Gå til innhold
Hundesonen.no

Stoler du lett på folk du blir kjent med?


Synne N

Recommended Posts

Skrevet

Stoler du lett på nye folk du møter? Føler du deg så pass trygg med noen du netopp har blitt kjent med at du er deg selv hele tiden? Tar du mye intiativ selv til å bli kjent med nye folk?

Jeg er helt annerledes hvis jeg er alene med noen jeg nettopp har blitt kjent med, enn feks hvis jeg er med nye personer og venner da er jeg meg selv fordi jeg vet akkurat hvordan de reagerer på min oppførsel. Rart egentlig, men jeg må liksom føle at jeg kan stole på personen før jeg kommer med min utrolig dårlige humor. Men kommentarene mine uten noen som helst mening slipper ingen unna, for de har jeg ikke kontroll på :) Det varierer egentlig hvor mye jeg tar kontakt selv, men jeg er nok litt sjenert.

Skrevet

hehe... stoler på folk, stoler aldri 100% ikke vondt ment... men det er en regel jeg har for meg selv... :)

Er egentlig en sjenert type jeg da... Men med søstera mi på 6 år er det lett å bli kjent med folk...

Hun går bort, snakker med folk, og så peker på meg og sier jeg er søstra hennes. typisk!! :)

Jeg kan jo ikke bare gå da, det ser ihvertfall dumt ut... Så jeg prater, og prater, utveksler msn. Og går... :)

Vet ikke om hvor mange jeg har blitt kjent med på den måten, men det er mange.. :P

Skrevet

jeg ser fort det gode i folk... av og til er det noe dritt når de viser plutselig det mindre gode å av og til blir de enda bedre! hehe! er nok litt naiv..

Skrevet

Jeg stoler ikke så veldig lett på nye mennesker nei. Det tar en stund før jeg tør opp. Jeg har ikke så lett for å bli kjent med nye mennesker (i edru tilstand hvertfall :) ), for jeg er ganske sjenert i begynnelsen og mange tror jeg tolker det som arroganse. Men hvis andre tar kontakt, å særlig om vi har noe til felles, så går skravla ustanselig. Men jeg trenger noen som kan dra meg igang på en måte. Er litt tungstartet til tider :)

Skrevet

Ja, jeg stoler lett på folk, dum som jeg er :) Jeg forteller gjerne mye om meg selv og prater masse (eller jeg blir heelt stille). Men det krever tid for å bli ordentlig kjent med meg, ikke bare vite ting om meg.

Sitat en som har kjent meg lenge:

"Julie, nå har jeg kjent deg i 7 år, og jeg kjenner deg fortsatt ikke!"

Ellers tror jeg det beste om folk til de klarer å motbevise det selv.

Skrevet

Jeg stolte lettere på folk før, men etter at diverse ting skjedde tar det ganske lang tid før jeg stoler på folk. Jeg bor på en liten plass, alle kjenner alle. Det er ikke så mange å stole på her. Jeg har kun 3 stk jeg stoler ordentlig på.

Skrevet

Eg stolte litt mye på folk før men idag tar det litt stund før eg slipper meg løs ja men det kommer også ann på personen og man merker faktisk om de er på samme bølgelengde.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...