Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv oppførsel


mie

Recommended Posts

Skrevet

hei.hae et problem jeg har slitt med en stund med hunden min. hun er agressiv mot andre hunder vi møter på tur.dette skjer ikke alltid,men veldig ofte, åg jeg vet ikke hva som er årsak til dette eller hva jeg skal gjøre med det.har aldri gått lenger enn at hun knurrer på den andre hunden før jeg tar henne til meg.dette er litt dumt for jeg får aldri sett hva som egentlig kunne skjedd om jeg hadde latt det gå lenger.er ikke sikkert de hadde begynt å sloss,kanskje det bare er en dominans-greie?jeg tør hvertfall ikke la det gå lenger,når hun viser sånn oppførsel,itilfelle de etskulle skjedd noe.dette resulterer i at hun aldri får lekt med andre hunder,noe som er veldig synd(bare de hun kjenner fra før av).noen gode råd?

Skrevet

hilse på mener jeg.bare det å gå forbi en annen hund er et mas,fordi hun knurrer etter de.bare hun kunne hilst på andre hunder på en rolig måte,er det jeg ønsker å oppnå...

Skrevet

Hvorfor må hun hilse på andre hunder i det hele tatt?

Jeg syns målet ditt burde være at henne kan gå rolig forbi andre hunder, først og fremst.

Jeg ser ikke helt poenget med å måtte hilse på alle du møter.

Kontakt en atferdsterapaut.

Skrevet

syns bare det er rart at hun oppfører seg sånn uansett hva målet er.prøver her å finne ut hva som kan være årsaken til det, for så å gjøre noe med det.

Skrevet

slik er Ask også. Skulle likt og visst hvorfor, for aggresiv vil jeg ikke si han er. men hos han går det bra så lenge han får hilse på den andre hunden, selv om, som du sier, det skjelden skjer fordi folk trur jo hunden er livsfarlig. Men dette kan være redsel fra hundens side, og at den reagerer slik fordi den er redd. det kan også være fordi den rett og slett ikke liker andre hunder så godt, hvertfall ikke fremmede hunder. det er ingen synd, og jeg vil si det ikke har noe som helst med aggresivitet og gjøre. :)

Har hunden vært slik siden den var valp? Dårlig sosialisering er det neste som slår meg nemlig..om den har fått lite omgang med andre hunder den ikke kjenner, blir det lett sånn. Hunden vet jo ikke helt hvordan den skal reagere når den møter på hunder fordi den så skjelden gjør det. og enda skjeldnere får bevist for seg selv at det kanskje ikke er farlig og hilse på andre hunder.

EDIT: hvordan er knurringen? er det bare burring og bjeffing, eller er det "vanlig" knurring, eller er det skikkelig flekking med tenner osv?

Skrevet

Jeg er enig i at du bør kontakte en dyktig hundetrener eller adferdskonsulent, som kan hjelpe deg - med å lære deg og lese hunden din, på en måte som gjør at DU kan lese situasjonene bedre når hunden din møter en annen. Kanskje kan du lære deg å forstå hva som gjør at hun reagerer, og hvordan du kan gjøre noe med det - for det er MYE du kan gjøre for å lære hunden din å omgås andre hunder bedre :)

Neida, hunder MÅ ikke møte og hilse på alle andre hunder de møter. Men det er heller ikke noe hyggelig liv for dem å gå og være så usikre på tur, at de føler de må knurre og få den andre unna. Man møter andre hunder, og det kan være greit å jobbe med hunden så den heller får positive forventninger til et eventuelt møte - hvis det går, eller, i litt verre tilfeller: At den klarer å forholde seg sånn passe nøytral så det ikke blir bråk.

Alle hunder KAN ikke være "venner". Men det er ganske langt mellom å være "aggressiv" (slik du oppfatter det) mot alle fremmede hunder den møter, til det å lære å takle å møte, kanskje til og med hilse, kanskje enda mer til og med synes det er hyggelig med - andre hunder.

Dette blir ikke noe bedre, kanskje verre - og det ER ikke noe hyggelig, verken for deg eller hunden, å måtte skygge banen bare dere ser en fremmed hund. En usikker hund kan dessuten faktisk dessverre TILTREKKE seg mer oppmerksomhet fra andre, ikke så trivelige hunder - sånn er dyreverdenen.

Lykke til, håper du finner god hjelp.

Skrevet

hun har alltid møtt fremmede hunder på tur siden den var valp,da var det ikke noe problem.begynte vel kanskje da hun var mellom 1/2 -1 år gammel. vet ikke hvorfor det startet,hun har ikke hatt noen traumatisk oppvekst eller noen episoder eller noe lignende. På mennesker er hun alltid veldig trygg,ikke sint og sånn, hun er en veldig glad hund ellers.derfor jeg syns det her er så rart, tenkte kanskje det var noe jeg kunne gjøre selv før jeg evt oppsøker en spesialist,om noen hadde noen råd eller noe.ellers bør jeg vel kanskje gjøre det.vet ikke helt hva slags knurring det er,er ikke noen spesialist,men virker litt truende tror jeg mot den hun møter.Men som jeg sa,det har aldri gått noe lenger enn dette fordi jeg trekker hun unna,så jeg vet ikke hvordan situasjonen hadde utviklet seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...