Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodspor og spor


Elisabeth

Recommended Posts

Heisann :D

Tenkte å begynne med spor med pelsen. Trene hjemme før vi begynner organisert. Vet at man legger pølsespor som man trør på og hunden skal følge dette med lav nese. Men har man da ekstra mange godbiter eventuelt favoritt leke i enden av sporet. Noen som kan komme med en liten slagplan til dette.

Jeg lurer også på blodspor hvordan begynne med dette. Er det bare å legge ut et lite spor og så la hunden fatte interresse for dette for så å komme med super forsterker i enden av sporet? Og hvor kjøper man blod? Står det regelement på NKK sidene, eller vet noen om en internett side evnt. bok der du kan lese om dette?

Elisabeth:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har begynt så smått å trene litt spor på hjemmebane med Pito. Blod har vi kjøpt i dagligvare butikken.

Jeg tar blod på en engangssprøyte og svetter litt foran meg før jeg trør der jeg har sprutet. så legger jeg en pølse o.l noe godt som hunden liker godt på slutten :D Men jeg har ikke gått noe kurs eller noe så jeg er helt "blank" på dette området :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Elisabeth!

Jeg kan si litt om blodsportrening siden jeg driver med det til daglig:

Blod kan du kjøpe forskjellige steder, som tørrblod (pulver) i dagligvarehandelen og ferskt blod hos slakteri. Jeg kjøper helst på slakteri, og da sier jeg i fra at det er til spor slik at de kan tilsette stoff som gjør at det ikke levrer seg. På mine trakter koster det 18 kr/ liter.

Andre ting du trenger for å starte med blodspor er en sporline (minimum 5 m lang. Jeg foretrekker mellom 5-8 m). Det får du tak i enten hos Felleskjøpet, dyrebutikk eller nettbutikk. Pris rundt 100-130 kr. Sporsele er også greit å ha; et arbeidsantrekk som du kun bruker ved trening som et signal på at nå skal vi trene spor. Og så trenger du noe å få ut blodet med - en ketchupflaske eller vanlig plastbrusflaske med hull i korken er veldig enkelt og greit. Til slutt - er ikke orienteringsevnen av de aller største - så er markeringsbånd (fås på Felleskjøpet i rull) kjekt å ha slik at du har kontroll på hvor hen du har lagt sporet :D .

På Amigo sin hjemmeside har jeg laget en ganske inngående sportreningsdagbok som du kan kikke på. Husk at han startet når han var 11 uker; det er forskjell på om du starter med en valp eller voksen hund.

En ting som er viktig for å få en spornøye hund: legg alltid sporet i medvind slik at hundens nese må ned i bakken. Drypp blod med 1 meters mellomrom i starten og legg en rett strekning på myk skogbunn rundt 50-100 meter. Spark opp i starten og dynk godt med blod, og la det ligge 1 times tid. Da får lukta "sette" seg litt. Vis så hunden sporstarten og gjør det interessant for ham. Oppmuntre hunden dersom han fatter interesse og vil ta an sporet. La ham gå i sitt eget tempo; den første gangen skjønner han nok ikke hva i alle dager dette er for noe... og blod er en litt rar lukt. Om hunden ligger litt utenfor sporet betyr ingenting; duftmolekylene ligger alltid og svever et lite stykke over bakken og temperatur og vind og luftfuktighet spiller inn her.

Når hunden tar an sporet så følger du bare passivt etter i lina og lar ham gjøre arbeidet selv. Ikke noe snakk med hunden underveis. Når han finner sporslutt hvor du da har lagt noe ekstra godt (det er fritt valg hva som er snadder enten det er en hjortefot eller yndlingsballen eller vafler) så roser du masse og tar av sele og line for å markere at nå er jobben gjort.

Å trene blodspor er knallskoi, og det fører hund og fører tettere sammen i og med at dere er et team. Om du vil føre hunden opp til godkjenning som ettersøkshund, konkurrere eller bare trene for gøy - valgmulighetene er mange.

Det finnes noen bøker om emnet; selv brukte jeg en bok som heter "Ettersøkshunden" av Anne Buvik. Den begynner å bli steingammel - den kom i forbindelse med lovendringen som påbød jegere å ha tilgang til ettersøkshunder (1994). Men opplegget er likt i dag.

Ellers kan jeg anbefale sporkurs - de ulike jegerforeningene arrangerer slikt så det er bare å ta kontakt. Det kan være greit å få tips om hvordan du skal unngå å trene inn feil.

Dersom det er noe du lurer på, så send meg gjerne en PM eller mail!

Helga-Mari

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar blod på en engangssprøyte og svetter litt foran meg før jeg trør der jeg har sprutet.

Det var originalt med sprøyte Jeampi :D Det har jeg ikke tenkt på hihi! Men når jeg trener så bruker jeg 2 dl blod og da blir en engangssprøyte litt liten.

Ser du skriver at du trør i blodet etterpå; det bør du ikke gjøre. Prøv å gå litt til sides for blodet siden hunden ellers vil gå etter dine spor. Og bruk gummistøvler for de avsetter mindre lukt enn om du går med fjellsko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Elisabeth!

Jeg kan si litt om blodsportrening siden jeg driver med det til daglig:

Blod kan du kjøpe forskjellige steder, som tørrblod (pulver) i dagligvarehandelen og ferskt blod hos slakteri. Jeg kjøper helst på slakteri, og da sier jeg i fra at det er til spor slik at de kan tilsette stoff som gjør at det ikke levrer seg. På mine trakter koster det 18 kr/ liter.

Andre ting du trenger for å starte med blodspor er en sporline (minimum 5 m lang. Jeg foretrekker mellom 5-8 m). Det får du tak i enten hos Felleskjøpet, dyrebutikk eller nettbutikk. Pris rundt 100-130 kr. Sporsele er også greit å ha; et arbeidsantrekk som du kun bruker ved trening som et signal på at nå skal vi trene spor. Og så trenger du noe å få ut blodet med - en ketchupflaske eller vanlig plastbrusflaske med hull i korken er veldig enkelt og greit. Til slutt - er ikke orienteringsevnen av de aller største - så er markeringsbånd (fås på Felleskjøpet i rull) kjekt å ha slik at du har kontroll på hvor hen du har lagt sporet :P .

På Amigo sin hjemmeside har jeg laget en ganske inngående sportreningsdagbok som du kan kikke på. Husk at han startet når han var 11 uker; det er forskjell på om du starter med en valp eller voksen hund.

En ting som er viktig for å få en spornøye hund: legg alltid sporet i medvind slik at hundens nese må ned i bakken. Drypp blod med 1 meters mellomrom i starten og legg en rett strekning på myk skogbunn rundt 50-100 meter. Spark opp i starten og dynk godt med blod, og la det ligge 1 times tid. Da får lukta "sette" seg litt. Vis så hunden sporstarten og gjør det interessant for ham. Oppmuntre hunden dersom han fatter interesse og vil ta an sporet. La ham gå i sitt eget tempo; den første gangen skjønner han nok ikke hva i alle dager dette er for noe... og blod er en litt rar lukt. Om hunden ligger litt utenfor sporet betyr ingenting; duftmolekylene ligger alltid og svever et lite stykke over bakken og temperatur og vind og luftfuktighet spiller inn her.

Når hunden tar an sporet så følger du bare passivt etter i lina og lar ham gjøre arbeidet selv. Ikke noe snakk med hunden underveis. Når han finner sporslutt hvor du da har lagt noe ekstra godt (det er fritt valg hva som er snadder enten det er en hjortefot eller yndlingsballen eller vafler) så roser du masse og tar av sele og line for å markere at nå er jobben gjort.

Å trene blodspor er knallskoi, og det fører hund og fører tettere sammen i og med at dere er et team. Om du vil føre hunden opp til godkjenning som ettersøkshund, konkurrere eller bare trene for gøy - valgmulighetene er mange.

Det finnes noen bøker om emnet; selv brukte jeg en bok som heter "Ettersøkshunden" av Anne Buvik. Den begynner å bli steingammel - den kom i forbindelse med lovendringen som påbød jegere å ha tilgang til ettersøkshunder (1994). Men opplegget er likt i dag.

Ellers kan jeg anbefale sporkurs - de ulike jegerforeningene arrangerer slikt så det er bare å ta kontakt. Det kan være greit å få tips om hvordan du skal unngå å trene inn feil.

Dersom det er noe du lurer på, så send meg gjerne en PM eller mail!

Helga-Mari

Tusen takk for utrolig bra svar! nå ble jeg veldig motivert og skal melde meg på kurs i retireverklubben! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var originalt med sprøyte Jeampi :D Det har jeg ikke tenkt på hihi! Men når jeg trener så bruker jeg 2 dl blod og da blir en engangssprøyte litt liten.

Psst, det går ann å kjøpe store engagnsprøyter, men vet ikke helt hvor store da.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki da har jeg litt spørsmål.

Hva gjør man om hunden ikke begynner å spore? Skal man belønne for at hunden snuser? Eller bare vente.

Og med belønningen i slutten av sporet er det smart å legge den i en skål?

Prøv å gjøre sporet så interessant som mulig. Legg deg gjerne ned på kne og "snus ivei" selv :D og vekk hundens nysgjerrighet. Gjerne pek ned i sporet og vis vei. Og når han gjør forsøk på snusing så roser du og oppmunter ham til å fortsette. Ha tålmodighet - i starten kan det bli litt virring. Men de fleste hundene begynner å gå på fram og da gjelder det å følge på.

Dersom du har en hund som ikke vil snuse så mye, så ikke lag et langt spor først gang. Gjerne bare 20 m for å prøve å vekke interessen. Og la det ligge noe knallgodt i enden!

Belønningen legger du bare rett på bakken og ikke i skål; dette er noe annet en måltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres interessant ut. Skal prøve det en gang jeg har tid og penger!

Hørte forresten om en IW som ble møkkalei av utstilling, og eieren begynte med spor med henne i stedet. Hun ble en av de beste, men på èn betingelse: Det måtte ligge banan i enden av sporet for at hun skulle gjøre det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på første sporkurs/trening med Rocky igår. Var moro å se lille pelsdott løpe rundt i skogen sammen med alle Schæferne.. :D

Fikk også litt instruksjoner om hvordan vi kunne prøve litt på egenhånd, så vi var en tur i skogen istad.

Bandt Rocky til et tre, gikk en liten u-løype, og la yndlingsballen og litt fiskepudding ca midt i.

Ordnet det sånn at jeg startet rett før en "sving", så han ikke så hvor jeg gikk, og dukket opp igjen bak han.

Så slapp jeg han løs og lot han gjøre jobben selv.

Først skjønte han ikke helt hvor han skulle gå, skulle vi fortsette å gå tur, eller skulle vi inn i skogen igjen..?

Men etter at jeg hadde tatt et skritt inn mot der jeg forsvant i stad gikk nesa rett i bakken og han snuste seg frem i en forrykende fart!

Hadde aldri trodd han skulle skjønne poenget så fort, men jeg ble skikkelig imponert.

Utrolig moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er og ferske i blodspor men synes det virker veldig gøy :D

Gikk vårt andre spor igår. Begge gikk veldig bra! Aro fikk litt av en oksehale i slutten, det var kjempedigg!

Et lite tips som kanskje kan gjøre at an blir mer interisert i sporet er å la han snuse på det som skal ligg i slutten å la han se når den som legger sporet går et par meter inn i skogen, og kanskje der denne godbiten etter seg. Det gjorde vi med Aro å han var helt vill :P

Denne oskehalen var ikke sånn tørket, men "fersk" fra slakteren.

Vi (dvs jeg og far) har med oss en vi kjenner som har en toller som er norsk viltspor champion ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Nå fikk jeg jammen lyst til å prøve blodspor, jeg også! Vi har jo lekt oss med søk, siden jeg tråkket spor i djupsnøen og la godbiter i her og der, mens Fibi satt og så på. Nå går jeg en rimelig stor runde og gjemmer tre baller (små fra dyrebutikk) ulike steder (gjemmer dem under løv eller mose så de blir helt usynlige) og til slutt legger jeg noen godbiter på en sten, eller noe. Hele runden er kanskje på 300 meter, litt ettersom. Bruker alltid litt kuppert terreng, så hun ikke vet hvor jeg går.

Vi har også begynt med å gå opp sikksakkspor over en hel fotballbane, der jeg legger en godbit i "hjørnet" hun skal snu og søke andre veien igjen. Legger ut 4-6 steder fordelt over hele banen.

Begge disse metodene (rimelig selvkomponert, så det kan godt hende at jeg har gjort noe dumt!), går veldig greit, men er helt og holdent basert på at hun snuser etter mine spor i bakken!

Nei, takk for en artig tråd. Nå skal jeg ut og kjøpe blod og håpe at hun skjønner at det er den lukten hun skal følge! Hm. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke: Har nå kjøpt blod hos slakteren, men det er jo frosset, så holder på å tiner det nå, men hvor lenge holder blodet seg?

Kan det fryses igjen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke: Har nå kjøpt blod hos slakteren, men det er jo frosset, så holder på å tiner det nå, men hvor lenge holder blodet seg?

Kan det fryses igjen etterpå?

Hvor stor porsjon blod fikk du? Det du bør gjøre er å porsjonere blodet i enten flasker eller brødposer à 3 dl og så fryse ned. Du får bruke en skje eller så og skrape ut og stappe i poser - men det kan bli litt søl så kanskje du bør gjøre det ute ;)

Da jeg kjøpte blodet mitt så var det flytende og mye lettere å porsjonere.

Se her:

blod_001.jpg

blod_003.jpg

Opptint blod bør ikke fryses igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det holder seg en dag eller to i kjøleskapet. Jeg pleier å ta opp blod dagen før jeg skal legge spor og la det tine sakte på kjøkkenbenken. Og deretter heller jeg det over på ein brusflaske. Jeg har hatt flasker stående i kjøleskapet i flere dager fordi det har skjært seg med blodutleggingen. Ingen problemer det!

Èn liter blod gir deg 3-4 spor det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. :)

Nå skal jeg ut å teste sporet. :)

Hvordan gikk det Trine?

Jeg gikk idag og her er hvordan det gikk, hentet fra bloggen:

Dette blir 3. gang hundene går blodspor. Vi prøved med Aro først. Jeg la et spor på ca 100 m, med ca 1 m mellom hver bloddråpe. . Han var ikke så god idag, tullet fælt i løypa, men kom til endes tilslutt. Der låg det en bit oksehale, det virket som om den bare var gri nok som digg. Sist han gikk spor å det lå oksehale i slutten var det kjempestas. Vi gikk litt videre inn i skogen og der la jeg et nytt på ca 50 m, med 1 m mellom hver bloddråpe. Han begynte å tulle med en gang å kom seg ikke videre fra den første dråpen så og si. Vi avsluttet da usikkre på hva vi skulle gjøre. Tenkte jeg skulle prøve Shaylee på dette, selv om vi fikk tips om at hun skulle ha en halvmeter mellom bloddråpene + pølsebit i sporet. Hun gikk som en kule fra starten av Og oksehale biten i slutten var kjempedigg! men desverre litt stor så da hun hadde tygd i 15 min byttet jeg den med litt leverpostei

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...