Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbelutstilling i Tromsø


cocker-eier

Recommended Posts

Tror jeg skal stille hugo der, begge dager og kanskje lydighet. Vi skal kjøre opp til alta, og tenkte som så at hvis vi skulle tørre å stille lydighet så er det best å gjøre det der ingen kjenner oss :icon_redface:

Og det er på veien, og tiden passer.

Hadde vært koselig å møte noen der! Jeg er alltid livredd for å stille, så blir fint å konsenterere seg om noen andre!

Vi skal stille St. Bernard, i åpen klasse. Har aldri vært der før. Noen som vet om det er inne eller ute?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vet ikke helt hvor vi skal sove. Kjører fra porsgrunn, og har planlagt å kjøre seks timer hver dag, og finne ett sted å slå opp teltet. Hvilket betyr at hvis det regner ett sted på veien så stiller vi hugo i sølepels :)

Planen er å være fremme i Tromsø fredag kveld, og finne en campingplass, eller bare ett litt øde sted. Er så glad for allemannsretten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje vi også telter der, så kan vi jo gå en tur eller noe?

Var på mia sin hjemmeside nå, og hun så jo ut som en vinner! (Må innrømme at jeg ikke har sett mange, men det er vel ikke nødvendig? En vinner er en vinner!)

Og hugo synes små damer er de beste! Da kan man jo ligge og hilse samtidig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi, tusen takk! ;)

Om dere camper der så treffes vi sikkert, Mia har aldri truffet en St.Bernard, så det hadde vært spennende ja. :) Vi skal overnatte fra fredag til søndag så tid blir det sikkert nok av. Regner med det blir en del hunder på campingen siden jeg tror den ligger nokså nært utstillingsområdet (om jeg ikke tar helt feil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bumper denne bittelitt.

Noen som vet hvor langt tromsø camping er fra utstillingen? I minutter, gåavstand?

og er det lett å finne frem?

Skal alle som kommer gå en liten tur der oppe kanskje? blir dette kanskje litt ot så kan vi jo ta det på treff-siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsillingsplassen er ca 6 km fra tromsdalen(blå prikk) mot korken. Er litt usikker på hvor utsillingsplassen er på kartet, men har merket av sånn cirka(rød prikk) Campingen er merket på kartet.

utennavn6ul.png

Det er veldig lett å finne frem. Bare å kjøre mot kroken etter skilt så ser man utsillingsplassen på venstresiden av veien mot havet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi hi, nå er det ikke lenge igjen! :P banana (er liitt spent ja! :P )

Tur kan vi gjerne prøve på å få til (kan jo prøve å få med de fra canis som skal til Tromsø og), men det avhenger litt av vær og vind.. Har jo pelsete rase og pelsen blir ikke så veeldig fin i gjørme.. Tisseturer vi jo på, så en liten tur kan det bli uansett da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstillingen er ute på grusbane (som akkurat har blitt planert, raket og plukket stein av), og nærmeste camping er Tromsø Camping som Nina sa:) Hvis dere ser ei jente tusle rundt med en halvgal red merle aussiegutt i ca størrelse 50cm høy, så må dere hilse på:P Kjenner jeg meg selv rett så er jeg der hele tiden.. hadde ikke råd til å stille, men skal garantert se på klasse 1 lp, agility og noe utstilling!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møt oss der da! lp1 begynner klokken ni lørdag, og åtte søndag!

Men ikke hils før etterpå, for da blir jeg så nervøs over at noen ser på...

Hugo er stor og rød og hvit, og bruker good tid til å legge seg ned i dekk, eller komme i innkalling..

Edit: noen som vet hvor lang tid det tar å gå fra utstillingen til campingen? i minutter? Skikkelig dårlig på å regne kilometer og sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor hos tanten til min kjære, men jeg skal snoke rundt på utstillingen og se om jeg finner noen! Hugo er en av to st. bernarder, så bare hyl ut om dere ser en.. 50% sjanse for å få det riktig... (tror den andre er en tispe også..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...