Gå til innhold
Hundesonen.no

Slossing mellom tisper


vårli

Recommended Posts

Har to tisper, border collie 5 år og malenois, 3 år som vi har hatt sammen i to år. Begge er omplasseringshunder. De har fungert veldig fint sammen. De har lekt, jobbet og trent sammen. Siste året har imidlertid mallen blitt veldig sjefete ovenfor borderen. Det har resultert i noen stygge slosskamper. Her har både hunder og eier fått skader.

Begge hundene får mye trening, både fysisk og psykisk så det bør ikke være der problemet ligger.

For oss ser det ut som en maktkamp om rangordningen under oss mennesksjefene. Rangen er helt klar i toppen, først fruen, så mannen og deretter hundene.

Siden jul har nå hundene vært delt inne og luftet hver for seg. Turer får de sammen, og det går greit. Vi går som regel to sammen. Men når vi kommer hjem, på trappa, kan mallen helt uprovosert gå løs på borderen.

Hva kan vi gjøre for å slippe slossingen? Vi vet at det er muligheter for å "kvitte seg" med en, men det er ikke det vi ønsker. De er jo familiemedlemmer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du/dere er ledere i denne flokken skal dere ikke godta dette av malle tispen. Hun vil nok prøve å klatre opp "rangstigen". Men jeg må bare spørre før jeg skriver mer. Gir border collie tispen seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typisk det at det er på trappa de slåss... jeg kjente noen som hadde et lignende problem med to hannhunder, og der var det rundt bilen det braket sammen - med mindre man var svært nøye med hva man gjorde, og hadde dem under full kontroll.

Slike steder - bil, før/etter tur, på trappa, når en hund kommer hjem og en annen har vært inne - er vel igrunnen "klassiske" steder der det blir tull. Fordi da er opphisselsen større, og den som er "ute etter noe" ser sitt snitt, eller den som er usikker kan bli giret av den andre hundens "mas" eller whatever.

Det samme så jeg på treninga før: Der folk tullet det bort, var rundt bilene sine - når de skulle sette hunden inn, drev med flere ting på en gang, var liksom mentalt ferdig med å være på trening og på vakt, og hunder som hadde sullet rundt nær hverandre hele dagen gikk iblant på hverandre da (også fordi du fikk et visst element av vokting).

På en langt mer vennskapelig måte hadde vi det hjemme i "gamle dager": Hadde særlig ene hunden vært med alene ut, lot de andre den få gjennomgå når den kom tilbake. De slåss ikke, men bare "ordnet" litt vel intenst. Hunder som har litt beef med hverandre, kan da risikere å slåss - slik som hos dere.

Men EGENTLIG handler dette om flokkfunksjon, noe du ser når du har schäfere eller andre gjeterhunder gående på tur sammen med andre hunder, og en av dem forlater "flokken" for en stund - altså de samlede hundene - så vil slike hunder gjerne gå mot og "stoppe" den andre hunden, "kjefte" litt på den, og hente den med tilbake. Noen hunder gjør det for å herse og "dominere" andre, andre bare... har det i seg, akkurat som bc'er "gjeter" atskillig ting som ikke er sau :)

Og det kan høres ut som om din malle ser sitt snitt her, til å ordne opp. Dette er jo ingen trivelig situasjon, det blir som å ha to fiender boende i samme hus, og det er kanskje ikke så trivelig for noen av dere? Men joda, det ER noe i det å ta kommandoen klart og tydelig, og iallfall nekte mallen den frihet å "ordne" på egenhånd... noe som du som leder faktisk kan kreve. Det gjør iallfall hunder med hverandre: Stopper slagsmål, når det ikke "passer" at det bråkes - det kan være eldre tisper som går mellom og er vaktmestre når yngre hanner bråker o.l.

Så det er "bare" å passe bedre på - og unngå at hundene møtes på trappa. Eller, alternativt, at du kommanderer mallen mye bedre, at den må gå unna mens du tar inn border collien. Noen ganger (... hvis ikke mallen din legger mye i dette, og er en ihuga klatrer som VIL ta bcen og bare ser snitt snitt...) så kan en neve godbiter kastet utover - vekk fra "offeret", løse opp stemningen.

Men det er litt med å ta kontrollen i situasjonen også. Hvis du VET det blir bråk, så er det mye du kan gjøre for å unngå denne situasjonen, ikke sant.

Men nå snakker vi på en måte om å løse DETTE problemet - altså slåssingen på trappen. Noe annet er det å løse selve GRUNNproblemet, disse to tispenes forhold totalt sett. Der må du få hjelp, tror jeg - av noen som SER HUNDENE SAMMEN.

Maller ER jo noen særinger i forhold til andre hunder. De jeg har møtt gjennom årene, har ikke vært fryktelig sosiale og "søte", men driver med sitt. Vi har også hatt hunder i hus som ikke har hatt det største forholdet til hverandre, men som rett og slett passet sitt - gikk unna for hverandre, og lot det bli med det. Der er ikke deres hunder, høres det ut som? Det er ikke svart.hvitt, at den ene vil overta som "sjef". Det kan godt være at bc'en ER sjef, og kanskje ER den som burde være det, men at mallen er en vemmelig klatrer som ikke kjenner sin besøkelsestid? Hadde hun vært selvsikker nok, ville hun klart det nå, skulle man tro? Eller? Kanskje hun "bare" er en bråkmaker, eller mangler litt grenser/sosial omgangsform med andre - og fyrer fort? Dette bør du nesten sjekke med en dyktig instruktør/atferdsekspert som KAN maller, for de HAR en annen intensitet enn mange andre hunder... det vet du sikkert fra trening, men det gjelder jo i andre situasjoner også...

Når det kan gå så riktig ille for seg, og kanskje etterhvert kan bli verre - med en hund som blir stygt kvestet av den andre - så.... lurer jeg på en ting: Dere er jo på vei dit, dessverre, og da kan man jo kanskje stille spørsmålet: Er det egentlig trivelig gjort mot begge hundene å beholde dem, når det går så stygt for seg? Hva gjør dere på kvelden, sitter i hver deres rom med hver hund, eller skiller vekk en?

Sjekk med folk som KAN dette med hund, og som ikke "forstår ihjel" mallen deres - det er noen beist av noen arbeidshunder, med mer futt enn hunder flest, og det bør vedkommende kjenne til. Jeg hadde kanskje hørt med folk som Terje Østlie eller lignende, fordi det blir litt enten eller - her blir risikoen at en hund blir stygt skadd.

Lykke til, det er ikke noe hyggelig når hundeholdet blir slik, ikke minst fordi det også er ille for hundene - som lever i en daglig "krigssone".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her var mye å lese.

Først: Bc'n vil først vike unna, men tar igjen ganske raskt. Noen ganger er det også hun som er den som ypper. Mallen biter seg raskt fast (gjerne i halsen) og bc'n fester grepet så fort hun får tak. Det er mallen som ender med rifter i huden...

Vi er veldig på vakt der vi har mistanke om at situasjoner kan oppstå. Dette kan vel også ha en forterkende effekt? Men noen ganger er vi ganske enkelt ikke våkne nok.

Mallen er jo den hunden som virker mest egnet som lederhund. Hun står på og jobber, er ikke redd for uvante lyder, situasjoner osv. Bc'n er mer skvetten og viser med tydelig kroppsspråk at hun er redd. Kryper, halen mellom bena osv. Da er mallen straks på hugget og er villig til å la henne bli enda mindre.

Dersom vi bruker skarp stemme og irettesetter bc'n, er mallen "behjelpelig" med irettesettelsen. Det blir da noe vi unngår.

Foring har også blitt et punkt for slossing. Dette er greit løst med foring på adskilte steder. Kattene vi har spiser fritt fra hundeskålene!

Inne er jo hundene i samme hus, kun atskilt med ei lav grind. De hilser, snuser og har kontakt uten at det der er aggresivitet. Når episoder har inntruffet ute, har vi "straffet" hundene med å stenge de inn på hvert sitt rom. Det har aldri vært lenge de har vært der, max 20 min. Ellers blir de "bortvist" fra flokken (oss). Da er "alt glemt" og de er "like blide". Mulig dette er helt feil måte å reagere på.

Begge får daglig ulik type mosjon. Vi varierer mellom tur i sele, halsbånd (= jobbe med lydighet), kløvturer, trekking av pulk/vogn, snørekjøring eller sykkelturer. Vi jobber også med noe agility og spor.

Vi er opptatt av å trene hundene både mentalt og fysisk. Vi har aldri problemer med hilsing/passering av andre hunder. Vi er også med i hundeklubb og der trener vi side om side med andre med god kontakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det "bare" ER personlig? At disse to damene har "ett eller annet" som gjør at de ikke klarer hverandre - og sånn bare er det?

Eller at de blir litt "drevet" til det av sin rasebakgrunn; ulike raser reagerer ulikt. Så har du individnivå da. Og så dette med alder. Kanskje bare ER det slik, at mallen din vil ta tronen fullstendig da hun ble tre. Og kanskje er hun et "urettferdig" sjefsemne? Jeg synes hun høres mer ut som en knuger og knøvler, enn som noen hyggelig sjef.... og da blir kanskje bcen enda mer på vakt og "klar".

Jeg har to hunder selv, de er hann og tispe, men jeg har også - og familien min har hatt - tisper i fleng. Jeg synes jeg ser mer flokkfølelse - at de ikke går på hverandre, selv om én blir påkjent, og heller faktisk "stiller opp" for hverandre. Det er når det "er noe" mellom to hunder at slike anledninger benyttes - for å få unna litt beef de har kanskje fra andre situasjoner?

Jeg kjenner godt en hund som aldri begynner en slåsskamp, men som svarer raskt og med tyngde når den angripes - særlig urettferdig. Det blir mer forsvar, enn det blir noen maktkamp, slik jeg oppfatter det.

Hunder kan jo ikke velge - de MÅ bli, de kan ikke flytte. Eller som katter gjør, bare bli borte en dag når det kommer ny katt i huset og ting ikke helt passer.

Jeg vet jo om dyktige hundetrenere som simpelthen ikke har klart å få to av sine hunder til å fungere sammen - det var snakk om tisper, det også: Du kan jo sjekke ut denne tråden, går litt på samme greia som hos deg...

http://www.dogwise.com/forums/messageview...5&threadid=1808

Les særlig svaret fra KDiamondDavis, som er en av de faste svarerne, som er veldig dyktig.

Vi hadde noen i familien med to hannhunder, som alltid slåss om de samme to tingene - ene var rundt bilen. Det ble ALDRI bedre, og det var litt av en utfordring for én eier å rydde opp i to digre hanner som slåss... Inne og i alle andre situasjoner, OG rundt andre hunder var det greit. Også de gikk utrolig tøft til verks.

Les den amerikanske tråden, det står mye bra der, og dessuten ser du jo også hvordan selv drevne instruktører ærlig medgir at "dette går ikke" - og må holde hundene atskilt. Felles skjebne, felles trøst?

Men som sagt... i gamle klubben kunne noen av hannene fungere sammen UNDER KOMMANDO - det var "nei, la være" ved tegn på ypping. Gav du dem "fri" eller surret deg selv bort... så smalt det. Det er mye du må passe på. Men det høres jo ut som de får mer enn nok av ting som skjer dem separat, og siden grindløsningene fungerer såpass bra, så kanskje du bare må akseptere at det ble slik?

Men det er nok hardest for bcen... man blir ikke mindre utrygg av å bo sammen med en "vennemishandler".... mens mallen, selv om det er den som får sårene, kanskje er den som får litt "utbytte" igjen for det. Dyr er dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...