Gå til innhold
Hundesonen.no

Å utdanne seg som dommer


Caroline

Recommended Posts

Regner med de fleste forstår at det er eksteriør det dreier seg om her.

Det jeg lurer på er:

-Hvordan går man fram? Har forstått at man må være skriver, ringsekretær osv., men ikke hvor mange ganger o.l.

-Hvor lang tid vil det ta? Jeg har jo god tid, ettersom jeg (utifra hva jeg har forstått) er for ung, men hvor lang tid må man regne med at det tar, og hvor ofte må man stille opp som ringsekretær osv.? Er det noen spesielle regler på dette, evt. maxtid man kan bruke?

-Raser/grupper? Er det noen spesielle grupper man kan/må kombinere, noe tall på hvor mange raser man må kunne?

-Pris? De fleste utdannelser koster jo noe?

-Egne erfaringer? Noen som kjenner noen som holder på å utdanne seg eller gjør det selv?

Har prøvd å lese meg fram til noe, men synes ikke det gir så konkrete svar, ihvertfall ikke for meg.

Vet at dommerutdannelsen er hard i Norge, men det frister nå allikevel da. Til syvende og sist er jeg bare nødt til å ha en eller annen utdannelse som har med dyr å gjøre, det er alt som frister meg.

Kjempetakknemlig for svar her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å utdanne seg som dommer er ingen formell utdannelse, og det å være dommer er heller ingen jobb.

Kostnadene består i reisingen du må gjøre for å få avlagt nødvendige arbeider både som ringsekretærelev/aspirant og dommerelev/aspirant. Vet en som brukte mellom 30 - 40 000 bare for å bli autorisert dommer på den FØRSTE rasen sin. Og da var vedkommende ringsekretær fra før.... Og på det året h*n brukte på å bli dommer, fikk h*n ikke tid til å stille egne hunder.

For å bli en etterspurt dommer må man også dømme en del raser, så det ligger MYE arbeid i dette!

Opptak som dommerelev:

* Medlem i NKK

* Kunnskap i avl og oppdrett over flere år med dokumenterbare gode resultater.

* Være autorisert ringsekretær og ha fungert minst 2 ganger for minimum 100 hunder.

(For å bli ringsekretær må du gå kurs, bestå eksamen, utføre arbeid som skriver på 2 utstillinger, da blir du ELEV og må utføre min 3 arbeider, derav en for raser med spesielle krav og for minst 2 dommere. Består du her blir du ASPIRANT og må utføre min 2 arbeider for min 100 hunder, min 3 raser for hver funksjon, et arbeid på raser med spesielle krav, for skandinavisk dommer. Så søker du om godkjenning fra NKK)

* Lang erfaring fa utstillings og prøve virksomhet

* Teoretisk kunnskap, gjennomført NKKs kynologikurs

* Søknad omom opptak som dommerelev sendes direkte til Norsk Kennel Klub. Søknaden forelegges først Norsk Kennel Klubs Hovedstyre. Hovedstyret vedtar da å eventuelt oversende den til "din" raseklubb for uttalelse eller den avslås etter en helhetsvurdering, hvor man finner at du på søknadstidspunktet ikke tas opp. Slike avslag begrunnes ikke. Etter at raseklubben har uttalt seg, går søknaden til Dommerutdanningskomiteen (DUK), og dersom raseklubbens innstilling/uttalelse er positiv kalles du inn til opptaksintervju.

* Opptaksintervju holdes etter behov. Etter opptaksintervjuet, hvor man går mye inn på dine kunnskaper og egnethet som dommer. Ved positiv innstilling fra DUK innkalles du så til weekend kurs. Kurset går over to helger (normalt holdes første kurs i januar og det andre i mars/april). Første helg er ren "skole"/utdannelse og den andre er påbygging, repetisjon og eksamen.

* Etter bestått weekend kurs tas du så opp som dommerelev. Elevtjenesten utføres ved offisielle utstillinger og du fungerer under en for rasen allerede autorisert dommer. Dennes oppgave er å formidle kunnskaper til deg om rase og bedømming, men også kontrollere at du forstår og tilegner deg kunnskaper. Krav til funksjon som elev er gitt i reglene og varierer fra rase til rase og selve elevtjenesten foretas sammen med en allerede autorisert dommer, og vedkommende avgir etterpå en uttalelse om din funksjon.

* Etter fullført elevtjeneste fortsetter du som aspirant. Aspiranttjenesten er på mange måter lik elevtjenesten, men nå utfører du en selvstendig bedømmelse, skriver kritikk og blir vurdert opp imot hva den dommeren du gikk aspirant for, har gjort.

* Etter fullført aspirant tjeneste legges ditt arbeide frem for Godkjennelses og Eksamanskomittenen (GK) for deretter å bli behandlet i kommisjon. Deretter blir du eventuelt innstilt til autorisasjon. Autorisasjon gis av Hovedstyre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er omfattende ja, men tusen takk for flott svar!

I og med at jeg trenger masse erfaring og tid uansett, så vil det naturlig nok ta en stund å komme i gang, men jeg kan jo alltids vurdere å være skriver og senere ringsekretær da, og de om det virker ålreit ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...