Gå til innhold
Hundesonen.no

-Trønderbærtene-


Bee

Recommended Posts

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Oi! At jeg ikke har oppdaget denne tråden før! To utrolig flotte hunder må jeg si! Kayla har virkelig vokst de siste månedene! :wub: Hvor store er de egentlig? Høyde? Vekt? Kjempefine var de i hvert fall!

Takk skal du ha :)

Våre er jo ikke utvokst helt ennå (den ene mer enn den andre pga alder), men normalen på tisper er 61-66 cm og mellom 35 og 45 kg, så ganske store ja.

Edit: Men du spurte kanskje hvor store mine er? Mia (eldste) er 15 md og 63 cm og 38-39 kg. Kayla, 8,5 mnd er 64 cm og 36 kg. Hun ser større ut, mye er pga pelsen, samt at hun er lengre i kroppen og ikke helt satt i kroppen ennå, men det kommer seg når hun vokser i den stor kroppen sin :D

Ofte ser disse hundene større ut enn man kan se for seg på mankehøyde og vekt, fordi de er så brede i brystet og kroppen forøvrig. Vi har hatt en god del forskjellige raser tidligere og for oss er dette den perfekte rasen. For å nevne det så er det ikke en rase for alle. De er store, sterke og viljesterk og behøver en riktig oppdragelse, skjønt enkelte individer (som Mia) "automatisk" blir velopppdragne uten de store anstrengelsene. Behandle de som en venn og gi de mye kos og turer så er de den beste vennen du kan ønske deg, men det krever litt ja. Da vi hadde en`var alt mye lettere selvsagt og tisper er generellt mye enklere å ha med å gjøre enn hanner. Hanner er som regel ikke spesiellt glade i andre hanner. Tispene er mer omgjengelige. De er ikke noen rovdyr, så jeg pleier å si at de som oftest blir hva du gjør dem til :D

Ble litt mer enn du spurte om dette, ble visst litt ivrig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par bilder av Kayla som storkoser seg i den store mengden av hunder og folk på skipet i helga kommer her :

Tar livet med knusende ro

hamar07033nq9.jpg

Hadde bare matmor fått det båndet vekk fra hodet mitt hadde jeg kanskje ikke flyttet på forfoten :Dhamar07029ii2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du fortelle litt om hvordan Akitaen er? Passer de til vanlige folk som en familiehund .feks?

:)

Hei!

Jeg skal prøve holde meg kortfattet nå, har en uvane med å skrive ivei når jeg skal fortelle om American Akita. Først kan jeg oppklare at dette er American Akita og ikke Akita, som før het Akita Inu (altså den japanske versjonen. Inu her inne kan nok fortelle deg om Akita`en).

Jeg har skrevet endel i tråden her om hvordan rasen vanligvis er, men kan gjerne fortelle litt om Am.Akia som familehund. De fleste Am.Akita i Norge holdes jo som selskapshunder/familehunder. Det man skal merke seg er at dette er en rase som krever sitt i oppveksten. Dvs innlæring som innkalling og tidlig sosialisering og videre miljøtrening. Av natur er AA en mentalt sterk hund, det er ikke mye som imponerer dem, spesiellt hanner er veldig selvstendige, imens tispene er en litt enklere utgave, dog kan de også som andre raser være litt "tispete". Uansett hvor mye man miljøtrener AA kan du oppleve at den ikke går godt sammen med alle typer hunder, men er vi ikke litt sånn vi mennesker også da? Det er ikke alle vi har lyst til å menges med :P Jeg ser det ikke som noe problem at en`av mine helst holder seg til hunder hun kjenner (dvs ukjente tipser går ikke alltid bra. Ingen aggresivitet, men interessen er ikke til stede). Det er rasetypisk at disse hundene ikke går godt sammen med andre hunder av samme kjønn, dog har vi ikke hatt noe problem med våre.

AA er ypperlige famliehunder dersom eier(ne) er kjent med hund og vet å oppdra hunden rett.

AA er uvanlig tålmodige imot barn i sin familie. Men som andre hunder er de selvsagt ikke et leketøy... De er strekt knyttet til sin famile og mennesker rundt familien. Våre har vokst opp med små barn, men vi lar de selvfølgelig ikke leke alene med de, da AA som unghunder/valper er litt klomsete og raskt kan dytte vesla her hjemme overende. "Jeg går rett frem samme hva jeg støter på" :P Nå er de begge vokst seg eldre og velter ikke barna lenger og oppsøker de for å få kos og klem. (Men vi passer alltid på allikevell) Eldstejenta her er den fremtidige juniorhandler, da hun er med å trener eldste unghunden vår -og det er overraskende å se hvor hunden hører etter jenta.

De trenger moderat med mosjon. Mange som ender opp med AA har vurdert raser som Rotweiler og Malamute før og de jeg hittil har pratet med har ikke angret på valgt sitt.

De liker seg veldig godt ute og kan godt stå ute hele året etter fysikken og pelsen de har. Allikevell vil jeg påstå at de også bør få være inne som andre hunder for å være sammen med familien.

Ulik andre spisshunder bjeffer de meget sjelden og det er jo et pluss :)

Når alt det positive er sagt, må det nevnes at potensielle valpekjøpere men 0 erfaring med hund bør ha en plan om kursing og tett kontakt og veliedning fra oppdretter. Personlig ville jeg nok ikke solgt AA valp som førstegangshund (unntak finnes som alltid), da spesiellt ikke en hann, da de er sterke som bjørner og i møte med andre hunder har de vanskeligere for å holde fokus på annet enn det han vil. Tisper kan også være slik, men i mindre grad.

Noen oppdrettere annonserer valper som en rase for alle, noe jeg ikke er helt enig i, nettopp på grunn av det jeg har skrevet over. Det kommer mye an på eieren og ikke minst avstamming. Vurderer du en AA råder jeg deg til å kontakte flere oppdrettere og ikke bestemme deg for det første som dukker opp. Det kommer flere og flere kull pr år nå, så man trenger ikke vente så alt for lenge for å få det man er på jakt etter.

En annen ting; De sikler ikke! -Men fy som de søler når de drikker vann. Fyller munnen med vann og går videre med vannstrålen ut av munnvikene, men for oss er det en liten bagatell ift alt annet vi trives så godt med ang disse hundene. Etter å ha hatt alt ifra Nuffe til Am.St.Terrier, Schãfer og Sibirian Husky, kan jeg ikke tenke meg en annen rase. For orden skyld kan jeg nevne at vi har to barn på hhv snart 3 år og 6 år, som våre hunder går kjempebra sammen med. I nabolaget vårt skulle man tro det var en barnehage, det går barn ut og inn her hele dagen, noe som hundene synes er veldig gøy -enda mer kos og oppmerksomhet :P

.........og jeg skulle fatte meg i korthet he he he

Bare spør om det er mer du lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Tusen takk Bee, spennende å lese!

Vurderer rasen som en fremtidig hund, kanskje når jeg flytter ut eller i hvertfall blir eldre. Topplisten inneholder jo flere raser, men må innrømme at mange er ganske så urealistiske. Endelig har jeg funnet noe jeg kanskje kan ende opp med :D. Har jo en valp på 6 måneder, og han holder i massevis. Det samme mener nok foreldrene mine og :D

Har nesten alltid vært på utkikk etter en stor hund med et mer eller mindre rolig og vennlig gemytt. Samtidig en hund som kan være med på hva det enn måtte være, og tåle allslags turer godt :D En hund som er menneskeglad og livlig. En tispe av AA hørtes nesten perfekt ut, tatt i betrakting i at vi har hannhund. Liker litt "hete" hunder, men tror ikke jeg kan stille opp når en svær bamse plutselig skal ha tak i nabokatten :P.

I forhold til andre kjæledyr, hvordan er de? Katter som holder til i huset og sånt?

Syns rasen er utrolig nydelig og flott, det var faktisk hundene dine som fikk øynene mine opp for dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at du liker hundene mine. Vi trives i alle fall veldig godt med rasen.

Katter? Husets katt er greit, naboens er ikke greit. De har et godt utvikla jaktinntinkt så man bør holde i båndet om man ser en katt, for å si det slik. Våre er så lett å lese at jeg hittill alltid har oppdaget katten samtidig som dem. Dessuten er de greie i bånd, så ingen problemer hittill.

Det som er litt artig med våre er at da vi hadde kanin kunne den løpe rundt på stuen, imens Mia la seg ned for å få kaninen bort til seg, forså å gi den en real vask. En venn har kaniner og vi besøkte han her om dagen og da var det ikke snakk om å vaske kaninen hans, for å si det slik. Essensen i en Am.Akita; My pack is okay! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...