som den var? Jeg kan ikke skjønne hvorfor mellow.gif

Syns det er ganske rart at en 16 åring og hund bor helt alene uten noen form for støtte økonomisk eller på annet vis.

[Toya]

hadde jeg vært oppdretter hadde jeg vurdert ungdom på lik linje som voksne jeg, hvis de bor hjemme, så hadde det vært greit at foreldre backet opp litt, men hvis de har flyttet for seg selv, og klarer seg selv, økonomisk, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle fått kjøpe valp, er vel ikke en selvfølge at en dame på 40 eller 50 er en bedre hundeeier enn en 17 åring f eks?

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

[SoppenCamilla]

hadde jeg vært oppdretter hadde jeg vurdert ungdom på lik linje som voksne jeg, hvis de bor hjemme, så hadde det vært greit at foreldre backet opp litt, men hvis de har flyttet for seg selv, og klarer seg selv, økonomisk, så ser jeg ingen grunn til at de ikke skulle fått kjøpe valp, er vel ikke en selvfølge at en dame på 40 eller 50 er en bedre hundeeier enn en 17 åring f eks?

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

Ja, her er jeg enig.. Hvis jeg får egen hund nå, så har ikke jeg noen problemer med å betale for den med stipendet.. Etter at jeg har betalt for hesten hver måned så har jeg fortsatt over 1000kr til hunden.. Jeg kommer til å måtte betale alt selv med mindre hunden blir syk e.l. og må til dyrlege, da får jeg hjelp av faren min.. Så jeg er enig med det mange sier her, at selv om jeg "bare" er 17 år, så kan jeg fint gi en hund et like godt liv som en på 30..

[Guest Vicky]

Ja, her er jeg enig.. Hvis jeg får egen hund nå, så har ikke jeg noen problemer med å betale for den med stipendet.. Etter at jeg har betalt for hesten hver måned så har jeg fortsatt over 1000kr til hunden.. Jeg kommer til å måtte betale alt selv med mindre hunden blir syk e.l. og må til dyrlege, da får jeg hjelp av faren min.. Så jeg er enig med det mange sier her, at selv om jeg "bare" er 17 år, så kan jeg fint gi en hund et like godt liv som en på 30..

hvis du får hjelp av faren din har du jo dine foreldres støtte i bakgrunnen.

Edit: Vicky , er jo ting som heter stipend og sånn hvis man går på skole, og stipend og evt jobb, så er det vel ikke så vanskelig?

vil man ha hund sterkt nok , så sløser man ikke med pengene, men prioriterer vettu..

nei man sløser selvsagt ikke. Men hvor får du et sånt stipend når du skal flytte uten at det har med skole/utdannelse?

Endret av Modd. Scorp. : dobbelpost

[Betty]

nei man sløser selvsagt ikke. Men hvor får du et sånt stipend når du skal flytte uten at det har med skole/utdannelse?

Du får vel neppe stipend hvis du flytter uten å gå på skole, men de fleste som da flytter har enten fått seg jobb og da trenger man verken stipend eller penger fra foreldre, eller de har fått skoleplass. Men det var heller ikke snakk om ungdom som flytter bare for å flytte uten å ha noe økonomisk å støtte seg til. Det du har sagt er at til og med vi som hadde jobb og stipend ikke ville fått kjøpt hund med mindre foreldrene stilte seg bak pga økonomien. Det skjønner jeg slettes ikke i det hele tatt. Btw, jeg hadde bedre økonomi en moren min på den tiden.

Det er ikke snakk om å ikke få hjelp, det er snakk om å ikke trenge det.

Selvsagt så flytter ikke en 16 åring hjemmefra uten å få penger fra en plass, det hadde jo blitt klin umulig. Hvordan skulle personen klart å betale husleie etc uten enten jobb, stipend eller støtte fra annen plass? Og en slik person hadde neppe hatt råd til å kjøpe seg hund i utgangspunktet.

[Guest Vicky]

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

[Betty]

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

Hadde jeg jobbet heltid som avløser, en jobb som ikke var så vanskelig å få, så hadde jeg tjent mer enn nok til å livnært både meg, hunden og mere til uten å få noe annen støtte noe sted. Det du sier nå er at alle som er ute i arbeidslivet ikke kan klare seg fordi de ikke får kontantstøtte av noe slag . Har man en grei heltidsjobb så klarer man seg helt fint uten noen hjelp utenfra, uansett alder.

[Guest Vicky]

Hadde jeg jobbet heltid som avløser, en jobb som ikke var så vanskelig å få, så hadde jeg tjent mer enn nok til å livnært både meg, hunden og mere til uten å få noe annen støtte noe sted. Det du sier nå er at alle som er ute i arbeidslivet ikke kan klare seg fordi de ikke får kontantstøtte av noe slag . Har man en grei heltidsjobb så klarer man seg helt fint uten noen hjelp utenfra, uansett alder.

nå snakker vi om ungdom på 16 år

[Emilie]

Vicky: Du mener altså at du (om du hadde vært oppdretter) konsekvent ikke hadde vurdert ungdom under 20/18 år som valpekjøpere (som var det opprinnelige spm)?

De fleste her er jo enig at man må se ungdommen an, akkurat som alle andre aktuelle valpekjøpere. Men du hadde ikke solgt valp til noen under 18 år uansett? I hvert fall er det det som kommer fram i innleggene dine.

[Betty]

nå snakker vi om ungdom på 16 år

Det gjør jeg og! Det finnes faktisk ungdom på 16 år som har en heltidsjobb å klarer seg helt fint økonomisk. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for deg å forstå at ungdom på den alderen kan klare det helt fint. Og vi snakker ikke bare om 16 åringer, denne tråden handler om valpekjøpere under 20/18 år så jeg diskuterer hvertfall hele den aldersgruppen. Kan du ikke forstå at enkelte på 16 år og oppover er moden nok til å klare seg selv, både med jobb og det som følger med. Selv om du kanskje ikke ville klart det, og heller velger å bo hjemme, så vil ikke det si at andre ikke klarer seg og at det er risikabelt å selge til folk i den aldersgruppen. Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor mine foreldre skulle blitt blandet inn hvis jeg som 17 åring skulle kjøpt meg hund når økonomien min var så stabil som den var, og jeg hadde flyttet så langt hjemmefra og hadde startet mitt eget liv

[Guest Vicky]

Vicky: Du mener altså at du (om du hadde vært oppdretter) konsekvent ikke hadde vurdert ungdom under 20/18 år som valpekjøpere (som var det opprinnelige spm)?

De fleste her er jo enig at man må se ungdommen an, akkurat som alle andre aktuelle valpekjøpere. Men du hadde ikke solgt valp til noen under 18 år uansett? I hvert fall er det det som kommer fram i innleggene dine.

jeg hadde ikke solgt til en ungdom uten noe sikkerhet rundt.

Det gjør jeg og! Det finnes faktisk ungdom på 16 år som har en heltidsjobb å klarer seg helt fint økonomisk. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig for deg å forstå at ungdom på den alderen kan klare det helt fint. Og vi snakker ikke bare om 16 åringer, denne tråden handler om valpekjøpere under 20/18 år så jeg diskuterer hvertfall hele den aldersgruppen. Kan du ikke forstå at enkelte på 16 år og oppover er moden nok til å klare seg selv, både med jobb og det som følger med. Selv om du kanskje ikke ville klart det, og heller velger å bo hjemme, så vil ikke det si at andre ikke klarer seg og at det er risikabelt å selge til folk i den aldersgruppen. Og jeg forstår fortsatt ikke hvorfor mine foreldre skulle blitt blandet inn hvis jeg som 17 åring skulle kjøpt meg hund når økonomien min var så stabil som den var, og jeg hadde flyttet så langt hjemmefra og hadde startet mitt eget liv

hehe, det er ikke snakk om hva man klarer, men hva som er lurest. Jeg hadde sikkert klart meg, men hadde jeg måttet jobbe masse for å betale regninger hadde jeg ikke hatt god nok tid til hunden. Den skal jo ha sine timer med trening og turer. Pluss at man skal ta skole alvorlig. Jeg jobber ikke og jeg kan love at jeg hadde ikke hatt noen tid til å presse inn en jobb. Hvertfall de fleste av vennene mine har ganske mye å gjøre til at de kan jobbe for å betale regninger, forsikringer, osv. Det anbefales ikke at ungdom på 16 år flytter ut bare fordi de har lyst eller ikke har lyst til å bo hjemme. Det må isåfall være i forbindelse med skole. Og jeg ville ikke solgt til en under 18 uten foresattes lov. Det er ikke bare å selge en hund til en 16 åring uten at man vet noe om det er faste rammer rundt det hele.

[Emilie]

jeg hadde ikke solgt til en ungdom uten noe sikkerhet rundt.

hehe, det er ikke snakk om hva man klarer, men hva som er lurest. Det anbefales ikke at ungdom på 16 år flytter ut bare fordi de har lyst eller ikke har lyst til å bo hjemme. Og jeg ville ikke solgt til en under 18 uten foresattes lov. Det er ikke bare å selge en hund til en 16 åring uten at man vet noe om det er faste rammer rundt det hele.

For å omformulere meg litt; hadde du vurdert å selge til en undom som bodde alene, var selvstendig og holdt orden på sin egen økonomi? Eller er det helt uaktuelt?

[Guest Vicky]

For å omformulere meg litt; hadde du vurdert å selge til en undom som bodde alene, var selvstendig og holdt orden på sin egen økonomi? Eller er det helt uaktuelt?

ja, hvis økonomien var sikret, og hunden fikk alt den trengte så ja. Men jeg tviler på at en ungdom klarer seg helt 100% alene og i tillegg kan betale alt hunden skal ha og i tillegg ta vare på seg selv. F.eks hvis en ungdom bodde alene og hadde f.eks foreldre som støttet opp og var der hvis det skulle skje noe hadde jeg kunnet solgt hund til den ungdommen og foreldrene som er med i bakgrunnen. Det handler om sikkerhet. Jeg tror ikke ungdom er uskikket. Tvert imot, men jeg ville ikke kjent meg trygg på å selge til en under 18 uten foresatte som kommer å vil kjøpe hund.

[Emilie]

ja, hvis økonomien var sikret, og hunden fikk alt den trengte så ja. Men jeg tviler på at en ungdom klarer seg helt 100% alene og i tillegg kan betale alt hunden skal ha og i tillegg ta vare på seg selv. F.eks hvis en ungdom bodde alene og hadde f.eks foreldre som støttet opp og var der hvis det skulle skje noe hadde jeg kunnet solgt hund til den ungdommen og foreldrene som er med i bakgrunnen. Det handler om sikkerhet. Jeg tror ikke ungdom er uskikket. Tvert imot, men jeg ville ikke kjent meg trygg på å selge til en under 18 uten foresatte som kommer å vil kjøpe hund.

Der ser du De fleste her er jo enig i at man er nødt til å anse valpekjøperen først, og undersøke litt når det gjelder sikkerhet og økonomi, likevel så er det ikke nødvendigvis slik at en er nødt å ha foreldrene i ryggen for å klare å ta ansvar for en hund. De som har foreldrene sine i ryggen kan lettere skyve over ansvaret over på foreldrene, mens en ansvarlig ungdom som bor for seg selv vil jo vite på forhånd at dette er uaktuelt. Jeg ville utvilsom vurdert en ungdom som bor alene på lik linje med en som bor hjemme og har foreldrenes støtte.

[Guest Vicky]

mener å ha hørt flere oppdrettere si at det ikke er lov å selge en hund til en 16 åring alene. Ifølge kjøpsloven. Kan ikke noen oppdrettere uttale seg`?

[Emilie]

mener å ha hørt flere oppdrettere si at det ikke er lov å selge en hund til en 16 åring alene. Ifølge kjøpsloven. Kan ikke noen oppdrettere uttale seg`?

Skulle gjerne likt å se den loven/forskriften som sier at ungdom ikke kan kjøpe hund alene. Enig, hadde vært interresant om en oppdretter ville dele noen synspunkter

Det er ikke ulovlig å selge hund til ungdom under 18 år, nei.

[Betty]

Skrev ikke vipsen noe om kjøpsloven på side 1 eller 2?

[Siril og Tess]

så var det snakk om dem som tjente alt selv. og det er nokså sjeldent en ungdom klarer å betale alt + en hund når de kun har en jobb selv og ikke får noen kontantstøtte noe sted.

En på 16-17 år vet vell om h*n har økonomi til en hund selv... uten at oppdretter skal blande seg.

[Emilie]

For å si det sånn; har man kommet seg så langt at man har flyttet ut hjemmefra og har økonomi til å forsørge seg selv så klarer de fleste som går inn for det å forsørge en hund også.

[Guest Vicky]

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da.

[Emilie]

Spør andre oppdrettere om de ville solgt hund til en 16 åring alene da.

Vet ikke hva alle oppdrettere mener, men min solgte valp til meg da jeg var 16.