Gå til innhold
Hundesonen.no

En historie om tre gode venner


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

Dette er historien om tre gode venner og fantastiske hunder som i juli fyller 10 år.

Det begynte her hos oss i juli 1996. 12. juli ble et født ei lita prinsesse som senere fikk navnet Cassie. Tre dager senere kom den vesle frøkna vår til verden. Hun ble kalt Ayla.

Prinsessa og Frøkna levde sine første uker som alle valper gjør. Med lek og moro sammen med kullsøsknene sine og resten av valpene. Det var 16 valper her den sommeren. Når de to hadde rundet to måneder begynte de andre valpene og dra sin vei, men Prinsessa og Frøkna skulle bli her. En dag dro menneskene deres av gårde og kom til bake med en rar svenske. Den rare Svensken ble kalt Taco og var født 13. juli. Frøkna og Prinsessa bestemte seg fort for å ta Svensken inn i varmen. Og slik ble det de tre.

Deres første leveår tilbrakte de alle her på gården. Det var alltid de tre sammen. De var på sitt første dressurkurs sammen, sin første utstilling sammen og naturligvis fikk de prøve agility for første gang sammen.

Senere flyttet Frøkna og Prinsessen som planlagt til fórverter. Til alles store glede flyttet ingen av dem lenger enn 2-5 minutter unna. Derfor så de hverandre fortsatt daglig. Og slik har det vært i alle år.

Alle tre har vist seg å være fine avlshunder og Svensken har hatt kull med både Frøkna og Prinsessa. Faktisk lå jentene med sine første kull samtidig. Når valpene har blitt så store at de har begynt å gå på golvet har jentene latt pappa ta sin del av ansvaret, og det har han gjort med glede.

Den rare Svensken har blitt Utstillings Champion, mens de to jentene også har gjort det rimelig bra. Men en ting er de enige om alle tre: Utstilling er det kjedeligste som finnes. Da er det gøyere med agility. I en alder av 9 år debuterte de i Klubbmesterskapet sammen.

Da den vesle Frøkna vår var syk av lungebetennelse, ble hun trøstet og stelt med av de to andre. Og når Prinsessa var blitt sterilisert passet de andre på som beste de kunne.

De er nå pensjonister alle sammen. Ikke flere valper på de to jentene, men Svensken har fortsatt dametekke da. Men når vi har valper på gården stiller de ivrig opp som barnevakter alle tre. De er friske og spreke og går ikke av veien for en runde på agilitybanen eller en løpetur på jordet. Om det er sant det man sier: At man ikke er eldre enn det man føler seg… Ja, da er ikke disse noe mer enn unghunder.

De er snille herlige hunder alle sammen, som vi setter stor pris på. De har etter hvert fått ”småsøsken” i huset alle sammen, yngre hunder som har kommet inn i livet dems, men for Prinsessa, Frøkna og Svensken vil det alltid være de tre. Så når de nå i juli feirer 3x10 gjør de det sammen., og da er det klart det blir stort selskap!

I dag var det så fint ute, så vi passet på å ta noen bilder av dem.

110ringene009.jpg

Prinsessa Cassie, Svensken Taco og Frøkna Ayla

110ringene016.jpg

Cassie, Ayla og taco

Skrevet

Så flotte de er!

Utrolig koselig historie :D

(men jeg tror du har miksa litt med navnene under bildene? Er den mørkeste taco eller ayla?)

Skrevet

Oooops, hadde byttet om litt på navnene der ja. Men nå skal det være riktig :D

Ja Tinka er etter Taco og Cassie.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...