Gå til innhold
Hundesonen.no

agressiv oppførsel


mie

Recommended Posts

hei.hae et problem jeg har slitt med en stund med hunden min. hun er agressiv mot andre hunder vi møter på tur.dette skjer ikke alltid,men veldig ofte, åg jeg vet ikke hva som er årsak til dette eller hva jeg skal gjøre med det.har aldri gått lenger enn at hun knurrer på den andre hunden før jeg tar henne til meg.dette er litt dumt for jeg får aldri sett hva som egentlig kunne skjedd om jeg hadde latt det gå lenger.er ikke sikkert de hadde begynt å sloss,kanskje det bare er en dominans-greie?jeg tør hvertfall ikke la det gå lenger,når hun viser sånn oppførsel,itilfelle de etskulle skjedd noe.dette resulterer i at hun aldri får lekt med andre hunder,noe som er veldig synd(bare de hun kjenner fra før av).noen gode råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

slik er Ask også. Skulle likt og visst hvorfor, for aggresiv vil jeg ikke si han er. men hos han går det bra så lenge han får hilse på den andre hunden, selv om, som du sier, det skjelden skjer fordi folk trur jo hunden er livsfarlig. Men dette kan være redsel fra hundens side, og at den reagerer slik fordi den er redd. det kan også være fordi den rett og slett ikke liker andre hunder så godt, hvertfall ikke fremmede hunder. det er ingen synd, og jeg vil si det ikke har noe som helst med aggresivitet og gjøre. :)

Har hunden vært slik siden den var valp? Dårlig sosialisering er det neste som slår meg nemlig..om den har fått lite omgang med andre hunder den ikke kjenner, blir det lett sånn. Hunden vet jo ikke helt hvordan den skal reagere når den møter på hunder fordi den så skjelden gjør det. og enda skjeldnere får bevist for seg selv at det kanskje ikke er farlig og hilse på andre hunder.

EDIT: hvordan er knurringen? er det bare burring og bjeffing, eller er det "vanlig" knurring, eller er det skikkelig flekking med tenner osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at du bør kontakte en dyktig hundetrener eller adferdskonsulent, som kan hjelpe deg - med å lære deg og lese hunden din, på en måte som gjør at DU kan lese situasjonene bedre når hunden din møter en annen. Kanskje kan du lære deg å forstå hva som gjør at hun reagerer, og hvordan du kan gjøre noe med det - for det er MYE du kan gjøre for å lære hunden din å omgås andre hunder bedre :)

Neida, hunder MÅ ikke møte og hilse på alle andre hunder de møter. Men det er heller ikke noe hyggelig liv for dem å gå og være så usikre på tur, at de føler de må knurre og få den andre unna. Man møter andre hunder, og det kan være greit å jobbe med hunden så den heller får positive forventninger til et eventuelt møte - hvis det går, eller, i litt verre tilfeller: At den klarer å forholde seg sånn passe nøytral så det ikke blir bråk.

Alle hunder KAN ikke være "venner". Men det er ganske langt mellom å være "aggressiv" (slik du oppfatter det) mot alle fremmede hunder den møter, til det å lære å takle å møte, kanskje til og med hilse, kanskje enda mer til og med synes det er hyggelig med - andre hunder.

Dette blir ikke noe bedre, kanskje verre - og det ER ikke noe hyggelig, verken for deg eller hunden, å måtte skygge banen bare dere ser en fremmed hund. En usikker hund kan dessuten faktisk dessverre TILTREKKE seg mer oppmerksomhet fra andre, ikke så trivelige hunder - sånn er dyreverdenen.

Lykke til, håper du finner god hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hun har alltid møtt fremmede hunder på tur siden den var valp,da var det ikke noe problem.begynte vel kanskje da hun var mellom 1/2 -1 år gammel. vet ikke hvorfor det startet,hun har ikke hatt noen traumatisk oppvekst eller noen episoder eller noe lignende. På mennesker er hun alltid veldig trygg,ikke sint og sånn, hun er en veldig glad hund ellers.derfor jeg syns det her er så rart, tenkte kanskje det var noe jeg kunne gjøre selv før jeg evt oppsøker en spesialist,om noen hadde noen råd eller noe.ellers bør jeg vel kanskje gjøre det.vet ikke helt hva slags knurring det er,er ikke noen spesialist,men virker litt truende tror jeg mot den hun møter.Men som jeg sa,det har aldri gått noe lenger enn dette fordi jeg trekker hun unna,så jeg vet ikke hvordan situasjonen hadde utviklet seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...