Kamphunder

[lille_christine]

Dersom du leser teksten framgår det at hundene ikke blir avlet til kamphunder men trent til det. Som det også framgår av teksten kan enhver hund av en gitt størrelse trenes til "kamphundsport" - for i visse land og miljøer er "hundekamping" regnet som sport.

--

Per Olav

Ja det stemmer. Men er uansett sykt å drive med det -synes jeg! Synd man ikke får gjort noe med det, noen miljøer skjønner ikke at dyr kjenner smerte

[QUEST]

det som mange ikke tenker på at selv om de ikke får tak i en pitbull så har de 0 problem og gjøre selv den snilleste hund om til en værsing i bur og det er hva som kommer til og skje når pitbull/amstaff ikke er tilgjengelig. Synd og lese at folk faktisk enda har fordommer mot hunderaser da de heller bør vurdere enkelte invider, for oppdragelse har allt og si =)

Det forholder seg nok dessverre ikke slik at oppdragelsen "har allt å si"..For å sette det litt på spissen; selv om du aldri så mye "oppdrar" en katt som en hund, så vil den i bunn og grunn, fortsatt være en katt..

For min egen del dreier det seg ikke om fordommer men realisme.. Det er ikke til å komme vekk fra , at konsekvensene av ett angrep på mine hunder av naboens lille dvergpuddel, ikke ville være helt de samme, som ett angrep av f.eks. en amstaff..

Er akkurat ferdige med løpetida her. Puh. Prøvde i det hele tatt å unngå å friste hanhundene så godt vi kunne! Møtte selvfølgelig mange likevel og jeg kan telle på en hånd de som ikke måtte bort og fysisk hente bikkja si fra den "deilige" tispa mi. Syns ofte det er de som har hundene sine løs hele tiden, som har lite kontroll, jeg. For ordens skyld får jeg nevne at Fibi går i bånd.

Neida, jeg har da etterhvert ganske god kontroll på henne, men jeg vet at hun kan sprenge et rådyr som venter med å løpe til vi er rett bak det (og det gjør de stort sett). Hun kan velge jakten på syklisten framfor min innkalling. Hun kan leke litt for bøllete med en valp. Hun kan knerte en and eller ødlegge et rede.

Uansett om biler og jegere eller hva det måtte være, er til større fare for det meste enn min hund er, er det hun som er mitt ansvar. Jeg skal gjøre det som står i min makt for å sikre at hunden min ikke er til bry eller fare for andre. Hun har femten meter søksline når vi er i skogen, eller trener søk andre steder. Det er mer enn nok frihet. Hun trenger ikke å være mer enn femten meter fra meg uansett! Dessuten er det morsomste i verden å trene med meg (heldigvis!), så jeg mener at "friheten" i å gå uten bånd er ganske oppskrytt.

Så "friheten" i å gå uten bånd er oppskrytt..?? Du store min tid...Nå ble jeg faktisk en smule målløs.. Hva slags liv er det for en hund å alltid gå i bånd? Hvordan springer en hund i langline? Eller er nova scotia duck tolling retriever, en rase som ikke har behov for å springe, leke og være fri? Jeg sier meg fullstendig enig i det Akela sier, båndtvangfantastene, er gjerne de som ikke gidder/klarer å lære hunden innkalling..

Apropos hensikten med båndtvang..Hvis meningen er å beskytte viltet, så foreslår jeg at man snarest innfører båndtvang på diverse barn, ungdommer og voksne som har det som "sport", å seigpine måkeunger og diverse annet tilgjengelig dyreliv årlig..Og for ikke å snakke om orienteringsløpere, som faktisk gjør stor skade på dyrelivet, med sin brasing gjennom skogen.. Jeg har lest dokumentasjon på at nettopp orienteringsløpere, kan gjøre stor skade på fugle/dyrelivet, i den mest sårbare produksjonstiden. Dessverre husker jeg ikke hvor, så jeg kan ikke fremlegge dokumentasjonen, kanskje noen annen kan det?

*dobbeltinnlegg* mod. Yakine

[hildand]

Så "friheten" i å gå uten bånd er oppskrytt..?? Du store min tid...Nå ble jeg faktisk en smule målløs.. Hva slags liv er det for en hund å alltid gå i bånd? Hvordan springer en hund i langline? Eller er nova scotia duck tolling retriever, en rase som ikke har behov for å springe, leke og være fri? Jeg sier meg fullstendig enig i det Akela sier, båndtvangfantastene, er gjerne de som ikke gidder/klarer å lære hunden innkalling..

Her må jeg bare blande meg. Jeg er enig i at hunder har godt av og behov for å løpe fritt i skog og mark. Når det er sagt må jeg si at å sammenlikne Ida med en båndtvang-fantast som ikke gidder/klarer å lære hunden sin innkalling så må jeg si at du er helt på jordet. Fibi er et litt spesielt tilfelle siden Ida fikk henne da hun allerede hadde fått mange stygge uvaner. Og Ida jobber intenst med den hunden! Og har kommet utrolig langt! Uvanene hun har har vært veldig sterkt innarbeidet og vil nok aldri bli helt borte, ergo Ida stoler ikke på henne når hun er løs, som er greit nok. Selv om hun alltid går i bånd blir hun aktivisert på mange andre måter, og er alt i alt en lykkelig og stimulert hund. Vil driste meg til å si at ikke alle hunder kan gå løs, uansett hvor mye man trener med dem. Fibi er et slikt tilfelle, hvertfall foreløpig, da hun innimellom faller tilbake i gamle uvaner...

[QUEST]

Her må jeg bare blande meg. Jeg er enig i at hunder har godt av og behov for å løpe fritt i skog og mark. Når det er sagt må jeg si at å sammenlikne Ida med en båndtvang-fantast som ikke gidder/klarer å lære hunden sin innkalling så må jeg si at du er helt på jordet. Fibi er et litt spesielt tilfelle siden Ida fikk henne da hun allerede hadde fått mange stygge uvaner. Og Ida jobber intenst med den hunden! Og har kommet utrolig langt! Uvanene hun har har vært veldig sterkt innarbeidet og vil nok aldri bli helt borte, ergo Ida stoler ikke på henne når hun er løs, som er greit nok. Selv om hun alltid går i bånd blir hun aktivisert på mange andre måter, og er alt i alt en lykkelig og stimulert hund. Vil driste meg til å si at ikke alle hunder kan gå løs, uansett hvor mye man trener med dem. Fibi er et slikt tilfelle, hvertfall foreløpig, da hun innimellom faller tilbake i gamle uvaner...

Jeg har ingen kjennskap til verken Ida eller Fibi, utover det som kommer fram , her på sonen. Det jeg reagerer på er utsagnet; "den såkalte "friheten" er sterkt oppskrytt.." Her høres det vitterlig ut som om Ida uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke bare basert på en enkelt hund..

[hildand]

Jeg har ingen kjennskap til verken Ida eller Fibi, utover det som kommer fram , her på sonen. Det jeg reagerer på er utsagnet; "den såkalte "friheten" er sterkt oppskrytt.." Her høres det vitterlig ut som om Ida uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke bare basert på en enkelt hund..

Ja det er mulig. Også mulig at dette var et uheldig utsagn fra hennes side. Men jeg bare MÅTTE forsvare henne litt da vettu

[cl]

hei

Ang kamphunder, risikovurderinger og forbud mot raser/blandinger.

Leste dere teksten i linkene fra Per Olav ? Gjør det.

Det jeg finner snodig, er at man i norsk RSL ikke har tatt særlig hensyn til faglige, etterettlige opplysninger og dokumenterte fakta. Ikke har man gått på raser/blandinger som faktisk har tatt livet av folk, og så vidt jeg vet heller ikke lagt ned noen faglige analyser av skadeevne og skaderisiko.

RSL i Norge synes svært tilfeldig og "følelsesorientert". Man har hatt en frykt som kanksje egentlig er så dunkel at man ikke har villet blottlegge den i debatten som var før ny hundelov m forskrift.

I lys av statistikk, faglige vurderinger, risiko og skadeevne, synes det enda betenkelig at man landet på de rasene man gjorde.

Misforstå meg rett. Jeg er motstander av raseforbud. Men at amstaffen var rasen som måtte unngjelde for tragedien på torpa, og frykten for 2.generasjonsinnvandrere med hund i Oslo, er tragisk.

Man retter baker for smed, og håper at man derved har knekket dårlig hundehold i sin alminnelighet.

Konsekvensene av RSL har vi ikke oversikt over enda, men vi får for guds skyld håpe at dette juridiske skuddet fra hofta treffer blinken i hvertfall.

mh

cl

[Guest Per Olav]

ja, hunder er ulver.

Med all respekt - hunder er hunder og ulver er ulver, slik er det bare

--

Per Olav

[Lotta]

Dersom du leser teksten framgår det at hundene ikke blir avlet til kamphunder men trent til det. Som det også framgår av teksten kan enhver hund av en gitt størrelse trenes til "kamphundsport" - for i visse land og miljøer er "hundekamping" regnet som sport.

--

Per Olav

Ha, ha - og den neste bølgen som kommer til å skylle over oss blir mordlystne puddel-/pomeranianblandinger som selges til testosteronbombene på Grønland.

Give me a break.

[Guest 2ne]

Ha, ha - og den neste bølgen som kommer til å skylle over oss blir mordlystne puddel-/pomeranianblandinger som selges til testosteronbombene på Grønland.

Give me a break.

Du fikk kanskje ikke med deg at det sto:

Som det også framgår av teksten kan enhver hund av en gitt størrelse trenes til "kamphundsport

Kanskje ikke mordlysnte puddel/pomeraninblandinger, men ymse andre blandinger? Kanskje eneste løsninga er ganske enkelt å forby alle hunder med en forventet mankehøyde over 40 cm?

[Lotta]

Du fikk kanskje ikke med deg at det sto:

Kanskje ikke mordlysnte puddel/pomeraninblandinger, men ymse andre blandinger? Kanskje eneste løsninga er ganske enkelt å forby alle hunder med en forventet mankehøyde over 40 cm?

Trøtt, 2ne? Aldri hørt om storpudler kanskje?

Edit:

Saken er ganske enkel at PO her tar sørgelig feil - uansett linker og referanser: Alle hunderaser er ikke egnet til å bli kamphunder, og alle kamphundinteresserte vil ikke få samme kick ut av en kamp mellom en hvilket som helst rase, bare den er "stor nok"...

Enkelte raser er - enten man vil vedkjenne seg fakta eller ei - mer egnet som kamphunder enn andre. Det er fordi de har med seg endel egenskaper i større mon enn sine artsfrender som gjennom tusenvis av år har vært avlet fram til ANDRE formål.

Synd for de blåøyde, men sant.

[Guest Per Olav]

Ha, ha - og den neste bølgen som kommer til å skylle over oss blir mordlystne puddel-/pomeranianblandinger som selges til testosteronbombene på Grønland.

Give me a break.

Næh

Iflg den svenske politimannen som kjenner mest til "hundekamping" i Sverige ble det importert/smuglet inn raser/blandinger som var helt ukjente i det svenske kamphundmiljøet da Pitbull og AmStaff ble forbudt i Sverige (dvs tiden før den nåværende svenske hundeloven). Felles for disse hundene var at de i sine hjemland var kjent som spesielt "trenbare" ifm "hundekamping".

--

Per Olav

[Lotta]

Næh

Iflg den svenske politimannen som kjenner mest til "hundekamping" i Sverige ble det importert/smuglet inn raser/blandinger som var helt ukjente i det svenske kamphundmiljøet da Pitbull og AmStaff ble forbudt i Sverige (dvs tiden før den nåværende svenske hundeloven). Felles for disse hundene var at de i sine hjemland var kjent som spesielt "trenbare" ifm "hundekamping".

--

Per Olav

Enlighten me: Når ble Amstaff forbudt i Sverige?

--------------

Og selv om en svensk politimann ikke har hørt om andre kamphundraser enn amstaff/pitbull, så er det ikke dermed sagt at ALLE andre raser er like egnet som kamphunder, selv om det kommer en annen hund til formålet inn i nabolandet vårt?

[Guest Per Olav]

Enlighten me: Når ble Amstaff forbudt i Sverige?

--------------

Og selv om en svensk politimann ikke har hørt om andre kamphundraser enn amstaff/pitbull, så er det ikke dermed sagt at ALLE andre raser er like egnet som kamphunder, selv om det kommer en annen hund til formålet inn i nabolandet vårt?

Det var et generelt forbud mot kamphundraser i Sverige før den nye svenske hundeloven trådte i kraft.

Jeg er helt enig med deg i at ALLE raser ikke er like egnet til hundekamper, men alle hunder kan læres opp til å sloss mot andre hunder.

Når det gjalt Sverige ble det påvist at hundekampmiljøet som i det vesentligste ble styrt av folk fra Balkan, importerte ulike blandinger nettopp fra disse landene. Dermed omgikk de elegant det rasespesifikke svenske kamphundforbudet. Svenskene innså jo også etterhvert at RSL var et uegnet "våpen" mot "hundkamping".

--

Per Olav

[Guest 2ne]

Trøtt, 2ne? Aldri hørt om storpudler kanskje?

Edit:

Saken er ganske enkel at PO her tar sørgelig feil - uansett linker og referanser: Alle hunderaser er ikke egnet til å bli kamphunder, og alle kamphundinteresserte vil ikke få samme kick ut av en kamp mellom en hvilket som helst rase, bare den er "stor nok"...

Enkelte raser er - enten man vil vedkjenne seg fakta eller ei - mer egnet som kamphunder enn andre. Det er fordi de har med seg endel egenskaper i større mon enn sine artsfrender som gjennom tusenvis av år har vært avlet fram til ANDRE formål.

Synd for de blåøyde, men sant.

En blanding av pomeranian og storpuddel er vel ikke nødvendignvis av de største de heller, Lotta?

Enkelte raser ER nok mer egnet som kamphund enn andre, men det trenger ikke å være "farlige" hunder av den grunn.. Et par hannhundaggressive dalmis-hanner f.eks. kan nok være et kick stort nok.. Ellers så veit jeg via bekjente at rottweiler/doberman-blandinger har blitt interessant for alle de som før skulle ha amstaff som penisforlenger, rottisen blir for tung og dobermannen for spinkel, skjønner du.. Dalmisen er i utgangspunktet ikke noen "kamphund", men de er vel kjente for å være hannhundaggressive, hannene, og det samme med rottisen.. Hvorfor ikke mikse disse to, så får man nok produsert "kamphunder" på noen få generasjoner.. Hva blir neste skritt da, Lotta? Forby blandinger? Forby alle raser som dukker opp i disse uønskede miljøene? Forby alle hunder som KAN brukes i hundekamp? Hva sitter vi igjen med da?

[Lotta]

En blanding av pomeranian og storpuddel er vel ikke nødvendignvis av de største de heller, Lotta?

Har PO (eller noen andre) på noe som helst tidspunkt angitt en nedre grense for skulderhøyde og/eller vekt på disse hundene som "alle sammen" kan brukes som kamphunder bare de er "store nok"?

Enkelte raser ER nok mer egnet som kamphund enn andre, men det trenger ikke å være "farlige" hunder av den grunn..

Er du grei å definere "farlig" for meg? (Slik at jeg vet hva vi diskuterer...)

Et par hannhundaggressive dalmis-hanner f.eks. kan nok være et kick stort nok..

- Jada, det er "mannfolk" som får kick av rosa nettingstrømper og boafjær også, særlig vanlig er det dog ikke...

Ellers så veit jeg via bekjente at rottweiler/doberman-blandinger har blitt interessant for alle de som før skulle ha amstaff som penisforlenger, rottisen blir for tung og dobermannen for spinkel, skjønner du..

Ingen hemmelighet at jeg gjerne diskuterer rottweilerens eksistensberettigelse i en hvilken som helst diskusjon om farlige hunderaser. De er veldig godt representert på de fleste statistikker over skader forårsaket av hund - at akkurat en slik blanding med en mer eller mindre nevrotisk doberman er interessant for enkelte segmenter i hundeverden er vel neppe egnet til å forundre noen?

Dalmisen er i utgangspunktet ikke noen "kamphund", men de er vel kjente for å være hannhundaggressive, hannene, og det samme med rottisen.. Hvorfor ikke mikse disse to, så får man nok produsert "kamphunder" på noen få generasjoner.. .

Nå er vel ikke kamphundrasenes kjennetegn at de er HANNHUNDaggressive - men hvis hannhundkamper kan bli en nisje, go for it!

Hva blir neste skritt da, Lotta? Forby blandinger? Forby alle raser som dukker opp i disse uønskede miljøene? Forby alle hunder som KAN brukes i hundekamp? Hva sitter vi igjen med da?

- Om ikke forby blandinger, så burde man ihvertfall kreve at hver eneste hund i Norge var id-merket og registrert i et offentlig register, med eier og "ansvarshavende" - og ja, man bør forby import av blandinger og nye, hittil uregistrerte raser til landet. Utvilsomt.

[Guest 2ne]

Har PO (eller noen andre) på noe som helst tidspunkt angitt en nedre grense for skulderhøyde og/eller vekt på disse hundene som "alle sammen" kan brukes som kamphunder bare de er "store nok"?

Nei, det er vel neppe noen nedre grense for skulderhøyde, men om størrelse ikke har noe å si, så kan jo alltids kattekamp, kaninkamp og rottekamp være omtrent like spennende som en hundekamp? Og hvis ikke størrelse er et tema, hvorfor er ikke de mindre terrierene mer populære i sånne miljøer enn de er? En yorkie mot yorkie er jo ikke rått parti heller, da er de jo like store?

- Jeg har forøvrig møtt storpudler som ikke er mer håndterbare rundt andre hunder enn f.eks rottweiler og amstaffer.. At de ser ut som ufarlige jålebikkjer betyr ikke at alle ER det..

Er du grei å definere "farlig" for meg? (Slik at jeg vet hva vi diskuterer...)

Jeg hadde håpa du ville definere farlig for meg jeg, siden det er du som stadig hevder at enkelte raser er "farligere" enn andre? - For det er du som vil diskutere f.eks rottweilerens eksistensberettigelse i hvilken som helst diskusjon om farlige hunderaser, så da har du vel en formening om hva som er farlig?

- Jada, det er "mannfolk" som får kick av rosa nettingstrømper og boafjær også, særlig vanlig er det dog ikke...

Nå har vel neppe dragqueens veldig mye med denne saken å gjøre, hadde de vel?

Ingen hemmelighet at jeg gjerne diskuterer rottweilerens eksistensberettigelse i en hvilken som helst diskusjon om farlige hunderaser. De er veldig godt representert på de fleste statistikker over skader forårsaket av hund - at akkurat en slik blanding med en mer eller mindre nevrotisk doberman er interessant for enkelte segmenter i hundeverden er vel neppe egnet til å forundre noen?

Det som hadde vært interessant, var om du gadd å diskutere hva man kunne gjøre med miljøene som syns sånne hunder er kule, istedetfor å diskutere eksistensgrunnlaget til rasene? For, selv om du kanskje ikke har møtt noen, så finnes det f.eks. rottweilere med stødig gemytt hos vettuge eiere, og DE er ikke noe problem, akkurat som at alle de som har amstaff som familiehund, ikke er noe problem..

Problemet er, sånn som det var her jeg bor den gangen jeg var ung, småkriminelle guttevalper som får kick av å lære bikkjene sine idiotiske ting som å angripe alt man sparker i.. Og hvorfor får sånne guttevalper kjøpt hund? Fordi det finnes useriøse oppdrettere som selger valper til guttevalpene.. Så MITT forslag er å begynne med oppdretterene, fremfor å forby enhver rase som KAN bli av interesse for sånne guttevalper..

Nå er vel ikke kamphundrasenes kjennetegn at de er HANNHUNDaggressive - men hvis hannhundkamper kan bli en nisje, go for it!

Hvis det ikke tar mer enn 6 generasjoner for å få tammere rever, hvor mange generasjoner trenger man da for å få mer aggressive hunder? Hvorfor ikke starte med hannhundaggressivitet? Bland det med litt usikre og veike hunder, så kan det bli "moro" etterhvert, tror du ikke?

- Om ikke forby blandinger, så burde man ihvertfall kreve at hver eneste hund i Norge var id-merket og registrert i et offentlig register, med eier og "ansvarshavende" - og ja, man bør forby import av blandinger og nye, hittil uregistrerte raser til landet. Utvilsomt.

Jeg er helt enig med deg når det gjelder registrering og id-merking av alle hunder i landet, men tror det kan bli litt vanskelig å forby importering av blandinger og hittil uregistrerte raser. De blandingshundene som sto på karantenestasjon da jeg jobba der, var stort sett miniatyrmixer folk reddet fra gatehund-tilværelse i sydligere strøk eller fra rescue-sentere i statene.. Jeg veit ikke helt hvordan man skal kunne argumentere for å forby en italiensk mynde/chihuahua-mix, så lenge det er lov å importere rene italienske mynder og chihuahuaer? Og de eneste nye rasene som var innom i den perioden, var de kirgistanske myndene kongen og statsministeren ikke ville ha, samt noen amerikanske rarieter som rat terrier, teacup puddel og en eller annen gjeterhundrase jeg ikke husker navnet på.. De farligste hundene der var vel myndene, og selv om de vissnok er skarpere enn f.eks greyhound, så er de neppe "farlige"? Selv om han formannen i myndeklubben den gangen syns han måtte advare Norges befolkning mot barnedrap og miniatyrhund-jakting..

[Lotta]

Nei, det er vel neppe noen nedre grense for skulderhøyde, men om størrelse ikke har noe å si, så kan jo alltids kattekamp, kaninkamp og rottekamp være omtrent like spennende som en hundekamp? Og hvis ikke størrelse er et tema, hvorfor er ikke de mindre terrierene mer populære i sånne miljøer enn de er? En yorkie mot yorkie er jo ikke rått parti heller, da er de jo like store?

Skjønner ikke at jeg gidder (må være fordi alternativet, som er å klippe 2 mål hundeplen er enda mindre forlokkende?...):

Hvis argumentet ditt egentlig er at hvem som helst kan få hva som helst til å sloss mot hva som helst når som helst - så gjerne for meg, jeg antar at punchlinen her er at man da ikke skal forby noe, fordi alle de "slemme" kan gjøre noe "ondt" utav noe som p.t ikke er noe problem "istedet for" det jeg vil forby.

Fint - så snur vi argumentet på hodet, og sier at vi skal ikke ha forbud mot noenting, hverken hunderaser, narkotiske stoffer, rå- eller promillekjøring, barnesex eller kastrering av hund.

- På den måten blir jo ingen lovbrytere, ingen vil bli fristet til å finne på "noe annet" som erstatning for det som er forbudt, ingen vil få mindreverdighetsfølelser fordi de er pedofile eller narkomane og ingen trenger å få ødelagt ferien pga store fartsbøter.

- Jeg har forøvrig møtt storpudler som ikke er mer håndterbare rundt andre hunder enn f.eks rottweiler og amstaffer.. At de ser ut som ufarlige jålebikkjer betyr ikke at alle ER det..

Beklager at jeg har vanskelig for å tro at du, jeg eller guttungen på 12 vil ha større problemer med å håndtere en sint storpuddel (som vi da kjenner endel av) enn en pitbull som har bitt seg fast i byttet. Som en start er vel ingen av oss utrustet med en av de - av rescue organisasjonene sterkt anbefalte - breaking sticks i baklomma.

Jeg hadde håpa du ville definere farlig for meg jeg, siden det er du som stadig hevder at enkelte raser er "farligere" enn andre? - For det er du som vil diskutere f.eks rottweilerens eksistensberettigelse i hvilken som helst diskusjon om farlige hunderaser, så da har du vel en formening om hva som er farlig?

Hunderaser som er farlige er raser som har et lettantennelig og tøft temperament, stor kamplyst og/eller vaktinstinkt kombinert med stor fysisk styrke, vekt og mot (eller feighet). De blir ekstremt farlige når de i tillegg omgis av idioter som later som om de tror at "inni er vi like men det er utenpå", og at alle hunder er "snille" bare de behandles riktig.

Nå har vel neppe dragqueens veldig mye med denne saken å gjøre, hadde de vel?

Drag queens har ikke jeg nevnt med et ord - men jeg antar de er like relevante for diskusjonen som den sinte dalmatineren du har møtt engang.

Det som hadde vært interessant, var om du gadd å diskutere hva man kunne gjøre med miljøene som syns sånne hunder er kule, istedetfor å diskutere eksistensgrunnlaget til rasene? For, selv om du kanskje ikke har møtt noen, så finnes det f.eks. rottweilere med stødig gemytt hos vettuge eiere, og DE er ikke noe problem, akkurat som at alle de som har amstaff som familiehund, ikke er noe problem..

Jeg skal ikke engang late som om det er interessant hva jeg mener vi bør gjøre med de kriminelle gjengene og pøblene som tiltrekkes av hundekamper. Det egner seg dårlig på skjermen, er jeg redd.

Jeg vet at det finnes hyggelige rottweilere - det finnes sikkert hyggelige ekstremistiske islamister også - det er ikke saken.... Jeg har venner som driver oppdrett av rottweiler, og en mann som hadde flere rottweilere da vi møttes... Det er ikke mangel på kjennskap til rasen som gjør at jeg er skeptisk til dem, for å si det sånn...

Problemet er, sånn som det var her jeg bor den gangen jeg var ung, småkriminelle guttevalper som får kick av å lære bikkjene sine idiotiske ting som å angripe alt man sparker i.. Og hvorfor får sånne guttevalper kjøpt hund? Fordi det finnes useriøse oppdrettere som selger valper til guttevalpene.. Så MITT forslag er å begynne med oppdretterene, fremfor å forby enhver rase som KAN bli av interesse for sånne guttevalper..

- og med dagens latterlige importkontroll av hunder så kan norske oppdrettere gjøre hva dunderen de vil for å verne rasene sine, allslags lavpanna dustemikler kan jo hente seg en ny hund i det store utland og ta dem inn til landet i løpet av noen timer...

Hvis det ikke tar mer enn 6 generasjoner for å få tammere rever, hvor mange generasjoner trenger man da for å få mer aggressive hunder? Hvorfor ikke starte med hannhundaggressivitet? Bland det med litt usikre og veike hunder, så kan det bli "moro" etterhvert, tror du ikke?

Jeg ikke bare tror - jeg vet... Hva jeg også vet er at flere og flere vanlige hundeeiere sliter med bikkjer med dårlig gemytt fordi alt har livets rett, skal klikkes til lydighet og "bare er et offer for omstendighetene, dårlige oppdrettere, ukyndige eiere og "sinte nabohunder"..."

Jeg er helt enig med deg når det gjelder registrering og id-merking av alle hunder i landet, men tror det kan bli litt vanskelig å forby importering av blandinger og hittil uregistrerte raser. De blandingshundene som sto på karantenestasjon da jeg jobba der, var stort sett miniatyrmixer folk reddet fra gatehund-tilværelse i sydligere strøk eller fra rescue-sentere i statene.. Jeg veit ikke helt hvordan man skal kunne argumentere for å forby en italiensk mynde/chihuahua-mix, så lenge det er lov å importere rene italienske mynder og chihuahuaer? Og de eneste nye rasene som var innom i den perioden, var de kirgistanske myndene kongen og statsministeren ikke ville ha, samt noen amerikanske rarieter som rat terrier, teacup puddel og en eller annen gjeterhundrase jeg ikke husker navnet på..

Vi bør ganske enkelt forby ALLE importer som ikke kommer med papirer fra fødelandets kennelklubb, OG import av alle nye raser som ikke allerede er registrert hos NKK. Trenger ingen argumenter for det i det hele tatt - særlig ikke tatt i betraktning det omfanget svindel og smugling av hunder inn til Norge har fått nå. Jeg er for innføring av langt strengere importrestriksjoner enn vi har nå - av hensyn til vår dyre- og menneskevelferd.

De farligste hundene der var vel myndene, og selv om de vissnok er skarpere enn f.eks greyhound, så er de neppe "farlige"? Selv om han formannen i myndeklubben den gangen syns han måtte advare Norges befolkning mot barnedrap og miniatyrhund-jakting..

Jeg er av dem som synes det er prisverdig at formannen i myndeklubben ropte et varsku mot disse hundene da de kom til landet, fordi deres opprinnelige bruksområde og temeperament var/er høyst usikkert.

At en annen grunn til min sterke (!) motstand mot flommen av rescue-hunder fra bl a Irland er temperamentet deres skulle man tro etterhvert var hevet over tvil. For dem som altså enda ikke har fått det med seg:

Jeg er kritisk til enhver import av en hvilken som helst hund hvis opphav, trening og bruksområde er diffust eller kan forårsake problemer for ny eier, hans omgivelser og hunderiet generelt, mynder er intet unntak, snarere tvert imot.

[akela]

Noen naboer kjøpte i sin tid en amstaff/rottweilerblanding, fordi det var så "strålende hunder". Vel, mannen i huset var erfaren med hund, og hadde vel hatt noen "barske" hunderaser før - men nå måtte han begynne å gå med breakstick i lomma, for maken til slåsskjempe, lettprovosert og vilje til å slåss til the bitter end hadde han aldri vært borti.

De flyttet på landet til slutt, fordi hundehold av en slik hundetype var ikke helt så greit som de hadde trodd - uansett hvor trivelige hundene var mot folk.

I noen hundekamper ER det jo ettertraktet at det nettopp skal drepe hverandre - dette skjer bare unntaksvis, tross alt, når hannhunder av mer normale raser fyker i tottene på hverandre. Ellers hadde det vel vært manndrap - hunddrap - rundt om i hver park.

Men klart det finnes flere kamphundraser som dusteforbudet ikke fikk med seg. I takt med den økte interessen for å barske seg med kamphundraser, har vel for eksempel dogo argentino steget voldsomt i popularitet - så jeg av anmeldelsessifrene til en utstilling.

Nei, raseforbud løser heller ikke i mine øyne så mye - men det gjør heller ikke den "feie under teppet"-holdningen av rasenes medfødte egenskaper eller egenskaper som utrolig mye lettere kan vekkes, slik mange andre bedriver. Om jeg er mot raseforbud, så er jeg også imot det synet som forfektes av flere - at arvelige egenskaper bare skal overses og bagatelliseres.

Når det gjelder virkemidler, så kan det jo gjøres så ymse ting. Men hundeloven fremstår som like dustete, når man stadig ser unge amstaffer tasse rundt, og dogo/presa canario er blitt nye yndlingen til noen, mens dårlige rottweilere florerer.

Det er nesten så jeg savner tiden med karantene - det gjorde endel ting enklere, blant annet det å sørge for at bare "spesielt interesserte" - som ofte rimte med "seriøse" på et eller annet vis - gadd å bruke mye penger på å ta inn hunder fra mer ymse land. Nå får vi inn alskens hunder, uten papirer, uten kontroll - heller ikke med gemytt, det er jo kjent at endel raser er atskillig skarpere i utlandet enn her, og man mikser dette blindt med egne linjer - noe som jeg overhørte to k-testdommere advare en dobermannoppdretter mot, fordi han kunne få til noen helt j... hunder dersom han ikke passet seg, fordi hans norske hunder tenderte mot et gemytt som var akseptabelt idag, men som kunne "eksplodere" dersom han brukte skarpere hunder.

[Guest Per Olav]

[--]I noen hundekamper ER det jo ettertraktet at det nettopp skal drepe hverandre - dette skjer bare unntaksvis, tross alt, når hannhunder av mer normale raser fyker i tottene på hverandre. .[--]

???

Når er ikke hundekamping det jeg svermer mest for så interessen er deretter, men hundekamping handler vel mest om ære og penger? Man lar vel ikke høna som legger gulleggene bli drept?

--

Per Olav

[akela]

En hund som taper er langt fra noen gulleggleggende høne... den er en taper. Og tapere liker man ikke i de "ordentlige" hundekampmiljøene - eller i det som ifølge den amerikanske dyrebeskyttelsen er den "nye trenden", gatehjørnekampene. Det er vinnerne som er verdt noe. Og siden de "gode" hundene ikke gir opp, selv med stygge skader, så.... slåss hundene hundene virkelig til the bitter end.

Noen sitater fra American Society for the Prevention of Cruelty to Animals, som vel må regnes som nokså uhildet, hverken motstander eller raseforkjemper, men mot dyreplageri:

"Dogs who fight are conditioned to never give up when they are fighting, even if it means that they will be badly hurt or even killed."

"The problems started when these dogs gained the attention of people looking for a macho dog-and to meet their demands, unscrupulous and uncaring breeders are producing puppies that are not only aggressive to other dogs, but to people, too......"

"Unfortunately, a new element has been introduced to the world of dog fighting in the past two decades. Fights have become informal, street corner and playground activities. Stripped of the rules and formality of the traditional pit fight, these spontaneous events are triggered by insults and turf invasions-or even the simple taunt, "My dog can kill your dog."

"Aggression to other dogs is a serious issue with this breed. Early socialization is essential for pit puppies, though your best efforts may not override a dog's genetics. Regardless of early experience, some pits will become dog-aggressive when they reach maturity."

"It is important to understand that not just any dog can be trained to fight. Much like herding dogs, trailing dogs and other breeds selected for particular roles, fighting dogs are born ready for the training that will prepare them to succeed in the pit. Staged fights are not the same as the flare-ups seen in dog runs or sometimes among dogs in the same home. Much like the fights among their wolf ancestors, most fights among dogs end quickly, with one individual submitting to the other. The winner typically accepts the submission signal of rolling over, and ends the encounter with no further violence. Subsequent encounters between these two individuals frequently involve no more than a highly stylized ballet of positions and expressions that reconfirm their relationship.

To breed successful fighting dogs, this aspect of their behavior had to be eliminated. Fighting dogs will continue to attack, regardless of the submission signals of an opponent. Similarly, these dogs will continue to fight even though badly injured. Gameness—a dog's willingness or desire to fight—is the most admired trait in fighting dogs. Great attention is paid to sires and dams who are game, and more importantly, are able to pass this quality on to their progeny. In fact, the owner of a grand champion—a dog who has won five contests—can sell the dog's pups for at least $1,500 apiece. The serious dog fighter is as familiar with the bloodlines of dogs as any thoroughbred aficionado is of Triple Crown contenders.

With the high level of aggression that pit bulls may show toward other dogs, it seems a contradiction that they also are described as loyal and gentle companion animals. Pit bulls have appeared as characters in television and film, including Petey of Our Gang. However, these seemingly conflicting characteristics are hallmarks of a well bred-fighting dog. Before each fight, the dogs are washed, frequently by the other dog's handler to ensure that no foreign substances have been placed on the animal to inhibit an opponent from biting and holding. During fights, dogs are in the pit with handlers and the judge, and they are handled during training, feeding and breeding. Unfortunately, an increased level of human-oriented aggression outside the ring is being documented as individuals outside the traditional dog fight culture acquire and breed pit bulls for protection or as a threat. Poor training and poor breeding are increasing."

Og dette er altså fra ASPCA, alt sammen - som er FOR omplassering og å finne gode, kjærlige hjem til pitbuller, amstaffer, mikser og alt, men som sier så med realisme.

Sett med kamphundens synspunkt:

http://www.vachss.com/dogs/dog_stories/dead_game.html

Andrew Vachss skriver fra skyggesiden av New York, er advokat i tillegg og jobber med alt fra ungdomskriminelle til overgrepssaker. Og snakker også sterkt opp mot hundekamper og -mishandling.

[Guest Per Olav]

En hund som taper er langt fra noen gulleggleggende høne... den er en taper. Og tapere liker man ikke i de "ordentlige" hundekampmiljøene - eller i det som ifølge den amerikanske dyrebeskyttelsen er den "nye trenden", gatehjørnekampene. Det er vinnerne som er verdt noe. Og siden de "gode" hundene ikke gir opp, selv med stygge skader, så.... slåss hundene hundene virkelig til the bitter end.[--]

Nja Også i hundekamping finns vel "divisjoner"?

Taperen i en divisjon behøver vel ikke nødvendigvis bli taperen i alle? Men ellers er jeg enig med deg. - tror jeg

--

Per Olav

[borderen]

De som driver med kamphund vil faktisk alltid klare å skaffe seg noen nye kamphunder. Endten det er am.staff., pitbull eller whatever...

Amstaffer og pitbuller fra gode arbeidslinjer er glimrende hunder som god utholdenhet og en enorm arbeidslyst.

Husk også at amstaffer/pitbuller e.l. fra linjer som tidligere har vært avlet for kampsport har et uttrolig godt lynne ovenfor mennesker. Dette er fordi de skulle gå an å håndtere selv i en kamp.

En annen liten "Husk" er at amstaffer/pitbuller e.l. kamper i motivasjon. Det er faktisk grunnen til at "kamphunder ikke viser tegn!". De har ingen grunn til å knurre når det ber ønsker mest i verden er å rive og slite litt i den andre hunden foran seg! Mens hunden kamper er motivasjonen så høy at en god hund ikke kjenner smerten før etterpå! Det er helt sykt, men faktisk sant...

På siste avsnittet her høres jeg nesten positiv ut til kamphund-sport. Det er jeg selvsagt ikke. Følte bare for å klare opp litt. For å si det enkelt er jeg i mot "sporten" men ikke rasene!

[Lotta]

De som driver med kamphund vil faktisk alltid klare å skaffe seg noen nye kamphunder. Endten det er rottis, am.staff., pitbull eller whatever...

Nå har aldri rottweiler vært noen kamphund - men det er kanskje ikke så nøye? Det er kanskje ikke så nøye at amstaff og pitbull er samme rasen heller - bare stambokført (registrert) i to ulike registre, hvorav den ene tillater kryssregistrering, men ikke den andre... Siden du vil "oppklare litt"?

Porblemet som ble med å ha amstaff i Norge, var at det i noen stater i USA er lov til å ha pitbull, men ikke amstaff.

Rent bortsett fra at dette er bare nonsense - hvorfor skulle Norge bry seg om statlig lovgivning i enkelte stater i USA?

Her ble rasen registrert som pitbull. Derfor er det mye pitbull i disse statene, men lite amstaff.

Og du nevner stater i fleng: ..........?

Når noen fra kamphundmiljøene e.l. i Norge ville ha seg pitbull importerte de ofte fra USA, men under denne omregistreringen til Norge ble rasen gjort om til amstaff. Dette er veldig vanskelig å få kontrollert og skjer ofte med raser som importeres...

Det var i hvertfall en grunn. At rasen ble omregistrert uten at de ble kontrollert noe større...

Er du grei å fortelle meg hvilken rase som idag ofte blir importert til Norge og omregistrert til en annen type hund? Venter i spenning...

Amstaffer og pitbuller fra gode arbeidslinjer er glimrende hunder som god utholdenhet og en enorm arbeidslyst.

OK - og hvilket "arbeid" er det disse hundene er så fantastiske til som det ikke finnes andre raser som gjør minst like godt, eller bedre? Bruksgreiner: ....................?

Husk også at amstaffer/pitbuller e.l. fra linjer som tidligere har vært avlet for kampsport har et uttrolig godt lynne ovenfor mennesker. Dette er fordi de skulle gå an å håndtere selv i en kamp.

Og dette skal være et argument for hva? Å bo på en øde øy alene med amstaffen sin?

[Siri]

Amstaffer og pitbuller fra gode arbeidslinjer er glimrende hunder som god utholdenhet og en enorm arbeidslyst.

> De amstaffene jeg har sett i arbeid har ikke vist en tøddel av arbeidslyst og utholdenhet i forhold til de mer vanlige brukshundene vi til vanlig ser i arbeid her til lands. Nå vet ikke jeg om de amstaffene jeg har truffet har kommet fra gode arbeidslinjer eller hva, men en middels arbeidsom schäfer overgår disse langt i arbeidsvilje og evne... Men når man hører raseforkjemperne snakke varmt om sine amstaffers arbeidsevne og -vilje, så tar jeg nok det med en stor klype salt. Det er godt mulig de er utholdende fysisk, men samarbeidsviljen er vel ikke hva jeg ville ventet meg av en brukshund iallefall.

Husk også at amstaffer/pitbuller e.l. fra linjer som tidligere har vært avlet for kampsport har et uttrolig godt lynne ovenfor mennesker. Dette er fordi de skulle gå an å håndtere selv i en kamp.

> Nja... Det SIES at de liksom skal håndteres i kamp og derfor skal være så snille med folk. Dette har jeg litt problemer med å forstå. Hvem pokker HÅNDTERER en hund som SKAL slåss liksom ? Det er vel ført etterpå man håndterer dem, og de fleste hunder skal jo være håndterbare for folk - sånn egentlig. Tror man virkelig at de som avler disse hundene som brukes i hundekamp er så mye mer "edle" enn andre oppdrettere og faktisk tar hensyn til om de er håndterbare ? Her er det vel den beste slåsskjempen som trekker mest penger og status som teller, og da er neppe håndterbarhet et viktig moment...

[cl]

hei

Angående amstaff og arbeidslyst.

Har ikke andre erfaringer enn de vi gjorde med vår amstaff. (Død for 3 år siden)

I lydighet var hun svært førermyk. Ikke spesielt belastbar, og hadde noe konsentrasjonsproblemer. Om dette skyldes treningsmetoder mer enn arv kan sikkert diskuteres jf de evigvarende ørkesløse treningsdiskusjonene på et annet forum...

I alle fall var hun ikke spesielt god. I grunnen helt ordinær til noe svak.

I agility var det på samme viset. Helt på det jamne. Jf også her treningsmetoder og våre feil som eiere. Konklusjon: Ikke spesielt god eller dårlig.

I blodspor dukket "terrieren" opp. Hun viste en vodsom iver, og kokte lett over i forkant av et sporarbeid. Dette vet vi skyldes oss som eiere. Vi giret henne altfor mye opp under innlæring. Dette resulterte i en del sportap, men hun ga ikke opp. Her utviste hun en utholdenhet som man forventer av denne type hund. I og med at hun også var brukt som bandhund i aktiv hjortejakt, fikk vi sett henne i rein jakt også. Der var hun god. Ikke suveren men god. Hun fant hjort og hun arbeidet iherdig med å søke opp hjort. Hun undersøkte granfelt på eget initiativ og var på jobb når hun var med på jakt.

Hun taklet ikke veldig varme og kulde, gjerne med regn og vind, særlig bra. Ikke god nok pelskvalitet. Det var et irriterende trekk ved henne. Hun sutret og pep når det var kaldt og våknet bare kun ved syn av hjort.

I slosskamp med andre hunder (dessverre sloss hun ved ett par anledninger i løpet av livet) stod hun seg godt. En gang sloss hun med en boxertispe og la henne ned, og holdt fast. Ingen skader på hverken henne eller boxeren. Lite lyd på begge hunder.

Annet tilfellet var med en kompis sin schafertispe. Der ble det skader på vår hund og schaferen. Sying i skulder, hode og ører på vår, sying i bogen på schaferen. Lite lyd på begge hunder. (Foranledningen til slossinga er vel ikke tema her, så det lar jeg være å si noe mer om)

Alt i alt var hun god som bandhund i jakt, målrettet i ettersøk, helt ordinær på reint blodspor, middels til noe svak i lydighet og agility.

En hund på det jamne, med en vennlig innstilling til mennesker.

Faktum er at hun ikke utmerket seg spesielt på noen områder. Har sett terriere med mye mer guts, og har sett brukshundraser med mye mer intensitet. Har sett rene jakthundtyper som gjør et mye bedre sporarbeid og jeg har også sett gjeterhunder som sloss med større intensitet.

Hvorfor da amstaff ? Vel, vi likte totalpakka. Mye hund i et kjekt format, lite pelsstell og et i våre øyne vakkert utseende. Men noen stjerne i noe ? NIX !

mh

cl