Gå til innhold
Hundesonen.no

Ingen grenser innenfor avl?


Recommended Posts

Skrevet

Håper jeg ikke fornærmer noen nå :icon_redface:

Er bare litt frustrert over hvordan vi mennesker avler frem hunder med store "problemer" bare fordi vi syns det er flott å se på! Tenker da særlig på raser som bulldog, mops, boston terrier osv. listen er lang. Disse hundene har stor puste problemer og kan for eksempel nesten ikke være ute i sommervarmen. (risikerer å få heteslag!) Traff på en liten mops i går og det hørtes jo ut som om den skulle dø stakkars (etter å ha løpt en liten runde) Har også hørt at øynene deres kan falle ut.... :) Får helt vondt av disse hundene, tenk så grusomt det må være å gå rundt med stor pusteproblemer ved den minste anstrengelse hele livet.

Men ikke nok med det...hva med alle de rasene som ikke kan føde selv lenger og må ta keisersnitt fordi ryggene deres er blitt for korte pga avl..... ;)

Syns det er flott at vi har forskjellige raser til forskjellige formål, men hvorfor må vi avle frem egenskaper som ikke har noen formel nytteverdi og som skaper ubehag for hunden?

Håper på respons fra noen som har valgt disse rasene...er det pga utseende eller???? :wub:

Skrevet

Hm, avl er ikke enkelt :rolleyes:

Men jeg er for å avle på sunne og friske hunder.

Vet at scæfere også er avlet slik at de henger veldig med baken, mer enn de gjore før.

og det er jo trist ja :icon_redface:

Heldigvis er puddel generelt sett en sunn og frisk hunderase ;)

Skrevet

Er helt enig. Altfor mange hunder som er fanget i sin egen kropp. Det er forresten en god del år siden man sluttet å avle på mopser hvor øynene falt ut, men det er helt riktig, jo større øyne jo søtere var de. Må bare også nevne dette med schäfere; enkelte hunder kan jo ikke gå skikkelig, særlig rundt når de er rundt 6-9 mndrs alder, da er det mange schäfervalper, har vi sett, som går med hasene nedi bakken. Det ser jo helt sykt ut. "Helt normalt" er det mange schäferkjennere som sier, men de stakkers dyrene kan jo ikke gå :icon_redface:

Skrevet

Jeg synes at oppdretterne av disse rasene burde prøve å avle rasene friskere hvis mulig... Velge individer med minst mulig "problemer". Er jo synd når avlen går så langt at det går ut over hundene. 1. prioritet i avl burde være å avle på friske dyr og å holde rasen unna ekstreme ting som så "sammenmoste" snuter at de nesten ikke kan puste, øyne som nesten popper ut, hengerumper og så brede skuldre som nødvendiggjør keisersnitt f.eks.

Skrevet

Nå var det for en stund siden oppe til debatt i raseklubben for Fransk Bulldog om de skulle prøve å avle rasen litt friskere.Forslaget ble avslått av oppdrettere som mente det ville ødlegge rasepreget! Jeg har ikke ord...Hvis rasepreget innebærer at hunden lider under sitt eget utseendet så mener jeg det er dyremishandling å "bevare" det.Jeg håper og tror det en gang blir forbud mot å avle på slike deformiteter, å se pekingneser og engelsk bulldog valper slite seg rundt i utstillingsringen som om de skulle vært gamle syke dyr er hjerteskjærende :)

Skrevet

Nå var det for en stund siden oppe til debatt i raseklubben for Fransk Bulldog om de skulle prøve å avle rasen litt friskere.Forslaget ble avslått av oppdrettere som mente det ville ødlegge rasepreget!

Det er det jeg har så vanskelig for å skjønne også. Hvorfor i all verden vil de ikke ha friskere hunder? Hvordan kan rasepreget være viktigere enn hundens helse? Eierne sier ofte at de bare syns det er søtt med snorkingen og gryntingen. Men er det egentlig søtt at en hund ikke får puste skikkelig? Argumentet med at folk har forskjellig smak syns jeg heller ikke holder. Dette er ikke et spørsmål om smak, men om helse.

Både engelske og franske bulldogger og mopser hadde fremdeles vært gjenkjennelige om de hadde hatt noen cm lengre nese. Det er ikke nødvendigvis så voldsomme endringer som skal til. Disse rasene har ikke alltid vært like ekstreme heller.

De hundene jeg har truffet av disse rasene har vært veldig ålreite hunder med fint gemytt. Poenget mitt her er ikke å gi de som allerede har slike raser dårlig samvittighet. De må få lov til å hygge seg med sine hunder. Det viktigste er å skape litt bevissthet rundt dette. Det hadde vært flott om folk som vurderer å skaffe seg en hund av disse rasene setter seg litt inn i problematikken på forhånd og ikke velger valper etter de foreldrene som har de flateste ansiktene og de korteste beina.

Skrevet

Flott å høre at det er flere som er enig med meg ;)

Får virkelig vondt av disse dyrene, de er jo rett og slett deformerte pga. menneskers syke ideer om hva som er pent å se på :angry2:

Mener ikke å støte de som har slike raser, kjenner selv flere og de er kjempe hyggelige mennesker som vil det beste for hundene sine. Skulle bare ønske vi valgte å avle på helse/gemytt fremfor utseende :)

Skrevet

Tja..jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om jeg støter noen av de som velger å kjøpe, eller avle, på hunder med deformiteter. Har de valgt en slik rase så får de tåle at folk stiller spørsmålsteng ved det.I min verden er det å kjøpe seg en Mops, en Engelsk Bulldog eller Pekingneser etc mer tvilsomt enn kupering.Kuperingen skjer bare en gang i livet, mange av disse hundene lider livet ut for at de skal ha et "tøft" utseende.

Skrevet

Tja..jeg kjenner at jeg bryr meg fint lite om jeg støter noen av de som velger å kjøpe, eller avle, på hunder med deformiteter. Har de valgt en slik rase så får de tåle at folk stiller spørsmålsteng ved det.I min verden er det å kjøpe seg en Mops, en Engelsk Bulldog eller Pekingneser etc mer tvilsomt enn kupering.Kuperingen skjer bare en gang i livet, mange av disse hundene lider livet ut for at de skal ha et "tøft" utseende.

Jeg er enig i at ekstremavl er værre enn kupering. Hadde forsåvidt foretrukket om folk ikke hadde så voldsomt behov for å ha en "spesiell" hund, enten det gikk på medfødte eller påførte defekter.

Er også enig i at folk må tåle at folk stiller spørsmålstegn ved deres rasevalg. Men samtidig tror jeg mange av valpekjøperne rett og slett er uvitende om hva det egentlig går ut på. De får kanskje med seg at en del folk er skeptiske til deformitetene, men samtidig får de jo høre fra dem som "kan" rasen at det er jo ikke noe problem med ditten eller datten. Og det vel mest hos de som "kan" rasen - oppdrettere og dommere, folk som burde kunne litt om anatomi og funksjonalitet - og som har makt til å faktisk gjøre noe med saken at problemet ligger.

Det er nok også noen valpekjøpere der ute som bare velger å ikke bry seg om at det følger visse problemer med hundens utseende. De gjør selvfølgelig heller ikke saken noe bedre. Så lenge det finnes et marked for slike hunder, vil oppdretterne produsere dem.

Men det hjelper lite å rette pekefingre og stygge blikk mot folk hvis man er interesserte i å få til en dialog.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...