Gå til innhold
Hundesonen.no

Jakthunder...


Guest Christine

Recommended Posts

Det er en bruksegenskap vi trenger.

"En bruksegenskap "vi" trenger"?! Så det er greit å herpe andre raser, ødelegge dem eksteriørt og mentalt hvis du ikke lenger mener at det er "bruk for" det opprinnelige bruksområdet ... men BCen "trenger vi" som de er? Hvor mange da, egentlig?... Hvor mange BCer trengs det i Norge i året? Og hva skal vi gjøre med resten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 419
  • Created
  • Siste svar
Kjære deg - DET er jo NETTOPP hele POENGET! Selvsagt er jeg "bruksfiendtlig" til hundeløp. INGEN mynderrase har NOENSINNE I HISTORIEN blitt skapt eller beskrevet for å løpe fort i ring. Det er NETTOPP DETTE JEG HAR SPURT OM noen ganger i denne tråden - er enhver BRUK (annet enn utstilling) OK, og påfølgende endringer av rasen å foretrekke så lenge bikkja gjør et eller annet?!

Nå sa jeg jo ikke at det du mener nødvendigvis er galt, det vet jeg altfor lite om til å uttale meg om. Men poenget mitt er at hvis man skal ha DEN rasen, så bør man ha et bruksområde til den, eller man bør GI den ett, bare for at den skal få utfolde seg. Jeg synes ikke man skal fjerne arbeidslysten og evnene, for det er det som gjør rasen til det den er (i tillegg til eksteriør). Der står jeg, i "utgått bruksområde"-debatten, tror jeg.

Jeg spør igjen: Er en god løpshund en god greyhound?

Er en god drevdachs en god dachs?

Er en god agility-BC en god BC?

En god greyhound er vel en som ville være istand til å gjøre den oppgaven den ble laget for, og siden de ikke er laget for løp på bane, så blir vel svaret "ikke nødvendigvis" (vet som sagt ikke nok).

Men at lurecoursing kan være en fin aktivitet i form av at hunden vil synes det er artig, det tror jeg nok. Og det er det jeg mener - man må beholde egenskapene, og finne utløp for dem. Eller så får man skaffe seg en annen rase.

Nå kjenner jeg ikke dachsen så godt heller, og "drev" vet jeg ikke hva er, men det høres unektelig ut som en jobb for DREVEREN?

En god BC er vel en som kan gjete?

Sammen med eksteriøret, selvsagt (en eksteriørt god greyhound er en hund som ser ut som den opprinnelige standarden dikterer). Det skal være begge deler. Og der er vi kanskje enige?

Jeg nevnte schäfer i mitt innlegg nettopp fordi INGEN kan påstå at disse "utstillingshundene" er sunne, eller utviklet i god retning. Men - når vi er ferdige med dem, er det da så sikkert at alle disse andre rasene som blir "stilt ut" nødvendigvis har utviklet seg like feil?

Ikke like ille som schäferen, nei, men det er vel ikke akkurat noen hemmelighet at f.eks. rottweileren ikke lenger er noen fremragende brukshund i Norge (i noen gren!). Jeg tror dette utstillingsjaget generelt sett overskygger alle andre egenskaper, som helse og mentalitet (og når standarden tolkes, i stedet for å følges, så ender man opp med hunder som ikke ser ut som de skal, heller). Jeg mener bestemt at rottweileren ikke ser ut som den en gang gjorde (men jeg er ingen ekspert på den heller).

Og at rasene utvikles? Jo... Men det skal være en grunn til det. "Smak og behag" er ingen god grunn. Og jeg kan faktisk ikke se en eneste god grunn til å endre på eksteriøret, med mindre det er snakk om SMÅ justeringer som MÅ til for det nye bruksområdet (som isåfall skal være ganske omfattende). Neser som blir stadig mer inntrykket, hunder med stadig kortere ben, stadig tyngre hunder, stadig lenger pels... På raser som faktisk ikke har noe bruksområde i det hele tatt! Det blir bare feil i mine øyne.

Det er og forblir oppdretterens ansvar UANSETT. Det er ikke forbudt å bruke hodet fordi om man har vunnet på en utstilling - og det er LOV Å STILLE SPØRSMÅL til premieringer og rasers utvikling og holde på egne prinsipper og meninger. Dersom det ikke hadde dukket opp slike hunder på utstillinger og dommere hadde lært under utdanningen sin at det var slik de "så ut" så hadde de aldri vunnet fram heller. I min rase som hverken er spesielt lettsolgt eller "populær" finner man faktisk enkelte som IKKE velger fra mestvinnende-lista når de plukker alvsdyr - og du finner enkelte som tør å gå egne veier... Og de beste av våre hunder skal fortsatt være glade om de kunne ha slått de beste "from yesteryear"...
I en perfekt verden, ja... *sukk*

Men det demonstreres jo med all ønskelig tydelighet at de ikke benytter seg av denne muligheten (til å tenke selv, altså), men slenger seg på det nyeste nye, og gir blaffen i alt det andre. Dermed må de STYRES - med makt om nødvendig - for å kutte ut denne feilvareproduksjonen.

OPPDRETTERNE skal selvsagt avle på sunne hunder. Hva sunnhet er er dog et definisjonsspørsmål - ifølge EU så er det problematisk både med kortbeinthet og pelsløshet - varianter over tema som har forekommet i generasjoner UTEN å være menneskeskapt...

For meg er usunnhet en egenskap som gjør at livskvaliteten synker (inntrykte tryner), eller levetiden reduseres kraftig (lidelser som gjør at hunder må avlives i ung alder, f.eks. kreft som hos berner sennen, eller epilepsi).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"En bruksegenskap "vi" trenger"?! Så det er greit å herpe andre raser, ødelegge dem eksteriørt og mentalt hvis du ikke lenger mener at det er "bruk for" det opprinnelige bruksområdet ... men BCen "trenger vi" som de er? Hvor mange da, egentlig?... Hvor mange BCer trengs det i Norge i året? Og hva skal vi gjøre med resten?

Jeg har IKKE sagt noe om at vi skal herpe andre raser. Skjønner ikke hvor du har det fra.

Det jeg mener er at det er en bruksegenskap som er verd å ta vare på. Og det gjør man ved å kreve gjeterprøver. :lol: Det hadde selvsagt vært utrolig bra om det kunne finnes obligatoriske prøver for å teste de andre rasene sine bruksområder. Bare utstilling er ikke med på å bevare rasen som den opprinnelig er. Men det er jo som du sier ikke alt vi har bruk for(eller lov til) å ha som bruksområde.

Agyros: Nå sa jeg jo ikke at det du mener nødvendigvis er galt, det vet jeg altfor lite om til å uttale meg om. Men poenget mitt er at hvis man skal ha DEN rasen, så bør man ha et bruksområde til den, eller man bør GI den ett, bare for at den skal få utfolde seg. Jeg synes ikke man skal fjerne arbeidslysten og evnene, for det er det som gjør rasen til det den er (i tillegg til eksteriør). Der står jeg, i "utgått bruksområde"-debatten, tror jeg.

Akkurat det jeg mener! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fremdeles INGEN problemer med at man setter gjeteregenskaper høyt hos border collie, eller jaktegenskaper hos settere - men fatter ikke at NOEN kan mene at eksteriør er uvesentlig og at det eneste som betyr noe er disse egenskapene. I så fall er raseavl meningsløst og hvilken hund dere kjøper totalt uinteressant, registreringspapirer burde ihvertfall ikke avstedkomme særlig interesse. Det er jo bare å titte på prøveresultater og velge og vrake.

1) Trots att ingen av mina raser (vallande bc och jaktcocker) någonsin har avlats för att bedömas i en utställningsring, så har jag inga problem med att identifiera en border collie eller jaktcocker när jag ser en. Jag har inte heller svårt att bestämma ras på jaktlabbe, bruksmalle eller löpsgreyhound när jag ser en... Exteriör är inte oväsentligt (därför att en god exteriör främjar ett gott arbete), men det är oväsentligt om man avlar på exteriör som ska göra sig i utställningsringen. Jag bryr mig inte det minsta om min cocker har ett färgfel eller för högt ansatta öron...

2) Varför skulle registreringspapper vara mindre viktiga om man vill ha en egenskapsavlad hund än om man vill ha en utställningshund? Är det inte bara att se på utställningsresultat och välja och vraka om man vill ha en "vacker" hund? Rasavel är inte meningslöst, för jag vill ha en rastypisk arbetande cocker/border collie! Provresultat är ju ganska meningslösa om man inte ser dem i ett större perspektiv. En svala gör ingen sommar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke raser (annet en schäfer) har ikke lenger en form som er forenelig med den opprinnelige funksjonen? Eksempler takk. (Bulldog kan du forøvrig skippe - funksjonen er ikke tillatt lenger, uansett...)

Og du nevner i fleng?

Siden du tydeligvis ikke interesserer deg for arbeidende hunder så er du vel blind dette fenomet.

For AH er det ganske åpenbart - de er blandingshunder...

Hmm, var det svar på spørsmålet hvorfor de har blitt til?

Fordi de er hjernevaska og ikke har funnet noen god måte å jobbe effektivt MED systemet og fordi de heller ikke har hundeoppdrettere med nok mot, kunnskap og vilje til å klare å produsere homogene hunder med ønsked egenskaper?

En drøy påstand fra en som verken har kunnskap eller interesse for BC.

Virker som det er litt kunnskaper det skorter på her for noen.

Arbeidet NSG gjør i Norge gjøres mye med utgangspunkt i hva søsterorganisasjonene i utlandet har erfart, og de vet hva resultatet av fokusering på eksteriør vil gjøre med rasen, det har vært prøvd igjen og igjen og igjen av andre, hvorfor gjøre samme feil?. Og enhver med hodet noenlunde skrudd riktig på, skjønner jo at fokusering på eksteriør på en rase som i utgangspunktet defineres på egenskaper er å gå feil vei...

Takk, det finns altså lys i mørket :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk forresten og tenkte på en liten ting i dag. La oss ta en engelsksetter. Hva er viktig for en setter på jakt ? At den får jage og ta stand - eller er det felling av bytte som gjør den "tilfreds" ? Altså: MÅ den ha en eier som skyter vilt, eller er det nok at den får jakte litt på egen hånd, mens eier er med på tur ? For er det greit med siste alternativ, så kan det jo ikke være så mye å rope over seg over at settere selges til folk som ikke jakter.... ? Eller ? Nå er jeg FOR at AVLSHUNDER skal være jaktpremierte, men jeg bare lurte liksom...

For fuglehunden er det sikkert det beste livet den kan ha, å jage og TA alt det den måtte ønske - helt til den må skytes fordi den har tatt feks sau. For det er det som skjer med en fuglehund som du ikke har kontroll på. Må ikke tro at den bare vil interesse seg for fugler, men lemen, hare, rådyr, sau og ellers alt den klarer å jage og få tak i - som ikke er rent lite for en godt trent fuglehund. Så å ha en fuglis på den måten er faktisk ulovlig og svært uheldig for vilt og andre utegående husdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i utgangspunktet enig med Lotta i at bruksegenskapene bør henge sammen med en viss ytrestandard med opphav fra rasestandard som ble skrevet FØR rasen ble delt :lol:

Her ligger "problemet" til BC, for de har alltid variert i utseende og størrelse avhengig av hvor de kommer fra. Så derfor sier Thor "denne var pen, den tar vi", fordi det ikke finnes en type som faktisk har fulgt en standard siden den ikke ble skrevet før sent på 1900 tallet, da først ble denne standaren godkjent for utstillingsringen. Gjeterhunden i UK har hatt røtter siden 1500 tallet og har utviklet seg derfra. Fra 1893 ble avl mer systematisert. Her til lands, over hele skandinavia og i UK blir nok bc brukt i sitt opprinnelige arbeid i større grad enn de fleste vet. Jeg ble overrasket selv jeg når oppdaget det. Det er vel heller ett fåtall som går som "bruks"hunder til oss uten sau, når du ser på det store og hele. Dette vil jo enkelte ikke vite noe av, og det er helt ok, men greit å ha bakgrunnsinfo før man slenger ut ting som ikke henger i hop.

Jaja, tar litt av her... sorry.. snurper igjen fingrene nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For fuglehunden er det sikkert det beste livet den kan ha, å jage og TA alt det den måtte ønske - helt til den må skytes fordi den har tatt feks sau. For det er det som skjer med en fuglehund som du ikke har kontroll på. Må ikke tro at den bare vil interesse seg for fugler, men lemen, hare, rådyr, sau og ellers alt den klarer å jage og få tak i - som ikke er rent lite for en godt trent fuglehund. Så å ha en fuglis på den måten er faktisk ulovlig og svært uheldig for vilt og andre utegående husdyr.

Nå gjelder vel vanlige regler for hundehold OGSÅ for folk med fuglehund, og jeg formoder derfor at OGSÅ en fuglehundeier forholder seg til båndtvangsregler og lærer hunden sin innkalling uavhengig av om man går med gevær eller ei ? Eller har jeg misforstått - er det laget EGNE regler for fuglehundeiere ? Så vidt jeg vet har man ikke lov til å slippe en fuglehund løs - selv om den er strømmet på sau - i perioden mellom 1. april og 20. august, akkurat som man ikke har lov til å slippe en hvilken som helst annen hund løs i denne perioden.

Så hva er da forskjellen på jegeren med sin fuglehund som drar på jakt og SKYTER byttet som fuglehunden tar stand på og reiser - og fuglehundeieren som har med sin hund på TUR i samme område, som ser sin hund jobbe og jakte, men som ikke skyter byttet ?

For å ta et annet eksempel: Jeg lar mine hunder jage hare jeg, dersom vi kommer over en på denne tida av året. Hundene synes dette er kult, og jeg får "trimmet" dem gratis (stygg som jeg er). Er det noen forskjell på at MINE ikke-jakttrente hunder jager en hare, i motsetning til at en støver av noe slag, med jeger "i hælene" jager en hare ? Jeg tror HUNDENE har like stor glede av det uansett jeg :lol:.

Men bare for å ha sagt det: jeg synes heller ikke man skal selge en fuglehund til stuegriser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du tydeligvis ikke interesserer deg for arbeidende hunder så er du vel blind dette fenomet.

Det jeg ihvertfall IKKE er blind for er tullete og udokumenterte påstander, og at du som vanlig, ikke gidder eller kan dokumentere eller eksemplifisere påstandene dine.

Hmm, var det svar på spørsmålet hvorfor de har blitt til?
Nei - det er et svar på hvorfor de ikke er anerkjent av FCI.

En drøy påstand fra en som verken har kunnskap eller interesse for BC.

Ha, ha, ha!! Moroklumpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på fugliser (og andre jakthunder)og de fleste andre hunder som er løse er vel at jakthundene faktisk ofte ikke trenger ferten av dyret for å jage. De jager først rundt og leter etter fert.Driver litt mer oppsøkende virksomhet kan man si, i tillegg er de langt mer pågående når de jager... Jeg vet ikke så mye om akkurat fuglehunder, men jeg vet at harabikkja til en kompis tar haren selv hvis kompisen ikke får skutt innen rimelig tid... Heldigvis er hun godt preget på bare hara hvis ikke hadde hun nok gladelig gjort det samme med pusekatter og annet smått. og nei..det virker ikke som båndtvangsreglene gjelder for fuglehund eiere desverre *ler*

Jeg synes forøvrig ikke det er greit at dyr jages uten mål og mening utenom båndtvangstiden heller jeg. Liten vist å la bikkjene stresset alt som bor i skogen. Det eneste min hund får jage er elg og det sluttet han brått med helt av seg selv gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har IKKE sagt noe om at vi skal herpe andre raser. Skjønner ikke hvor du har det fra.

Hvis jeg forstår deg rett så er det helt ok med drivende dachser og greyhounds avlet til løp på bane?

Det jeg mener er at det er en bruksegenskap som er verd å ta vare på. Og det gjør man ved å kreve gjeterprøver. :lol: Det hadde selvsagt vært utrolig bra om det kunne finnes obligatoriske prøver for å teste de andre rasene sine bruksområder.
Ja til innføring av okse- og hundekamper, ekte chow chow på menyen hos nærmeste kinarestaurant, fram for hetsjakt på hare og rådyr, og la engelskmennene jage rev så mye de orker med foxhoundene sine! JIPPI!!

Bare utstilling er ikke med på å bevare rasen som den opprinnelig er.

Hvorfor skulle "bare utstilling" endre rasene mer enn "bare løp" eller "bare drevjakt" eller "bare agility" eller "bare en ny jaktform"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvorfor skulle "bare utstilling" endre rasene mer enn "bare løp" eller "bare drevjakt" eller "bare agility" eller "bare en ny jaktform"?

....og her lener jeg meg tilbake og ser frem til å lese vettug argumentasjon for nettopp dette........ (takk Lotta)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du skriver Loke?? Visst søren gjelder båndtvangen like fullt for oss med fuglehunder :lol: Vi har INNGJERDEDE områder til trening av fuglehund i båndtvangtiden!!! Det er vel like mange ansvarlige hundeeiere blandt oss som blandt andre mennesker :lol:

Edit: nettikette - ikke 'skrik' i innlegg, bruk vanlig skrift og tegnsetting

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVA ER DET DU SKRIVER LOKE???????? Visst søren gjelder båndtvangen like fullt for oss med fuglehunder :lol: Vi har INNGJERDEDE områder til trening av fuglehund i båndtvangtiden! Det er vel like mange ansvarlige hundeeiere blandt oss som blandt andre mennesker :lol:

Nuvel... Alle som har gått på tur i områdene rundt Oslo har vel møtt mer enn en setter eller vorsther løpende løs? Det er et rimelig kjent fenomen... Sist på treffet vårt på skullerud kom det vel en langhåret vorsther (riktignok jogget damen som eide den forbi ved et tidspunkt..) og senere møtte vi som ble igjen og gikk tur på en dame som lette etter g.s sine. Treffet før der var det en i.s minns jeg å huske.. I det hele tatt..jeg er svært sjelden i populære turområder rundt på østlandet uten å møte en eller annen fuglehund som løper løs, tilsynelatende ute av det vi andre kaller kontroll. Altså at hunden kommer på innkalling... Som oftes viser eieren seg å være en eller annen sportsidiot som jogger rundt i sin egen verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg komme med et motangrep her!! Vi "kurset" på Ekeberg i vår over flere ettermiddager. EN gang kom det en kontrollert Gordon med eier, ellers var det alle andre raser vi fikk besøk av - løse!! En diger sak stakk til alt overmål av med apportrypa vår UTEN at eier fikk kallt den inn igjen :lol:

Vi bor midt i naturen vi, og det siste VI ønsker er fire ES i full jakt på rådyr, hare og andre dyr, så båndtvangen overholdes :lol: Sauebeviset tas annethvert år på samtlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må jeg komme med et motangrep her!! Vi "kurset" på Ekeberg i vår over flere ettermiddager. EN gang kom det en kontrollert Gordon med eier, ellers var det alle andre raser vi fikk besøk av - løse!! En diger sak stakk til alt overmål av med apportrypa vår UTEN at eier fikk kallt den inn igjen :lol:

Vi bor midt i naturen vi, og det siste VI ønsker er fire ES i full jakt på rådyr, hare og andre dyr, så båndtvangen overholdes :lol: Sauebeviset tas annethvert år på samtlige!

Men jeg tror det er litt forskjell på dem som trener fuglehundene sine aktivt til det den er ment for og 'resten' her? De som ikke trenger kontroll på at hunden har RIO(S), hva den jakter på, hvordan den søker, mens derimot har den som stuehund er litt mer 'løssluppen'. De blåser vel en lang i om hunden leter opp fugl eller mus eller løper etter så lenge den er aktivisert. Hunden 'må jo få løpe'. Dessuten er det vel 'eneste' måten å slite dem ut skikkelig på uten at det krever litt mer innsats av eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste en gang en beskrivelsen i en bok av den kennelen i tsartidens Russland som ble ledende på borzoi. Der ble det født hauger av valper, og de som ikke holdt mål - som BÅDE jaktet fortreffelig OG så vakre ut, de ble nådeløst slått ihjel de. Man stilte harde krav, avlet på noe vi vil kalle ubarmhjertig vis, men etablerte en rasetype som har holdt seg relativ lik.

Men sånn kan man jo ikke gjøre idag... Idag har ikke folk anledning til å ha 100-200 hunder hjemme, og vi må være riktig så moralske og etiske i tillegg. Klart det går an å avle på egenskaper og utseende; jeg synes da pikadø Norsk Rødt Fe ser ufattelig like ut - og de melker jo som ******* i tillegg! Det var resultatet av en uhyre målrettet avl i sin tid, noe som mer frittenkende bønder vel protesterte mot. Hvor bra eller ikke... tja, det er jo en annen diskusjon.

Det går jo an å gjøre flere ting på en gang, men vanskelig er det - og stiller store krav til kunnskap og genetikk og vilje og evne til å jobbe med det, mens hundeavl i stor grad er en hobby- og amatørvirksomhet. Og så har man kanskje lett for å bli opptatt av én ting, enten det er utseende eller en eller annen hundesport, og se KUN den. Men det ER jo en grunn til at man en gang fant det hensiktsmessig med å lage hunderaser - OG etablere standarder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh? Er vi mot jakthunder fordi vi tror at eierene deres har et mer liberalt syn på båndtvangen enn "andre folk"? Eller har vi byttet tema til "båndtvang og teite eiere" uten at jeg har oppdaget det?

Jeg leste en gang en beskrivelsen i en bok av den kennelen i tsartidens Russland som ble ledende på borzoi. Der ble det født hauger av valper, og de som ikke holdt mål - som BÅDE jaktet fortreffelig OG så vakre ut, de ble nådeløst slått ihjel de. Man stilte harde krav, avlet på noe vi vil kalle ubarmhjertig vis, men etablerte en rasetype som har holdt seg relativ lik.

Men sånn kan man jo ikke gjøre idag... Idag har ikke folk anledning til å ha 100-200 hunder hjemme, og vi må være riktig så moralske og etiske i tillegg. Klart det går an å avle på egenskaper og utseende; jeg synes da pikadø Norsk Rødt Fe ser ufattelig like ut - og de melker jo som ******* i tillegg! Det var resultatet av en uhyre målrettet avl i sin tid, noe som mer frittenkende bønder vel protesterte mot. Hvor bra eller ikke... tja, det er jo en annen diskusjon.

Det går jo an å gjøre flere ting på en gang, men vanskelig er det - og stiller store krav til kunnskap og genetikk og vilje og evne til å jobbe med det, mens hundeavl i stor grad er en hobby- og amatørvirksomhet. Og så har man kanskje lett for å bli opptatt av én ting, enten det er utseende eller en eller annen hundesport, og se KUN den. Men det ER jo en grunn til at man en gang fant det hensiktsmessig med å lage hunderaser - OG etablere standarder?

Ikke bare er det lys i tunnelen - det er snart jul folkens!! Og takk for det, Akela :lol: !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg tror det er litt forskjell på dem som trener fuglehundene sine aktivt til det den er ment for og 'resten' her? De som ikke trenger kontroll på at hunden har RIO(S), hva den jakter på, hvordan den søker, mens derimot har den som stuehund er litt mer 'løssluppen'. De blåser vel en lang i om hunden leter opp fugl eller mus eller løper etter så lenge den er aktivisert. Hunden 'må jo få løpe'. Dessuten er det vel 'eneste' måten å slite dem ut skikkelig på uten at det krever litt mer innsats av eier.

Thank you :lol:

Ja, det ble en liten avsporing..... Ble lettere provosert :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thank you :lol:

Ja, det ble en liten avsporing..... Ble lettere provosert :lol:

Lille My: jeg ser ikke helt at Vipsen sier noe annet enn meg? *ler* Jeg vet veldig godt at jegere må ha kontroll på hundene sine.. jeg kommer fra bøgda og hunder rundt der jeg vokste opp var som oftest jakthunder eller gjeterhunder i bruk. Greia er at det er ikke alle fuglehund eiere som er jegere og mange av de trimmer bisken løs uten å ha så altfor mye styr på hva bisken driver med. Det er blitt et mer og mer vanlig syn desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes bare ut som du dro alle fuglehundeiere over en kam, mens Vipsen fikk det i riktig vinkling :lol: Alt i orden :lol:

Ok..var nok litt uklart men jeg trodde det fremkom av konteksten da det var ment som et innspill om fuglehunder som ikke brukes til jakt . Skal være tydligere neste gang :lol: ( <-------- full nisse )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God jul igjen, Lotta :lol:

Det hadde forresten vært artig å funnet noen gamle kennelklubbpapirer og se hvorfor man rundt 1900 mente det var bra med registrerte raser med standard - hva som ble sagt dengangen!

Rasstandarderna kom till för att man skulle ha regler att följa när man tävlade i vem som hade vackrast hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasstandarderna kom till för att man skulle ha regler att följa när man tävlade i vem som hade vackrast hund...

:wallbash:

The Earliest Dog Shows

In the beginning, breed standards were either lax or nonexistant; for example, there was no official dog body to govern what distinguished an Irish setter from an English setter. Furthermore, the owners themselves often had only the haziest of ideas of what breed or class their dog belonged to. As a result, a motley assortment of dogs would often compete for the same breed title.

This situation quickly improved as exemplary specimens of the principal breeds were selected as landmarks of the future. As stated in a report from the Kennel Gazette, published in July 1887, "If mistakes had been made in those days dog shows and dog breeding might have collapsed. But in the main the judgment bestowed upon dogs has been correct, and if types and the nicety of points have altered in some breeds more than others, the correct lines and true characters of class have been wonderfully preserved."

In comparison to today's shows, the earliest dog shows were primarily focused on working dogs and their abilities in the field rather than the appearance alone. Indoor dog shows were held on floors covered with sawdust rather than carpeting, which was a concern for female exhibitors whose flowing skirts were compromised when the floor became wet. The number of judges likewise pailed in comparison to today's mega-events, with only three judges overseeing the first dog show in 1859.

http://animal.discovery.com/petplanet/dog-...history_02.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...