Gå til innhold
Hundesonen.no

Tykk eller tynn...


Hilde

Recommended Posts

Starter en ny tråd likesågodt jeg, tråden til emmaogyaris satte i gang så mange tanker hos meg.

Det er dessverre slik at hvordan man ser ut i mange tilfeller virker vanvittig stigmatiserende. Hver dag feller vi dommer over folk vi ser på gata, på tv og ellers i hverdagen. Det skal ikke mer til enn et brøkdels sekund, og så har vi avgjort for oss selv hvordan det mennesket er. Dette foregår mest ubevisst, alle gjør det. Men en ting er å tenke det, en annen ting er å si det. Der kommer sosial intelligens inn, filteret mellom hjernen og munnen kan man kanskje kalle det. Det er så mange som ikke har det helt intakt dessverre. Og det mest oppsiktsvekkende er at det er godt voksne mennesker som er de verste. Gjerne i nærheten av barn. "Kan du fatte og begripe hvor de unge får sin råskap fra" (Anne Grete Preus/Jens Bjørneboe)

Vel, tilbake til utseendet, og forhåndsdømming.

Jeg har i likhet med Lothlorien vært på hele skalaen når det gjelder kropps-størrelse! Og har erfart det samme når det kommer til hvordan folk behandler meg. Unge, gamle, kvinner og menn, både på skolen og på butikken behandlet meg oppsiktsvekkende forskjellig i forskjellige situasjoner og størrelser!! Får bedre service i mange butikker nå, som tynn. Blir behandlet annerledes på noen offentlige kontorer osv... Det er ikke umiddelbart påfallende, jeg merker det nå i ettertid. Blikkene er annerledes, adferden.... Det er en utrolig ekkel erfaring, det velter i magen når jeg tenker på det, blir uvel. Er vi så overfladiske?? På den annen side er jeg glad for erfaringen, det gjør meg mer bevisst på slike ting. Men må innrømme at jeg feller dommer jeg og.

Hvorfor er det sånn? Reklame-industrien? Stadig mer fokus på sex og utseendet i media? Eller er det et primitivt instinkt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror at folk ubevisst er hyggeligere med folk de finner attraktive. Merker selv forskjellen når jeg går i butikken sminket og pent kledd, mot når jeg går i butikken i joggebukse og sovetryne. Har jeg joggebukse og sovetryne står de gjerne (i fancy butikker vel og merke) i ett hjørne, og diskuterer om de skal ringe securitassene, mens hvis jeg har kledd meg pent, og malt ansikt, så kommer de bort for å spørre hva jeg trenger. Tror ikke det nødvendigvis bare er tykk eller tynn, men glad eller deppa, våken eller sliten, man vil være hyggelig med folk man liker, og man tiltrekkes av egenskaper man vil ha selv. Skikkelig dårlig forklart, det vet jeg ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er alltfor mye fokus på utsende å å være tynnn å vakker :)

ble mobba som en dritt i hele skoleåret jeg gikk.. det VAR ikke artig! ;)

de fleste gutta er alltfor opptatt av at jenta ska være PEN! :rolleyes: ikke mange som tenker på det indre.

da er det media som har feilen ALTFOR mye FOkus på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Media har jo selvfølgelig alt for stor påvirkning. Se i filmer, tv serier, glamour modeller etc etc. alle er så "perfekte". Det er kjempelett da å se på seg selv og sammenligne. Stort bedre er det ikke når gutta sikler etter slike kvinner, og man er i en sårbar tid feks (kanskje leter etter type etc) . jeg har forsåvid ikke hatt så veldig dårlig selvbilde. HAr jo fått kommentarer som sårer og sånn. Men jeg kjenner meg selv godt og vet mine svakheter. Men jeg vet også hva jeg selv syns er pent, så da kan jeg ikke la være å bli litt misunnelig når jeg ser slanke, flotte jenter. Men da prøver jeg igjen og omvende tankene og tenke på alle mine sterke sider, som gjør at jeg bli okei alikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i perioder av liv vært i overkant tynn uten å kunne noe for det..Jeg har en søster som får Viktoria Beckham til å se sunn ut etter tre fødsler og det er ikke bare bare å være på andre enden av skalaen heller.

Jeg og ei vennine drakk faktisk ren matolje i et desperat forsøk på å legge oss ut når jeg var i begynnelsen av tenårene, fordi vi ble reglrett trakassert av jenter på vår egen alder som sleit andre veien :) (Nå er jeg av normal størrelse og jeg har skjønt at de var sjalue)

Folk tror man kan si all verdens til folk som er tynne og mange blir direkte ondskapsfulle.Ei vennine av meg kan ikke gå med t-shirt uten at folk roper etter henne at hun må spise frokosten sin og kaller henne anorektiker.For all del: jeg sier ikke at det er enkelt å være tykk, men det er viktig å huske på at det ikke er alltid de tynne har valgt formene sine heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en stor flott kjæreste, kanskje ikke å se på for noen, men han er høflig, grei og snill.Men det er helt utrolig hva folk kan få seg til å hviske og tiske når vi går på gata.Er det den rette typen, gutter i kjekkas alder, så tar de ikke 5 flate for å si det til ham heller.

det verker i meg når vi opplever sånt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

syns det er alltfor mye fokus på utsende å å være tynnn å vakker :P

ble mobba som en dritt i hele skoleåret jeg gikk.. det VAR ikke artig! :P

de fleste gutta er alltfor opptatt av at jenta ska være PEN! :rolleyes: ikke mange som tenker på det indre.

da er det media som har feilen ALTFOR mye FOkus på det.

Hmm.-..Du er ikke den eneste ;)

På skolen min er det ikke det indre som teler :P

Kun det ytre, og jeg er stor stygg og tjukk, så derfor mange som baksnakker meg og gjør alt for å såre meg.. ;)

*I just wish I was pretty :P*

Altså..Merkelig hvordan folk som oppfører seg kan ødelegge en :P

Tør nesten ikke å snakke med folk på skolen lenger... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på en måte sluttet å irritere meg over media og påvirkning fra andre når det gjelder syn på mennesker og skjønnhet. Har egentlig kommet fram til det at motene forandrer seg, og at folk er forskjellige. I bunn og grunn er det det indre som virkelig teller, i alle fall for den bra mannen/kvinnen.

Jeg kjenner til det å føle seg stygg og ekkel blandt folk, og det å mislike den man er. Har veldig dårlig selvtillit selv, og vet at flere sliter med det samme. Alle har sikkert følt det sånn en eller annen gang, og det er et slit... Men som sagt har folk ulik oppfatning av hva som er pent og ikke pent, eller hva de vil ha/ikke vil ha, og folk liker forskjellige ting.

Jeg har fersket meg selv i å være hyggeligere mot den søte nabojenta enn mot henne som har et alminnelig utseende. For meg faller det naturlig, og det er alldeles ikke noe jeg gjør med vilje. Desverre er det sånn for mange. Det er et rart fenomen blandt alle mennesker. Man skulle jo ønske at det ikke var sånn, og det er sikkert mulig å gjøre seg selv bevisst på det, men jeg tror ikke man vil kunne se noen endringer i holdninger til utseende. Folk vet, i underbevisstheten, hva de liker og ikke liker. Jeg selv jobber mye med mine egne oppfatninger av andre. Jeg prøver å se det positive i folk, noe jeg ikke er flink til i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun det ytre, og jeg er stor stygg og tjukk, så derfor mange som baksnakker meg og gjør alt for å såre meg.. ;)

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Ellers da, så er jeg ikke helt A4 i kroppen da (ikke i hodet heller, vil noen kanskje hevde! :P ), men jeg prøver nå iallefall å være hyggelig og blid! Og det tror jeg jeg vinner mye på. Det er jo endel som ser rart på meg når jeg tropper opp på et kjøpesenter med gørrskittne arbeidsklær og sveisen til alle veier. :rolleyes: Men da ler jeg bare!

Har fått endel bemerkninger fra folk jeg kjente når jeg var ei lita tynn jente som plagdes med spiseforstyrrelser om at jeg har jo sannelig forandra meg... Da hinter de til at jeg har lagt på meg! :rolleyes: So what?? Jeg er jo samme personen innvendig!

Tror nok mange mennesker er sjalu på hverandre. Mennesker er slemme dyr! Er ikke mer å si om den saken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Ellers da, så er jeg ikke helt A4 i kroppen da (ikke i hodet heller, vil noen kanskje hevde! ;) ), men jeg prøver nå iallefall å være hyggelig og blid! Og det tror jeg jeg vinner mye på. Det er jo endel som ser rart på meg når jeg tropper opp på et kjøpesenter med gørrskittne arbeidsklær og sveisen til alle veier. :rolleyes: Men da ler jeg bare!

Har fått endel bemerkninger fra folk jeg kjente når jeg var ei lita tynn jente som plagdes med spiseforstyrrelser om at jeg har jo sannelig forandra meg... Da hinter de til at jeg har lagt på meg! :rolleyes: So what?? Jeg er jo samme personen innvendig!

Tror nok mange mennesker er sjalu på hverandre. Mennesker er slemme dyr! Er ikke mer å si om den saken!

Nettop! Jeg tror at man blir oppfattet på en positiv måte om man utstråler positiv energi. Det er det folk faller for i det store og hele. Man kan være verdens mest sexy i noens øyne, men totalt usmakelig i andres, grunnet negativ utstråling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har på en måte sluttet å irritere meg over media og påvirkning fra andre når det gjelder syn på mennesker og skjønnhet.

Nå juger du. Hver gang jeg ser deg sier du 'sorry for at jeg har på meg denna stygge buksa her altså'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå juger du. Hver gang jeg ser deg sier du 'sorry for at jeg har på meg denna stygge buksa her altså'.

Ja, men det er noe annet. For jeg bryr meg ikke like mye om hvordan andre ser ut som jeg bryr meg om meg selv. Jeg er veldig negativ mot meg selv, og liker ikke noe ved den jeg er. Det store problemet er jo nemig det at man trykker ned seg selv. Men når jeg ser tynne babes på TV for eks. bryr jeg meg ikke noe om at andre synes den og den er deilig, fordi det er hvordan jeg selv ser ut som betyr noe for meg. Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å bli Tyra Banks eller Heidi Klum, og har egentlig ikke noe ønske om å bli det heller. Man ønsker selv at andre skal respektere deg for den man er. Som regel bryr man seg mindre om andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Nei, du blir nok ikke sint..Jeg snakker om meg her altså... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du så tynn ut på bildene jeg har sett av deg Christine! :) Normal flott jente! Jeg har ikke blitt mobbet for om jeg er tynn eller tykk men som jeg sermeg selv vil jeg kvitte meg med noen kilo.. Media har stor skyld i fokuset om å være tynn! det er ikke ett bad du får kjøpt der det ikke ligger slanke brosjyre i!! Å modellene som er syl tynne er skyld i dagens moteklær og klærenes passform.. f.eks Bik Bok er ingen klær laget for litt lubbne folk.. så vidt normale folk men tynne tynne tynne folk kommer oppi klærene! hmf!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært tynn, men jeg har vært veldig sunn. Sportsfreak med mye muskler, men etter en kneskade å bråstopp i trening så ble jeg lettere overvektig. Men jeg har ikke hatt så fryktelig dårli selvbilde uansett fordi jeg vet hva og hvorfor, å jeg holder på å gjøre noe med det nå. Er helt friskmeldt i kneet å har månedskort på treningsenter og en voffse så alt ligger jo til rette for å bli sunn igjen B) . Jeg har ikke merket så veldig mye forskjellsbehandling egentlig, ikke har jeg fått så mye bemerkninger heller. Men jeg hører jo fra andre alt hva de har hørt oppigjennom årene og da blir jeg skremt. Mennesker er rare og ondskapsfulle dyr, og det er dessverre mange der ute som mangler evnen til å føle empati. Og som andre sier så er det ikke greit å være verken tynn eller tykk.

Nei sørg heller for å være sunn, spis mye frukt å grønt,mosjoner regelmessig og kutt ned på søtsaker, og heller la være å fokusere på å se sånn og sånn ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er rart det der med at folk tror de kan si hva som helst til tynne folk, og ikke skjønne at det sårer i like stor grad!! Det har egentlig ikke noe å si hva det er som er "feil", så lenge folk får deg til å føle deg utilstrekkelig.

Heldigvis skal det ganske mye til for å vippe meg av pinnen, tykk eller tynn. Men poenget mitt var at det var påfallende hvor forskjellig folk behandler hverandre på grunnlag av utseendet.

All ære til oss, uansett størrelse :);):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, osm du godt vet Hilde'n min så har jeg også vært igjennom det der- fra tynn til tykk til tynn igjen- og har tenkt over akkurat det samme.. Blir sinna på sånt jeg da.. :) Men men, overfladiske små jæ****

Men nå er jeg super glad i Hilde'n min uansett jeg da, stor eller liten eller tykk eller tynn!! :P;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Ja livet er ikke enkelt dere. Det gjelder å ose av god selvtilitt for man ser avogtil overvektige/undervektige som er glade og fornøyde og som drar damer/menn som bare pokker. ;)

Selv skulle eg hatt bedre selvtilitt ja.

Har noen merket forresten kordan enkelte personer som man har syntes er veldig vakre plutselig er blitt mindre pene etter å ha blitt kjent med en stund og vanlige personer har blit pennere pga herlig personlighet?

Utrolig kordan personligheten kan forandre på utseende hvis de bare er vakre på innsiden også.

Nei nå skriver eg for mye her. :) *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig, jeg har sett mange som har blitt mye penere å se på pga personlighet og ikke minst omvent! Det er utrolig hvor viktig det er å bli kjent med en person før man dømmer dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen merket forresten kordan enkelte personer som man har syntes er veldig vakre plutselig er blitt mindre pene etter å ha blitt kjent med en stund og vanlige personer har blit pennere pga herlig personlighet?

Utrolig kordan personligheten kan forandre på utseende hvis de bare er vakre på innsiden også.

Ja!Det diskuterte jeg faktisk med ei vennine her om dagen :( helt psykt hvordan synet på utseendet farges av personligheten etter en viss tid.Har en kompis som er frykeltlig pen (og homofil desverre jenter) han er også en smule overfladisk og til tider litt over kanten drittsekk og etter å ha kjent han i snart 10 år kan jeg ikke fatte hva folk synes er pent med han.Jeg liker jo fyren på et visst plan jeg og, han er grei som kompis i små doser liksom, men at folk blir forelsket kan jeg ikke skjønne!

Samtidig har jeg ei vennine som er liten, fet og rødhåret med briller.Hadde jeg møtt henne uten å kjenne henne hadde jeg kanskje synes hun var mindre pen, men jeg klarer ikke å se på henne som annet pen. Ikke samboeren hennes heller tydligvis ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...