Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen grenser innenfor avl?


Recommended Posts

Skrevet

Håper jeg ikke fornærmer noen nå :icon_redface:

Er bare litt frustrert over hvordan vi mennesker avler frem hunder med store "problemer" bare fordi vi syns det er flott å se på! Tenker da særlig på raser som bulldog, mops, boston terrier osv. listen er lang. Disse hundene har stor puste problemer og kan for eksempel nesten ikke være ute i sommervarmen. (risikerer å få heteslag!) Traff på en liten mops i går og det hørtes jo ut som om den skulle dø stakkars (etter å ha løpt en liten runde) Har også hørt at øynene deres kan falle ut.... :) Får helt vondt av disse hundene, tenk så grusomt det må være å gå rundt med stor pusteproblemer ved den minste anstrengelse hele livet.

Men ikke nok med det...hva med alle de rasene som ikke kan føde selv lenger og må ta keisersnitt fordi ryggene deres er blitt for korte pga avl..... ;)

Syns det er flott at vi har forskjellige raser til forskjellige formål, men hvorfor må vi avle frem egenskaper som ikke har noen formel nytteverdi og som skaper ubehag for hunden?

Håper på respons fra noen som har valgt disse rasene...er det pga utseende eller???? :wub:

Skrevet

Hm, avl er ikke enkelt :rolleyes:

Men jeg er for å avle på sunne og friske hunder.

Vet at scæfere også er avlet slik at de henger veldig med baken, mer enn de gjore før.

og det er jo trist ja :icon_redface:

Heldigvis er puddel generelt sett en sunn og frisk hunderase ;)

Skrevet

Er helt enig. Altfor mange hunder som er fanget i sin egen kropp. Det er forresten en god del år siden man sluttet å avle på mopser hvor øynene falt ut, men det er helt riktig, jo større øyne jo søtere var de. Må bare også nevne dette med schäfere; enkelte hunder kan jo ikke gå skikkelig, særlig rundt når de er rundt 6-9 mndrs alder, da er det mange schäfervalper, har vi sett, som går med hasene nedi bakken. Det ser jo helt sykt ut. "Helt normalt" er det mange schäferkjennere som sier, men de stakkers dyrene kan jo ikke gå :icon_redface:

Skrevet

Jeg synes at oppdretterne av disse rasene burde prøve å avle rasene friskere hvis mulig... Velge individer med minst mulig "problemer". Er jo synd når avlen går så langt at det går ut over hundene. 1. prioritet i avl burde være å avle på friske dyr og å holde rasen unna ekstreme ting som så "sammenmoste" snuter at de nesten ikke kan puste, øyne som nesten popper ut, hengerumper og så brede skuldre som nødvendiggjør keisersnitt f.eks.

Skrevet

Nå var det for en stund siden oppe til debatt i raseklubben for Fransk Bulldog om de skulle prøve å avle rasen litt friskere.Forslaget ble avslått av oppdrettere som mente det ville ødlegge rasepreget! Jeg har ikke ord...Hvis rasepreget innebærer at hunden lider under sitt eget utseendet så mener jeg det er dyremishandling å "bevare" det.Jeg håper og tror det en gang blir forbud mot å avle på slike deformiteter, å se pekingneser og engelsk bulldog valper slite seg rundt i utstillingsringen som om de skulle vært gamle syke dyr er hjerteskjærende :)

Skrevet

Nå var det for en stund siden oppe til debatt i raseklubben for Fransk Bulldog om de skulle prøve å avle rasen litt friskere.Forslaget ble avslått av oppdrettere som mente det ville ødlegge rasepreget!

Det er det jeg har så vanskelig for å skjønne også. Hvorfor i all verden vil de ikke ha friskere hunder? Hvordan kan rasepreget være viktigere enn hundens helse? Eierne sier ofte at de bare syns det er søtt med snorkingen og gryntingen. Men er det egentlig søtt at en hund ikke får puste skikkelig? Argumentet med at folk har forskjellig smak syns jeg heller ikke holder. Dette er ikke et spørsmål om smak, men om helse.

Både engelske og franske bulldogger og mopser hadde fremdeles vært gjenkjennelige om de hadde hatt noen cm lengre nese. Det er ikke nødvendigvis så voldsomme endringer som skal til. Disse rasene har ikke alltid vært like ekstreme heller.

De hundene jeg har truffet av disse rasene har vært veldig ålreite hunder med fint gemytt. Poenget mitt her er ikke å gi de som allerede har slike raser dårlig samvittighet. De må få lov til å hygge seg med sine hunder. Det viktigste er å skape litt bevissthet rundt dette. Det hadde vært flott om folk som vurderer å skaffe seg en hund av disse rasene setter seg litt inn i problematikken på forhånd og ikke velger valper etter de foreldrene som har de flateste ansiktene og de korteste beina.

Skrevet

Flott å høre at det er flere som er enig med meg ;)

Får virkelig vondt av disse dyrene, de er jo rett og slett deformerte pga. menneskers syke ideer om hva som er pent å se på :angry2:

Mener ikke å støte de som har slike raser, kjenner selv flere og de er kjempe hyggelige mennesker som vil det beste for hundene sine. Skulle bare ønske vi valgte å avle på helse/gemytt fremfor utseende :)

Skrevet

Tja..jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om jeg støter noen av de som velger å kjøpe, eller avle, på hunder med deformiteter. Har de valgt en slik rase så får de tåle at folk stiller spørsmålsteng ved det.I min verden er det å kjøpe seg en Mops, en Engelsk Bulldog eller Pekingneser etc mer tvilsomt enn kupering.Kuperingen skjer bare en gang i livet, mange av disse hundene lider livet ut for at de skal ha et "tøft" utseende.

Skrevet

Tja..jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om jeg støter noen av de som velger å kjøpe, eller avle, på hunder med deformiteter. Har de valgt en slik rase så får de tåle at folk stiller spørsmålsteng ved det.I min verden er det å kjøpe seg en Mops, en Engelsk Bulldog eller Pekingneser etc mer tvilsomt enn kupering.Kuperingen skjer bare en gang i livet, mange av disse hundene lider livet ut for at de skal ha et "tøft" utseende.

Jeg er enig i at ekstremavl er værre enn kupering. Hadde forsåvidt foretrukket om folk ikke hadde så voldsomt behov for å ha en "spesiell" hund, enten det gikk på medfødte eller påførte defekter.

Er også enig i at folk må tåle at folk stiller spørsmålstegn ved deres rasevalg. Men samtidig tror jeg mange av valpekjøperne rett og slett er uvitende om hva det egentlig går ut på. De får kanskje med seg at en del folk er skeptiske til deformitetene, men samtidig får de jo høre fra dem som "kan" rasen at det er jo ikke noe problem med ditten eller datten. Og det vel mest hos de som "kan" rasen - oppdrettere og dommere, folk som burde kunne litt om anatomi og funksjonalitet - og som har makt til å faktisk gjøre noe med saken at problemet ligger.

Det er nok også noen valpekjøpere der ute som bare velger å ikke bry seg om at det følger visse problemer med hundens utseende. De gjør selvfølgelig heller ikke saken noe bedre. Så lenge det finnes et marked for slike hunder, vil oppdretterne produsere dem.

Men det hjelper lite å rette pekefingre og stygge blikk mot folk hvis man er interesserte i å få til en dialog.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...