Gå til innhold
Hundesonen.no

Tykk eller tynn...


Hilde

Recommended Posts

Skrevet

Starter en ny tråd likesågodt jeg, tråden til emmaogyaris satte i gang så mange tanker hos meg.

Det er dessverre slik at hvordan man ser ut i mange tilfeller virker vanvittig stigmatiserende. Hver dag feller vi dommer over folk vi ser på gata, på tv og ellers i hverdagen. Det skal ikke mer til enn et brøkdels sekund, og så har vi avgjort for oss selv hvordan det mennesket er. Dette foregår mest ubevisst, alle gjør det. Men en ting er å tenke det, en annen ting er å si det. Der kommer sosial intelligens inn, filteret mellom hjernen og munnen kan man kanskje kalle det. Det er så mange som ikke har det helt intakt dessverre. Og det mest oppsiktsvekkende er at det er godt voksne mennesker som er de verste. Gjerne i nærheten av barn. "Kan du fatte og begripe hvor de unge får sin råskap fra" (Anne Grete Preus/Jens Bjørneboe)

Vel, tilbake til utseendet, og forhåndsdømming.

Jeg har i likhet med Lothlorien vært på hele skalaen når det gjelder kropps-størrelse! Og har erfart det samme når det kommer til hvordan folk behandler meg. Unge, gamle, kvinner og menn, både på skolen og på butikken behandlet meg oppsiktsvekkende forskjellig i forskjellige situasjoner og størrelser!! Får bedre service i mange butikker nå, som tynn. Blir behandlet annerledes på noen offentlige kontorer osv... Det er ikke umiddelbart påfallende, jeg merker det nå i ettertid. Blikkene er annerledes, adferden.... Det er en utrolig ekkel erfaring, det velter i magen når jeg tenker på det, blir uvel. Er vi så overfladiske?? På den annen side er jeg glad for erfaringen, det gjør meg mer bevisst på slike ting. Men må innrømme at jeg feller dommer jeg og.

Hvorfor er det sånn? Reklame-industrien? Stadig mer fokus på sex og utseendet i media? Eller er det et primitivt instinkt?

Skrevet

tror at folk ubevisst er hyggeligere med folk de finner attraktive. Merker selv forskjellen når jeg går i butikken sminket og pent kledd, mot når jeg går i butikken i joggebukse og sovetryne. Har jeg joggebukse og sovetryne står de gjerne (i fancy butikker vel og merke) i ett hjørne, og diskuterer om de skal ringe securitassene, mens hvis jeg har kledd meg pent, og malt ansikt, så kommer de bort for å spørre hva jeg trenger. Tror ikke det nødvendigvis bare er tykk eller tynn, men glad eller deppa, våken eller sliten, man vil være hyggelig med folk man liker, og man tiltrekkes av egenskaper man vil ha selv. Skikkelig dårlig forklart, det vet jeg ihvertfall :)

Skrevet

syns det er alltfor mye fokus på utsende å å være tynnn å vakker :)

ble mobba som en dritt i hele skoleåret jeg gikk.. det VAR ikke artig! ;)

de fleste gutta er alltfor opptatt av at jenta ska være PEN! :rolleyes: ikke mange som tenker på det indre.

da er det media som har feilen ALTFOR mye FOkus på det.

Skrevet

Media har jo selvfølgelig alt for stor påvirkning. Se i filmer, tv serier, glamour modeller etc etc. alle er så "perfekte". Det er kjempelett da å se på seg selv og sammenligne. Stort bedre er det ikke når gutta sikler etter slike kvinner, og man er i en sårbar tid feks (kanskje leter etter type etc) . jeg har forsåvid ikke hatt så veldig dårlig selvbilde. HAr jo fått kommentarer som sårer og sånn. Men jeg kjenner meg selv godt og vet mine svakheter. Men jeg vet også hva jeg selv syns er pent, så da kan jeg ikke la være å bli litt misunnelig når jeg ser slanke, flotte jenter. Men da prøver jeg igjen og omvende tankene og tenke på alle mine sterke sider, som gjør at jeg bli okei alikevel :)

Skrevet

Jeg har i perioder av liv vært i overkant tynn uten å kunne noe for det..Jeg har en søster som får Viktoria Beckham til å se sunn ut etter tre fødsler og det er ikke bare bare å være på andre enden av skalaen heller.

Jeg og ei vennine drakk faktisk ren matolje i et desperat forsøk på å legge oss ut når jeg var i begynnelsen av tenårene, fordi vi ble reglrett trakassert av jenter på vår egen alder som sleit andre veien :) (Nå er jeg av normal størrelse og jeg har skjønt at de var sjalue)

Folk tror man kan si all verdens til folk som er tynne og mange blir direkte ondskapsfulle.Ei vennine av meg kan ikke gå med t-shirt uten at folk roper etter henne at hun må spise frokosten sin og kaller henne anorektiker.For all del: jeg sier ikke at det er enkelt å være tykk, men det er viktig å huske på at det ikke er alltid de tynne har valgt formene sine heller..

Skrevet

jeg har en stor flott kjæreste, kanskje ikke å se på for noen, men han er høflig, grei og snill.Men det er helt utrolig hva folk kan få seg til å hviske og tiske når vi går på gata.Er det den rette typen, gutter i kjekkas alder, så tar de ikke 5 flate for å si det til ham heller.

det verker i meg når vi opplever sånt..

Guest Christine
Skrevet

syns det er alltfor mye fokus på utsende å å være tynnn å vakker :P

ble mobba som en dritt i hele skoleåret jeg gikk.. det VAR ikke artig! :P

de fleste gutta er alltfor opptatt av at jenta ska være PEN! :rolleyes: ikke mange som tenker på det indre.

da er det media som har feilen ALTFOR mye FOkus på det.

Hmm.-..Du er ikke den eneste ;)

På skolen min er det ikke det indre som teler :P

Kun det ytre, og jeg er stor stygg og tjukk, så derfor mange som baksnakker meg og gjør alt for å såre meg.. ;)

*I just wish I was pretty :P*

Altså..Merkelig hvordan folk som oppfører seg kan ødelegge en :P

Tør nesten ikke å snakke med folk på skolen lenger... :)

Skrevet

Jeg har på en måte sluttet å irritere meg over media og påvirkning fra andre når det gjelder syn på mennesker og skjønnhet. Har egentlig kommet fram til det at motene forandrer seg, og at folk er forskjellige. I bunn og grunn er det det indre som virkelig teller, i alle fall for den bra mannen/kvinnen.

Jeg kjenner til det å føle seg stygg og ekkel blandt folk, og det å mislike den man er. Har veldig dårlig selvtillit selv, og vet at flere sliter med det samme. Alle har sikkert følt det sånn en eller annen gang, og det er et slit... Men som sagt har folk ulik oppfatning av hva som er pent og ikke pent, eller hva de vil ha/ikke vil ha, og folk liker forskjellige ting.

Jeg har fersket meg selv i å være hyggeligere mot den søte nabojenta enn mot henne som har et alminnelig utseende. For meg faller det naturlig, og det er alldeles ikke noe jeg gjør med vilje. Desverre er det sånn for mange. Det er et rart fenomen blandt alle mennesker. Man skulle jo ønske at det ikke var sånn, og det er sikkert mulig å gjøre seg selv bevisst på det, men jeg tror ikke man vil kunne se noen endringer i holdninger til utseende. Folk vet, i underbevisstheten, hva de liker og ikke liker. Jeg selv jobber mye med mine egne oppfatninger av andre. Jeg prøver å se det positive i folk, noe jeg ikke er flink til i det hele tatt.

Skrevet

Kun det ytre, og jeg er stor stygg og tjukk, så derfor mange som baksnakker meg og gjør alt for å såre meg.. ;)

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Ellers da, så er jeg ikke helt A4 i kroppen da (ikke i hodet heller, vil noen kanskje hevde! :P ), men jeg prøver nå iallefall å være hyggelig og blid! Og det tror jeg jeg vinner mye på. Det er jo endel som ser rart på meg når jeg tropper opp på et kjøpesenter med gørrskittne arbeidsklær og sveisen til alle veier. :rolleyes: Men da ler jeg bare!

Har fått endel bemerkninger fra folk jeg kjente når jeg var ei lita tynn jente som plagdes med spiseforstyrrelser om at jeg har jo sannelig forandra meg... Da hinter de til at jeg har lagt på meg! :rolleyes: So what?? Jeg er jo samme personen innvendig!

Tror nok mange mennesker er sjalu på hverandre. Mennesker er slemme dyr! Er ikke mer å si om den saken!

Skrevet

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Ellers da, så er jeg ikke helt A4 i kroppen da (ikke i hodet heller, vil noen kanskje hevde! ;) ), men jeg prøver nå iallefall å være hyggelig og blid! Og det tror jeg jeg vinner mye på. Det er jo endel som ser rart på meg når jeg tropper opp på et kjøpesenter med gørrskittne arbeidsklær og sveisen til alle veier. :rolleyes: Men da ler jeg bare!

Har fått endel bemerkninger fra folk jeg kjente når jeg var ei lita tynn jente som plagdes med spiseforstyrrelser om at jeg har jo sannelig forandra meg... Da hinter de til at jeg har lagt på meg! :rolleyes: So what?? Jeg er jo samme personen innvendig!

Tror nok mange mennesker er sjalu på hverandre. Mennesker er slemme dyr! Er ikke mer å si om den saken!

Nettop! Jeg tror at man blir oppfattet på en positiv måte om man utstråler positiv energi. Det er det folk faller for i det store og hele. Man kan være verdens mest sexy i noens øyne, men totalt usmakelig i andres, grunnet negativ utstråling.

Skrevet

Jeg har på en måte sluttet å irritere meg over media og påvirkning fra andre når det gjelder syn på mennesker og skjønnhet.

Nå juger du. Hver gang jeg ser deg sier du 'sorry for at jeg har på meg denna stygge buksa her altså'.

Skrevet

Nå juger du. Hver gang jeg ser deg sier du 'sorry for at jeg har på meg denna stygge buksa her altså'.

Ja, men det er noe annet. For jeg bryr meg ikke like mye om hvordan andre ser ut som jeg bryr meg om meg selv. Jeg er veldig negativ mot meg selv, og liker ikke noe ved den jeg er. Det store problemet er jo nemig det at man trykker ned seg selv. Men når jeg ser tynne babes på TV for eks. bryr jeg meg ikke noe om at andre synes den og den er deilig, fordi det er hvordan jeg selv ser ut som betyr noe for meg. Jeg vet jo at jeg aldri kommer til å bli Tyra Banks eller Heidi Klum, og har egentlig ikke noe ønske om å bli det heller. Man ønsker selv at andre skal respektere deg for den man er. Som regel bryr man seg mindre om andre.

Guest Christine
Skrevet

Er DU stor, stygg og tjukk??? Nei, nå blir jeg nesten litt sint på deg Christine!! :) Du er SLETTES ikke noen av de tinga!! Hmfr...

Nei, du blir nok ikke sint..Jeg snakker om meg her altså... ;)

Skrevet

Nei, du blir nok ikke sint..Jeg snakker om meg her altså... ;)

Høh, nå får du slutte å tulle jente!! :)

Skrevet

Syns du så tynn ut på bildene jeg har sett av deg Christine! :) Normal flott jente! Jeg har ikke blitt mobbet for om jeg er tynn eller tykk men som jeg sermeg selv vil jeg kvitte meg med noen kilo.. Media har stor skyld i fokuset om å være tynn! det er ikke ett bad du får kjøpt der det ikke ligger slanke brosjyre i!! Å modellene som er syl tynne er skyld i dagens moteklær og klærenes passform.. f.eks Bik Bok er ingen klær laget for litt lubbne folk.. så vidt normale folk men tynne tynne tynne folk kommer oppi klærene! hmf!

Skrevet

Jeg har aldri vært tynn, men jeg har vært veldig sunn. Sportsfreak med mye muskler, men etter en kneskade å bråstopp i trening så ble jeg lettere overvektig. Men jeg har ikke hatt så fryktelig dårli selvbilde uansett fordi jeg vet hva og hvorfor, å jeg holder på å gjøre noe med det nå. Er helt friskmeldt i kneet å har månedskort på treningsenter og en voffse så alt ligger jo til rette for å bli sunn igjen B) . Jeg har ikke merket så veldig mye forskjellsbehandling egentlig, ikke har jeg fått så mye bemerkninger heller. Men jeg hører jo fra andre alt hva de har hørt oppigjennom årene og da blir jeg skremt. Mennesker er rare og ondskapsfulle dyr, og det er dessverre mange der ute som mangler evnen til å føle empati. Og som andre sier så er det ikke greit å være verken tynn eller tykk.

Nei sørg heller for å være sunn, spis mye frukt å grønt,mosjoner regelmessig og kutt ned på søtsaker, og heller la være å fokusere på å se sånn og sånn ut :)

Skrevet

Ja, det er rart det der med at folk tror de kan si hva som helst til tynne folk, og ikke skjønne at det sårer i like stor grad!! Det har egentlig ikke noe å si hva det er som er "feil", så lenge folk får deg til å føle deg utilstrekkelig.

Heldigvis skal det ganske mye til for å vippe meg av pinnen, tykk eller tynn. Men poenget mitt var at det var påfallende hvor forskjellig folk behandler hverandre på grunnlag av utseendet.

All ære til oss, uansett størrelse :);):P

Skrevet

Huff ja, osm du godt vet Hilde'n min så har jeg også vært igjennom det der- fra tynn til tykk til tynn igjen- og har tenkt over akkurat det samme.. Blir sinna på sånt jeg da.. :) Men men, overfladiske små jæ****

Men nå er jeg super glad i Hilde'n min uansett jeg da, stor eller liten eller tykk eller tynn!! :P;)

Skrevet

Men nå er jeg super glad i Hilde'n min uansett jeg da, stor eller liten eller tykk eller tynn!! ;):)

Ditto :iloveu:

Skrevet

Hehe. Ja livet er ikke enkelt dere. Det gjelder å ose av god selvtilitt for man ser avogtil overvektige/undervektige som er glade og fornøyde og som drar damer/menn som bare pokker. ;)

Selv skulle eg hatt bedre selvtilitt ja.

Har noen merket forresten kordan enkelte personer som man har syntes er veldig vakre plutselig er blitt mindre pene etter å ha blitt kjent med en stund og vanlige personer har blit pennere pga herlig personlighet?

Utrolig kordan personligheten kan forandre på utseende hvis de bare er vakre på innsiden også.

Nei nå skriver eg for mye her. :) *rødme*

Skrevet

jeg er helt enig, jeg har sett mange som har blitt mye penere å se på pga personlighet og ikke minst omvent! Det er utrolig hvor viktig det er å bli kjent med en person før man dømmer dem!

Skrevet

Har noen merket forresten kordan enkelte personer som man har syntes er veldig vakre plutselig er blitt mindre pene etter å ha blitt kjent med en stund og vanlige personer har blit pennere pga herlig personlighet?

Utrolig kordan personligheten kan forandre på utseende hvis de bare er vakre på innsiden også.

Ja!Det diskuterte jeg faktisk med ei vennine her om dagen :( helt psykt hvordan synet på utseendet farges av personligheten etter en viss tid.Har en kompis som er frykeltlig pen (og homofil desverre jenter) han er også en smule overfladisk og til tider litt over kanten drittsekk og etter å ha kjent han i snart 10 år kan jeg ikke fatte hva folk synes er pent med han.Jeg liker jo fyren på et visst plan jeg og, han er grei som kompis i små doser liksom, men at folk blir forelsket kan jeg ikke skjønne!

Samtidig har jeg ei vennine som er liten, fet og rødhåret med briller.Hadde jeg møtt henne uten å kjenne henne hadde jeg kanskje synes hun var mindre pen, men jeg klarer ikke å se på henne som annet pen. Ikke samboeren hennes heller tydligvis ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...