Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv oppførsel


mie

Recommended Posts

Skrevet

hei.hae et problem jeg har slitt med en stund med hunden min. hun er agressiv mot andre hunder vi møter på tur.dette skjer ikke alltid,men veldig ofte, åg jeg vet ikke hva som er årsak til dette eller hva jeg skal gjøre med det.har aldri gått lenger enn at hun knurrer på den andre hunden før jeg tar henne til meg.dette er litt dumt for jeg får aldri sett hva som egentlig kunne skjedd om jeg hadde latt det gå lenger.er ikke sikkert de hadde begynt å sloss,kanskje det bare er en dominans-greie?jeg tør hvertfall ikke la det gå lenger,når hun viser sånn oppførsel,itilfelle de etskulle skjedd noe.dette resulterer i at hun aldri får lekt med andre hunder,noe som er veldig synd(bare de hun kjenner fra før av).noen gode råd?

Skrevet

hilse på mener jeg.bare det å gå forbi en annen hund er et mas,fordi hun knurrer etter de.bare hun kunne hilst på andre hunder på en rolig måte,er det jeg ønsker å oppnå...

Skrevet

Hvorfor må hun hilse på andre hunder i det hele tatt?

Jeg syns målet ditt burde være at henne kan gå rolig forbi andre hunder, først og fremst.

Jeg ser ikke helt poenget med å måtte hilse på alle du møter.

Kontakt en atferdsterapaut.

Skrevet

syns bare det er rart at hun oppfører seg sånn uansett hva målet er.prøver her å finne ut hva som kan være årsaken til det, for så å gjøre noe med det.

Skrevet

slik er Ask også. Skulle likt og visst hvorfor, for aggresiv vil jeg ikke si han er. men hos han går det bra så lenge han får hilse på den andre hunden, selv om, som du sier, det skjelden skjer fordi folk trur jo hunden er livsfarlig. Men dette kan være redsel fra hundens side, og at den reagerer slik fordi den er redd. det kan også være fordi den rett og slett ikke liker andre hunder så godt, hvertfall ikke fremmede hunder. det er ingen synd, og jeg vil si det ikke har noe som helst med aggresivitet og gjøre. :)

Har hunden vært slik siden den var valp? Dårlig sosialisering er det neste som slår meg nemlig..om den har fått lite omgang med andre hunder den ikke kjenner, blir det lett sånn. Hunden vet jo ikke helt hvordan den skal reagere når den møter på hunder fordi den så skjelden gjør det. og enda skjeldnere får bevist for seg selv at det kanskje ikke er farlig og hilse på andre hunder.

EDIT: hvordan er knurringen? er det bare burring og bjeffing, eller er det "vanlig" knurring, eller er det skikkelig flekking med tenner osv?

Skrevet

Jeg er enig i at du bør kontakte en dyktig hundetrener eller adferdskonsulent, som kan hjelpe deg - med å lære deg og lese hunden din, på en måte som gjør at DU kan lese situasjonene bedre når hunden din møter en annen. Kanskje kan du lære deg å forstå hva som gjør at hun reagerer, og hvordan du kan gjøre noe med det - for det er MYE du kan gjøre for å lære hunden din å omgås andre hunder bedre :)

Neida, hunder MÅ ikke møte og hilse på alle andre hunder de møter. Men det er heller ikke noe hyggelig liv for dem å gå og være så usikre på tur, at de føler de må knurre og få den andre unna. Man møter andre hunder, og det kan være greit å jobbe med hunden så den heller får positive forventninger til et eventuelt møte - hvis det går, eller, i litt verre tilfeller: At den klarer å forholde seg sånn passe nøytral så det ikke blir bråk.

Alle hunder KAN ikke være "venner". Men det er ganske langt mellom å være "aggressiv" (slik du oppfatter det) mot alle fremmede hunder den møter, til det å lære å takle å møte, kanskje til og med hilse, kanskje enda mer til og med synes det er hyggelig med - andre hunder.

Dette blir ikke noe bedre, kanskje verre - og det ER ikke noe hyggelig, verken for deg eller hunden, å måtte skygge banen bare dere ser en fremmed hund. En usikker hund kan dessuten faktisk dessverre TILTREKKE seg mer oppmerksomhet fra andre, ikke så trivelige hunder - sånn er dyreverdenen.

Lykke til, håper du finner god hjelp.

Skrevet

hun har alltid møtt fremmede hunder på tur siden den var valp,da var det ikke noe problem.begynte vel kanskje da hun var mellom 1/2 -1 år gammel. vet ikke hvorfor det startet,hun har ikke hatt noen traumatisk oppvekst eller noen episoder eller noe lignende. På mennesker er hun alltid veldig trygg,ikke sint og sånn, hun er en veldig glad hund ellers.derfor jeg syns det her er så rart, tenkte kanskje det var noe jeg kunne gjøre selv før jeg evt oppsøker en spesialist,om noen hadde noen råd eller noe.ellers bør jeg vel kanskje gjøre det.vet ikke helt hva slags knurring det er,er ikke noen spesialist,men virker litt truende tror jeg mot den hun møter.Men som jeg sa,det har aldri gått noe lenger enn dette fordi jeg trekker hun unna,så jeg vet ikke hvordan situasjonen hadde utviklet seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...