Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi?


ampall

Recommended Posts

Nå har jeg helt vondt i magen her...

Cindy, tispa vår på 1 år reagerte ikke som jeg hadde trodd..

Hun som ellers er verdens gladeste hund har blitt kjempe deppa... Fikk valpen hjem igår kveld, og det var logring med halen og snusing, men så gikk hun og la seg og har ikke vært seg selv siden. Jeg har kost mer med henne enn med valpen, for å unngå det der, men det hjelper ikke så langt.

Hun har kjempe triste øyne.. :unsure:

Har lest litt om det, men de fleste hundene reagerer med å bli litt hissige og bjeffer litt på den nye i huset, men her er det ikke en lyd.. Diva er veeeldig liten, så kanskje hun ikke helt forstår at det faktisk er en hund?? Eller er det nettopp det hun forstår og ikke liker det i det hele tatt?

Håper det forandrer seg snart, for dette er jo bare trist... :)

Noen som har opplevd det samme? Hun tisset inne i dag tidlig også, og det har hun ikke gjort på mange måneder.. Jeg bare tørket det opp uten å si noe særlig... Stakkars liten..

Dette er jammen verre enn når jeg fikk barn nr 2 det her!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok til å merke stor forskjell de nærmeste dagene vil jeg tro. Fikk nylig en valp som ble satt sammen med hannhunden min som er 10 år og det tok 2 uker før han godtok valpen fullstendig. De leker forresten sammen i dette øyeblikk :) Det går seg nok til skal du se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er likedan med hunder som med barn, men da jeg fikk barn nr to (da nr en var fire år) var jeg nøye med å forandre på så lite som mulig. Vi prøvde å holde på de vanlige rutinene. På den måten sender man liksom et signal om at den eldste er akkurat like viktig som før, og skal få akkurat like mye tid og oppmerksomhet som før.

Nå er det jo mulig at jeg sitter her og gir hunder menneskelige følelser og reaksjoner, men det er liksom noe med å fortsette som før, så ikke alt blir annerledes plutselig, det blir jo valpens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi for nesten 2 uker siden hentet Louie ble Ben helt annerledes.

Først var det jo snusing,men så gikk han unna og bare gikk da Louie kom etter å ville kose eller leke. Jeg fikk også dårligre kontakt med han når Louie var i nærheten.Selvom jeg koste mer og lekte med med Ben,Louie hang jo på uansett hva vi gjorde.

Men etter nesten en uke ble Ben seg selv igjen,og nå leker de og koser seg sammen.

Ben knurrer hvis Louie tar maten eller beinet hans, men ser ikke på det som noe farlig.Han må jo si fra stakker han også.

Mitt tips er å se ann med tiden hvordan det går,er ikke mer å gjøre. Har ikke vært hundeeier av to stykker samtidig selv...

Lykke til:)

Hilsen Trude

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...