Gå til innhold
Hundesonen.no

Går det bra?


Gronnis

Recommended Posts

Skrevet

Når Raja ser en annen hund begynner hun med en gang å reise seg opp på to og hoppe fremover som en gal, og drar for å komme bort til en annen hund.

Jeg tenkte at jeg kunne trene slik at jeg klikker + gir godbit (og gjøre det nesten hvert sekund i begynnelsen) med en gang jeg ser en annen hund (før hun begynner å kave). Men går det greit at hun ser på hunden da? Har jo ikke planer om at hun er nødt til å se på meg hver gang hun ser en annen hund :)

Lurer på dette fordi kanskje hun forstår det som om hun får belønning for å stirre på hunden? Men jeg vet ellers ikke hvordan jeg kan trene henne til å ikke dra og kave når hun ser en annen hund.

Skrevet

Jeg har gitt Loke belønning for hver gang han IKKE kaver eller ser på hunden.Jeg holder meg også hele tiden i bevegelse slik at han ikke blir stående å stirre og stresse seg opp men må følge meg.Lærte på kurset jeg går på nå (hos Canis) at selv det å få se på andre hunder kan være fryktelig forsterkende for gjeterhunder, og så vidt jeg har observert stemmer dette i aller høyeste grad på Loke.Jeg ville ha klikket for alt annet enn at hun ser på de andre hundene på trening. Når det gjelder møte situasjoner har jeg ganske enkelt bare gått forbi med han og latt som ingenting.Litt sånn :"er det noe å styre for?" holdning.Vi er ikke i mål enda, men nå er han i det minste ferdig med den andre hunden omtrent i det den har passert.Før var det "hoppe sa gåsa, danse sa reven" gjerne flere minutter etter at den andre var ute av syne.

Skrevet

Ved passering av abdre hunder, syns jeg ofte at avstanden til den andre hunden har mye å si. For å kunne trene på avledning, ville jeg finne ut omtrent hvor langt unna den andre hunden er før min hund begynner å "bry seg" og så starte litt før det.

Vi startet med øvelsen "sette seg", som betød at Fibi skulle sette seg og bli sittende til hun fikk en godbit og et "værsågod", Kontakt var i denne sammenheng ikke nødvendig. Hvis vi skulle passere og ikke bli passert, fikk hun et "være her", som betød at hun skulle gå med slakt bånd, uten at "fot" eller kontakt var nødvendig. Godbit og "værsågod" ved mestring.

Etter hvert ble det litt ballete for oss, så vi har etter hvert gått over til at hun enten går "fot", eller er i sitt, med full kontakt ved passering. Er det noen jeg vil skravle med, eller slikt, får hun "sette seg", fordi jeg da ikke kan holde kontakten.

Har hun utfall, rygger jeg alltid noen meter tilbake og prøver igjen, uansett om hun har brutt kommandoen, eller jeg ikke rakk å gi noen. Jeg rygger og starter på nytt også uavhengig om den andre hunden er der fortsatt, eller ikke.

Fremmede hunder kan hun nå passere på et par meters hold og jeg tror hun syns det er kjempekjekt å slippe å forholde seg til alt vi møter på vår vei!

Hvis hun bryter kontakten for å kaste et blikk etter den andre hunden, bryr jeg meg ikke.

Noen "fiender" har vi jo og der er det nok en litt lengre vei å gå :)

Også har vi et par kjempekompiser som hun nesten alltid får leke litt med. Etter noen minutter stopper jeg leken, hvis de ikke allerede har avsluttet leken selv og vi går fornøyd videre.

Dette er sånn ca sånn vi trener passering av alt mulig som hun har en lang historie på å hoppe etter. Biler og bussen og mye annet, har vi nok begge glemt at en gang var et problem. Så målet er at hun skal kunne møte og passere hva som helst uten å bry seg om det, hvis hun ikke har fått beskjed om noe annet.

Lykke til ;) .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...