Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalusi?


ampall

Recommended Posts

Nå har jeg helt vondt i magen her...

Cindy, tispa vår på 1 år reagerte ikke som jeg hadde trodd..

Hun som ellers er verdens gladeste hund har blitt kjempe deppa... Fikk valpen hjem igår kveld, og det var logring med halen og snusing, men så gikk hun og la seg og har ikke vært seg selv siden. Jeg har kost mer med henne enn med valpen, for å unngå det der, men det hjelper ikke så langt.

Hun har kjempe triste øyne.. :unsure:

Har lest litt om det, men de fleste hundene reagerer med å bli litt hissige og bjeffer litt på den nye i huset, men her er det ikke en lyd.. Diva er veeeldig liten, så kanskje hun ikke helt forstår at det faktisk er en hund?? Eller er det nettopp det hun forstår og ikke liker det i det hele tatt?

Håper det forandrer seg snart, for dette er jo bare trist... :)

Noen som har opplevd det samme? Hun tisset inne i dag tidlig også, og det har hun ikke gjort på mange måneder.. Jeg bare tørket det opp uten å si noe særlig... Stakkars liten..

Dette er jammen verre enn når jeg fikk barn nr 2 det her!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok til å merke stor forskjell de nærmeste dagene vil jeg tro. Fikk nylig en valp som ble satt sammen med hannhunden min som er 10 år og det tok 2 uker før han godtok valpen fullstendig. De leker forresten sammen i dette øyeblikk :) Det går seg nok til skal du se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er likedan med hunder som med barn, men da jeg fikk barn nr to (da nr en var fire år) var jeg nøye med å forandre på så lite som mulig. Vi prøvde å holde på de vanlige rutinene. På den måten sender man liksom et signal om at den eldste er akkurat like viktig som før, og skal få akkurat like mye tid og oppmerksomhet som før.

Nå er det jo mulig at jeg sitter her og gir hunder menneskelige følelser og reaksjoner, men det er liksom noe med å fortsette som før, så ikke alt blir annerledes plutselig, det blir jo valpens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi for nesten 2 uker siden hentet Louie ble Ben helt annerledes.

Først var det jo snusing,men så gikk han unna og bare gikk da Louie kom etter å ville kose eller leke. Jeg fikk også dårligre kontakt med han når Louie var i nærheten.Selvom jeg koste mer og lekte med med Ben,Louie hang jo på uansett hva vi gjorde.

Men etter nesten en uke ble Ben seg selv igjen,og nå leker de og koser seg sammen.

Ben knurrer hvis Louie tar maten eller beinet hans, men ser ikke på det som noe farlig.Han må jo si fra stakker han også.

Mitt tips er å se ann med tiden hvordan det går,er ikke mer å gjøre. Har ikke vært hundeeier av to stykker samtidig selv...

Lykke til:)

Hilsen Trude

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...