Gå til innhold
Hundesonen.no

Stoler du lett på folk du blir kjent med?


Synne N

Recommended Posts

Skrevet

Stoler du lett på nye folk du møter? Føler du deg så pass trygg med noen du netopp har blitt kjent med at du er deg selv hele tiden? Tar du mye intiativ selv til å bli kjent med nye folk?

Jeg er helt annerledes hvis jeg er alene med noen jeg nettopp har blitt kjent med, enn feks hvis jeg er med nye personer og venner da er jeg meg selv fordi jeg vet akkurat hvordan de reagerer på min oppførsel. Rart egentlig, men jeg må liksom føle at jeg kan stole på personen før jeg kommer med min utrolig dårlige humor. Men kommentarene mine uten noen som helst mening slipper ingen unna, for de har jeg ikke kontroll på :) Det varierer egentlig hvor mye jeg tar kontakt selv, men jeg er nok litt sjenert.

Skrevet

hehe... stoler på folk, stoler aldri 100% ikke vondt ment... men det er en regel jeg har for meg selv... :)

Er egentlig en sjenert type jeg da... Men med søstera mi på 6 år er det lett å bli kjent med folk...

Hun går bort, snakker med folk, og så peker på meg og sier jeg er søstra hennes. typisk!! :)

Jeg kan jo ikke bare gå da, det ser ihvertfall dumt ut... Så jeg prater, og prater, utveksler msn. Og går... :)

Vet ikke om hvor mange jeg har blitt kjent med på den måten, men det er mange.. :P

Skrevet

jeg ser fort det gode i folk... av og til er det noe dritt når de viser plutselig det mindre gode å av og til blir de enda bedre! hehe! er nok litt naiv..

Skrevet

Jeg stoler ikke så veldig lett på nye mennesker nei. Det tar en stund før jeg tør opp. Jeg har ikke så lett for å bli kjent med nye mennesker (i edru tilstand hvertfall :) ), for jeg er ganske sjenert i begynnelsen og mange tror jeg tolker det som arroganse. Men hvis andre tar kontakt, å særlig om vi har noe til felles, så går skravla ustanselig. Men jeg trenger noen som kan dra meg igang på en måte. Er litt tungstartet til tider :)

Skrevet

Ja, jeg stoler lett på folk, dum som jeg er :) Jeg forteller gjerne mye om meg selv og prater masse (eller jeg blir heelt stille). Men det krever tid for å bli ordentlig kjent med meg, ikke bare vite ting om meg.

Sitat en som har kjent meg lenge:

"Julie, nå har jeg kjent deg i 7 år, og jeg kjenner deg fortsatt ikke!"

Ellers tror jeg det beste om folk til de klarer å motbevise det selv.

Skrevet

Jeg stolte lettere på folk før, men etter at diverse ting skjedde tar det ganske lang tid før jeg stoler på folk. Jeg bor på en liten plass, alle kjenner alle. Det er ikke så mange å stole på her. Jeg har kun 3 stk jeg stoler ordentlig på.

Skrevet

Eg stolte litt mye på folk før men idag tar det litt stund før eg slipper meg løs ja men det kommer også ann på personen og man merker faktisk om de er på samme bølgelengde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...