Gå til innhold
Hundesonen.no

Er usikker på hva jeg skal gjøre..


Emmalover

Recommended Posts

Jeg er tamburmajor i korpset, og instruktør for 10 barn.

Dette er mye mer en det noen gang har vært som driller/dusker.

Defor har vi ikke nok uniformer. Dette er noe vi har vist om ganske lenge egentlig, men det gikk ikke an og få laget flere jakker eller skjørt fordi de som laget det ikke hadde tid.

Hatter får vi heller ikke tak i så sent på året..

Også er det jo noen som bestandig må legge seg borti ting de ikke han noe med.. Så derfor fikk jeg skylden fordi vi ikke hadde nok hatter eller nok jakker..

Jeg prøver og si til dem at det er ikke jeg som styrer med uniformer og slikt , men tror du de hører ?? Neida.. Så nå har jeg fått masse kjeft fordi at vi ikke hadde uniformer og hatter og de mener at noen kan gå med uniform og noen uten, men da måtte jeg bare spørre om de viste hvor teit det kom til og se ut..

Også fikk jeg kjeft da vi var ute og maskjerte fordi jeg ikke gikk sakte nok, eller fordi jeg gikk for sakte.. Jeg blir så lei..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for slike ting går sånn inpå meg og jeg er en persjon som har veldig lett for og bli stresset eller føle at alt er min feil, Alt dette føler jeg nå.. Har bare lyst til og gråte , men føler ikke at det er vært det... Hva skal jeg gjøre for og få de til og forstå også få slappe litt av??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen folk er bare helt tette i hue, og hører bare ting de vil høre.

Ikke gidd å gjøre så mye ut av det, lat som du ikke hører det osv osv, og bare smil pent og lat som du er enig.

Tenk rosa og tell til 10.

Det er ikke så mye å få gjort med det tror jeg, hvertfal ikke sånn over internett.

Det er ikke din feil, så da skal du heller ikke la det gå inn på deg.

Sikkert ikke lett men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...