Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiser lite.


froesak

Recommended Posts

Har en valp på 9 uker. Den har vært hos oss i siden lørdag. Den ser ut til og trives men den spiser så lite.

Har prøvd og gi både oppbløtt og tørt. Har satt ned skåla og den spiser bare litt så går den vekk. Da har jeg tatt opp maten og ventet noen timer og prøvd igjen. Og det samme skjer. Så det den skulle hatt i ett måltid holder til en to tre ganger. Hva skal jeg gjøre for og få den til og spise opp alt? den spiser kanskje bare en halv dl om gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du behøver å bekymre deg så mye for valpen din :icon_redface:

Valper spiser det de trenger for å dekke energi behovet sitt. Hvor mye er din valp i aktivitet?

Endringer i miljøet, tempraturen osv er også ting som kan påvirke spisemønsteret. Tror nok bare din valp er kommet litt i "ulage", det er stort for en liten valp å flytte fra mor og søsken til et helt nytt og ukjent miljø. Gi den litt tid så finner den seg nok fort tilrette ;) Det er også lurt å gi det samme foret som oppdretter, men det gjør du vel gjerne. Vår egen valp spiste heller ikke så godt de første dagene, var så mye nytt som skjedde at jeg tror han rett og slett ikke hadde "tid" :wub: Ellers blander jeg noen ganger litt leverpostei, fiskepudding eller kylling i foret, som en liten overraskelse! Da pleier det som regel å forsvinne fort...Regner med at valpen din drikker godt og er i fin form ellers, hvis ikke ville jeg tatt en sjekk hos vetrinæren, bare for sikkerhets skyld!

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jada den er i bra form og løper rundt ute leker og undersøker alt. Det er bare det att jeg synes den spiser så lite om gangen. (hvis jeg bløter opp en snau dl med for så så spiser han ikke opp det halve en gang) Men jeg får tro det blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder og valper spiser så mye de har bruk for. I perioder med mye aktivitet spiser de mer, mens i perioder med mindre aktivitet spiser de mindre. Kanskje valpen din ikke trenger mer mat enn hva den spiser? Har valpen slått seg til ro hos dere, kanskje den ikke er trygg ennå, savner mor og søsken? Konkurransen rundt matfatet er borte, det kan være en grunn. Hvis valpen får i seg nok væske så går det seg nok til etterhvert. Hvis det ikke gjør det, og valpen begynner å gå ned i vekt bør du ta den med til vetrinæren en tur for å være helt sikker på at det ikke ligger noe medisinsk årsak bak.

Lykke til med valpen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...